Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

2 Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr. 45/2001 ISSN-nummer: Trykkeri: Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris: 120, - Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post post@agderforskning.no Hjemmeside

3

4

5 Forord I 1991 utarbeidet Agderforskning på oppdrag fra Vest-Agder Fylkeskommune en oversikt over utvalgte sentrale data og foreliggende statistikk som kunne fortelle noe om kvinners situasjon i fylket. Rapporten ble kalt Kvinner i Vest-Agder. En oppdatert utgave av denne rapporten kom i På oppdrag fra Sørlandet i 100 har rapporten nå blitt oppdatert på nytt, og denne gangen er begge Agderfylkene tatt med. Denne reviderte utgaven skal, gjennom å tilby en samlet oversikt over relevant statistikk, bidra til å synliggjøre og aktualisere kjønns-/likestillingsproblematikken i forskningsprogrammet Verdiskaping 2010 Agder. Oppdraget inngår som et ledd i arbeidet til Verdiskapingsalliansen på Agder. Ellers har denne rapporten stort sett samme kapittelinndeling som de tidligere utgavene, men med en del tilleggstemaer. Hovedvekten ligger fremdeles på forhold relatert til kvinners tilknytning, og potensielle tilknytning, til arbeidslivet og andre deler av den offentlige sfære. Vi har prøvd å følge opp tabellene i de tidligere rapportene, men på grunn av omlegginger av en del av SSBs statistikk, har ikke det alltid latt seg gjøre. En del av tabellene har ulike sammenligningstidspunkt, noe som har bakgrunn i hvilke data som var tilgjengelige. Hovedvekten av statistikken er hentet fra SSBs nettside Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Kristiansand juli 2001 i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE... III TABELLOVERSIKT... IV SAMMENDRAG...VII 1 MANDAT OVERSIKT OVER RAPPORTEN SSBS LIKESTILLINGSINDEKS BEFOLKNING, FOLKETALL OG FLYTTINGER Utviklingen i folketallet i kommunene Kvinneandel Flytting Fremskrivning av folkemengden FAMILIEFORHOLD OG BARNETILSYNSORDNINGER Barnehagedekning Kontantstøtte Fruktbarhet Familietyper ARBEIDSMARKED OG SYSSELSETTING Arbeidstakere Sysselsatte Kvinner i arbeidsstyrken Arbeidstid Kvinner og arbeidsledighet Ulønnet arbeid UTDANNING Høyere utdanning Elever i videregående skole REPRESENTASJON I POLITISKE ORGAN TRYGD HELSE/BRUK AV HELSETJENESTER LITTERATURLISTE FOU-INFORMASJON iii

8 Tabelloversikt Tabell 3-1. Kommunene i Vest- og Aust-Agder, rangering på SSBs likestillingsindeks, 2000 (tall fra 1998 og 1999)... 6 Tabell 3-2. Fylkesrangering i forhold til SSBs likestillingsindeks Tabell 4-1. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal Foreløpige tall. Vest-Agder... 9 Tabell 4-2. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal Foreløpige tall. Aust-Agder Tabell 4-1. Folketallet i kommunene i Vest-Agder Tabell 4-2 Folketallet i kommunene i Aust-Agder Tabell 4-1 Kvinneandel i aldersgruppen år og andel personer over 67 år. Vest-Agder, 1. januar Tabell 4-2 Kvinneandel i aldersgruppen år og andel personer over 67 år. Aust-Agder. 1. januar Tabell 4-1. Nettoflytting i Aust-Agder med kommuner 1995 og Tabell 4-1. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Vest-Agder, Tabell 4-2. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Aust-Agder, Tabell 5-1. Barnehagedekning i prosent, totalt og for heldagsplasser, 1989 og Tabell 5-2. Barnehagedekning i kommunene i Vest-Agder, Tabell 5-3. Barnehagedekning i kommunene i Aust-Agder, Tabell 5-1. Barn med kontantstøtte, Tabell 5-1. Samlet fruktbarhetstall Tabell 5-1. Familietyper i prosent, 1. januar Tabell 5-2. Personer, etter familietype, 1. januar Tabell 6-1. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Vest-Agder, Tabell 6-2. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Aust-Agder, Tabell 6-3. Arbeidstakere etter alder og kjønn, Prosent Tabell 6-1. Utvikling i antall sysselsatte Prosent Tabell 6-1. Kvinner i arbeidsstyrken i landet totalt, Tabell 6-2. Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, Tabell 6-1. Kvinnelige og mannlige arbeidstakere etter arbeidstid, 4. kvartal Prosent Tabell 6-2. Arbeidstakere etter arbeidstid 2000, kommuner i Vest-Agder. Prosent iv

9 Tabell 6-3. Arbeidstakere etter arbeidstid 2000, kommuner i Aust-Agder. Prosent Tabell 6-1. Registrerte arbeidsledige år i Vest-Agder som andel av arbeidsstyrken, desember Tabell 6-2. Registrerte arbeidsledige år i Aust-Agder som andel av arbeidsstyrken, desember Prosent Tabell 6-1. Timer og minutter brukt til ulike aktiviteter, Tabell 7-1. Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning, Vest-Agder Prosent Tabell 7-2. Andel av befolkningen 16 år og eldre med høyere utdanning, Aust-Agder Prosent Tabell 7-1. Utvikling i antall elever i videregående skole, Tabell 8-1. Prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyrevalgene i Vest-Agder i Tabell 8-2. Prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyrevalgene i Aust-Agder i Tabell 8-3. Utvikling i prosentandel kvinnelige representanter ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene, Tabell 9-1. Erstattede sykepengedager pr sysselsatt. Arbeidstakere i arbeid, etter kjønn, (foreløpige tall) Tabell Andel kvinner og menn år med ulike helseplager, Prosent Tabell Andel kvinner og menn som har vært i kontakt med helsetjenesten de siste 12 måneder, Prosent v

10

11 Sammendrag Rapporten omhandler kvinners kår i Agderfylkene, og forsøker å sammenligne likestillingssituasjonen på Sørlandet med landet som helhet. Statistikken er hovedsakelig hentet fra SSB, og tall som sier noe om kvinners situasjon og muligheter sammenlignes - når det er mulig - med de samme tallene for menn. Det tematiske fokus er på utviklingen av kvinneandelen i befolkningen, på familieforhold og barnetilsynsordninger, og på kvinners situasjon i forhold til arbeidsmarked og utdanning. Kjønnsforskjeller i forhold til politisk representasjon, trygd og helse/bruk av helsetjenester blir også diskutert. vii

