Istanbulkonvensjonens betydning for vold i nære relasjoner Konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, 22. mai 2019 Assisterende direktør dr. juris Gro Nystuen
Vold og overgrep var forbudt fra før hvorfor en ny konvensjon? o Vold i nære relasjoner er en av de største menneskerettslige utfordringene i Norge o Menneskerettighetene handler i utgangspunktet om forholdet mellom stat og individ ikke om forholdet mellom individer o MEN: staten har en forpliktelse til å beskytte enkeltmennesker mot vold og overgrep fra private - den såkalte «sikringsplikten» o Dette fremkommer bl.a. av Den europeiske menneskerettskonvensjon, ratifisert av Norge i 1952
Hva er «implementeringsgapet»? Borgerne har krav på beskyttelse mot bl.a. vold, grove trusler og nedverdigende behandling (EMK artikkel 3), og rett til privatliv og fred og ro (EMK artikkel 8), retten til liv (artikkel 2) Domstolen (EMD) har gjennom rettspraksis fastlagt mye av innholdet i «sikringsplikten» Behov for en egen konvensjon som tar opp elementene fra rettspraksis og som klargjør HVORDAN statene skal sikre implementering (gjennomføring) av rettighetene etter særlig artikkel 3 og 8 (og 2)
Fra EMD til Istanbul o Positive menneskerettsforpliktelser: Stalkerdommen (Rt. 2013 s. 588) oppsummerer lang rekke dommer fra EMD Krever ikke det umulige eller uforholdsmessige Det må reageres på reell og umiddelbar risiko som myndighetene var kjent med eller burde ha vært kjent med, med de tiltak som er rimelig å forvente ut fra situasjonen, Staten har en viss skjønnsmargin i valg av virkemidler, men de må være forholdsmessige og adekvate, Samtidig må virkemidlene bidra til reell beskyttelse, og kravene til aktivitet avhenger av hvilket saksområde man er på.
Konvensjonen søker å bygge bro over «implementeringsgapet» o Det er ofte et skille mellom forpliktelser på papiret og reell beskyttelse o Grunnprinsipper Styrke diskrimineringsvernet Effektiv og helhetlig koordinering av politikken Kunnskapsbasert tilnærming datainnsamling, forskning etc. Ta hensyn til sårbarhet hos ofrene Legge til rette for en proaktiv og oppsøkende virksomhet Tydelige og detaljerte forebyggingsforpliktelser Erstatning og straffeforfølgning o Istanbulkonvensjonen er en implementeringskonvensjon
Hvem omfattes? I utgangspunktet: kvinner (og deres barn) Partene til konvensjonen oppfordres til å anvende konvensjonen på alle ofre for vold i nære relasjoner I Norge omfatter konvensjonen alle ofre for vold i nære relasjoner (eldre, menn, barn), jfr. Handlingsplan mot vold i nære relasjoner (2014-2017)
Forebygging er vesentlig o Særskilt fokus på sårbare grupper: artikkel 12 Any measures taken pursuant to this chapter shall take into account and address the specific needs of persons made vulnerable by particular circumstances and shall place the human rights of all victims at their centre.» o Holdnings- og informasjonsarbeid: artikkel 13 o Utdanning av barn: artikkel 14 o Opplæring av tjenesteyteren: artikkel 15
Gjennomføring i Norge Norge ratifiserte konvensjonen i 2017 Ikke inkorporering (som andre konvensjoner) Passiv transformasjon («Norge antas å oppfylle alle konvensjonens krav») Norge har inkorporert EMK og CEDAW med forrang i MR-loven Regjeringen sier om Istanbulkonvensjonen at den: «videreutvikler og supplerer forpliktelsene i disse instrumentene.» Mao mer detaljert og spesifikk enn praksis fra EMD Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021) (Prop. 12 S)
Rapporteringens kraft o Eksternt Overvåkningsorganet GREVIO o Internt ett eller flere offisielle organ på nasjonalt nivå for koordinering, gjennomføring, overvåkning og evaluering (art.10) Arbeidet må forankres på høyt nok politisk nivå Flere sektorer må involveres helse, barn, justis, utdanning Involvering av sivilt samfunn avgjørende o Hvorfor? Synliggjøring av forpliktelsene Skjerper staten
11
Besøk gjerne vår nettside ( www.nhri.no) og våre profiler i sosiale medier, for mer informasjon om NIM. Norges institusjon for menneskerettigheter nim_norge nim_norge