INTROKURS. DEL II: Angst og bekymring

Like dokumenter
Velkommen til Introkurs

Kom i gang kurs. Angst og bekymringer

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tidsbruk Del 4 45 minutter (Demonstrasjon 10 minutter, øvelse 15 minutter x 2) pluss drøfting

INTROKURS. Negative tanker og depresjon

Innledning I del 1 og 2 av øvelsen demonstrerer kursleder først og deretter øver kursdeltakerne.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier. Torkil Berge og Arne. Repål, Aschehoug, 2012.

Leve med kroniske smerter

INTROKURS. DEL IV: Selvhevdelse

«Tankens Kraft» Samling 2. Rask Psykisk Helsehjelp

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

Søvnvansker. Psykolog Stian Midtgård

Introkurset «Tankens Kraft»

MINDFULNESS: Ta livet og øyeblikket tilbake. Mindful Living. All rights reserved.

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF

TENK OM.. TENK HVIS. Fra tvil til angst fra angst til mestring

INTROKURS DEL III: SØVN

Angst BOKMÅL. Anxiety

Angst og depresjon hos ungdom. Lina Metveit Beisland. Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, ABUP

Mestring og egenomsorg

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Angst og bekymring ved sykdom

Kom i gang kurs : 4 samlinger

Angst en alarmreaksjon (1)

Velkommen til Introkurs: negative tanker og depresjon

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

ISOLERT. Til deg som er innlåst på cella 22 timer eller mer i døgnet

Psykologene Torkil Berge og Elin Fjerstad

Mestring ved følgeproblemer av tinnitus

Av Bjarne Hansen. Basert på David Clarks tilnærming og Adrian Wells fremstilling

Tromsø, Bente Ødegård

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Ivaretagelse og oppfølging av elever med angst og depresjon. Hanne-Marthe Liabø og Cecilie Steinsland, Psykologteamet i Hordaland

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Kom i gang kurs: Selvhevdelse og grensesetting

Generalisert angstlidelse

Til deg som har opplevd krig

MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Arbeidshefte for Problemløsningsterapi (PLT)

Generalisert angstlidelse

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

Modul 1 PUSTEN. Den som finner sin pust blir takknemlig for livet. Copyright Maiken Sneeggen Dypindrero.no

Angstlidelser. Til pasienter og pårørende. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene

Psykisk helse og kognisjon

Har noen sovet dårlig i natt kanskje noen har barn som har holdt dere våken eller at dere har mye å tenke på?

Kom i gang-kurs: Søvn. zzzzzzzz

Panikkboka. Et selvhjelpsprogram for panikkangst. Skrevet av Magnus Nordmo

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

Miljøarbeid i bofellesskap

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

SØVNSTADIENE 2 SOV GODT VÅKEN VÅKEN REM-SØVN REM-SØVN STADUIM STADIUM

Psykiske sykdommer i eldre år

Tre trinn til mental styrke

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Jane Belinda McCarthy

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

Hva er eksamensangst?

Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag Torkil Berge og Elin Fjerstad,

MOLDE KOMMUNE. Helsetjenesten

Nr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.

Møte med mennesker i krise

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Avslutning og veien videre

Fatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

REAKSJONER ETTER SKYTINGEN PÅ UTØYA

Pasientens møte med Friskstiftelsen

Til pasienter og pårørende. Angstlidelser. Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen

Når barn er pårørende

Tte,Tema. Tema: Smertemestring. INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund

Legene vet ikke hvorfor noen mennesker får schizofreni, men det fins noen faktorer som øker sannsynligheten:

Gode råd til foreldre og foresatte

SAT. Min psykiske lidelse og veien tilbake til livet

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Voksne for barn 2018 Psykologisk Førstehjelp Solfrid Raknes

2018 Panikkangst.org Alle Rettigheter Forbeholdt SNARVEIEN UT AV FRYKT (revisjon 1)

Pasienters opplevelse av maskebehandling ved akutt KOLS-forverring

Mindfulness og psykisk helse Hva vet vi og hvordan kan vi bruke det vi vet?

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

Introkurset «Tankens Kraft» Sandnes Kommune. Psykolog Lene Hoset Sunde, Spes.sykepleier Marit Mørch Jacobsen

Hva er det med Karsten? Angst og depresjon. Karsten, 16 år. Kulturell kontekst og trender. Oversikt. Kulturell kontekst og trender

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Kvernetanker som stjeler energi og forsterker søvnproblemer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Gode råd til foreldre og foresatte

Kollegial ivaretakelse etter alvorlige hendelser

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykiske lidelser og arbeid. Arbeidspsykolog Stian Midtgård

Transkript:

INTROKURS DEL II: Angst og bekymring

Rullerende kursrekke Tirsdager kl 17-19 Negative tanker og depresjon (21.5) Angst og bekymringer (28.5) Søvn (4.6) Selvhevdelse (14.5+11.6) Starter opp igjen etter sommerferien (dagtid) Det oppfordres til deltakelse på alle kursene

