Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta
Disposisjon Satsing for egenprodusert grovfôr Nitrogen (N) kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst Naturens gave N fikserende planter Muligheter og begrensninger ved dyrking av belgevekster i kalt klima Bruk av N fikserende planter i Nord: Tilgjengelig plantemateriale Alder på eng Resultater fra tidligere forsøk Slåtte/beite regime overvintring og tap av N Hva skal vi gjøre? Kan bruk av kløver forbedre økonomi?
Økning i prisene på kraftfôr og handelsgjødsel Satsing for egenprodusert grovfôr Kvalitet Fordøyelighet (energiverdi FEm/kg ts) Proteinverdi Tørrstoffprosent Gjæringskvalitet Planter (arter, sort) Smaklighet Gjødslingsstrategi Værforhold før skyting og slått
Nitrogen kvantitativt viktigste næringsstoff for vekst ca 79 % N 2 Nitrogen N i jord 80% i organisk form
Nitrogen kvantitativt viktigste næringsstoff for plantevekst ca 79 % N2 N inngår i Aminosyrer Proteiner Nukleinsyrer Viktig for vekst og reproduksjon Kan ikke utnyttes direkte av planter + N2 må brukes for å produsere NH3, NH4 eller NO3
Naturens gave N fikserende planter i symbiose med bakterien Rhizobium 80% N
Knolldanning eller infeksjon med Rhizobium bakteria Rhizobium Ferdig dannet knoll Rot hår
Mengde fiksert nitrogen av ulike belgevekster Luserne (silo) Rødkløver (silo) Hvitkløver/gras (silo) Hvitkløver/gras (beited) Bønner (til modning) Erter til fór Lupin (til modning) N fiksert N etter høsting (inkludert røtter) Vikker (slåt,nedpløyd) Soya (til modning) 0 100 200 300 400 kg N/ha/år 500 600 etter Briggs et al (2005)
Viktig faktorer for biologisknitrogenfiksering > 8 oc Temperatur Nedbør og jordart Fuktighet Jordas ph Rhizobiumstamme Innholdet av uorganisk bundet nitrogen i jorda Påvirker potensialet for biologisk nitrogen fiksering 5.5 7.5 Forskjell mellom arter Jo mer min N er i jorda jo mindre N2 ble fiksert
Muligheter og begrensinger ved dyrking av belgevekster i kalt klima -2-0 o C Jord temperatur om våren Belgvekster til modning 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Danmark Norge Nord-Norge N fikserende arter Overvintringsevne Rhizobium aktivitetsvarighet 6-8 o C Driftsintensitet i vekstsesongen N2 fikserings effektivitet 8.5 kg N daa -1 år -1 i Tromsø 12.8 kg N daa -1 år -1 i Trøndelag
Bruk av N fikserende planter i grovfôrproduksjon grovf ôrproduksjon i Nord Hvorfor? Nitrogenfiksering er avgjørende for å forsyne plantene med N Fôret er proteinrikere, gir høgere fôropptak Hvordan man skal ta være på det N som tilføres både for å øke utnyttelsesgraden av tilført N og med hensyn til miljøet?
Fiksert N2 fra lufta Vinter tap N2 Gass tap Direkte overføring Mineralisering Ikke tilgjengelig N Tilgjengelig N Immobilisering Avrenning
Aktuelle belgvekstene for nordnorske forhold er: Hvitkløver Rødkløver Luserne Mye brukt i eng og beite sammen med gras hvor kløverandel er 30-40% På Helgeland er det gått bra, men.?
Alder på eng Kvalitet endres med alder 1 års eng 2 års eng 3 års eng 4 års eng 5 års eng 6 års eng 7 års eng 8 års eng Kløveren kan ha gått ut Overvintring Høste/beiteregime Forsynning av N fort blir mindre Avlingsnivået har gått ned
Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos hvitkløver CV Snowy Ikke slått bladene klipt ved 7 cm høyde Klipt ved 4 cm høyde Høstet helt nede ved stilkenes basis Hver tredje uke frem til slutten av september
Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos hvitkløver Høst Tidlig vår Sent vår Analyser: tørrvekt og N innhold
Betydning av høsting på hvitkløverens vekst gjennom sommeren Hvitkløveren har brukt interne N resurser for ny bladvekst
Tapet av N fra kløverens blader, stoloner og røtter Apelsvoll Holt Urørte planter Klipt ved 4 cm høyde Avbladet ved stolon basis 66 57 75 68 70 74 Urørte planter Klipt ved 4 cm høyde Avbladet ved stolon basis 5 9 17 6 14 21 Innholdet av N i røtter var ganske stabilt gjennom vinteren for alle behandlinger Mer enn 60% av N var funnet i døde stoloner om våren
Hvor lenge lever hvitkøverens blader, stoloner og røtter? 1 2 3 4 1 2 3 4
Levetid hos hvitkløverens blader, stoloner og røtter Dager 500 411 400 300 290 200 100 65
Vekst om våren Avbladet ved Klipt ved 4 cm høyde Urørte planter stolon basis Veksten om våren er sterkt avhengig av plantenes størrelse etter vinteren Rhizobium knoller overvintrer og ca 30% ble aktive lenge før nye knoller blir dannet Uleberg 2007
Hva kan vi gjøre for å utnytte bedre lokale ressurser i Nord? Praktikere Forskere Skal velge såfrøblanding med kløver (10-20%). Forbedre eksisterende kløversorter og utvikle nye Inkludere eng i vekstskifte (optimalt 3-4 år) Arktisk rhizobium øker fiksering med 30% Sikre passelig ph-nivå, god jordstruktur og drenering God agronomi Velge sorter som kan overleve i det kalle og ustabile klimaet Utprøve nye arter som luserne, tiriltunge? Riktig avslutning av beiting og slått Øke kunnskap Utforske gener som påvirker knolldanning og N2 fiksering i kalt klima
Bruk av kløver i grovfôrproduksjonrproduksjon Gir høgere fôropptak enn rent gras Blir raskere omsett i vomma (lavere fiberinnhold) Innhold av proteiner og mineraler er høgere Kan være mer krevende å ensilere enn gras Forsyne engvekster med nitrogen
Kan bruk av kløver forbedre økonomi? Beregningen på variable grovfôrkostnader i konvensjonell og økologisk engdyrking (etter Ebbesvik, 2008) Driftsmiddel Konvensjonell Kr per dekar Økologisk Kr per dekar Såfrø (2.5 kg hvert 4. år) 30 35 Kunstgjødsel 356 Kalk 106 76 Ensilering 68 54 Diverse 40 40 Sum 600 Hvert 5. år 66% 0 Hvert 7. år 205 Ikke tatt hensyn til utgifter til sprøyting og kostnad på husdyrgjødsel
Kan bruk av kløver forbedre økonomi? Tidligere undersøkelser av økologiske engskifter på melkegårder har vist at med 70% lavere tilførsel av nitrogen, har ikke avlingsreduksjonen blitt mer enn 12 % i forhold til konvensjonelle engskifter. Undersøkelsen i England (Andrews et al., 2007) viser at flerårig raigras +20% hvitkløver gir like stor avling og melk produksjon som flerårig raigras i rent bestand gjødslet med 20 kg N daa-1 år
Takk for oppmerksomheten!