12 1 Mandat Mandatet fra oppdragsgiver for denne rapporten er: å lage en oversiktsrapport over likestillingssituasjonen med tilgjengelig statistikk og eventuell foreliggende forskning, å ta utgangspunkt i de tidligere kvinnestatistikkrapportene fra 1991 og 1993 (Agderforskning rapport nr 84/91 og 132/93), å inkludere begge Agderfylkene, og å sammenligne disse med landet for øvrig, å legge til eventuelt nye områder som belyser kvinners situasjon. 1

13

14 2 Oversikt over rapporten I kapittel 3 presenteres SSBs likestillingsindeks og de ulike kommunenes rangering på denne, mens det i kapittel 4 fokuseres på befolkning, folketall og flyttinger. Vi ser på utviklingen av folketallet i de ulike kommunene, og spesielt på utviklingen av andelen kvinner i befolkningen. SSBs befolkningsfremskrivninger benyttes for å belyse hvordan befolkningen som helhet og kvinneandelen i befolkningen vil være i år Kapittel 5 omhandler familieforhold og barnetilsynsordninger, med fokus på barnehagedekning, kontantstøtte, fruktbarhet og familietyper. I kapittel 6 belyses kvinners forhold til arbeidsmarked og sysselsetting. Her ser vi nærmere på utviklingen i antall kvinnelige arbeidstakere og sysselsatte, hvordan disse fordeler seg i forhold til alder, hvor stor andel av kvinner som regnes med i arbeidsstyrken, kvinners arbeidstid, og kvinner og arbeidsledighet. Vi har også med en kommentar om kvinners ulønnede arbeid. Kapittel 7 fokuserer på utdanning - både videregående og høyere utdanning. Kapittel 8 ser nærmere på kvinners representasjon i politiske organ, med fokus på kvinnelige kommunestyrerepresentanter og representanter ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene fra 1983 til I kapittel 9 diskuteres kjønnsforskjeller i forhold til trygd, mens kapittel 10 viser til menns og kvinners ulike helse og bruk av helsetjenester. 3

15

16 3 SSBs likestillingsindeks Statistisk sentralbyrå har for andre gang rangert kommuner og fylker i forhold til en likestillingsindeks. I en slik indeks sammenfattes ulike direkte og indirekte mål på likestilling, og den viser til i hvilken grad kvinner og menn deltar - eller gis muligheter til å delta - i politikk, utdanning og yrkesliv. De mål eller indikatorer som inngår i SSBs likestillingsindeks 2000 er: Barnehagedekning 1-5 år (1999) Andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter (1999) Antall kvinner per 100 menn år (1999) Kvinners/menns utdanningsnivå (1998) Kvinner/menn i arbeidsstyrken (1999) Kvinners/menns inntekt (1998) Indeksen har en maksimumsverdi på 4 og en minimumsverdi på 1 (4 betyr altså høy grad av likestilling, mens 1 betyr lav grad av likestilling). I tabellen nedenfor er kommunene i Vest- og Aust-Agder satt opp etter hvilken rangering de fikk. Det totale antall kommuner er 435. Som tabellen viser, havner mange av kommunene i Vest- og Aust-Agder på den nedre delen av skalaen. Bykle er et hederlig unntak på sin 6. plass, og denne kommunen har bra barnehagedekning og mange kvinner i aldersgruppen år, hvorav mange har høy utdanning. Den har også mange yrkesaktive kvinner, samtidig som disse tjener bra i forhold til mennene i kommunen. Medregnet Bykle, er det imidlertid bare fem av Agderfylkenes til sammen 30 kommuner som befinner seg på den øvre halvdelen av listen (Bykle, Valle, Sirdal, Kristiansand og Åseral). Farsund er på sisteplass av kommunene i sør, og er nummer 424 av totalt 435 kommuner. Totalt sett kommer Aust-Agder på 3. siste plass i SSBs likestillingsrangering, mens Vest-Agder kommer på siste plass, noe vi ser i tabellen under. For Agderfylkenes del henger den dårlige plasseringen sammen med få barnehageplasser, lav andel av kvinner i lokalpolitikken, at mange kvinner er hjemmearbeidende og at de kjønnsmessige lønnsforskjellene er store. 5

17 Tabell 3-1. Kommunene i Vest- og Aust-Agder, rangering på SSBs likestillingsindeks, 2000 (tall fra 1998 og 1999) Indeks Barn hage dekn Andel kom. st.rep Kvin andel Andel m høy utd Andel i arb styrk Inn Tekt Nr. Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 6 Bykle 3,6 4,0 2,0 4,0 3,5 4,0 4,0 101Valle 2,9 3,0 2,0 3,0 3,5 3,0 3,0 101 Sirdal 2,9 4,0 1,0 3,0 3,0 4,0 2,5 179 Kristiansand 2,6 2,0 3,0 4,0 2,5 1,5 2,5 205 Åseral 2,5 4,0 1,0 1,0 3,0 3,5 2,5 248 Arendal 2,3 1,0 2,0 4,0 2,5 2,5 2,0 248 Gjerstad 2,3 3,0 3,0 3,0 2,5 1,0 1,5 248 Bygland 2,3 3,0 1,0 1,0 4,0 1,5 3,5 248 Risør 2,3 2,0 3,0 2,0 2,0 2,0 2,5 248 Søgne 2,3 1,0 4,0 4,0 2,5 1,0 1,5 296 Flekkefjord 2,2 2,0 3,0 2,0 2,5 2,0 1,5 314 Vegårshei 2,1 1,0 1,0 4,0 3,5 1,0 2,0 314 Åmli 2,1 4,0 1,0 1,0 3,0 2,0 1,5 314 Mandal 2,1 2,0 2,0 3,0 3,0 1,0 1,5 336 Evje og Horn. 2,0 1,0 3,0 2,0 2,5 1,5 2,0 336 Audnedal 2,0 1,0 4,0 1,0 3,5 1,5 1,0 354 Grimstad 1,9 1,0 2,0 3,0 3,0 1,0 1,5 354 Froland 1,9 1,0 1,0 4,0 1,5 2,0 2,0 370 Songdalen 1,8 1,0 1,0 3,0 3,0 1,5 1,5 370 Lillesand 1,8 1,0 1,0 3,0 2,5 1,0 2,0 370 Iveland 1,8 4,0 1,0 2,0 1,5 1,0 1,0 370 Lindesnes 1,8 1,0 1,0 4,0 2,5 1,0 1,0 389 Birkenes 1,7 1,0 2,0 2,0 2,5 1,5 1,0 399 Marnardal 1,6 2,0 1,0 1,0 3,5 1,0 1,0 412 Tvedestrand 1,5 1,0 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 412 Vennesla 1,5 1,0 3,0 2,0 1,0 1,0 1,0 412 Lyngdal 1,5 1,0 2,0 2,0 2,0 1,0 1,0 412 Hægebostad 1,5 1,0 2,0 1,0 2,0 2,0 1,0 412 Kvinesdal 1,5 2,0 1,0 2,0 1,5 1,5 1,0 424 Farsund 1,4 1,0 1,0 2,0 2,0 1,0 1,5 Kilde: Aust-Agder kommer dårligst ut når det gjelder andel kvinnelige kommunestyrerepresentanter og andel kvinner i arbeidsstyrken. Ingen andre fylker har færre kvinner i kommunestyrene sine enn her. I tabell 3.1 kunne vi se hvilke kommuner som i 1999 hadde dårligst kvinneandel i sine kommunestyrer. 6

