Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet

Prosjektrapport nr. 11/2012 Arbeid og levekår i Lister Sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad

Tittel Forfattere Arbeid og levekår i Lister sluttrapport fra prosjektet Helge Røed og Arild Vangstad Rapport Prosjekt rapport nr. 11/2012 ISSN-nummer 0808-5544 Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon 48 01 05 20 Telefaks 38 14 22 01 E-post post@agderforskning.no Hjemmeside http://www.agderforskning.no

Innhold FORORD... 1 1 LEVEKÅR OG ARBEID I LISTERREGIONEN... 2 2 SYSSELSETTING OG NÆRINGSLIV I LISTERREGIONEN... 4 3 MOT ET BOLIG- OG ARBEIDSMARKED I LISTERREGIONEN... 8 4 LEVEKÅR I LISTERREGIONEN... 10 5 ÅRSAKENE TIL REGIONALE ULIKHETER I UFØRETRYGDING... 15 6 STRATEGIER FOR BEDRE LEVEKÅR... 18 7 KONKRETISERING AV STRATEGIER... 20 FOR INFORMASJON... 22 Figurliste Figur 1. Arbeid og levekår: Arbeidets betydning for levekår... 2 Figur 2. Næringsstruktur og arbeidsliv i Lister: Historisk bakgrunn... 3 Figur 3. Endring sysselsetting i % i Vest-Agder 2002-2009... 4 Figur 4. Lister regionen arbeidsledighet 2009 i aldersgruppe 25-66 og utviklingen fra 2000... 5 Figur 5. Næringsstruktur i Lister 2008... 6 Figur 6. Lister regionen handelsbalanse og omsetningsvekst Lister 2009... 7 Figur 7. Økning i pendlingen mellom kommunene i Listerregionen 2001-2009... 8 Figur 8. Analyse regional integrasjon... 9 Figur 9. Lister regionen score på SSB levekårsindeks 2008 (Vest-Agder 6,3- landet 5,5)... 10 Figur 10. Utviklingen av uføretrygding i Lister... 11 Figur 11. Lister regionen antall uføre. 2006 og vekst fra 2002. Lister total; 2666 +72... 12 Figur 12. Lister regionen andel uføre 2008 i alder 16-49 og 49-66... 13 Figur 13. Lister regionen - unge uføre 18-34 år... 14 Figur 14. Arbeid og levekår: Store omstillinger i næringslivet... 15 Figur 15. Gjennomsnittlig jobbtilbud i % i kommuner... 16 Figur 16. Arbeid og levekår: Mulige generelle utviklingsstrategier... 18 Figur 17. Arbeid og levekår: Mulige strategier - næringspolitikk... 19 Figur 18. Strategier - industriutvikling... 20 Figur 19. Strategier energiproduksjon energieffektivisering... 20 Figur 20. Strategier for vekst i tjenesteyting... 21 Figur 21. Listerrådets utfordring... 21

Forord Denne sluttrapporten oppsummerer Agderforsknings arbeid med levekår og arbeid i Listerregionen. Prosjektet ble innledet ved utgangen av 2010 og Agderforskning presenterte sine data og analyser når det gjelder levevilkår og arbeidsmarkedet i Listerregionen på en konferanse i Listerrådets regi 14.februar 2011. På grunnlag av diskusjoner under denne konferansen har Agderforskning arbeidet videre med disse spørsmålene og presenterte 28.mars forslag til strategier for videre utviklingen av regionen. Dette arbeidet som Agderforskning har gjort i denne sammenhengen er dokumentert i denne rapporten. 1

