Universitetssykehuset i Nord-Norge. Pasientene logger inn i 2014? Brukermedvirkning på individnivå og tverrfaglig samarbeid på tvers. Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) består av UNN-HF Tromsø navet i universitetssykehuset, tett integrert med Universitet og Høyskole (som nå er en og samme organisasjon). UNN samordner driften av de tre somatiske sykehusene gjennom funksjonsfordeling. UNN-HF Harstad - lokalsykehustilbud som omfatter generell kirurgi og indremedisin, og akuttmottak. UNN-HF Narvik - lokalsykehustilbud som omfatter generell kirurgi, indremedisin og akuttmottak. Sykehuset har felles indremedisinske og kirurgiske senger. UNN-HF Longyearbyen - yter både primær- og spesialisthelsetjenester og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus. UNN-HF Psykiatriske avdelinger - tilbud innen spesialpsykiatri er lokalisert til Åsgård i Tromsø (tidligere Åsgård sykehus). Rusbehandlingen tilbys i Tromsø og Narvik. 1
Nøkkeltall Samarbeid mellom sykehus, universitet og høyskole Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT Norges Arktiske Universitet tilbyr utdanning innen alle helseprofesjoner under ett og samme tak (900 ansatte og 3000 studenter). Fakultetet er en nasjonal nyskapning som åpner helt nye muligheter for samarbeid innen både helseforskning og helseprofesjonsutdanningene. Samlingen av alle helseprofesjonsutdanningene gir mulighet for synergier og samhandling under grunnutdanningene. Fakultet og sykehus samarbeider tett med blant annet møte mellom fakultetsledelse og sykehusledelse hver tredje uke og felles forsknings- og utdanningsutvalg. Utdanning foregår i Tromsø, men også mange andre steder i regionen igjen i tett samarbeid mellom sykehus og fakultet. Det helsevitenskapelige fakultet og UNN vil gjerne ha med Høyskolene i Narvik og Harstad i dette samarbeidet den totale utdanningsstrukturen i en region må henge sammen. Modellen gir et meget godt utgangspunkt for å samstemme universitetets og sykehusets vurdering av kapasitetsbehov, type utdanninger og innhold i utdanningene og er sentral for å utvikle en samlet helsetjeneste i regionen. 2
Faglig samarbeid i nettverk UNN er navet i det faglige nettverket i Helse Nord og har et særlig ansvar for å etablere og drive fagnettverkene i regionen. Disse skal være arenaer for fagutvikling og samhandling i regionen. UNN har flyttet lokalsykehuskirurgi ut av UNN- Tromsø det betyr at leger under spesialisering må flytte mellom sykehusene, eksempelvis er noe ortopedi og landsfunksjon for operativ korreksjon av inkontinens flyttet til Narvik. De som arbeider i UNN er relativt mobile, det arbeides med insentivsystemer for dette, men arbeidsgiver etterlyser også mer styringsrett over eget personale. Både Finnmarkssykehuset og Nordlandssykehuset kjøper ambulering av UNN s overleger på deres fritid. UNN Longyearbyen bemannes felles av spesialister i allmennmedisin og en generell kirurg. Telemedisin er veletablert og velfungerende. Struktur og ledelse UNN er organisert med 11 gjennomgående klinikker for pasientbehandling (omorganisert fra 64 avdelinger i 2008). Det er ikke stedlig leder i de enkelte sykehusene, men det skal være en lokal linjeleder på alle laveste enhetsnivåer. Det arbeides med å harmonisere strukturen på lokalsykehusene til tre faglinjer medisin, kirurgi og anestesi/operasjon. Lederne for disse tre faglinjene skal inngå i et driftsråd på hver lokalisasjon. Ledelsen av driftsrådet skal rulleres, og det skal delta en klinikksjef i hvert driftsråd. Ledelsesformen beskrives som mer vellykket fra ledelsens perspektiv enn fra ansattes representanter. 3