18 Tabell 3-2. Fylkesrangering i forhold til SSBs likestillingsindeks 2000 Indeks Barn hage dekn Andel kom. st.rep Kvin andel Andel m høy utd Andel i arb styrk Inn tekt Fylke Hele landet 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 2,5 Oslo 3,4 3,0 4,0 4,0 2,5 3,5 3,5 Akershus 3,0 1,8 3,3 3,5 2,6 3,5 3,0 Buskerud 2,9 2,8 2,7 3,1 2,5 3,3 2,9 Finnmark 2,9 3,2 2,7 1,8 3,1 2,8 3,8 Sogn og Fjordane 2,8 3,3 2,5 2,1 2,9 3,3 2,8 Hedmark 2,7 2,8 2,4 2,9 2,7 2,6 2,9 Nord-Trøndelag 2,6 2,9 2,7 2,4 2,7 2,7 2,5 Oppland 2,6 2,7 2,3 2,6 2,7 2,6 2,7 Sør-Trøndelag 2,5 2,6 2,2 2,6 2,3 2,7 2,4 Telemark 2,5 2,6 2,2 2,9 2,8 2,4 2,3 Vestfold 2,5 1,5 2,5 3,4 2,6 2,4 2,5 Østfold 2,5 1,7 2,7 3,1 2,7 2,2 2,4 Hordaland 2,4 2,6 2,5 2,4 2,5 2,5 2,0 Nordland 2,3 2,8 2,4 2,1 1,9 2,0 2,7 Rogaland 2,3 2,0 2,1 2,5 2,8 2,7 1,8 Troms 2,3 2,6 2,6 1,7 2,0 2,1 2,9 Aust-Agder 2,2 2,1 1,7 2,7 2,7 1,7 2,0 Møre og Romsdal 2,1 2,3 2,3 2,0 2,1 2,0 2,0 Vest-Agder 1,9 1,7 2,0 2,3 2,5 1,6 1,5 Kilde: Det som drar aller mest ned for Vest-Agder, er de store inntektsforskjellene mellom menn og kvinner. Ikke noe sted i landet tjener kvinner så mye mindre enn menn som i Vest-Agder. Ingen andre fylker har heller så få kvinner i arbeidsstyrken, samtidig som bare ett fylke, Vestfold, har dårligere barnehagedekning. Samlet sett viser SSBs likestillingsindeks at kvinner og menn er lite likestilte på Agder. 7

19

20 4 Befolkning, folketall og flyttinger På SSBs nettsider ( finnes løpende informasjon om utviklingen av folkemengden i fylker og kommuner. Først vil vi se litt på hvordan folketallet er totalt sett i Vest- og Aust-Agder, og også i de enkelte kommunene. Vi vil også se på fordelingen av menn og kvinner i befolkningen. Tabellen viser fødselsoverskudd og nettoinnflyttinger i 1. kvartal 2001, og folkemengde 1. januar og 1. april Tabell 4-1. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal Foreløpige tall. Vest-Agder Fylke Kommune Folkemengde Endringer i 1. kvartal Foreløpige tall Fødte Døde Føds- Inn- Ut- Nettooverskudtingetingeflytflytinnflytt. Folke tilvekst Folkemengde Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilder: I de første 3 månedene av 2001 hadde Vest-Agder totalt en tilvekst i folketallet på 99 personer. Fraflyttingen til fylket oversteg tilflyttingen med 23 personer, og det var et fødselsoverskudd på 122 personer. I alt 10 av 15 kommuner i Vest-Agder opplevde nedgang i folkemengden 1. kvartal 2001, og Farsund var den kommunen som hadde den største nedgangen. Kristiansand kommune hadde størst oppgang i folketallet. Utkantkommunene hadde samlet sett en nettoinnflytting på -12 personer. Det var altså litt flere som flyttet fra enn til distriktskommunene i Vest-Agder. Situasjonen var den samme i bykommunene: De hadde samlet sett en nettoinnflytting på

21 Tabell 4-2. Folkemengde 1. april 2001 og endringene i 1. kvartal Foreløpige tall. Aust-Agder Fylke Kommune Folkemengde Fødte Døde Føds. overskudd Endringer i 1. kvartal Foreløpige tall Inn- Ut- Netflyttingetingeflyttoinnflytt. Folketilvekst Folkemengde Aust-Agder Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Horn Bygland Valle Bykle Kilde: Ser vi på Aust-Agders situasjon de første 3 månedene av 2001, så hadde fylket en total nedgang i folketallet på 36 personer. Fraflyttingen oversteg tilflyttingen med 66 personer, mens fødselsoverskuddet var på 30 personer. 10 av 15 kommuner opplevde også her nedgang eller ingen vekst i folkemengden 1. kvartal 2001, og Arendal hadde den største nedgangen. Grimstad kommune hadde størst befolkningsvekst. Distriktskommunene i Aust-Agder hadde i første kvartal av 2001 en nettoinnflytting på -31, og også her var fraflyttingen større enn tilflyttingen. Det samme gjelder bykommunene: de hadde en nettoinnflytting på -65 personer, og fraflyttingen oversteg tilflyttingen også her. 4.1 Utviklingen i folketallet i kommunene Tabell 3.3 viser utviklingen i folketallet i kommunene i Vest-Agder for årene 1975, 1980, 1985, 1990, 1995, 2000 og Alle folkeregistreringene gjelder per 1. januar. 10

22 Tabell 4-3. Folketallet i kommunene i Vest-Agder Fylke Folketall i kommunene Kommune Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilder: RS 9/92, tabell 1, SÅ 1989, tabell 20, RS 10/91 tabell 2 og RS 10/92 tabell Vi ser at fylket som helhet har stabil vekst hele denne perioden. Fram mot 1990 hadde distriktskommunene, samt Flekkefjord og Farsund, nedgang i folketallet, mens byene og bynære områder opplevde befolkningsvekst. På 1990-tallet fortsatte denne tendensen for byene, samtidig som distriktskommunenes situasjon forbedret seg. Mot slutten av 1990-tallet har kun noen få distriktskommuner, Marnardal, Åseral og Kvinesdal hatt små nedganger i folketallet. For Aust-Agder sin del ser utviklingen i folketallet fra 1975 til 2001 slik ut: 11

