KOMMENTAR TIL UTKAST TIL NORGES 17. OG 18. RAPPORT UNER FN-KONVENSJONEN OM AVSKAFFELSE AV ALLE FORMER FOR RASEDISKRIMINERING

Transkript

1 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep P.b St. Olavs plass 0032 Oslo NO-0130 Oslo Universitetsgt Dato: 15. august 2005 Deres ref.: 05/ ALT Vår ref.: 05/15635 Telefon: Telefaks: E-post: Nettadresse: KOMMENTAR TIL UTKAST TIL NORGES 17. OG 18. RAPPORT UNER FN-KONVENSJONEN OM AVSKAFFELSE AV ALLE FORMER FOR RASEDISKRIMINERING 1. Innledning Vi viser til Kommunal- og regionaldepartementets utkast til Norges 17. og18. rapport under FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for rasediskriminering (RDK), som pålegger statene å rapportere til FN hvert annet år om tiltak som er truffet for å gjennomføre konvensjonens bestemmelser. Nedenfor følger en kommentar til rapporten fra Norsk senter for menneskerettigheter (SMR). SMR er Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NI) (jfr. kgl. res. 21. september 2001). SMR er gjennom dette gitt en særskilt rolle for å sikre at de internasjonale vedtatte menneskerettighetsnormer respekteres og oppfylles av norske myndigheter. Utarbeidelsen av kommentarer til myndighetsinitiativer av betydning for menneskerettighetenes stilling i Norge er et sentralt ledd i SMRs virksomhet som nasjonal institusjon. SMR kommenterer punktene 4-9 i rapporten, som omhandler lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion, m.v. av 3. juni 2005 nr. 33 (diskrimineringsloven) og dens status i norsk rett. 1 Videre kommenteres punktene 355 og 356, som omhandler SMR under RDK artikkel 7 og Norges tiltak i form av informasjon og utdannelse rundt menneskerettigheter og konvensjonen. 2 At SMR nå gir kommentarer utelukker ikke at vi også vil komme med synspunkter om Norges rapport senere. 1 Rapportutkastet s Rapportutkastet s. 71.

2 UNIVERSITETET I OSLO Side 2 av 5 2. Diskrimineringsloven og dens status i norsk rett Departementet viser i rapportutkastet til det nasjonale lovverket som danner forbud mot diskriminering. Her vises det blant annet til den nye diskrimineringsloven som ble vedtatt i juni i år, som er en inkorporasjon av RDK i norsk rett. 3 Departementet viser til forarbeidene til diskrimineringsloven, hvor det ble diskutert forskjellige løsninger på spørsmålet om hvilken trinnhøyde konvensjonen skulle ha som inkorporert i lov. 4 Det vises til at det i denne prosessen til slutt ble bestemt at RDK ikke skulle bli inkorporert i menneskerettsloven, men i stedet bli inkorporert gjennom en egen lov. Dermed fikk ikke, som departementet selv skriver i rapporten, RDK forrang fremfor annen nasjonal lovgivning på linje med konvensjonene inkorporert i menneskerettsloven. I denne sammenheng viser også departementet til St. meld. nr. 17 ( ) Makt og demokrati, hvor temaet om trinnhøyde og forrangsregelen for internasjonale menneskerettighetskonvensjoner ble drøftet, med den konklusjon at forrangsregelen kun skal brukes i spesielle tilfelle. 5 SMR peker på at departementet også skriver i rapportutkastet at den nye diskrimineringsloven skal styrke beskyttelsen mot etnisk diskriminering, og på denne måten oppfylle RDKs mål. 6 Ved å ikke gi RDK en plass i menneskerettsloven, har myndighetene gitt konvensjonen en annen tyngde i norsk rett enn andre menneskerettighetskonvensjoner. Dette kan bidra til å skape uklarhet om myndighetenes syn på RDKs gjennomslagskraft i Norge, og også uklarhet omkring RDKs forhold til de menneskerettskonvensjoner som er inkorporert i menneskerettsloven. SMR mener dette ikke kommer til syne i utkastet til rapport til komiteen. SMR peker også på at det i begrunnelsen som er gitt for at RDK ikke er gitt en plass i menneskerettsloven, og dermed forrang fremfor annen nasjonal lovgivning, henvises til St. melding nr. 17 ( ) Makt- og demokrati og regjeringens synspunkt om at en forrangsregel skal reserveres for helt spesielle tilfeller. I denne sammenheng synes det ikke som at myndighetene i sin rapport til rasediskrimineringskomiteen ønsker å klargjøre hvorfor ikke RDK er et slikt helt spesielt tilfelle. Det finnes ingen andre relevante konvensjoner om rasediskriminering. Sammenliknet med for eksempel FNs konvensjon om barnets 3 Rapportutkastet s Rapportutkastet s. 5-6, punkt 6 og 7. 5 Rapportutkastet s. 6, punkt 8 og St. melding nr punkt 3.8, s Rapportutkastet s. 6, punkt 7.