1 Levekår og arbeid i Listerregionen Tilgangen på lønnet arbeid er avgjørende for levekårene.uten lønnet arbeid kommer menneskene i et avhengighetsforhold til de offentlige velferdssystemene eller til andre. Det gir sjelden grunnlag for sammenliknbare økonomiske forhold. Vi vet også at mennesker som står utenfor arbeidslivet også på andre måter opplever dårligere levekår. Arbeidsplassen er en av de viktigste sosial arenaene i livet og mange som står utenfor arbeidslivet opplever ensomhet og sosial isolasjon. Det er også dokumentert at arbeidsløshet og problemer med å finne en plass i arbeidsmarkedet fører til dårlig helse. Figur 1. Arbeid og levekår: Arbeidets betydning for levekår Uten arbeid Fattigdom, dårlig helse, ensomhet Listerregionen har historisk sett vært en svak region næringsmessig og tilbudet på jobber har vært begrenset. Helt fram til 60-åra var det en betydelig utvandring og arbeidspendling mellom Listerregionen og USA. Industrialiseringen og kraftutbyggingen i Sira-Kvina i 60-og 70 åra ga nye vekstimpulser og bidro til å styrke næringslivet og stabilisere folketallet. Etter årtusenskiftet har det imidlertid vært store omstillinger og nedbemanninger i industrien, som gjennom disse omstillingene er blitt bedrifter i verdensklasse. Lister har nå kommet i sentrum for helt nye trekk i utviklingen gjennom forsøkene på utvikling av Karbotermisk produksjon av aluminium ved aluminiumsverket på Lista og gjennom utvikling av Listerregionen som Europas Grønne Batteri. 2

Figur 2. Næringsstruktur og arbeidsliv i Lister: Historisk bakgrunn Historisk svak region- størst utvandring i Norge helt til 60- åra Industrialisering og kraftutbygging 60-70-åra (Evensens TWA) Store omstillinger og nedbemanning ved tusenårsskiftet og utover Industri i verdensklasse og spennende energisektor (Europas batteri) 3

Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Agderforskning 2 Sysselsetting og næringsliv i Listerregionen Sørlandet og Vest-Agder har hatt en god utvikling i sysselsettingen gjennom det første tiåret av et nytt årtusenskifte og det ser fortsatt ut til å være en god tilgang på nye jobber og lav arbeidsledighet. I Listerregionen er det Lyngdal som har hatt den sterkeste sysselsettingsveksten, mens Farsund har hatt en prosentvis nedgang i antall sysselsatte. Sett under ett har Listerregionen en betydelig svakere utvikling i sysselsettingen enn Vest-Agder sett og særlig i forhold til Kristiansandregionen. Figur 3. Endring sysselsetting i % i Vest-Agder 2002-2009 50 40 30 20 10 0-10 Arbeidsledigheten er et uttrykk for situasjonen på arbeidsmarkedet i regionen og den registrerte arbeidsledigheten har gått ned i perioden 2000 til 2009 i alle kommunene i Lister - regionen, bortsett fra Lyngdal( +0,2 %). Alle de andre kommunene i Listerregionen har en nedgang i den registrerte arbeidsledigheten. Den registrerte arbeidsledigheten forteller imidlertid ikke alt om arbeidsmarkedet. Tilgangen på jobber er minst like viktig. 4

Figur 4. Lister regionen arbeidsledighet 2009 i aldersgruppe 25-66 og utviklingen fra 2000 1,1 % -0,3 % Flekkefjord: 1,9 % -0,5 Farsund: 2,6-2,4% Kvinesdal: 1,4 % Hægebostad: -0,8% 2,5% -1,7% Lyngdal: 2,9 % +0,2 % Næringsstrukturen i Lister er preget av en sterk industrisektor og alle kommunene i Lister-regionen har en betydelig større andel (10-15 prosentpoeng) enn landsgjennomsnittet. Hægebostad er en liten kommune, men har utviklet seg til en av landets mest industritunge kommuner. Andelen sysselsatte i industrien i Hægebostad ligger 16,3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Mye av denne industrien konkurrerer på internasjonale markeder og det gjør regionen sårbar overfor utviklingen av konkurranseevnen i norsk industri, særlig når det gjelder lønninger, energipriser etc. Det har ført til redusert sysselsetting, høgere kompetansekrav og økt produktivitet. Primærnæringene betyr mindre og mindre for sysselsettingen i Norge og utgjør både i Norge og i Vest-Agder om lag 3 prosent av den samlede sysselsettingen. Bortsett fra Lyngdal ligger imidlertid kommunene i Listerregionen noe høgere enn dette. Hægebostad (med bare 853 sysselsatte samlet) har en sysselsetting i primærnæringene på hele 12,4 % og dette er høgt også i landsmålestokk. Både i Lister-regionen og i Norge er det sysselsettingen i de tjenesteytende næringene/tertiærnæringene) som dominerer. Sysselsettingen i tertiærnæringene i Lister-regionen ligger imidlertid betydelig under både fylkesnivået 5

