Håkon Høst 13.2.2014 Yrkesfagprogrammenes kopling mot arbeidslivet Rådgiversamling i Akershus fylkeskommune
Prosjektet Hvordan er forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det arbeidslivet de retter seg mot? Hvordan rekrutterer arbeidslivet når så mange ikke gjennomfører videregående? Et avgrenset prosjekt basert på registerdata. Finansiert av NHO Bygger ellers i stor grad på tidligere forskning
Reform 94-modellen TINA-politikken: Varige strukturelle endringer i arbeidslivet Ungdom kommer ikke inn uten utdanning Norge valgte en lærlingordning som bro inn i alle deler av arbeidslivet Først to år med tilstrekkelig allmennfag til å bygge videre på til studiekompetanse det tredje året, om det skulle bli valget
Ungdomsarbeidsmarkedet flerdoblet seg fra 1994-2008 I tradisjonelle lærefagsområder ga dette i 2008 langt flere lærlinger under 20 år enn før Reform 94 (bygg og anlegg, industri) I områder som hadde tradisjon for skolebasert yrkesopplæring ga det et nytt innslag av unge lærlinger, men fortsatt mest voksne på deltid (HS) I områder med tradisjon for bedriftsintern opplæring ga det en sterk økning i ungdom, men da som ufaglærte (varehandel) Konklusjon: Det norske blandingssystemet består. Ungdom følger i stor grad tradisjonelle mønstre i overgang til arbeidslivet. Kilde: Høst og Michelsen 2010
Store ulikheter i gjennomføringsmønstre NIFUs evaluering viste at Kunnskapsløftet ikke hadde bidratt til bedre gjennomføring Det var imidlertid veldig ulike mønstre mellom yrkesfagprogrammene I noen programmer typisk å gjennomføre mot læretid I andre programmer gikk den største gruppa mot påbygging til generell studiekompetanse I alle programmer var det en stor gruppe som ikke gjennomførte med kompetanse Kilde: Vibe mfl 2012
Lærlingprogrammer og hybridprogrammer Vi har valgt å kalle de områdene hvor det er vanligst å gå videre til læreplass for lærlingprogrammer: De tradisjonelle som BA, TIP, Elektro og RM De programmene hvor normalveien er læretid, men hvor flertallet går mot påbygging, har vi kalt hybridprogrammer: SE, HS, Na, MK og DH
Hvorfor lekker yrkesfagene? Lekkasjeprosjektet, finansiert av Kunnskapsdepartementet (Høst mfl 2012, 2013) undersøkte hvorfor elevene velger som de gjør Lekkasje 1: Helse og oppvekstfag. Lekkasje 2: BA, RM og SS
1. år: Elevene vil ha yrker i helse-, sosial- og oppvekst
Helse og oppvekst: Andelen som vil inn i yrkesfagene krymper
VG1 HS: Elevene vil ha yrker i helse-, sosial- og oppvekst Endres i topp-/bunntekst 01-02-03 10
Vg1 BA: Elevene vil bli fagarbeidere Tømrer Anleggsmaskinfører Rørlegger Ingeniør Et annet yrke ikke innen bygg og anleggsteknikk Murer Betongfagarbeider Anleggsfagarbeider Et annet yrke innen bygg og anleggsteknikk Trevaresnekker Maler Fjell- og bergverksarbeider Blikkenslager Stillasbygger Glassfagarbeider Banemontør Taktekker Steinfagarbeider Isolatør Feier Fagoperatør i trelastfaget Asfaltør Renholdsoperatør Industrimaler Limtrearbeider 8% 5% 5% 4% 3% 3% 3% 3% 3% 3% 2% 2% 2% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 1% 14% 20% 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 42% Andel av svart med denn på førsteplass Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 11
