Notat vedrørende fotgjengerfelt

Like dokumenter
Sykelfelt over Kanalbrua - Moss

Eksamen i EVU-kurs TRAFIKKTEKNIKK. Oslo Tirsdag 13. november 2007

STRANDTORGET - TRAFIKALE VIRKNINGER AV OMDISPONERING AV AREAL INNHOLD. 1 Innledning. 2 Planområde og tiltak. 1 Innledning 1. 2 Planområde og tiltak 1

Tilleggsvurdering: Trafikkberegning

1 INNLEDNING TRAFIKKANALYSE KOMETVEGEN NOTAT INNHOLD

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

Trafikkanalyse for Harstad

Vurdering tilknyttet parkeringsanlegg med adkomst via Jernbaneveien i Sandnes

Hunstad sør Hunstad Sør Utbyggingsselskap AS. Trafikkanalyse

KOPI ANSVARLIG ENHET Samferdsel og

FOTGJENGERKRYSSING SNARØYVEIEN X OKSENØYVEIEN/FORNEBUVEIEN

MULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr.

Asplan Viak har på oppdrag for ÅF Reinertsen AS gjennomført en trafikksimulering av Borgundvegen i Ålesund.

Forenkla trafikkanalyse

1 Innledning Alternativ 8 - kapasitetsvurdering Dagens situasjon (2014) Alternativ Alternativ

EKSAMEN I TBA 4285 TRAFIKKREGULERING GK. Mandag 19.desember Tid: kl

Bussveien fv. 44 Kvadrat-Ruten: Vurdering av scenarioer for Strandgata sør

KRYSSUTFORMING Reguleringsplan for Vikhammer Øvre

NOTAT. Bakgrunn. Krysset

Gatebruksplan for Grimstad

TRAFIKKVURDERING RV. 111 RUNDKJØRING RÅDHUSVEIEN INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

KDP for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Tilleggssimuleringer av Bybanens framkommelighet over Torget med VISSIM

NOTAT. 1 Bakgrunn. Beregninger er utført ved modellering i analyseverktøyet Aimsun. Figur 1: Ortofoto av prosjektområdet (hentet fra kart.finn.

Trafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009

Trafikal vurdering av Elganeveien 1

TRAFIKKVURDERING ESKELUND

N- 06/07 NOTAT. Vurdering av signalregulering i Oalsgaten. Ørjan Tveit. SINTEF Teknologi og samfunn. Transportsikkerhet og -informatikk

Deres ref.: Vår ref.: Dato:

Saksframlegg. Forslag til vedtak: Formannskapet har med hjemmel i Skiltforskriftens 26 truffet følgende vedtak:

NOTAT. 1 Vurdering av eksisterende veg SAMMENDRAG

Oppdragsgiver: Lærdal kommune Rammeavtale Lærdal Reguleringsplan for Håbakken Næringspark Dato:

E6 I SØR-FRON ENDRING AV REGULERINGSPLAN VED HARPEFOSS

Trafikktall som grunnlag for beregninger av trafikkavvikling i kryss

5 Kjøring i kryss. Kjøring i kryss

NOTAT KAPASITETSANALYSE PLANSKILT KRYSS OG RUNDKJØRING I SANDSLIKRYSSET

KRYSS KALFARVEIEN/KALVEDALSVEIEN, TRAFIKKANALYSE

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

NOTAT Hamar stadion. Reguleringsplaner.

GATEBRUKSPLAN INNHERREDSVEIEN KOLLEKTIVSIMULERING MED BRUK AV AIMSUN INNHERREDSVEIEN

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Trafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter

NOTAT Hamar Stadion adkomst

Metrobusstrasé - Haakon VII s gate Trasévalg

Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse E6 Sør Oslo. Vurdering av dagens veg og funksjon

Bussvei2020 på Nord-Jæren. Helge Ytreland Plan og forvaltning, Stavanger

Utbygging på Grasmyr - trafikkutredning

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Stein Emilsen

TS-revisjon Reguleringsplan

Saksframlegg. Ny standard for utforming av bussholdeplass på kommunal veg

TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Det er startet opp arbeid med reguleringsplan for gnr.40 bnr 520 m.fl. i Lille Skjolddalen, Bergen. Tiltakshaver er Orion Prosjekt AS.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Stein Emilsen

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Trafikkmengder TRAFIKK TIL/FRA PUKKVERKET

NOTAT. Supplerende trafikkanalyse Faret-Nordby. Oppdrag Supplerende trafikkanalyse Faret-Nordby Kunde Larvik kommune Notat nr. 001 Dato 2017/01/12

Kastbrekka - Trafikkanalyse

Det hviler også rekkefølgekrav til prosjektet vedr. veg og trafikk, disse er:

Vurdering av kapasitet kryss i forbindelse med detaljregulering Sødalen

Vurdering av ny adkomst i Marie Føreids vei, Tangvall

Østre Rosten 68. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-02 Trafikknotat. Rev Dato Beskrivelse Utført Kontrollert Fagansvarlig Prosj.

