Hvilke krav bør stilles til skolebaserte tiltak? Thomas Nordahl, NOVA 15.04.04
Skolens oppgave og hensikt Opplæringen skal utvikle elevenes evner og muligheter, åndelig og kroppslig, og gi dem gode allmennkunnskaper så de kan bli ganglige og selvstendige mennesker i hjem og samfunn. All virksomhet i skolen har et normativt utgangspunkt. Den skal bidra til noe. Det brukes betydelige ressurser både til den generelle opplæringen i skolen og forskjellig utviklingsarbeid. I en tid med liten vekst i offentlig sektor spør flere og flere om hva vi får ut av innsatsen. Hvordan fungerer skoleverket og hvilke resultater oppnås?
Gjør vi det rette og oppnår vi de ønskede resultatene? Vi har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om hvilken pedagogikk og hvilke tiltak som gir ønskede resultater. Dette gjelder både i forhold til den daglige opplæringen og i forhold til ulike tiltak, program og utviklingsarbeid. Forskningen omkring skolebaserte tiltak har vært lite tilfredsstillende ved at den blant annet i liten grad har rettet fokus på resultater. Innenfor forskningen er det mye lettere å stille kritiske spørsmål om det som foregår i skolen enn å gå ut i praksis for å videreutvikle tiltak.
Grunnleggende spørsmål I forhold til pedagogisk praksis: Hvordan bidrar skolen og læreren til trivsel, god helse og en positiv personlig og sosial utvikling hos barn og unge? I forhold til forskning: Hvilke former for skolebaserte tiltak fungerer best for hvilke grupper av elever under hvilke betingelser? Hvilken type forskning og hvilken praksis kan gi svar på disse spørsmålene?
En kunnskapsbasert praksis i skolen Skolebaserte tiltak bør være klart målrettede og i sterkere grad enn nå være bygd på forskningsbasert kunnskap. Til grunn for de skolebaserte tiltakene bør det eksistere forskning som viser at under et sett av betingelser gir tiltakene ønskede resultater. En kunnskapsbasert praksis er viktig i forhold til brukermedvirkning og myndiggjøring. Når det er faglige prestasjoner som skal måles hvordan blir det da med trivsels- og helsefremmende tiltak om de ikke er bygd på forskningsbasert kunnskap?
Bruk av kunnskapsbaserte tiltak Det må fattes et grunnlag for å beslutte hva som er hensiktsmessige tiltak i den enkelte skole. Tiltakene må gjennomføres på den måte og med det innhold som tiltakene foreskriver. Utfordringer Skolen kan ha for store forhåpninger om hva kunnskapsbaserte tiltak kan bidra til. Både forskere og lærere kan overdrive faren for instrumentalisme og dermed ikke bruke tiltakene.
Mer vekt på evidensbasert forskning En kunnskapsbasert praksis må i noen grad bygge på en evidensbasert forskning. Selv om tenkning om evidensbasert forskning har sitt utgangspunkt i evidensbasert medisin er det ikke eksperimentelle forsøk med kontroll over variablene som bør brukes i skolen. Evidensbasert forskning innenfor det pedagogiske feltet bør handle om å utvikle kunnskap om resultatene av skolebaserte tiltak.
Hva innebærer evidensbasert forskning i skolen? Krav til metastudier? Bruk av randomiserte utvalg? Hvilke krav skal stilles til bruk av kontrollgrupper? Bør det brukes standardiserte måleinstrument? Hvilken vekt skal det legges på bruk av manualer? Krav til direkte og/eller indirekte effekter, netto- og bruttoeffekter? Et bredt eller smalt spekter av resultatvariabler? Hvordan kan de kontekstuelle betingelsene studeres? De kvantitative metodenes muligheter og begrensninger
Kunnskapsproduksjon Systematiske studier av flere forskningsprosjekt, forskningsoversikter Sammenlignbare studier av ulike intervensjoner og tiltak med fokus på resultater Enklere sammenhengsstudier og evalueringer av skolebaserte tiltak Begrepsavklaring og utvikling av empiriske indikatorer om elevgrupper og tiltak (Tengvall 2003)
Evidensbasert forskning og kunnskapsbasert praksis - et instrumentelt mistak? Skolebaserte tiltak behøver ikke å bli instrumentelle selv om de er bygd på evidensbasert forskning. En kunnskapsbasert praksis skal ikke innebærer at eleven blir et objekt og at pedagogen blir manipulerende. Skolebaserte tiltak skal være et rammeverk for skolen og lærerne. Forsknings knyttet til å vurdere resultater er ofte blitt kritisert og avvist for at den er instrumentell. Etter min mening er det etisk uforsvarlig innen både forskning og pedagogisk praksis å ikke stille spørsmål om det vi gjør virker.