Vg1 RM: Elevene vil bli fagarbeidere Kokk Konditor Kjøkkensjef Baker Servitør Et annet yrke ikke innen restaurant eller mat Institusjonskokk Et annet yrke innen restaurant eller mat Kjøttskjærer Diplomkokk Sjømathandler Slakter Fagarbeider, industriell produksjon Soussjef Butikkslakter Butikksjef Fagarbeider, sjømatproduksjon Pølsemaker Hovmester 5% 4% 4% 3% 3% 3% 2% 2% 2% 2% 2% 1% 11% 10% 9% 8% 7% 19% 43% Andel av svart med denn på førsteplass 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 12
Vg1 SS: Elevene ønsker seg ulike yrker Salgsmedarbeider Et annet yrke enn de som er nevnt her, og ikke 12% 12% Kontor- og administrasjonsarbeider Et annet yrke enn de som er nevnt her, men Politi IKT-servicemedarbeider Militær Butikksjef Vekter 11% 10% 10% 10% 10% 10% 10% Reiseleder 8% Reiselivsmedarbeider Yrkessjåfør Flyvertinne/flyvert 7% 7% 7% Resepsjonist 6% Logistikkoperatør 4% Økonom/Revisor Kommunikasjonsarbeider 3% 4% Andel av svart med denn på førsteplass 0% 2% 4% 6% 8% 10% 12% 14% Foreløpige funn, Lekkasje 2 3. desember 13
Ulik orientering mot fag i tradisjonelle og nye områder 70% Fordi jeg har bestemt meg for ett av fagene innen programmet 66% 60% 50% 51% 40% 30% 31% 20% 10% 0% Bygg og anleggsteknikk Restaurant og matfag Service og samferdsel Vg2
Planer om høyere utdanning på Vg1 og Vg2 40% 36% 35% 30% 25% 23% 20% 17% 15% 11% 10% 5% 6% 8% 0% Bygg og anleggsteknikk Restaurant og matfag Service og samferdsel Vg1 Vg2
Likt karakterutgangspunkt - ulike valg Karakterfordelingen blant elevene på BA og SS er ganske lik Det er ulik grad av fagorientering og ikke karakterer som er avgjørende når BA-elevene velger lære og SS-elevene påbygg Også her er elevenes valg av veier i stor grad er påvirket av det arbeidsfeltet programmet retter seg mot
Skoleflinkhet forklarer mye av ulikheten i gjennomføring Korrigerer man for karakterutgangspunkt har BA og TIP bedre gjennomføring enn studiespesialisering (Markussen mfl 2008) Disse programmene kompenserer ved at de har en klar tilknytning til fag i arbeidslivet. Bidrar til at flere kommer gjennom Dette gjelder i langt mindre grad SS; relativt svake fag Byggelevene trives også langt bedre på skolen enn SS-elevene Men også RM har dårlig gjennomføring, korrigert for karakterer. Hvorfor?
Hva var det nye vi ville undersøke i NHO-prosjektet? Ville sammenligne andelen hhv med yrkeskompetanse, studiekompetanse og uten kompetanse i ulike yrkesfagprogram med Utdanningsnivået til de som blir ansatt i bransjene som programmene retter seg mot Når under halvparten av de som starter på yrkesutdanning fullfører; hvordan bemannes næringene de retter seg mot? Kort tid: Tversnittsundersøkelse, registerdata sysselsatte (over 20 timer), fordelt på alder, utdanningsnivå, næring i 2012
Bygg og anleggsprogrammet
Bygg- og anleggsnæringene
Bygg
Elektrofag 100 % 0% 90 % Elektrofag 12% 15% 80 % 70 % 26% 60 % 54% 50 % 100% 40 % 30 % 61% 20 % 10 % 32% 0 % 0% Første år Fire år 5 år Ikke bestått Yrkeskompetanse Studiekompetanse
Næringene som Elektro hovedsakelig rekrutterer til Uopgitt/ Grunnskole Annen vgs Fagutdanning Høyere utd. Totalt Distribusjon av elektrisitet Elektrisitetsprod. fra vannkraft Elektrisk installasjonsarbeid 16 % 5 % 52 % 28 % 100 % 16 % 7 % 35 % 42 % 100 % 25 % 5 % 63 % 7 % 100 % Alle næringer 31 % 14 % 19 % 36 % 100 %
Teknikk- og industriell prod.
Reparasjon av motorvogner
Mekanisk industri
Restaurant og matfag
Overnatting og servering
Nærings- og nytelsesmidler 6000 Alder og utdanningsprofil, nærings- og nytelsesmidler 5000 4000 3000 2000 1000 0 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 55-59 60-64 65-69 Uopgitt/Grunnskole Annen vgs. Fagutdanna Høyere utd.