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR TRAFIKKUTREDNING

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Trafikkberegninger

TR AFI K K VU R D E RI N G S TR AN D P AR K E N LI L L E H A M M E R

Trafikkvurderingen bygger på tidligere trafikkanalyser og oppdaterte planer for sykkeltrase/kollektivfelt og kryssløsning ved Gjensidige.

TRAFIKKANALYSE SKJÆRSAKER MASSEMOTTAK - SPYDEBERG INNHOLD. 1 Innledning. 2 Dagens situasjon. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 1

Statens vegvesen Region øst. Sykkelfelt i Rådhusgataa CONTRAM-beregninge

Flerbrukshall Mulebanen

E18 Retvet-Vinterbro

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Reguleringsplan E6 Mære. Trafikkrapport Sweco Norge AS

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS

Fv. 107 Hovlia-Hoffland i Ålesund kommune -endring av den generelle fartsgrensen utenfor tettbebyggelse -høring

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Notat: Bussveien rv Sundekrossen Mosvatnet. Vurdering av konsept og kulvert under Tjensvollkrysset.

KOMMUNEDELPLAN Prosjekt: Rv. 22; kryssing av Glomma Kostnadsberegninger, vedlegg til silingsrapport

OPPDRAGSLEDER. Jørn Sagstuen OPPRETTET AV. Oddbjørn Strøm

1 Sammendrag Innledning Målsetting for prosjektet Bjørnstjerne Bjørnsons gate Simuleringsberegninger i AIMSUN...

YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Dagens situasjon TRAFIKALE KONSEKVENSER AV UTBYGGING AV STUDENTBYEN PENTAGON VED UMB PÅ ÅS.

Liljendal. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim AS Per Knudsen Arkitektkontor AS

NOTAT. Trafikkanalyse Ørebekk. 1. Bakgrunn. 2. Dagens trafikksituasjon

Johansen Eiendom AS. Trafikkanalyse Aspemyra og Skogheim

DVERGSNES FELT B1/B2 DVERGSNESVEIEN 180 TRAFIKK

Statens vegvesen. Notat TRAFIKALE LØSNINGER SOM ER VURDERT I PLANPROSESSEN

Kapasitetsberegning Hestnes

BYBANEN BT4 SENTRUM - FYLLINGSDALEN

Trafikkvurdering - Sekkelsten

Områderegulering Herbergåsen næringspark Vurdering av trafikkbelastninger og øvrige konsekvenser i vegnettet

NEDSETTELSE AV HASTIGHET OG ETABLEING AV GANGFELT PÅ SØMSVEIEN

Trafikkvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Sommerrovegen 1 og 1A, Gjøvik kommune 10. februar 2016.

Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende

Signalregulering styring og prioritering. Prioritet. Primær og. Sekundærkonflikter. Arvid Aakre. NTNU / SINTEF Veg og samferdsel. arvid.aakre@ntnu.

NOTAT LINDUM OREDALEN. REGULERINGSPLAN. TRAFIKKVURDERING.

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan

Trafikkavvikling og vegstandard

Transkript:

Region øst Ressursavdelingen Trafikkteknikk og analyse Notat vedrørende fotgjengerfelt vegalternativ 3 Grønli