23 Tabell 4-4 Folketallet i kommunene i Aust-Agder Fylke Folketall i kommunene Kommune Aust-Agder Risør Grimstad Arendal* Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Horn Bygland Valle Bykle * ble 0903 Arendal, 0919 Moland, 0920 Øyestad, 0921 Tromøy og 0922 Hisøy slått sammen til en kommune; 0906 Arendal. Kilder: Også Aust-Agder opplevde vekst i folketallet hele perioden Flere distriktskommuner opplevde nedgang i folketallet rundt 1985 eller 1990, men har etter dette gått opp igjen. Bare Gjerstad, Åmli og Bygland har totalt sett gått ned i folkemengde fra 1975 til Kvinneandel For å illustrere kvinnenes situasjon i fylkene og kommunene, gjøres det beregninger av kvinneandelen i aldersgruppen år. Det er hovedsakelig i denne alderen kvinner og menn etablerer seg med bolig, familie og arbeid. Det trekkes en slutning om at der det er bosatt mange kvinner i denne alderen, der er det godt for kvinner å bo, for eksempel på grunn av bra jobbmuligheter. I tabellene 4-5 og 4-6 er kvinneandelen i aldersgruppen år satt opp sammen med andel eldre over 67 år. For kvinnene betyr en høy andel eldre sannsynligvis økte omsorgsoppgaver, både lønnede og ulønnede, siden kvinnene fremdeles gjør mest av slikt arbeid (se for eksempel Langsether og Lømo 1997) tallene er fra 1. januar

24 Tabell 4-5 Kvinneandel i aldersgruppen år og andel personer over 67 år. Vest-Agder, 1. januar 2001 Fylke Kommune Andel kvinner per 100 menn år. Prosent, 2001 Personer over 67 år i prosent av folketallet, 2001 Hele landet 96 13,6 Vest-Agder 95 13,2 Kristiansand 97 12,9 Mandal 92 14,5 Farsund 88 14,2 Flekkefjord 92 16,5 Vennesla 91 11,9 Songdalen 93 9,9 Søgne 98 9,6 Marnardal 91 15,1 Åseral 79 17,9 Audnedal 89 15,1 Lindesnes 96 14,6 Lyngdal 95 12,2 Hægebostad 82 13,6 Kvinesdal 91 14,6 Sirdal 99 17,6 Kilder: Både i Vest-Agder som helhet og i alle kommunene var det kvinneunderskudd i aldersgruppen år første kvartal 2001, og fylket har samlet et større kvinneunderskudd enn resten av landet. Åseral er den kommunen med færrest kvinner i forhold til menn (79 %), mens Sirdal har relativt flest kvinner (99 %). Vest-Agder har som vi ser en litt mindre andel av befolkningen over pensjonsalder enn i landet sett under ett. Åseral har relativt flest eldre med 17,9 %, mens Søgne har færrest med 9,6 %. 13

25 Tabell 4-6 Kvinneandel i aldersgruppen år og andel personer over 67 år. Aust-Agder. 1. januar 2001 Fylke Kommune Andel kvinner per 100 menn år. Prosent, 2001 Personer over 67 år i prosent av folketallet, 2001 Hele landet 96 13,6 Aust-Agder 94 13,3 Risør 91 16,8 Grimstad 95 11,1 Arendal 95 13,5 Gjerstad 89 15,2 Vegårshei 94 16,8 Tvedestrand 95 15,4 Froland 95 11,3 Lillesand 94 12,1 Birkenes 90 11,4 Åmli 87 16,8 Iveland 97 11,2 Evje og Hornnes 86 15,0 Bygland 83 16,9 Valle 98 16,8 Bykle 120 9,8 Kilder: Kvinneandelen i aldersgruppen år er litt lavere i Aust-Agder (94 %) enn i Vest-Agder (95 %), og her er det dermed enda større kvinneunderskudd enn i landet totalt. Bygland er kommunen med relativt færrest kvinner i denne alderen, bare 83 % av de unge voksne er kvinner. På den andre siden har vi Bykle, den eneste kommunen i Agderfylkene som har flere kvinner enn menn i 20- og 30-års alderen. Her er det 120 kvinner per 100 menn! Som vi så tidligere, kom også Bykle veldig godt ut på likestillingsindeksen. Også Aust-Agder har en mindre andel eldre enn landsgjennomsnittet, og her er det Bykle som kommer lavest med 9,8 %. At denne kommunen har så mange kvinner i yrkesaktiv alder, henger altså ikke sammen med mye å gjøre innen eldreomsorgen. Bygland har flest personer over 67 år i befolkningen, her er andelen 16,9 %. 4.3 Flytting Tabellene 4-7 og 4-8 omhandler flytting fra og til fylkene og kommunene i Vest-Agder. Vi har sett på flyttestrømmene i 1995 og 1999, og har konsentrert oss om nettoflytting (tilflytting minus fraflytting). I tillegg til menn og kvinner i alt, har vi også med kvinner år fordi vi tidligere har sett på 14

26 denne gruppen i forhold til kvinneandel. Det er også denne gruppen som er den mest mobile i befolkningen. Tabell 4.7 Nettoflytting i Vest-Agder og kommunene 1995 og Nettoflytting i Vest-Agder Fylke Menn Kvinner Kvinner år Kommune Vest-Agder Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal Kilde: RS Vest-Agder 8/96, tabell 2 og RS Vest-Agder 8/00, tabell 2.3. For mange av kommunene er tallene lave, noe som kan gjøre det vanskelig å peke på typiske trekk. For Vest-Agder totalt var det i 1995 og 1999 flere som flyttet til fylket enn fra fylket. Det er bare i gruppen kvinner mellom 20 og 39 år at det i 1995 ble 16 personer mindre. Marnardal, Audnedal og Kvinesdal slet med utflytting i 1995, og gjør det fremdeles i Farsund og Songdalen har snudd fraflytting til tilflytting, mens spesielt Mandal har gått motsatt vei. Under følger tallene for nettoflytting i Aust-Agder: 15