og landsnivået. Det er bare Flekkefjord som skiller seg ut fra de øvrige Lister kommunene, med en tertiærnæringsandel som er i nærheten av fylkesnivået, men betydelig under landsgjennomsnittet. Dette er uttrykk for en betydelig svakhet ved næringsstrukturen i Lister-regionen. Figur 5. Næringsstruktur i Lister 2008 Primær (prosent) Sekundær(prosent) Tertiær(prosent Sysselsatte samlet (antall) Farsund 4,1 29,2 66,1 4524 Sirdal 7 30,1 62,6 997 Lyngdal 2,4 29,3 67,8 3781 Hægebostad 12,4 36,3 50,4 853 Flekkefjord 3,2 24,4 71,5 4534 Kvinesdal 4,8 29,2 64,9 2819 Vest-Agder 3 25,4 71,8 Norge 3 19,9 76,8 En av de viktigste næringene innenfor samlegruppen tertiærnæringene er detaljhandelen. Det er betydelig handelslekkasje ut av regionen, men det er tydelig at Lyngdal utvikler seg som regionens handelssentrum, med en betydelig større omsetning enn kjøpekraften i kommunen skulle tilsi. Farsund(94,7 %) og Flekkefjord(91,9 %) er tradisjonelle handelsbyer, men utviklingen i den samlede handelen viser at de har problemer med å holde på sin posisjon. De øvrige kommunene har betydelig handelslekkasje ut av regionen mot Mandal og Rogaland og til andre kommuner i regionen. Ellers er det grunn til å merke seg at den store fritidshusbebyggelsen i Sirdal har forbausende liten effekt på handelen i Sirdal. Det har nok sammenheng med at det er rogalendingene som dominerer markedet for fritidshus i Sirdal og at de gjør sine innkjøp nærmere sine hjemsteder. 6

Handelsnæringen er sysselsettingsintensiv og utviklingen på dette området har store konsekvenser. I en region med sterkt innslag av tungindustrielle arbeidsplasser er jobber i handelsnæringen også attraktive for kvinner. Figur 6. Lister regionen handelsbalanse og omsetningsvekst Lister 2009 7

3 Mot et bolig- og arbeidsmarked i Listerregionen Det nye vegsystemet som er skapt gjennom Listerpakken har ført til at avstanden mellom kommunene har blitt redusert og at hele Listerregionen vil komme til å utvikle seg til et marked for bolig, arbeid, handel, fritidsaktiviteter og kultur. Denne type integrasjon i større arbeidsmarkeder er uttrykk for den økte mobiliteten i befolkningen og kan registreres i alle deler av landet vårt. Utviklingen av Agder- byen mellom Arendal og Kristiansand er et eksempel på dette. Tabellen viser at i perioden fra den nye vegen åpnet til 2009 har det vært en sterk vekst i pendlingen mellom kommunene. Det gir betydelig større valgmuligheter i arbeidsmarkedet. Tilgang på arbeidsplasser er imidlertid avgjørende for utviklingen og en faktor som har påvirket utviklingen i pendlingen mellom kommunene er nedleggingen av Bredero i Farsund. Det forklarer en del av nedgangen i pendlingen til Farsund. Og i økningen av pendlingen fra Farsund mot Lyngdal og andre kommuner i Listerregionen. Integrasjonen i et større arbeidsmarked fører med andre ord også til at sårbarheten blir mindre ved større nedbemanninger eller bedriftsnedleggelser. Figur 7. Økning i pendlingen mellom kommunene i Listerregionen 2001-2009 Farsund +62 +150-5 +23 0 Flekkefj. +4 +27 +4 +102-4 Farsund Flekkefjord Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Lyngdal -44 +43-6 +39 0 Hægebostad -1 +10 +52 +31 +2 Kvinesdal +10 +41 +52 +16 +21 Sirdal 0 +1 +3-1 +4 Listerregionen har en lang tradisjon for internasjonal arbeidspendling mellom regionen og deler av USA. Også når det en betydelig arbeidspendling ut 8