Litt generelt om samlingene Frivillig og ikke obligatorisk Taushetsplikt Alminnelig høflighet Ikke (gruppe)terapi, men psykoedukasjon (lære om ) Velger selv hvor aktiv man ønsker å være

Litt generelt om samlingene Frivillig og ikke obligatorisk Taushetsplikt Alminnelig høflighet Ikke (gruppe)terapi, men psykoedukasjon (lære om ) Velger selv hvor aktiv man ønsker å være

DEL II: Angst og bekymring Hva er angst? Panikkanfall Bekymring, vedvarende uro Pause Mestringsstrategier og råd

Hvorfor snakke om angst og bekymring? Mange som tar kontakt med oss strever med engstelse, bekymringer, redsel og angst. Dette er, sammen med depresjon, en av de vanligste psykiske lidelsene. Alle opplever angst i større eller mindre grad Angst kan være positivt Noe oppsøker angst for moroskyld Ved behandling av angst er ikke målet å bli kvitt angsten helt, angst har en viktig funksjon når det gjelder beskyttelse Når den hemmer oss i det daglige er behandling aktuelt

Hva er panikkanfall? Youtube knappen P3

Hva er angst? Vi opplever alle frykt eller angst. Man skiller i teorien mellom frykt og angst: Ved frykt er det et rimelig forhold mellom trussel og reaksjon Ved angst er reaksjonene sterkere enn det situasjon skulle tilsi. Med andre ord, det er ikke et rimelig forhold mellom trussel og reaksjonene. Felles for frykt og angst er følelsen av ubehag.

Angstens komponenter Kropp: fight, flight, freeze Tanke: det er sammenheng mellom tankene, den kroppslige aktiveringen og følelsen av angst. Tankene kan: Skape angst Føre til at angsten øker Bidra til å opprettholde den Handling: den vanligste reaksjonen ved sterk angst er å prøve å komme bort og unngå å oppsøke situasjonen på nytt. Det er vanlig at en gjør spesielle ting for å prøve å mestre situasjonen.

Sikkerhetsatferd og unngåelse Unngår spesifikke situasjoner Har med seg mobil, angstdempende medisiner, drikker alkohol, endrer pustemønster Sikkerhetsatferd og unngåelse gjør det umulig å realitetsteste katastrofetankene Man er aldri i de provoserende situasjonene Vil den forsvinne, reduseres, gå ned? Sikkerhetsatferden blir en opprettholdende faktor Paradoksaleffekt

Videosnutt med Jannicke Weeden (3:30)

Fight or flight: hva skjer i kroppen? Det sympatiske nervesystemet Utvidede pupiller Hemmer spyttproduksjon Rask pust Høy puls Hemmer galleblæren Stimulerer glykoseproduksjon Skiller ut adrenalin og noradrenalin Utvider blæren Hemmer kjønnsorganet

Angstkurven Angstnivå Katastrofe! Det du frykter skal hende Ut av situasjonen Reell angstkurve Tid

Angstreaksjon i hjernen

Tolkninger og tanker om angsten Hvis jeg går dit får jeg angst Jeg kommer til å få panikk Hvis jeg tar heisen, vil jeg ikke få puste Hvis noen ser at jeg har angst, vil de tenke at jeg er dum Jeg blir gal eller mister kontrollen! Jeg får hjerteinfarkt hvis angsten øker mer nå

SITUASJON Hva du gjør for å håndtere situasjonen: Fortolkning Katastrofetanker Full panikk Kroppslig aktivering Økt kroppslig aktivering Nye katastrofetanker

Hva kjennetegner bekymring Vedvarende kverning på potensielle problemer og følelser knyttet til disse problemene, og vansker med å gjøre noe med disse. Gir ofte fysisk indre uro. Kroppen er i spenn nesten hele tiden og det er vanskelig å slappe av og å roe ned. Bekymring kan ha forskjellig innhold Tenk hvis jeg forsover meg stryker på eksamen jeg får kreft og mer

Vanlige tankefeller ved bekymring og angst Verstefallstenkning: Overvurderer sannsynligheten for at noe negativ skal skje (eks fly/bil) Overvurderer hvor ille (omfang) det blir hvis X inntreffer- og konsekvensene etterpå Overestimerer varigheten av X Overestimerer av hva det vil kreve å håndtere X Underestimering av egen evne til å håndtere og/eller holde ut X

Hva opprettholder bekymringer? Antakelse om egen tenkning (bekymringer): Det å tenke på hva som kan skje gjør meg mer forberedt til å takle fremtidige kriser. Det at jeg bekymrer meg betyr at jeg bryr meg. Bekymring fører meg nærmere løsning. Jeg kan ikke kontrollere bekymringen. Bekymrer jeg meg mer nå kommer jeg til å bli gal. Tanker om bekymringsprosessen kan bidra til å opprettholde og forsterke vedvarende bekymring.

Angstdempende handlinger Ta angstdempende medisin Drikke alkohol Isolere meg Flere ting?