Forfatter: Senioringeniør Finn Gulbrandsen, Trafikkteknikk- og analyseseksjonen, Statens vegvesen. Dato: 1/3 2019 Innhold Det er stilt spørsmål med kapasiteten dersom man etablerer et signalregulert fotgjengerfelt over rv. 110 som tenkt i vegalternativ 3. I tillegg til om køen fra bilister som står på rødt kan tilbakeblokkere rundkjøringen øst for det signalregulerte gangfeltet. Dette notatet vil vise beregninger for kapasitet, avvikling og køoppbyggingen i forbindelse med dette signalregulerte gangfeltet. Først vil det bli en forenklet forklaring på hvordan signalregulerte gangfelt fungerer og hvilke faktorer som avgjør kapasitet signalregulerte gangfelt har. For så å vise beregninger på det aktuelle gangfeltet. Kapasitet i signalregulerte gangfelt Kapasiteten for fotgjengerne vil sjeldent være en aktuell problemstilling i norske signalregulerte gangfelt da det sjelden eller aldri vil ha så store fotgjengerstrømmer at det vil være en aktuell problemstilling. Slik vil det også være i Fredrikstad. Når det gjelder kapasiteten for biler er det flere faktorer som vil spille inn. Omløpstiden på signalprogrammet: Grønntiden for fotgjengerne: Grønntiden for bilistene: Antall kjørefelt og hvordan de blir utnyttet: Kapasitet pr kjørefelt: Den tiden det tar fra det blir gitt grønn mann for fotgjengerne til neste gang det blir gitt grønn mann for fotgjengerne. Tiden fotgjengerne har enten grønn mann eller grønn blinkende mann. Er først og fremst avhengig av hvor lang tid fotgjengerne trenger for å krysse gaten. Det regnes at ganghastigheten er 1 m/s så for 10 m så vil minimum grønntid for fotgjengerne bli 10 sekunder. Omløpstid minus grønntid for fotgjengerne Jo flere kjørefelt som er tilgjengelig for bilistene jo bedre kapasitet. Kapasiteten er også avhengig av hvordan bilene fordeler seg på tilgjengelige kjørefelt. Best kapasitet blir det dersom bilene fordeler seg jevnt på kjørefeltene og dårligst kapasitet når bilene kun benytter et kjørefelt. Normalt vil man kunne regne med en kapasitet på rundt 1700-1800 kjt/time pr kjørefelt ved signalregulerte gangfelt. Grønntiden for fotgjengerne vil her være konstant hele døgnet mens omløpstiden og grønntiden for biler vil kunne variere over døgnet avhengig av kapasitetsbehov for bilene og hvilken trafikkstrøm man ønsker å prioritere i ulike deler av døgnet. Typisk så vil man i rushtiden prioritere bilene og ha

lange omløpstider som medfører at fotgjengerne må vente en stund. Utenom rush da behovet for god kapasitet for bilene er mindre vil man prioritere fotgjengerne slik at de få grønn mann relativt fort. Det er ulike faseprogrammer i løpet av døgnet og uken for å ivareta de prioriteringene man gjør mellom ulike trafikantgrupper på de ulike tidene av døgnet og uken. Grønntiden til fotgjengerne vil være tilsvarende sekunder som bredden i meter pluss noen få sekunder til. Det skal sikre at fotgjengerne kommer trygt over gaten. Grønntiden for biler avgjøres så av omløpstiden totalt sett og er altså omløpstiden minus grønntiden for fotgjengerne. I teorien kunne man således gitt bilistene «ubegrenset» grønntid ved å utvide omløpstiden. Imidlertid vil hva vi godtar av ventetid for fotgjengerne avgjøre hvor lang omløpstid som er akseptabelt. I tillegg til ulempen som ventetiden for fotgjengerne er så er det også en trafikksikkerhetsmessig vurdering her da veldig lange ventetider for fotgjengere vil kunne medføre at noen fotgjengere går på rødt med den forhøyede risikoen for ulykker det medfører. Fare for tilbakeblokkering av tilliggende kryss Tilbakeblokkering av tilliggende kryss forekommer når kapasiteten ved det signalregulerte gangfeltet ikke klarer å ta unna trafikkmengden som kommer og det er for kort avstand til å magasinere de bilene som ikke kom seg over gangfeltet fram til det igjen blir grønt lys for biltrafikken. Hvor mange biler som kommer inn mot gangfeltet i løpet av et omløp vil variere og er tilfeldig ut fra et gjennomsnittlig antall biler. Possionfordeling gir erfaringsvis et godt bilde av slike tilfeldige ankomster av biler i løpet av en kortere tidsperiode og kan benyttes både for å vurdere sannsynligheten for hvor mange biler som ankommer i løpet av et helt omløp og sannsynligheten for hvor mange biler som ankommer i tidsrommet da det er rødt lys for bilene. Når man så vet avstanden bak til tilliggende kryss kan man så vurdere sannsynligheten for tilbakeblokkering dit. I tillegg er det slik at man må vurdere konsekvensen av tilbakeblokkeringen. Er det kortvarig og sjelden så vil konsekvensene blir neglisjerbare mens i motsatt fall kan det igjen redusere kapasiteten i det tilliggende krysset. Videre skal det vises beregninger for det aktuelle signalregulerte gangfeltet i alternativ 3 og hvor stor faren er for tilbakeblokkering til den tilliggende rundkjøringen. Grunnlagsdata for beregningene Bredde på gangfelt inkludert midtdeler: Nødvendig grønntid for fotgjengere: Anbefalt omløpstid: Avstand fra gangfelt til rundkjøring i øst: ca 18 m 20 sekunder 60 sekunder (er en ganske vanlig omløpstid for signalregulerte gangfelt i rushtimene) ca 67 m Trafikkmengder morgen: Østgående: 825 kjt/time (tilnærmet 50/50- fordeling i de to kjørefeltene)