27 Tabell 4-7. Nettoflytting i Aust-Agder med kommuner 1995 og 1999 Nettoflytting i Vest-Agder Fylke Menn Kvinner Kvinner år Kommune Aust-Agder Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland Evje og Horn Bygland Valle Bykle Kilde: RS Aust-Agder 8/96, tabell 2 og RS Aust-Agder 8/00, tabell 2.3. Også her er det en del lave tall. Som nabofylket, har også Aust-Agder opplevd nettotilflytting både i 1991 og i Gjerstad og Evje og Hornnes peker seg ut som kommuner som strever med fraflytting i hele perioden. Ellers har de fleste kommunene så å si ingen utvikling eller en positiv utvikling i folketallet. 4.4 Fremskrivning av folkemengden Når framtidig folkemengde skal beregnes, må man gjøre ulike forutsetninger. SSB utfører flere alternative fremskrivninger alt etter hvilke forutsetninger som legges til grunn. Det gjøres forutsetninger om fruktbarhet (lav, middels, høy), dødelighet (lav, middels, høy), innenlandske flyttinger (svak, middels og sterk sentralisering) og inn- og utvandring (lav, middels, høy). Vi har valgt å bruke SSBs mellomalternativ, med disse forutsetningene: 1. Fruktbarhet: gjennom hele fremskrivningsperioden holdes fruktbarhetstallene på samme nivå som de siste 5-10 årene, det vil si 1,8 barn per kvinne. 2. Dødelighet: levealderen vil fortsette å stige gradvis under fremskrivningsperioden. Forventet levealder for nyfødte i 2050 vil være mellom 16

28 77 og 83 år for menn og mellom 81,5 og 87,5 år for kvinner. Forskjellen i forventet levealder mellom kvinner og menn reduseres gradvis fra dagens 5,7 år til 4,5 år i Innenlandske flyttinger: mellomalternativet bygger på et gjennomsnitt av flyttinger i årene , (lav sentralisering), og (høy sentralisering). 4. Inn- og utvandring: nettoinnvandringen vil bli høyere i 1999 enn i 1998, og deretter avta til per år. Med disse forutsetningene vil befolkningsutviklingen i Vest-Agder bli slik: Tabell 4-8. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Vest- Agder, Fylke Kommune Fremskrivning av folkemengden i Vest-Agder med kommuner (Middels vekst) Fremskrevet % endring i folketall 2020 folketall Folketall 1. januar 1999 Beregnet kvinneandel i aldersgr år i Vest-Agder ,9 94 Kristiansand ,4 96 Mandal ,2 94 Farsund ,3 92 Flekkefjord ,3 91 Vennesla ,5 97 Songdalen ,8 92 Søgne ,0 92 Marnardal ,0 93 Åseral ,8 98 Audnedal ,5 95 Lindesnes ,6 87 Lyngdal ,1 92 Hægebostad ,8 83 Kvinesdal ,5 93 Sirdal ,0 91 Kilde: Vi ser at kommunene i Vest-Agder, med unntak av Marnardal, Kvinesdal og Sirdal, er beregnet å få vekst frem til I fylket totalt sett vil befolkningstallet stige med 10,9 %, og spesielt Søgne vil få en voldsom befolkningsvekst - en vekst på hele 29,0 %. Det er utkantkommunene som ifølge disse beregningene vil slite mest med lavere folketall. 17

29 Når det gjelder andelen kvinner per 100 menn i alderen år, er omtrent halvparten av kommunene i Vest-Agder beregnet å få større kvinneandel i år 2020, mens resten vil få færre kvinner i denne alderen. Samlet sett er kvinneandelen i fylket beregnet å gå ned fra 95 til 94 kvinner per 100 menn. Sammenligner vi tallene over med tallene fra tabell 4-5, ser vi at Åseral, som 1. januar 2001 lå på bunn med kun 79 i kvinneandel, i 2020 er beregnet å ha 98. Her vil vi altså se en sterk økning av andelen kvinner. Blant de kommunene som sannsynligvis vil få færre unge voksne kvinner, får Lindesnes den største nedgangen. Her vil kvinneandelen synke fra 96 til 87 fra 2001 til Alle kommunene i Vest-Agder beregnes å ha kvinneunderskudd i aldersgruppen år i For kommunene i Aust-Agder er det gjort disse beregningene av folkemengden i år 2020: Tabell 4-9. Fremskrivning av folkemengden og beregnet kvinneandel i Aust- Agder, Fylke Kommune Folketall 1. januar 1999 Fremskrivning av folkemengden til 2020 (Middels vekst) Fremskrevet folketall 2020 % endring i folketall Beregnet kvinneandel i aldersgruppen år i 2020 Aust-Agder ,8 96 Risør ,5 97 Grimstad ,3 99 Arendal ,7 95 Gjerstad ,0 91 Vegårshei ,0 89 Tvedestrand ,6 113 Froland ,0 99 Lillesand ,0 94 Birkenes ,3 97 Åmli ,3 80 Iveland ,4 97 Evje og Horn ,3 95 Bygland ,9 85 Valle ,5 89 Bykle ,9 101 Kilde: Totalt sett kommer altså folketallet i Aust-Agder til å stige mer enn folketallet i Vest-Agder, i Aust-Agder totalt sett er det beregnet en vekst i befolkningen på 13,8 %. Grimstad vil oppleve den største veksten, og her vil befolkningen øke med 25,3 %. Bygland befinner seg i andre enden av skalaen: 18

30 Denne kommunene kan vente seg en nedgang i folketallet på hele 12,9 %. I Aust-Agder totalt er andelen kvinner per 100 menn i alderen år forventet å stige fra 94 til 96 mot år I Aust-Agder er fire kommuner beregnet å få mindre kvinneandel i 2020 enn i 2001, mens de andre kommunene vil stå stille (3) eller øke sin kvinneandel (8). Bykle, som i 2001 hadde størst andel unge voksne kvinner med 120 kvinner per 100 menn, vil gå mest tilbake, til 101. Kommunen vil allikevel ha flere kvinner enn menn i den aktuelle aldersgruppen. Tvedestrand vil ha størst økning av andelen kvinner - fra 95 i 2001 til hele 113 i Bykle og Tvedestrand er ifølge SSBs fremskrivninger de eneste kommunene i begge Agderfylkene som i 2020 vil ha flere kvinner enn menn i aldersgruppen år. De andre kommunene vil ha et underskudd på kvinner. 19