3 UNIVERSITETET I OSLO Side 3 av 5 rettigheter er det lite som tilsier at RDK burde holdes utenfor menneskerettsloven. Av FNs seks hovedkonvensjoner om menneskerettigheter, 7 er tre inkorporert i menneskerettsloven og gitt forrang i norsk rett. RDK er opprettet for å beskytte en gruppe som har et spesielt behov for dette, og burde etter regjeringens karakteristikk derfor kunne fortjene en forrangsregel. SMR kan ikke se at myndighetenes har gitt en overbevisende begrunnelse for valg av fremgangsmåte. Regjeringens synspunkter i St. meld. nr. 17 ( ) Makt- og demokrati var svært omstridte. 8 Dette kom til uttrykk da NOU 2003:19 Makt og demokrati var på høring, og også i kjølevannet av stortingsmeldingen og debatten rundt denne. I St. meld. nr. 17 ( ) Makt- og demokrati uttales det i kapitlet om rettsliggjøring at flertallet av høringsinstansene som uttalte seg på dette feltet i større eller mindre grad var uenig i Makt- og demokratiutredningens konklusjoner. 9 Også av Ot. prp. nr. 33 ( ) (om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion, mv.) om diskrimineringsloven går det frem at det har vært debatt rundt de synspunkter og problemstillinger som gjaldt rettsliggjøring i Makt- og demokratiutredningen. 10 Det burde komme til uttrykk i rapporten at det har vært en omfattende debatt rundt stortingsmeldingen og regjeringens synspunkter, blant annet på bruken av forrangsregelen. I Ot. prp. nr. 33 ( ) ble det varslet en grundig prinsippdebatt om spørsmålet om forrang i forbindelse med Stortingets behandling av St. meld. nr. 17 ( ). 11 Dette skjedde imidlertid ikke, og SMR etterlyser en erkjennelse av dette i utkastet til rapport. SMR peker også på at FNs rasediskrimineringskomité i sine oppsummerende konklusjoner til Norges 15. rapport uttrykte bekymring over at RDK ikke er blant konvensjonene som er inkorporert i menneskerettsloven. Komiteen anbefalte deretter Norge å inkorporere RDK gjennom menneskerettsloven. 12 Videre ga komiteen også i sin 16. rapport sterkt uttrykk for at den ønsket at norske myndigheter skulle fortsette sitt arbeid med å inkorporere RDK i 7 FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, FNs konvensjon om barnets rettigheter, FNs konvensjon mot rasediskriminering, FNs konvensjon mot kvinnediskriminering og FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. 8 St. melding nr. 17 Makt- og demokrati, punkt St. melding nr. 17 Makt- og demokrati, s. 53 punkt Ot. prp. nr. 33 ( ) om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv, s. 43 punkt Ot. prp. nr. 33 ( ) Om lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion, mv (diskrimineringsloven), s. 44, punkt siste avsnitt. 12 Concluding Observations of the Committee: Norway 01/05/2001, CERD/C/304/Add. 88, punkt 11: The Committee recommends that the body charged with drafting the Human Rights Act be further encouraged to introduce the provisions of this Convention into the new statue.