av regionen. Den norske sokkel er blitt en stor arbeidsplass for arbeidstakere fra Listerregionen og det er til sammen 445 personer fra regionen som pendler til oljevirksomheten på norsk sokkel. Figur 8. Analyse regional integrasjon Regionforstørring Listerpakken har redusert avstandsutfordringene. 35 minutter mellom kommunesentrene,men fortsatt svak integrasjon i et BAS- marked Pendling Pendlingsstrømmene går tradisjonelt mellom Farsund og Lyngdal og mellom Kvinesdal og Flekkefjord og slik er det fortsatt. Obs; også stor pendling ut av regionen.norsk sokkel ( 445 personer fra Lister) og Stavangerregionen. 9

4 Levekår i Listerregionen Listerregionen og andre deler av Sørlandet har det til felles at de kommer dårlig ut på ulike målinger når det gjelder levekår. En av disse målingene er Statistisk Sentralbyrås levekårsindeks. Denne indeksen ble utarbeidet siste gang i 2008 og er nå under omlegging/revurdering. Indeksen er utarbeidet ut fra 6 ulike levekårsindikatorer(andel på sosialhjelp, andel uførepensjonister, attføringstilfeller, arbeidsledighet og kvinner på overgangsstønad). For hver av indikatorene blir kommunene kategorisert innenfor ulike tiendedeler fra de dårligste til de beste og får poeng ut fra dette. De fleste kommunene i Listerregionen kommer svakere ut en både Vest- Agder, mens Sirdal er blant de beste kommunene Figur 9. Lister regionen score på SSB levekårsindeks 2008 (Vest-Agder 6,3- landet 5,5) Sirdal: 3 Kvinesdal: 6,3 Flekkefjord: 5,2 Hægebostad: 6 Farsund: 6.7 Lyngdal: 7,2 10

En annen målestokk for levekårene i en kommune og en region er andelen uførføretrygdete i forhold til befolkningen i de aktuelle aldersgrupper. Også på dette området skiller Sørlandet seg ut. Tabellen under viser utviklingen i uføretrygdingen i Listerregionen fra 2001 til 2006. Den viser et stabilt høgt nivå i alle kommunene, men kommunene i Listerregionen er ikke blant de kommunene på Sørlandet som ligger høgest når det gjelder andel uføretrygdede. Figur 10. Utviklingen av uføretrygding i Lister 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Farsund 621 639 635 638 628 628 Flekkefjord 661 690 713 710 692 670 Lyngdal 583 622 636 636 619 618 Hægebostad 159 155 152 157 149 142 Kvinesdal 479 524 531 537 523 512 Sirdal 91 91 94 95 95 96 Listerregionen 2594 2721 2761 2773 2706 2666 11

Illustrasjonen under viser status for antall uføretrygdede i 2006 og utviklingen fra 2002. Figur 11. Lister regionen antall uføre. 2006 og vekst fra 2002. Lister total; 2666 +72 Sirdal 96 +5 Kvinesdal: 512 +33 Flekkefjord: 670 +9 Hægebostad: 142 + 17 Farsund: 628 + 7 Lyngdal: 618 +25 12

Uføretrygding rammer først og fremst eldre arbeidstakere og det er flere uføretrygdede kvinner enn menn. De mest alminnelige diagnosene (nærmere 2/3 av alle diagnosekategorier) er psykiatri og muskel-, skjelett- lidelser. Illustrasjonen under viser andel uføretrygdede i ulike aldersgrupper (16 til 49 år og 50 til 66 år)i kommunene i Lister regionen. Tallene for yngre uføretrygdede (16-49) er høye i Listerregionen i forhold til landsgjennomsnittet og dette blir ansett som ekstra problematisk. Figur 12. Lister regionen andel uføre 2008 i alder 16-49 og 49-66 16 til 49 =2,9% 50 til 66=20,9 % Kvinesdal: 16-49=6,8 % 50-66=30,9 % Flekkefjord: 16-49=5% 50-66=22,8% Hægebostad: 16-49=5,3 % 50-66= 33,8 % Farsund: 16-49=3,7% 50-66=22,8% Lyngdal: 16-49=4,8 % 50-66=29,1% 13