31

32 5 Familieforhold og barnetilsynsordninger 5.1 Barnehagedekning Siden kvinner fremdeles tar hovedansvaret for barneomsorgen (se for eksempel Langsether og Lømo 1997), er tilbudet av barnetilsynsordninger viktig for kvinners mulighet til å arbeide og dermed få tilgang til egen inntekt og de velferdsgoder det kvalifiserer til. Dekningsgrad er et tall som viser andel barn i barnehage av alle barn i en aldersgruppe. Slik var barnehagesituasjonen i landet som helhet, i Oslo og i Agderfylkene i 1989 og i 1999: Tabell 5-1. Barnehagedekning i prosent, totalt og for heldagsplasser, 1989 og 1999 Barnehagedekning 0-5 år* Totalt Heldagsplasser** Norge 34,0 51,4 19,0 32,4 Oslo 47,3 58,8 42,0 52,2 Vest-Agder 23,7 45,5 8,8 18,3 Aust-Agder 23,7 44,5 8,4 21,0 *Tallene fra 1989 er beregnet i aldersgruppen 0-6 år. Pga. 6-årsreformen er 1999-tallene for aldersgruppen 0-5 år. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS, Barnehager og fritidshjem 1989, tabell 31, SU 26/92, tabell 6, NOS, Barnehager 1999, tabell 6. I 1989 var de regionale forskjellene i total dekningsgrad store, og Oslo hadde nærmere 24 % bedre barnehagedekning enn Agderfylkene. I 1999 ser vi at disse forskjellene har blitt mindre, hovedsakelig fordi Vest- og Aust-Agder har fått bedre dekning. Men ser vi på andel barn som har heldagsplass i barnehage, er de regionale forskjellene fremdeles store i I Agderfylkene er det vanligst at barn har redusert oppholdstid i barnehage, mens det ellers i landet, og spesielt i Oslo, er vanligst at de har heldagsplass. I tabellen under ser vi barnehagedekningen i de forskjellige kommunene i Vest-Agder i 1989 og så ti år senere, i Mens det i 1989 ble sett på dekningen fra 0-6 år, er aldersgruppen 1-5 år i Dette er både på grunn av 6-årsreformen og fordi statistikken nå er lagt om til ikke å inkludere 0- åringene. Tallene fra 1989 og 1999 nedenfor er derfor ikke direkte sammenlignbare. 21

33 Tabell 5-2. Barnehagedekning i kommunene i Vest-Agder, Barnehagedekning* 0-6 år Barnehagedekning 1-5 år Kommune Totalt Andel barn med Totalt Andel barn med heldagsplass** heldagsplass Kristiansand 27,6 11,8 56,1 30,4 Mandal 22,1 11,5 62,7 23,3 Farsund 25,9 9,4 51,1 15,0 Flekkefjord 24,0 6,0 57,2 17,9 Vennesla 17,2 4,1 43,0 12,1 Songdalen 26,8 3,2 48,8 12,2 Søgne 26,7 6,4 44,3 12,2 Marnardal 42,0 3,8 59,5 7,6 Åseral 51,4 5,7 74,1 5,9 Audnedal 33,1 7,0 50,4 1,8 Lindesnes 31,7 5,4 41,5 10,7 Lyngdal 26,7 4,8 50,3 11,9 Hægebostad 34,1-44,8 3,2 Kvinesdal 39,8 6,8 56,6 12,3 Sirdal 53,6 15,0 74,3 15,9 * Plasser for 6-åringene i skolene er inkludert. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS Barnehager og fritidshjem 1989, tabell 31 (data registrert ), NOS, Barnehager 1999, tabell 23. Alle kommunene har større barnehagedekning i 1999 enn ti år tidligere, men noe av økningen i dekningsgrad kan altså ha noe å gjøre med at 0-åringene ikke er tatt med. Når det gjelder heldagsplasser, er det bare Audnedal som i denne perioden har redusert andelen barn med slik plass. Her er det faktisk bare 1,8 % som har heldagsplass i barnehage i 1999, sammenlignet med 52,2 % i Oslo! Sirdal hadde best barnehagedekning på begge tidspunkter, og her gikk så mange som 74,3 % av barna mellom 1 og 5 år i barnehage på hel- eller deltid i Lindesnes har dårligst dekning, og her hadde 41,5 % av barna barnehageplass for to år siden. I forhold til tabell 5.3 for Aust-Agder nedenfor, må det poengteres at enkelte kommuner i Aust-Agder er større i 1999 enn i 1989 på grunn av sammenslåing av flere kommuner, noe som kan ha påvirket barnehagedekningen. 22

34 Tabell 5-3. Barnehagedekning i kommunene i Aust-Agder, Barnehagedekning* 0-6 år Barnehagedekning 1-5 år Totalt Andel barn Totalt Andel barn Kommune med heldagsplass*plass med heldags- Risør 22,9 8,9 60,2 29,8 Grimstad 17,4 8,3 42,9 23,6 Arendal 35,9 18,2 55,9 31,5 Gjerstad 45,1-69,2 11,3 Vegårshei 22,2 10,6 53,2 24,6 Tvedestrand 16,2 2,9 52,7 29,6 Froland 24,2 8,5 44,7 17,8 Lillesand 23,4 6,5 42,8 16,4 Birkenes 27,7 4,1 43,8 6,4 Åmli 48,9 10,0 84,3 22,0 Iveland 47,2-77,1 9,6 Evje og Hornnes 38,8 3,7 54,2 16,1 Bygland 51,6-69,1 13,6 Valle 61,5 6,7 70,6 19,6 Bykle 75,6 19,2 94,1 54,4 * Plasser for 6-åringene i skolene er inkludert. **Med oppholdstid 31 timer eller mer. Kilder: NOS, Barnehager 1989, NOS, Barnehager Også i Aust-Agder har alle kommunene fått bedre barnehagedekning fra 1989 til 1999, og vi ser at de kommunene som hadde best dekning i 1989 (Åmli, Iveland, Valle og Bykle), også hadde best dekning i Bykle er på begge tidspunkter helt på topp når det gjelder barnehagedekning, noe som bidrar til deres gode plassering på likestillingsindeksen. I 1999 hadde hele 94,1 % av barna i Bykle barnehageplass, og her er altså førskolebarn uten barnehageplass en sjeldenhet. Samtidig som andelen med barnehageplass har gått opp, har også andelen barn med oppholdstid på 30 timer eller mer i uka gått opp i alle kommunene. Bykle er også den kommunen som har relativt flest barn med heldagsplass i barnehage. 5.2 Kontantstøtte Etter den forrige rapporten ble utarbeidet, har et nytt familiepolitisk tiltak blitt innført kontantstøtten. Dette er en statlig overføring til familier med barn mellom 1 og 3 år som ikke går, eller som har deltidsplass i barnehage. Redusert oppholdstid i barnehage gir rett til gradert kontantstøtte. 23