4 UNIVERSITETET I OSLO Side 4 av 5 menneskerettsloven, og at den ønsket at konvensjonen skulle gis full virkning i Norges nasjonale rettssystem. 13 SMR mener at det er god grunn til å tro at skillet mellom RDK og de FN-konvensjoner som er innarbeidet i menneskerettsloven, vil føre til en rekke spørsmål fra komiteen under behandlingen av rapporten. 3. Rapportering under artikkel 7 Departementet gir i rapporten informasjon om oppfølgingen av de ulike artiklene i RDK. I denne sammenheng blir artikkel 7 og undervisning drøftet. Det vises her til myndighetenes tiltak for å styrke undervisning, informasjon og utdannelse innenfor menneskerettigheter på bakgrunn av handlingsplanen for menneskerettigheter (1999). Etableringen av SMR som nasjonal institusjon etter Parisprinsippene er et av tiltakene som trekkes frem. 14 Det vises i rapporten også til de oppgaver nasjonale institusjoner er pålagt å utføre etter Parisprinsippenes bestemmelser. SMR mener det er av stor viktighet å få frem at SMR innenfor FN-systemets system for rangering av nasjonale institusjoner ennå ikke nyter full status som nasjonal institusjon. Senest våren 2005 ble SMRs status i kategorien A med reservasjon opprettholdt av den internasjonale koordineringskomiteen for nasjonale institusjoner (ICC), et organ som sorterer under FNs høykommissariat for menneskerettigheter. Bakgrunnen for reservasjonen er at regjeringens årlige bevilgning til SMR ikke er tilstrekkelig øremerket institusjonen, noe som anses for å være et hinder for full uavhengighet fra nasjonale myndigheter. Opphevelsen av reservasjonen i forhold til SMRs status som nasjonal institusjon er avhengig av en slik øremerking. I ICCs rapport, som ble offentliggjort 1. august i år (vedlegg), går det frem at the Centre is not yet compliant with the Paris Principles on the element of funding in particular, owing to its affiliation with the University of Oslo. For this reason, the Sub-Committee recommends that the institution maintains the status A(R), and that the lifting of the reserve should be conditional on the full implementation of the government s stated intention to provide funding to the 13 Concluding Observations of the Committee: Norway 10/12/2003, CERD/C/63/CO/8, punkt 9: The Committee takes note of the fact that the State party is currently considering the incorporation of the Convention into Norwegian law through an amendment to the Human Rights Act of The Committee encourages the State party to give due consideration to this issue in order to give full effect to the provisions of the Convention in its domestic legal order. 14 Rapportutkastet s , punkt 352,

5 UNIVERSITETET I OSLO Side 5 av 5 Centre. 15 SMR har tidligere senest i juni i år søkt UD om en slik øremerking, slik at man kan oppnå status A uten reservasjon. Inntil en slik øremerking foreligger vil SMR altså ikke være en nasjonal institusjon i full overensstemmelse med Parisprinsippene, noe som ikke kommer frem i utkastet til rapport. FN-systemet legger økende vekt på den status nasjonale institusjoner har i de respektive medlemsland. SMR mener det er god grunn til å anta at spørsmålet om manglende uavhengighet vil bli tatt opp av komiteen under dennes behandling av Norges rapport. Med vennlig hilsen Geir Ulfstein Direktør Marius Emberland Førsteamanuensis Leder, NI-utvalget 15 Draft report of the 16 th Session of the International Coordinating Committee of National Institutions for the Promotion and Protection of Human Rights (ICC), Geneva, April 2005, side 31. Rapporten er tilgjengelig på