UNN Narvik opplever at de arbeider i motbakke, skal ha akuttberedskap både innen kirurgi og indremedisin men bare på minimumsnivå. Det er en svært vanskelig balanse. Kjenner seg for nedadgående, sliter med å rekruttere personell, vil gjerne være lillebror hvis storebror bryr seg om å hjelpe oss, men frykter at de reduseres til et knippe utposter styrt av klinikkene i Tromsø. Faglig ledelse oppleves ikke som gjennomgående i praksis ved at medisin og kirurgi deler eller låner ressurser fra andre. Hvordan sikrer man at et lokalsykehus har livets rett, at det er et sykehus? Fornuftig (moderne) bemanning på legesiden Fornuftig volum av pasientbehandling for de fagmiljøene man har. I sum: Sørg for at lokalsykehuset ikke kommer under en viss kritisk masse og hvorfor det???? Under kritisk masse = tiltrekker seg ikke nødvendig fagkompetanse. Spinkle, utilstrekkelige vaktordninger frastøter seg mulige nyrekrutterte. For lite nødvendig fagkompetanse = dårligere kvalitet. Mye beredskap og lite innhold = Hver pasient koster mye. Fyll sykehusene med innehold! UNN Narvik er et eksempel på dilemmaet mellom pasientgrunnlag, beredskap og vedlikehold av kompetanse og kostnadene. Samtidig har man uutnyttede operasjonsstuer, mulighet til å overføre opptaksområde og elektive funksjoner. Et dilemma man håper helse- og sykehusplan vil bidra til å belyse. UNN Harstad er en litt større lillebror, og opplever seg som stabilt og velfungerende. Sykehuset har kirurgiske, gastrokirurgiske og ortopediske senger, og er målt etter budsjett og/eller sengetall nesten dobbelt så stort som Narvik. 4
UNN - Harstad lokalsykehus og litt universitetssykehus Hva går bra? - Robust fagmiljø - Høy effektivitet - Rekruttering spesialister UNN - Harstad lokalsykehus og litt universitetssykehus HVORFOR går det bra? Bredde i tilbudet «akkurat stort nok» «Fullverdig» akuttsykehus Gode, oppdaterte lokale prosedyrer Godt og tett faglig samarbeid innad og med Tromsø Breddekompetanse, likevel «spisse» grenspesialister og noen universitetssykehusfunksjoner Psykisk helse og rus et desentralisert tilbud Rusbehandling er lokalisert til Narvik og Tromsø. DPS ene beskrives som vel fungerende men som andre steder vanskelig å bemanne med riktig kompetanse og dyre å drive (beredskap versus aktiv pasientbehandling, spredt pasientgrunnlag). Bruk av telemedisin og videokonferanse med psykiatrisk bakvakt tillater innleggelse uten direkte legekontakt dette fungerer i praksis på DPS Ofoten, DPS Midt-Troms og DPS Sør-Troms. UNN satser nå på en omfattende integrering mellom tverrfaglig spesialisert rusbehandling og voksenpsykiatri. Dette skjer gjennom en sammenslåing av to klinikker slik at fagfeltene kommer under felles ledelse. Det skal etableres tverrfaglige pasientsentrerte team med kompetanse fra begge fagområdene på samtlige DPS. Prehospitale tjenester faktisk og følt trygghet Prehospitale tjenester er godt utbygget. Samme utfordring som andre helseforetak med stort opptaksomårde; desentralisert struktur gir høye kostnader og utfordringer med å opprettholde trening og kompetanse. På en av ambulansestasjonene er det ikke fastboende ambulansearbeidere. Flere steder arbeider man med modeller for hvordan man kan styrke lokalbefolkningens egen evne til å håndtere medisinske problemstillinger i påvente av kvalifisert hjelp som supplement og ikke som erstatning. Beredskap og prehospitale tjenester er en viktig forutsetning for trygghet i den akutte delen av helsetjenesten. Vi er inne i en periode der volumet i helsetjenesten forskyver 5
seg fra det akutte mot det kroniske og videre mot pleie og omsorg. Det blir dermed hele tiden relativt dyrere målt både i bruk av personell og kompetanse og opprettholde dagens modell for akutt prehospital trygghet. Arbeid med kvalitet Arbeidet med kvalitet er synlig og godt forankret i lederlinjen og UNN bruker aktivt systemer for kvalitetsmonitorering og oppfølging. Styrets krav til administrerende direktør oversettes videre gjennom hele lederlinjen og ansvar for ulike kvalitetsindikatorer fremstår tydelig i oppfølgingsverktøyene. Alle data er åpne på intranet. 6
Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre - har vokst frem fra Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering (SKDE), og har i dag ca. 15 årsverk. SKDE er Nasjonalt servicemiljø sammen med regionale fagsentre i henholdsvis Helse Vest, Helse Midt- Norge og Helse Sør-Øst. Det nasjonale servicemiljøet har kompetanse på opprettelse og drift av kvalitetsregistre, jus og personvern, finansiering, statistikk, analyse, rapportering og IKT. Målet er at medisinske kvalitetsregistre gjennom dokumentasjon og evaluering av klinisk virksomhet skal bidra til en bedre helsetjeneste for befolkningen. 7