35 Som i resten av landet, er det også i Agderfylkene hovedsakelig kvinner som mottar kontantstøtte. I Vest-Agder var kontantstøttemottakere kvinner, mens 125 var menn. I Aust-Agder var mottakere kvinner, mens 60 var menn. Også andre undersøkelser har vist at det i all hovedsak er kvinnene som er hjemme med barna og dermed mottar kontantstøtte (for eksempel Hellevik 2000). I tabellen under ser vi hvor mange prosent av barn mellom 1-3 år det mottas kontantstøtte for: Tabell 5-4. Barn med kontantstøtte, Barn med kontantstøtte, 2000 Antall barn med kontantstøtte Prosentandel av antall barn mellom 1-3 år I alt ,3 % Vest-Agder ,2 % Aust-Agder ,8 % Kilde: Folketrygden (2001) Nøkkeltall 2000, tabell 43. Både Vest- og Aust-Agder er det relativt flere barn som det mottas kontantstøtte for enn i landet som helhet. Det kan ikke settes likhetstegn mellom at mange benytter ordningen og at ordningen er populær i disse fylkene, siden den dårlige barnehagedekningen fører til en del ufrivillige kontantstøttemottakere, de som står i barnehagekø. 5.3 Fruktbarhet Fruktbarhetstallet er et uttrykk for hvor mange barn hver kvinne vil føde i løpet av den fødedyktige perioden, som regnes å være fra 15 til 49 år. Tabellen under viser utviklingen i fruktbarheten fra perioden og til Tabell 5-5. Samlet fruktbarhetstall Samlet fruktbarhetstall* Hele landet 2,24 1,77 1,68 1,82 1,88 1,87 1,87 1,89 1,86 1,81 1,85 Vest-Agder 2,52 2,10 1,92 1,98 2,02 1,98 2,00 2,07 1,95 1,89 1,97 Aust-Agder 2,47 2,00 1,86 1,87 1,89 1,81 1,85 1,93 1,92 1,84 1,90 * Antall barn hver kvinne kommer til å føde under forutsetning av at fruktbarhetsmønsteret i perioden varer og at dødsfall ikke forekommer. Sum av ettårige aldersavhengige fruktbarhetsrater år. Kilder: Tabellen viser at kvinner i Vest- og Aust-Agder med få unntak har født flere barn enn kvinner i landet fra 1971 til Kvinnene i Vest-Agder ligger hele tiden høyest her, de føder flest barn. I landet som helhet var det en mar- 24

36 kant nedgang i fruktbarhetstallene fra og til , men siden gikk tallene litt opp igjen og har siden vært relativt stabile. I alt er det en nedgang fra 2,24 barn per kvinne og til 1,85 barn per kvinne. Den samme tendensen ser vi i Agderfylkene. 5.4 Familietyper På grunn av de store endringene i familiestrukturene i Norge, har SSB endret familiestatistikken siden den forrige rapporten i Derfor blir de tabellene som brukes her annerledes enn de tidligere. Tabellen nedenfor viser familier etter familietype i landet som helhet og i Agderfylkene: Tabell 5-6. Familietyper i prosent, 1. januar 2000 Familier, etter familietype. 1. januar 2000, prosent Landet Vest-Agder Aust-Agder Ektepar uten barn 36,6 35,9 35,4 Ektepar med 1-2 barn 40,3 41,5 42,4 Ektepar med 3 barn eller mer 13,0 17,3 15,6 Samboerpar* med 1-2 barn 8,7 4,4 5,5 Samboerpar* med 3 barn eller mer 1,5 0,9 1,1 *Samboerpar med felles barn Kilde: Hovedtendensen er at det i Agderfylkene er flere ektepar med mange barn enn i landet totalt. Samtidig er det også tydelig at det i sør er færre familier i kategorien samboere med felles barn. Det er altså mer vanlig å være gift når en har barn i Vest- og Aust-Agder enn i landet ellers. Kategoriene enslige mødre, enslige fedre og enslige har de senere årene blitt samlet i kategorien annen familietype. Disse kategoriene kalles ikke familietyper i SSBs statistikk, og her får vi bare tall på antall personer som bor i slike konstellasjoner. Tabell 5-7. Personer, etter familietype, 1. januar 2000 Personer, etter familietype. 1. januar 2000, prosent Landet Vest-Agder Aust-Agder Ektepar uten hjemmeboende barn 15,2 15,5 15,1 Ektepar med hjemmeboende barn 44,0 51,5 49,7 Samboerpar med felles barn 7,9 4,2 5,3 Annen familietype 32,9 28,8 29,9 SUM Kilde: Også her ser vi at flere personer bor med familier hvor foreldrene er gifte i Agderfylkene enn i resten av landet. Andelen som tilhører familietypen 25

37 samboerpar med felles barn er mindre her enn i landet totalt sett, og det samme gjelder andelen som tilhører annen familietype, det vil si enslige forsørgere og enslige. 26

38 6 Arbeidsmarked og sysselsetting 6.1 Arbeidstakere I tabell 6-1 ser vi utviklingen i antall kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til 2000, og kolonne 4 viser prosentendringen i antall arbeidstakere i denne perioden: Tabell 6-1. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Vest- Agder, Antall kvinnelige arbeidstakere* år % endring fra 1998 til 2000 Kristiansand ,5 Mandal ,1 Farsund ,0 Flekkefjord ,4 Vennesla ,1 Songdalen ,7 Søgne ,9 Marnardal ,5 Åseral ,9 Audnedal ,3 Lindesnes ,8 Lyngdal ,1 Hægebostad ,3 Kvinesdal ,4 Sirdal ,4 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken De fleste kommunene i Vest-Agder har fått flere kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til 2000, men fire kommuner (Farsund, Marnardal, Audnedal og Kvinesdal) har opplevd en reduksjon. Farsund har hatt den største reduksjonen i kvinnelige arbeidstakere i denne perioden (-4,0 %), mens Sirdal har hatt den største oppgangen (5,4 %). For Aust-Agder ser det slik ut: 27

39 Tabell 6-2. Utvikling i antall kvinnelige arbeidstakere for kommunene i Aust- Agder, Antall kvinnelige arbeidstakere* år % endring fra 1998 til 2000 Risør ,3 Grimstad ,4 Arendal ,6 Gjerstad ,2 Vegårshei ,3 Tvedestrand ,9 Froland ,7 Lillesand ,2 Birkenes ,9 Åmli ,0 Iveland ,8 Evje og Horn ,1 Bygland ,8 Valle ,5 Bykle ,7 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken I Aust-Agder er det bare Gjerstad og Bygland som har fått færre kvinnelige arbeidstakere fra 1998 til Bygland har hatt den største nedgangen med sine -2,8 %, mens Valle ligger på topp med en økning på hele 7,5 %. Nedenfor følger en tabell som viser arbeidstakere etter alder, kjønn og fylke: Tabell 6-3. Arbeidstakere etter alder og kjønn, Prosent Arbeidstakere* etter alder, prosent, år år år år SUM Kvinner i landet 12,5 36,7 36,5 14,3 100 Kvinner i Vest-Agder 21,8 32,4 30,8 15,0 100 Kvinner i Aust-Agder 13,6 33,9 38,7 13,9 100 Menn i landet 11,8 38,7 35,1 14,4 100 Menn i Vest-Agder 13,3 38,1 34,6 13,9 100 Menn i Aust-Agder 13,2 36,3 36,3 14,2 100 *Alle som er registrert som ansatte (må ha jobbet minimum 3 timer i uka). Arbeidstakerne i denne tabellen er registrert etter bostedskommune. Kilde: www3.ssb.no/statistikkbanken I Vest-Agder er det markant flere kvinner i alderen år som er registrert som arbeidstakere (21,8 %) enn i Aust-Agder (13,6 %) og for landet sett un- 28