Det mest alvorlige er likevel økningen av andel uføretrygdede blant de aller yngste (aldersgruppen 18-34). Det betyr både et stort samfunnsøkonomisk tap gjennom tapte arbeidsinntekter og utgifter til trygd og store belastninger for de som blir rammet. Flere av kommunene i Listerregionen ligger høgt på dette området. Landsgjennomsnittet for andel uføretrygdede i aldersgruppen 18-34 er 1,3 %, mens alle kommunene i Lister ligger over dette nivået: Figur 13. Lister regionen - unge uføre 18-34 år Unge ufø e 1,8 % Kv nes : Unge ufø e2,6 % F ekkefjo : Unge ufø e 3,9 % Hægebost : Unge ufø e 4,5 % F sun : Unge ufø e 2,8% Lyng : Unge ufø e 3,4 % 14

5 Årsakene til regionale ulikheter i uføretrygding Uføretrygdingen i Norge har vært grundig studert og Agderforskning har arbeidet særlig mye med de regionale forskjellene i andel uføretrygdede. Bakgrunnen for Agderforsknings engasjement i dette er selvsagt først og fremst det faktum at Agder-fylkene over lang tid har ligget særlig høgt når det gjelder uføretrygding. En av de faktorer som fører til uføretrygding og eksklusjon fra arbeidslivet er store omstillinger i næringslivet. Professor Steinar Westin ved NTNU har gjort omfattende studier av dette, særlig med utgangspunkt i de store omstillingene i Posten og hans konklusjon er at nedbemanningsprosessene har negative effekter i forhold til den enkelte. Også næringslivet i Listerregionen har vært igjennom store omstillinger og dette kan være en av årsakene til de høye antall uføretrygdede. De prosessene som fører til dette kan illustreres på følgende måte: Figur 14. Arbeid og levekår: Store omstillinger i næringslivet Store omstillinger i næringslivet i Lister En pris er uføretrygding, særlig blant eldre arbeidstakere - Farsund og Kvinesdal særlig rammet (konf. Steinar Westin) Derfor er næringslivet så konkurransedyktig. 15

Et annet forhold som bidrar til å øke andelen uføretrygdede er et svakt og ensidig arbeidsmarked som gir få valgmuligheter for den enkelte arbeidssøker. Det er et påfallende trekk ved den norske uførestatistikken er at Oslo, med sine store problemer innenfor rus og med en stor innvandrerbefolkning, har en andel uføretrygdede som bar er på litt over halvparten av landsgjennomsnittet. Agderforskning har sett på arbeidsmarkedet i de kommunene i Norge som har lavest uføreandel og de kommuner som har høyest uføreandel i forhold til tilbudet i arbeidsmarkedet. I forhold til antall personer i aldersgruppen 18-66 ser vi at de kommunene som har en høy andel uføretrygdede i gjennomsnitt bare har jobbtilbud litt over seksti prosent av antall personer i den aktuelle aldersgruppen, mens de kommunene som har lavest andel uføretrygdede har jobbtilbud til om lag nitti prosent av befolkningen. Oslo har arbeidstilbud til over hundre prosent av befolkningen i de aktuelle aldersgruppene. Det har sammenheng med stor innpendling. Figur 15. Gjennomsnittlig jobbtilbud i % i kommuner 16