Per i dag er det 46 nasjonale kvalitetsregistre i drift og med felles tilgang fra internet. Alle etterlyser data på kvalitet bruker vi det vi har? Hvordan skape etterspørsel etter kvalitetsdata? Hvordan sikrer vi etterspørsel etter dataene? På helseforetaknivå kan det gjøres ved at resultatene etterspørres hvordan skaper man samme etterspørsel på nasjonalt nivå? Årlig kvalitetsmelding til Stortinget? 8
Hvordan sikrer vi at alle sykehus registrerer data? Bør vi i større grad bygge systemer for prosessmål og ikke bare resultatmål? UNN ønsker seg flere kvalitetsdata for eksempel i forbindelse med tid til behandlingsstart. Helsedirektoratet arbeider med dette, oppfattes å ha rette virkemidler og disse dataene er det i hvert fall etterspørsel etter. Kompetanse og bemanning En hovedutfordring knytter seg til behovet for personale i fremtiden eller kanskje allerede i år? Dersom man legger til grunn en vekst på 1% i personalbehov i tillegg til å dekke demografisk utvikling vil UNN komme i personalunderskudd allerede i år. Tradisjonelt tenker man da nyrekruttering, men det finnes også et alternativ: å redusere personalbruken til beredskap og skifte mer ressurser mot aktiv vakt. UNN arbeider derfor med å legge analyser av forbruksrater i befolkningen til grunn for bedre aktivitetsplanlegging, og med å legge den planlagte aktiviteten til grunn for aktivitetsbasert bemanning. 9
Pasientenes logger inn revolusjon i 2014? Mange mener at den største driver for endring i vårt helsevesen vil være full tilgang til egen pasientjournal for pasientene. Dette er et mål man har jobbet mot lenge, og som krever at man overkommer et utall av praktiske og sikkerhetsmessige utfordringer. Ikke minst må man ville det nok UNN har satt det på planen og har som mål at det skal skje i år! Det er antagelig ikke lett å overskue virkningene av dette, noen av de viktigste vil trolig være at kvaliteten på journalene bedres og pasientens mulighet til å være en likeverdig aktør øker. 10
Brukermedvirkning på individnivå Enn annen (liten) revolusjon er Mine behandlingsvalg som ligger på forsiden til UNN på Internet. Mine behandlingsvalg (Fra Markus Rumpsfeld) Det engelske begrepet The Chronic Care Model (CCM) kan oversettes til «En pasientsentrert helsetjenestemodell. Prinsippene i CCM er lagt til grunn i Oppdragsdokumentet 2013 fra Helse Nord RHF til UNN HF. I UNN HF er pasientmedvirkning en av to sentrale strategiske hovedretninger for å nå målene. For noen sykdommer finnes det flere behandlingsalternativer basert på best tilgjengelig kunnskap. Det å skaffe seg tilstrekkelig kunnskap om de ulike alternativene og de eventuelle konsekvensene av disse kan oppleves uoversiktlig og vanskelig for pasienter. Medisinsk klinikk og Take Part har utviklet en pilot for et internettbasert beslutningsverktøy, med utgangspunkt i nyresykdom. Verktøyet består av tekst, bilder og korte videofilmer samt en beslutningsdel. Her får pasienter mulighet til å vekte de ulike behandlingsalternativene opp mot hverandre gjennom en rekke utsagn knyttet til hvert alternativ. I utvikling av teksten har godt språk i kombinasjon med høyt nivå på faglig innhold vært sentralt. Korte informasjonsfilmer viser pasienter som deler sin kunnskap og erfaringer fra de ulike behandlingsvalgene, samt medisinske eksperter som 11
utdyper og forklarer medisinske og tekniske detaljer i behandlingen. Den samme tankegangen ligger til grunn i likemannsarbeid og lærings og mestringskurs, hvor andre pasienters erfaringer bidrar til å lære å mestre egen livssituasjon. Verktøyet beskriver de ulike behandlingsalternativene samt fordeler og ulemper. Pasienten gis et bedre grunnlag for å forstå hva hver enkelt behandlingsform innebærer samt konsekvensene knyttet til de ulike valgene. Pasient og behandler kommer sammen frem til den behandlingsformen som passer best, samtidig som best tilgjengelig kunnskap (evidence based medicine) skal ligge til grunn i valget. Slik sikrer beslutningsverktøyet at det er samsvar mellom pasientens egne preferanser og kunnskap, og de valg som tas i medisinsk behandling. Det har vært stort fokus på brukervennlighet i utviklingen av verktøyet. Slike verktøy vil være relevant for mange flere pasientgrupper. Medisinsk klinikk mener det er viktig med en overordnet strategi for videre utvikling av flere verktøy som kan brukes av pasienter, pårørende og helsepersonell over hele landet. En stor takk til pasienter, pårørende, leger, sykepleiere, it personell, Landsforeningen for Nyresyke og Transplanterte, og andre som har gitt verdifulle bidrag i prosessen. 12