40 der ett (12,5 %). Det kan tyde på at færre er i utdanning her, men kan også bety at flere har jobb ved siden av skolen. Også blant mennene i Agderfylkene er flere i den yngste aldersgruppen registrert som arbeidstakere enn i landet totalt. 6.2 Sysselsatte Her har vi data fra Arbeidskraftundersøkelsene (AKU). I tabell 6-4 ser vi utviklingen i antall sysselsatte i landet og i Vest- og Aust-Agder, fra 1999 og til 1. kvartal Sysselsatte betyr alle som er i arbeid, også selvstendig næringsdrivende. Som sysselsatte i inntektsgivende arbeid regnes alle som arbeidet minst en time i den uka data ble innsamlet for. Det betyr at personer som arbeider ned til en time i uka registreres som sysselsatte, og at antallet kvinnelige sysselsatte kan ses som kunstig høyt. Tabell 6-4. Utvikling i antall sysselsatte Prosent Sysselsatte* år, 1000 (avrundede tall) og i prosent av alle personer i hver gruppe kvartal 2001 % endring I hele landet ,1 Menn i landet ,1 Kvinner i landet ,3 Totalt i Vest-Agder ,1 Menn i Vest-Agder ,0 Kvinner i Vest-Agder ,9 Total i Aust-Agder ,0 Menn i Aust-Agder ,0 Kvinner i Aust-Agder ,3 *Alle som er i arbeid (minst 1 time arbeid i en tilfeldig spurt uke) Kilde: Som vi ser går disse tallene litt i forskjellige retninger. I landet som helhet er forandringene fra 1999 til 1. kvartal 2001 minimale. I Vest-Agder er hovedtendensen at det har blitt færre sysselsatte i denne perioden, og da spesielt færre mannlige sysselsatte. I Aust-Agder er situasjonen en annen: Her har det i denne perioden vært en nedgang i kvinnelige sysselsatte på 4,3 %, mens mennene har stått stille. 29

41 6.3 Kvinner i arbeidsstyrken Også her har vi data fra Arbeidskraftundersøkelsene. Tabell 6-5 under viser hvor mange kvinner som er i arbeidsstyrken, dvs hvor mange kvinner som på det tidspunkt de ble spurt var i arbeid eller som oppgav å være arbeidssøkende. Hvor representative de spurte personene er for landet som helhet, vil selvsagt variere fra et tidspunkt til et annet, så tallene er noe usikre. I denne rapporten har vi imidlertid brukt gjennomsnittstall, noe som antakeligvis gir en større sikkerhet. Antall arbeidsledige i landet beregnes i forhold til arbeidsstyrken slik den er beregnet her. AKU har tall som viser arbeidsstyrken totalt i landet og utviklingen av denne fra 1985 til 2000: Tabell 6-5. Kvinner i arbeidsstyrken i landet totalt, Kvinner i arbeidsstyrken* totalt % endring Arbeidsstyrken totalt ,7 Kvinner i arbeidsstyrken ,3 Kvinner utenfor arbeidsstyrken ,8 *Kvinner år som er i arbeid (minst 1 time arbeid i en tilfeldig spurt uke) eller som søker arbeid. Kilder: Arbeidsmarkedsstatistikk 1991, tabell 8. Mens arbeidsstyrken totalt har økt med 13,7 %, har kvinner i arbeidsstyrken økt med hele 22,3 % siden I 1985 utgjorde kvinnene 43,2 % av arbeidsstyrken. Dette har økt jevnt siden, og i 2000 var 46,5 % av arbeidsstyrken kvinner. Andelen kvinner utenfor arbeidsstyrken ble samtidig redusert med 14,8 % fra 1985 til For at kvinner skal regnes som en del av arbeidsstyrken, må de altså søke arbeid. Begrepet skjult arbeidsledighet er aktuelt i denne sammenhengen. Begrepet omfatter de personene som ikke er registrert ledige, men som likevel ønsker lønnet arbeid. Kvinners og menns prosentandel av arbeidsstyrken i landet som helhet og i Vest- og Aust-Agder i 2000, vises i tabellen under: Tabell 6-6. Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, 2000 Arbeidsstyrken totalt og etter kjønn i prosent av befolkningen, 2000 I alt Menn Kvinner Hele landet 73,4 77,9 68,8 Vest-Agder 70,7 75,3 65,9 Aust-Agder 69,8 74,7 64,8 Kilde: 30

42 En større del av befolkningen er regnet med i arbeidsstyrken i landet som helhet enn i Agderfylkene, og arbeidsstyrken i Aust-Agder ligger lavest med 3,6 % under tallet for landet totalt. Ellers ser vi at kvinner både nasjonalt og i Agderfylkene utgjør en mindre andel av arbeidsstyrken enn menn. Kjønnsforskjellen i sysselsetting er litt større i Vest-Agder (9,4 %) og Aust-Agder (9,9 %) enn i landet sett under ett (9,1%). 6.4 Arbeidstid Arbeidstakerstatistikken viser antall kvinnelige ansatte fordelt etter ukentlig arbeidstid. Her er tallene gjort om til prosentandeler: Tabell 6-7. Kvinnelige og mannlige arbeidstakere etter arbeidstid, 4. kvartal Prosent Arbeidstakere år etter avtalt ukentlig arbeidstid i hovedarbeidsforholdet, prosent, 4. Kvartal t t 30 t eller mer SUM Kvinner i hele landet 23,6 18,2 58,2 100 Menn i hele landet 8,4 3,5 88,2 100 Kvinner i Vest-Agder 31,3 23,4 45,2 100 Menn i Vest-Agder 8,4 3,8 87,7 100 Kvinner i Aust-Agder 30,1 22,7 47,2 100 Menn i Aust-Agder 8,6 3,5 87,9 100 Kilde: Av denne tabellen ser vi at kvinner i Agderfylkene i større grad enn ellers i landet arbeider deltid. Spesielt er det relativt flere som jobber kort deltid, eller 4-19 timer i uka. I Vest-Agder er det faktisk 13 % færre kvinner som jobber heltid/lang deltid (30 timer eller mer i uka) enn i landet sett under ett. Menn på sin side er relativt likt fordelt på landsbasis som i Vest- og Aust- Agder. Som vi også ser av tabellen, er forskjellene mellom kjønnene i forhold til arbeidstid fremdeles store. Under følger en tabell som viser arbeidstakere etter avtalt arbeidstid i de ulike kommunene: 31