Vestgående: 680 kjt/time (antatt 80/20-fordeling i de to kjørefeltene) Trafikkmengder ettermiddag: Østgående: 670 kjt/time (tilnærmet 50/50- fordeling i de to kjørefeltene) Vestgående: 775 kjt/time (antatt 80/20-fordeling i de to kjørefeltene) Beregning av faren for tilbakeblokkering til tilliggende rundkjøring Det vil i gjennomsnitt kunne avvikles (1700 kjt/time/60)*(40/60) = 18,9 biler pr kjørefelt i de 40 sekundene bilene har grønt lys. Gjennomsnittlig antall biler i løpet av et minutt i mest trafikkerte kjørefelt (775 kjt/time/60)*(80/100) = 10,33 biler. Det er imidlertid nødvendig å undersøke sannsynligheten for at det kan komme flere biler enn den beregnede kapasiteten på 18,9 biler pr omløpstid. Ved å bruke Possionfordelingen så kan vi anslå sannsynligheten for antall biler i 1 minutt.

Grafen viser at det er 0,5 % sjanse for at det kommer over 19 biler i løpet av 1 minutt (kapasitetsgrense) i det mest belastede kjørefeltet og 0,1 % sjanse for at det kommer over 21 biler i løpet av 1 minutt. Dersom man antar at en slik ekstraordinært minutt inntreffer vil det altså stå 2 biler igjen når bilene får rødt lys. I de neste 20 sekundene vil det fylles opp med nye biler som kommer østfra og vi kan også se på sannsynligheten for antall ankommende biler i løpet av disse 20 sekundene. I løpet av 20 sekunder så vil det i gjennomsnitt komme 3,44 biler. Med tilsvarende bruk av Possionfordelingen så kan vi anslå sannsynligheten for antall biler i disse 20 sekundene. Det er plass til rundt 10 biler (gjennomsnittlig 7 m for hver bil) ved at en bil står så vidt ut i rundkjøringen. I og med at det står 2 biler igjen fra det ekstraordinære minuttet tidligere så er det

altså plass til 8 biler til. Det er som grafen viser kun 0,9 % sjanse for at det antallet ankommende biler skal overskride dette antallet. Slike ekstraordinære situasjoner kan selvsagt skje slik at det kan komme 1-2 biler ut i rundkjøringen som sperrer for annen trafikk. Men en slik ekstraordinær tilbakeblokkering vil vare veldig kort tid og gi liten eller ingen effekt på den totale kapasiteten i rundkjøringen. Denne beregningen er også gjort med en omløpstid på 60 sekunder. Denne kan, dersom det viser seg nødvendig, økes noe i de verste rushperiodene slik at eventuelle problemer, selv ekstraordinære, med tilbakeblokkering elimineres totalt. Det er også verdt å ha med seg at den antatte trafikkfordelingen på 80/20 i kjørefeltene er veldig konservativ og at det er en relativ stor sannsynlighet for at biler vil kjøre inn i det ledige kjørefeltet dersom man nærmer seg en tilbakeblokkering. Konklusjon Alt i alt er det svært liten sjanse for at det vil bli noen tilbakeblokkering på grunn av dette signalregulerte gangfeltet. Utover det så har man altså muligheter til å redusere denne sannsynligheten enda mer ved å justere signalprogrammet slik at man i enda større grad prioriterer biltrafikken i rushtiden.

Statens vegvesen Region øst Ressursavdelingen Postboks 1010 Nordre Ål 2605 LILLEHAMMER Tlf: (+47) 22073000 firmapost-ost@vegvesen.no vegvesen.no Trygt fram sammen