Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score



Like dokumenter
Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score

Endringsoppgave: Riktig opplæring av personell på sengeposten i bruk av prosedyrer

Kort om ProACT: 1 Innledning

ALERT- modell for kompetanseheving. Elisabeth Østensvik, FoU-leder Utviklingssenter for sykehjem i Østfold

Masteroppgave. Bruk av kliniske observasjoner (MEWS) til å styrke pasientsikkerheten i somatiske sengeposter. Anne Kristin Ihle Melby

Hva trenger vi for å styrke ØHD-/KAD-plassene? Fakta og påstander ØHD/KAD

NSH konferanse for Helsesekretærer i sykehus. ved Helsefaglig direktør Helle Dorthea Gjetrang

I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare gamle pasienter i kommunehelsetjenesten

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Studieplan 2016/2017

Innsatsområde forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med kateter Kamilla Solvang

Norsk Intensivregister Erfaringer og resultater. Ole Georg Vinorum Seksjonsoverlege Intensiv og intermediærseksjonen, SSK

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Rapport fra BEST traumesimulering SUS høsten 2012

Plan for videre samhandling?

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Endringsoppgave: Bedre sengekapasiteten på Ahus og samtidig sikre forsvarlig og god drift i BUK

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Alternativ forside. Laila Nemeth, Helse Fonna HF

Eidskog. - Kommunesammenslåing

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Hvordan sikre kompetanse i nytt sykehus slik at helsepersonell kan jobbe ved ulike avdelinger? Janne Sonerud, divisjonsdirektør, divisjon for

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

SU Vestfold Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

KOLS-behandling på avstand

Endringsoppgave: Omorganisering av polikliniske kontroller

Bruk av Ø-hjelpsenger sett med fastlegens øyne

Implementere KBP på sengepost/ enhet. Kjersti Stokke

Nasjonale anbefalinger for bruk av PedSAFE og PEVS

Stor%ngsmelding 26 Frem%dens primærhelsetjeneste nærhet og helhet Se5 med fastlegenes øyne

Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Risten Utsi & Torben Wisborg.

Kvalitetsindikatorer og elektroniske rapporter som ledelsesverktøy i EPJ

Styresak Status ProAct og PedSafe

Sikkerhet adferd eller teknologi? Ellef Mørk, sikkerhetsleder

INTRAVENØSE SYKEHJEM. Fra tanke til handling. STHF: Lisbeth Østby

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Me#e Ellingsdalen We Shall Overcome - WSO

Utviklingsprosjekt. Fungerer avdelingens ledelsesmodell optimalt både for lederne og legene? Nasjonalt topplederprogram

Pandemivaksinasjonen i sykehus, erfaringer fra Helse Bergen

Lederen som tilrettelegger for en god læringsarena-planlegging og gjennomføring i en travel hverdag

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand. Pilot- somatisk sykehjemsavdeling Kongletoppen ved Camilla K. Madsen og Miljana Kljajic

Tidlig oppdagelse av forverret tilstand Våre erfaringer Læringsnettverk i Hordaland. Anne-Mette Espe og Ingrid Høstmark

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

HELSENETTVERK LISTER

Legemiddelsamstemming

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Utilsiktede konsekvenser av innføring av pleie- og omsorgsmeldinger

Prosjektoppdrag Omstilling Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Handlingsplan kvalitet- og pasientsikkerhet Vestre Viken - status pr. mars 2013

Gode overganger mellom sykehus og kommune

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

Sør-Odal. - Kommunesammenslåing

Finn Arthur Forstrøm, AGENDA. Helse, pleie og omsorg er - og vil være - noen av de viktigste basisoppgavene kommunene har ansvar for.

Utviklingsprosjekt: Reorganisering av ansvar og oppgavefordeling i akuttmottaket for å sikre god pasientbehandling

Standardpresentasjon av tiltakspakken «Tidlig oppdagelse av forverret tilstand»

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

To prosjekter hånd-i-hånd

Fagansvarlig miljørettet helsevern Unni Suther og Kommuneoverlege Karin Møller. Tilsyn med barnas psykososiale miljø i barnehager og skoler

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE

Hva handler pasientsikkerhet om og hvorfor må den bedres?

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Implementering. Kunnskapsesenterets nye PPT-mal. koden vi ikke har knekt

Utviklingsprosjekt: Nasjonalt topplederprogram Kull 13

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer

Seksjonsvise leveregler. v/ Anne Karine Roos, avdeling for sykepleie

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Fra legevakt og palliasjon til Helsehus. Espen Storeheier Den nasjonale legevaktskonferansen

Erfaringer og u,ordinger. Trondheim 5. juni 2014 Magny Skre<ngland Kontorleder BUP Egerusnd

Erfaringer etter ett år

DØNNA OMSORGSSENTER - TIDLIG OPPDAGELSE AV FORVERRET TILSTAND PASIENTSIKKERHETSKAMPANJEN

Måledokument Bedret pasientsikkerhet ved behandling av pasienter med hjerneslag

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

1. Observer pasienten etter ABCDE prinsipper. Stig Müller- Eier av prosjekt. Solfrid Nadden- Prosjektleder

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Videreutdanning for helsesekretærer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Utviklingsprosjekt: Hvordan kan IT-oppgavene i de Radiologiske avdelingene i Sørlandet Sykehus HF organiseres for å best mulig møte fremtidens behov?

Sikkerhetskultur. Fra måling til forbedring. Jens Chr. Rolfsen

Er hjemmetjenesten på vei mot avansert klinisk sykepleierolle i geriatri(ags)?