Mestring av angst Er angsten et signal om at det er forhold i livet som ikke fungerer så bra? (Nb! Kan det være andre forhold eks koffeininntak og/eller søvn eller somatiske forhold?) Uansett bakenforliggende årsaker er det nødvendig å utfordre unngåelse som opprettholder problemet. Dette kalles angsttrening eller eksponeringstrening. Treningen anbefales å foregå planmessig, systematisk og regelmessig. Du må selv føle at du har kontroll over utformingen av treningsopplegget- ditt tempo og dine mål.

Mestring av angst Utsett deg selv for det du er redd for (eksponering): Lenge nok - angsten får avta Ofte nok- flere opplevelser med det nye Uten å stikke av, dempe angsten

Problemløsning vs grubling/bekymring Problemløsning Problemet befinner seg i den ytre verden Du følger stegene for problemløsning: 1. Definere problemet 2. Finn løsningsalternativer 3. Valg en av løsningene 4. Planlegg og gjennomfør løsningen 5. Evaluere Bekymring/grubling Problemet fyller ikke kriteriene for problemløsning Du erfarer at de samme tankene gjentar og gjentar seg Du forstyrres av tankene når du trenger å hvile, skal sove eller konsentrere deg Du kommer ikke unna denne repeterende tankevirksomheten, til tross for at du har gjort alt for å forbedre situasjonen

Reelt problem eller ikke? Umulig å hindre at bekymringstankene kommer, men Du kan begrense varighet og intensitet av dem Du kan øve på å spørre deg selv: Er dette et faktisk problem her og nå? Er det mulig å iverksette konkrete tiltak? Prøv å skille mellom ting du kan gjøre noe med og ting som er utenfor din kontroll Er disse tankene nyttige, og hvor leder de meg hen Tanker er ikke fakta, de er bare tanker.

Hva er lurt å gjøre for å motvirke bekymringstanker? De tre D ene: Diskusjon-> still spørsmål til innholdet i tankene ved bruk av ABC Distanse->Se fenomenet i fugleperspektiv, still spørsmål ved nytten av bekymringstankene. Distraksjon->Engasjer deg i positive opplevelser her og nå.

kontortid og utsettelse I kontortiden : Hent frem tankene på et bestemt tidspunkt og studer dem nøye. Skriv detaljert ned de ubehagelige tankene i 20-30 minutter i tre til frem dager etter hverandre. Når en bekymringer kommer: Si at den kan vente litt. Henvis til kontortiden. Ikke ager på impulsen til å handle.

Etablere bekymringsfrie/grublefrie soner/aktiviteter

Fysisk aktivitet Reduserer stress Tilbakefall Reduserer bekymringstanker Tenke annerledes om de kroppslige reaksjonene Trening Friluft Aktiv Transport Søvnkvalitet Mosjon AKTIVITET Lek Mestringsfølelse Overføringsverdi Hverdags- Aktivitet Idrett Arbeid Bedre fysisk helse

Sikkerhetsatferd og unngåelse hindrer realitetstesting av mine katastrofetanker -hva ville skjedd hvis jeg ikke arbeidet imot angsten? -Var jeg i fare? -Kunne det ha gått galt hvis jeg ikke passet på? -Hva ville skjedd med angsten hvis jeg ikke passet på? -Hva ville skjedd med angsten hvis jeg ikke gjorde noe for å regulere den? -Ville katastrofen ha inntruffet? Hvilken sikkerhetsatferd bruker jeg? Hva unngår jeg? ANGST Din angstsirkel Hvilke kroppslige fornemmelser henger sammen med min angst? Hvilke katastrofetanker kan jeg få? Magnus Nordmo

Eksponering: Før Hvilken katastrofetanke er det jeg skal teste ut: Hvor sannsynlig tror jeg det er at katastrofen inntreffer? Passende eksponeringsøvelse(r)? Hvilken sikkerhetsatferd skal jeg redusere eller unngå fullstendig? Dette skal jeg huske på: Jeg skal forsøke å eksponere uten sikkerhetsatferd Jeg skal forsøke å øke angsten under eksponeringen Jeg skal arbeide så intensivt jeg klarer Jeg skal forsøke å variere type eksponering Jeg skal sikte på overlæring Jeg skal huske på at angsten er nøkkelen til endring

Eksponering: Etter Var opplevelsen så ille som jeg fryktet på forhånd? Inntraff katastrofen som jeg fryktet? I hvilken grad klarte jeg å unngå å bruke sikkerhetsstrategier og oppsøke angsten? Se for deg at du skal gjøre eksponeringen på nytt, hvor mye frykter du nå at katastrofen skal inntreffe?

Selvhjelp/ressurser https://www.harstad.kommune.no/selvhjelp.487180.no.html www.hjelptilhjelp.no www.folelseskompasset.no www.psykologiskveiledning.com www.noiapodkast.no Ingvard Wilhelmsen, Årskonferansen 2018 youtube Frisklivssentralen Møteplassen Med flere

Før du går Fyll ut utlevert skjema (obligatorisk navn og f.nr.). Kom gjerne med tilbakemeldinger det gjør oss bedre! Neste kurs Tirsdag 4. juni kl 17-19 (Søvn) TAKK FOR I DAG!