Samhandling med kommunene - generelt Samhandlingsreformen har foreløpig ikke medført nedgang i antall utskrivingsklare pasienter for UNN. Samarbeidet UNN og kommunene i lokalsykehusområdet er organisert i Overordnet samarbeidsorgan (OSO) på rådmanns- og direktørnivå gir tydelig og god grenseflate mellom sykehus og kommunene. 13
Tverrfaglig og på tvers samarbeid mellom sykehus og kommuner i praksis Prosjekt pasientsentrerte helsetjenesteteam Harstad Kommune Tromsø kommune UNN HF OSO Dette prosjektet har som formål å utvikle helsetjenesten for pasienter med sammensatte og/eller kroniske lidelser. Helhetlige pasientforløp tolkes her bokstavelig fra pasientens hjem via kommunale tjenester og spesialisthelsetjeneste tilbake til pasientens hjem. Eller enda bedre ved å bringe tverrfaglig kompetanse ut til pasienten tidlig kan man kanskje unngå hele forløpet utenfor hjemmet. Det betyr å forhindre innleggelser når mulig og å legge til rette for koordinerte utskrivelsesprosesser med tidlig støtte og oppfølging i eget hjem. Pasientgruppen er multisyke, skrøpelige eldre med økende funksjonssvikt og pasienter med kjente kroniske tilstander som er i en forverringsfase. Tanken er å sette sammen vurderingsteam og utskrivingsteam som bemannes fra både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Pasientsentrerte helsetjenester Vurderingsteam Geriatrisk spl UNN 100% Sykepleier fra Hj.tj. 100 % Farmasøyt 50% UNN lege (geriater/indremed.) Fastlege til aktuell pasient Ergoterapeut UNN 50% Fysioterapeut kommunen 50% Utskrivingsteam Geriatrisk spl. UNN 50% Spl. nevrologen UNN 100% Spl. fra Hj.tj. 100 % Farmasøyt 50% UNN lege (geriater/indremed.) Fastlege til aktuell pasient Fysioterapeut UNN 50% Ergoterapeut kommunen 50% 14
Prosjektet er et spennende eksempel på nytenking innovasjon i praksis og man vil også se på mulighetene for teknologiutvikling for å støtte denne arbeidsmåten. Det vil i tillegg til å gi konkret verdi for pasientene også gi nyttig informasjon om hvilke barrierer som denne arbeidsmåten vil møte. Erfaring fra andre prosjekter er at det er krevende å få slike samarbeidsformer til å virke i praksis fordi man møter to separate finansieringssystemer med vilje til samarbeid og pågangsmot er dette pasientens helsetjeneste i praksis. IKT og utvikling 15
Helse Nord er i ferd med å innføre felles pasient-behandlingssystemer i Nord-Norge. Dette er et enormt løft både investeringsmessig og i form av prosjektressurser og bruk av ansattes tid. Det synes likevel som målet om en sammenhengende elektronisk plattform er innen rekkevidde. Potensialet for bedring av kvalitet og mer effektive tjenester kan vanskelig undervurderes. Dette er noe av det som innføres ved helseforetakene i Nord-Norge: Felles pasient- journal (DIPS) ved helseforetakene Forberedelser av sammenslåing pågår; tre av ni DIPS-databaser er pr. mars 2014 flyttet inn i regionalt datasenter. Utvikling av ny elektronisk pasientjournal pågår. Felles radiologi-systemer (RIS/PACS) Helgelandssykehuset er første foretak hvor felles, regionale radiologisystemer innføres. Planlagt oppstart senhøst 2014). Elektr. rekvirering av labtjenester (ERL) Første legekontor i Nord-Norge tok i bruk Helse Nords regionale løsning 12. febr. 2014 eresept Skal innføres i spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge i 2014 Patologisystem Ny felles løsning fra Tieto satt i drift 17. mars 2013 i Tromsø og Bodø. Innføring av rekvirerings- og svarmodul gjenstår. FUNNKe UNN har etablert elektronisk meldingsutveksling mellom helseforetaket, pleie- og omsorgstjenesten i samtlige kommuner i opptaksområdet, samt alle fastleger og alle avtalespesialister i opptaksområdet. OPPSUMMERING om å balansere dilemmaer: Å planlegge framtidas sykehusstruktur i Nord- Norge er en øvelse i manøvrering mellom fornuft og sterke følelser, mellom behov for nærhet til helsehjelp og tilgjengelig kompetanse, - kombinert med utfordrende geografi, avstander og værforhold.. Redigert av Andreas Moan, Spesialrådgiver dr. med. Andreas.moan@hod.dep.no 16