Service og samferdsel
Detaljhandel
Service og samferdsel - Detaljhandel
Helse- og oppvekst
Kommunal pleie og omsorg. NB. Nå med deltid
Helse og oppvekst
Viktigste funn I alle program, med unntak av elektrofag, ser vi at det er flere som ikke gjennomfører på fem år enn det er som oppnår yrkeskompetanse Dette avspeiles i arbeidslivet ved at det bare er i elektronæringene at de fleste fagarbeidere rekrutteres som 18 åringer gjennom 2+2-ordningen I alle de andre næringene rekrutteres det flere som ikke har gjennomført normalveien Eldre lærlinger og praksiskandidater I tillegg kommer mange som forblir såkalt ufaglærte
Manglende produksjon av fagarbeidere fra videregående kompenseres noe i arbeidslivet yrkesfaglig studieforberedende 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 19 20 21 22 23 24-28 29-38 39-48 49-58
Langt flere som ikke gjennomfører enn fagutdannede I videregående er de som ikke har gjennomført på fem år en dobbelt så stor gruppe, som de som oppnår yrkeskompetanse. 60 50 40 30 20 10 0 Studiekompetanse Yrkeskompetanse Uten kompetanse
En vedtatt sannhet at de som ikke gjennomfører i videregående ikke vil komme inn i arbeidslivet St. meld. 44 (2008-2009) og Hernes-rapporten «Gull av gråstein» formidlet dette tydelige budskapet. Baserte seg på framskrivninger som viste at bare 3,5 prosent av jobbene ville være ufaglærte i 2020 Nå er vi snart der, og ingenting tyder på at vi er på vei dit I realiteten basert på feil bruk av statistikk
Hvordan redusere andelen ufaglærte i arbeidsstyrken? Gjennom å utvikle faglærte jobbområder Ved å utforme opplæringsmodeller som får de fleste gjennom Når man ikke klarer å utvikle nye områder for utøvelse av fag i arbeidslivet, reproduseres ufaglærte og assistentpregede jobber i stort omfang. Disse fylles også av mange med videregående Så lenge vi ikke klarer å få gjennom mer enn halvparten på yrkesfag, vil det fortsatt være mange ufaglærte også i faglærte jobbområder i arbeidslivet
Stor variasjon blant lærlingprogrammene Noen fungerer bra med dagens 2+2-modell (f.eks. elektro, bil) Andre har solide fag, men alt for mange faller ut eller bruker lang tid gjennom skoledelen (Byggfag) En tredje kategori lærlingprogrammer sliter med overgang til lære og mange ufaglærte (RM)
Stor variasjon blant hybridprogrammene Noen har svake fag, elevene går andre veier (SS) Andre har svake fag, og elevene går til høyskoleyrkene (HS) En tredje kategori delte programmer (DH og Na)
Noen slutninger og flere spørsmål 20 år med Reform 94-modellen og rimelig stabile frafallstall Den største gruppa som starter i yrkesfagprogrammene havner i næringene disse retter seg mot, men de fleste da uten å ha fullført I dag er det opp til arbeidslivet å ta resten av opplæringen Behov for å flytte oppmerksomheten noe; Fra å fokusere på svakheter ved elevene til forholdet mellom opplæringsmodellene og arbeidslivet Har vi nådd en grense for standardisering via utdanningssystemet? Må man i større grad akseptere næringenes særtrekk og bygge yrker og utdanninger derfra?
asgeir@nifu.no haakon.host@nifu.no www.nifu.no
Vedlegg: Praksiskandidat som andel av fagprøve 2012 Elev Lærling Praksiskandidat SUM Bygg- og anleggstekni 0 % 61 % 38 % 100 % Elektrofag 3 % 86 % 11 % 100 % Helse- og sosialfag 6 % 43 % 50 % 100 % Restaurant- og matfag 1 % 75 % 24 % 100 % Service og samferdsel 1 % 48 % 51 % 100 % Teknikk og industri. 2 % 70 % 29 % 100 % Totalt 2 % 63 % 35 % 100 %
Vedlegg: Nye læreplasser 2012 Nye læreplasser Uten ungdomsrett Ungdomsrett SUM Bygg- og anleggsteknikk 29 % 71 % 100 % Design og håndverk 45 % 55 % 100 % Elektrofag 27 % 73 % 100 % Helse- og oppvekstfag 37 % 63 % 100 % Naturbruk 37 % 63 % 100 % Restaurant- og matfag 29 % 71 % 100 % Service og samferdsel 31 % 69 % 100 % Teknikk og industriell produksjon 22 % 78 % 100 % Alle program 30 % 70 % 100 %