Økt pasientsikkerhet ved bedre kvalitet på pasientoverlevering/-rapportering i akutt mottak, Stavanger Universitetssykehus? Elsa Søyland

T2T. Haugesund, 8. august 2012 Bertha Storesund, HSR

Transkript:

Pasientsikkerhet ved bruk av Modified Early Warning Score NSFLIS fagkongress Sarpsborg 13. september 2013 Anne KrisHn Ihle Melby, Sykehuset ØsKold

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

Kunne de'e vært en hendelse fra di' sykehus?

ALERT Acute Lifethreatening Events RecogniHon and Treatment Standardisert kursinnhold med teori og simulering Lærebok og e- læring Verktøy for vurdering av pasienten (MEWS) og for kommunikasjon (ISBAR) Train the Trainer utdanning av instruktører

MEWS = 6

Pasientsikkerhetstiltak ALERT (acute life- trathening events recognition and treatment) MEWS (modified early warning score) Beskrivelse av iverksatte tiltak Dagskurs gjennomført for sykepleiere/ hjelpepleiere. Observasjonskompetanse, ABCDE. Teori og simulering. E- læring Benyttes til observasjon av pasienter > 18 år. Felles hovedkurve med MEWS- dokumentasjon I bruk fra 2010 Prevalensmålinger / etterlevelse av MEWS Oktober 2011 à 19 % Mars 2012 à 48 % Prosedyrer, BHP for observasjon av inneliggende pasienter. Track and trigger ISBAR Ledelsesforankret Table- Top prosjekt 2011/2012 med fokus på å repetere ALERT EK, BHP i DIPS, BHP og lommekort med retningslinjen Metode for sikker muntlig kommunikasjon Adm. direktør ALERT- simulering à Teoretisk presimulering à Praktisk simulering

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

ProblemsHllingen Hva kan forklare ulik praksis i forebygging av risiko hos voksne pasienter ved bruk av Modified Early Warnig Score (MEWS)?

Forutsetninger Hindringer Felles forståelse Oppmerksomhet Dokumentasjon Vilje Lojalitet Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Manglende tverrfag forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje Rådata intervjuer og spørreskjema Rådata intervjuer og s

Felles forståelse Legene ser all+d på målingene på visi2en. Vi har få2 +lbakemelding om at det fak+sk er fulgt opp med målinger. Her er det bra! Ja, eller å se risikoen da, med MEWS blir pasienten mer sånn risikovurdert ABCDE burde vært helt essensielt, alfa og omega, uavhengig av pasienter og diagnoser

Oppmerksomhet Veldig varierende hva man har fokus på avdelingene Nå tenker vi ikke over det (mews) vi bare gjør det, det er bare å komme inn i den ru+nen Tror det er le2ere å få det inn i ru+nene når man gjør det (MEWS) på alle De2e bringer inn ledelsesaspektet ledelsen må ta ansvar, for de gode ru+nene. At de er tydelig på at de2e er vik+g!

Teamarbeid avhenger av at både leger og øvrig personell samarbeider om felles mål, kommuniserer og jobber sammen for å forbedre seg. Det bør spesifiseres målsetninger for å oppnå bedre teamarbeid og hvilke kunnskaper, holdninger og ferdigheter som bør vektlegges.

Felles opplæring og simuleringstrening bør foregå på tvers av profesjoner og team (Salas m.fl. i Aase 2010)

ger Hindringer tåelse omhet asjon varlighet ring nn Manglende tverrfaglig forankring Arbeidsbelastning Liten pasienttid Motvilje er og spørreskjema Rådata intervjuer og spørreskjema

Manglende tverrfaglig forankring Det er ikke le2 å få med seg de andre Manglende forankring hos lederen i sengeposten og lederen som pådriver Arbeidsbelastning Dårlig bemanning, korridorpasienter, Press på mange pasienter Tenker på arbeidsmengden, det blir ote brannslukking Pasientene har jo ikke en diagnose i dag, men de kan ha syv- å2e diagnoser, så det å ha oversikt er vik+g

Lav grad av e'erlevelse av MEWS og ISBAR, mulige årsaker: frivillig å måle MEWS mangel på engasjement hos legene, også turnus/ LIS, som ikke var Hlstrekkelig informert om Hltaket og var lite familiære med betydning av MEWS/ISBAR den umiddelbare varslingen Hl leger (e]er MEWS retningslinjene) ble hindret av etablerte ruhner

Pasientsikkerhet Autopilot Track and trigger Felles forståelse Faglig forsvarlighet Erfaringslæring Klinisk skjønn Pasienttid Rådata intervjuer og spørreskjema

Pasientsikkerhet har mye med det kliniske blikket å gjøre, det at pasientene får den hjelpen han trenger, og at vi ser det når han blir dårligere. At vi prøver å stoppe sykdomsutviklingen så +dlig som mulig

Resymé og konklusjon Forutsetninger og hindringer Individuelle og organisatoriske årsaker MEWS som kvalitetsindikator Forankring krever oppmerksomhet

1. Hva er ALERT & MEWS? 2. Hvorfor ulik praksis i bruk av MEWS i SØ? 3. ALERT & MEWS hva skjer videre?

MEWS dokumentasjon mars 2013

ALERT & MEWS hva nå? MEWS à I ny] ØsKold sykehus vil pasientene overvåkes med automahsk og MEWS- monitorering. MIG team bruke intensivkompetansen utenfor intensivavdelinger Samhandlingsreformen à øke generalistkompetanse Prosjekt i ØsKold, Akershus og Bærum à ALERT kurs og ta] i bruk MEWS. Felles verktøy i pasientvurdering, og i kommunikasjon av pasientene.

www.proactcourse.org

Takk for oppmerksomheten!