Også i vår egen landsdel kan vi se dette mønsteret; De kommunene som har et lite og ensidig tilbud av jobber har også en høy uføreandel. Dette kommer tydelig fram i de 14 kommunene i Agder som kommer dårligst ut på uførestatistikken. Som det går fram av Kap. 2 har Lister et svakt tilbud på jobber og har en svak tertiærsektor. Dette kan altså være en viktig årsak til at kommunene i Lister har en relativt høy andel uføretrygdede. Når det gjelder de aller yngste uføretrygdede kan sammenhengene være annerledes. Agderforskning har arbeidet med disse problemene både i forhold til Sørlandet og på landsbasis, dette er publisert i rapporten 1 Et liv jeg ikke valgte. Omsorgssvikt og manglende koordinering i hjelpeapparatet kan være årsaker bak høg andel uføretrygding blant de aller yngste. 1 Olsen, Jentoft, Jensen: Et liv jeg ikke valgte Agderforskning 2009 17

6 Strategier for bedre levekår Agderforskning har tatt utgangspunkt i at levekårsutfordringene i Listerregionen som har utgangspunkt i sosial og økonomiske forhold og ikke først og fremst kulturelle og moralske forhold i regionen, og at en strategi må ta utgangspunkt i dette. På konferansen i Kvinesdal 14. februar 2011 la Agderforskning fram følgende generelle utviklingsstrategier for Listerregionen: Figur 16. Arbeid og levekår: Mulige generelle utviklingsstrategier Satse bevisst på en felles utviklingsstrategi: Bedre å henge sammen enn å bli hengt hver for seg. Reiseliv og opplevelser raskt voksende næringer -nærheten til to store befolkningskonsentrasjoner gir muligheter Sterkere kobling til de sterke arbeidsmarkedene i Agderbyen og Stavanger-regionen. Regionsforstørring gjennom samferdselsinvesteringer internt i regionen og mot Agderbyen og Stavanger-regionen Skape større nasjonal oppmerksomhet om Listers utfordringer; trolig den svakeste regionen langs kysten mellom Oslo og Bergen! Når det gjelder den mer spesielle næringspolitikken trakk Agderforskning fram følgende strategier: 18

Figur 17. Arbeid og levekår: Mulige strategier - næringspolitikk Næringspolitikk, med særlig vekst på utvikling av privat tjenesteyting og handel. Vilje til å satse på et handels- og servicesenter som kan gi vekst i de spesialiserte tilbudene av varer og tjenester Handel og tjenesteyting ikke et nullsumspill - regionen må satse på å ta sin del av veksten Industrien utvikle seg til globale kompetansemiljøerunderstøttet av forskning og utdanning på videregående og høgere nivå. Karbotermisk almuniumsproduksjon. Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) 19

7 Konkretisering av strategier På møtet med Lister-rådet 24. mars la Agderforskning fram følgende punktliste for strategier for Listerrådet: Figur 18. Strategier - industriutvikling Industrien i regionen utvikler seg til globale kompetansemiljøer i verdensklasse Må understøttets av forskning og utdanning på videregående og høgere nivå. Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) Figur 19. Strategier energiproduksjon energieffektivisering De store energiprosjektene i regionen (investeringer i 20 milliardsklassen )gir vekstimpulser og åpner store muligheter Komme i forhandlingsposisjon i forhold til de store planene innen produksjon og internasjonal distribusjon av energi(europas batteri) Utvikle arbeidsplasser og kompetansemiljøer i regionen innen energieffektivisering og fornybar energi 20

Figur 20. Strategier for vekst i tjenesteyting Handel og tjenesteyting ikke et nullsumspill - regionen må satse på å ta sin del av veksten Vilje til å satse på et handels- og servicesenter som kan gi vekst i de spesialiserte tilbudene av varer og tjenester Utnytte regionens mulighetene innenfor opplevelse og reiseliv mellom to over Norges sterkeste vekstregioner Figur 21. Listerrådets utfordring Samle næringsliv og politikk om felles strategier Jobbe aktivt for å få støtte og oppslutning både regionalt og nasjonalt Sette seg ambisiøse mål! Det er dette den videre prosessen handler om 21

For informasjon Tittel Arbeid og levekår i Lister. Sluttrapport fra prosjektet Prosjektnummer 1730 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Levekår i Lister Helge Røed Helge Røed og Arild Vangstad Lister næringsråd Prosjektrapport Rapport nr 11/2012 ISSN-nummer 0808-5544 22