Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om;



Like dokumenter
Næringstall fra

Statistikk 2016/2017 og Regionale planer

ULLENSAKER KOMMUNE Strategidokument for nærings- og kompetanseutvikling Vedtatt av næringskomiteen

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport

Befolknings- og næringsanalyse i Midt-Gudbrandsdalen. Per Kristian Alnes, Østlandsforskning Ringebu 18. september 2015

OMSTILLINGSPROGRAMMET I VESTRE TOTEN FORMANNSKAPET 4. FEBRUAR 2013

Fylkesstatistikken 2016/2017 Regionale planer

PLANER OG UTVIKLING I ULLENSAKER KOMMUNE. Næringsdag 11. mai, Thon Hotel Oslo Airport Tom Staahle, Ordfører

Møte med Sortland Næringsforening Handelsanalysen

Glåmdal og Kongsvinger

Vedlegg 6: Grunnleggende statistikk

Midt-Gudbrandsdal. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Årsrapport Fond for næringsutvikling. Side 1 av 7

Hallingtinget Knut Arne Gurigard

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Næringsstrategiens tiltaksdel Vedlegg 2 til strategi for næringsutvikling i Sørum,

Mai Bedriftsundersøkelsen 2015 Akershus

Attraktivitetspyramiden

Trykte vedlegg: - Søknad om tilskudd til forprosjekt og etablering av Onner Invest AS Utrykte vedlegg: - Prosjektplan. Hamar,

Halvveisrapport for etablererveiledningen

Orientering om arbeidet med strategisk næringsplan PSN

Næringsplan for Røyken

Steinar Aasnæss Styremøte Sparebank1 Ringerike Hadeland

Et regionalt arbeidsliv i endring

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

JEVNAKER 2020 ÅRSRAPPORT 2011

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember Gunnar Apeland

Innlandet sett utenfra

3.3 Handel og næringsutvikling

Bedriftsundersøkelsen Buskerud

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Næringsplan for Røyken

utviklingstrekk. Telemarksforsking

Juni Bedriftsundersøkelsen 2016 Akershus

Fremtidens kompetansebehov

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

NAV Sør-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Arbeidsmarkedet i Rogaland Status per oktober 2015 NAV Rogaland

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

NAV i Sør- og Nord-Trøndelag. Bedriftsundersøkelsen 2016 viser: Trøndersk optimisme

Bedriftsundersøkelsen Versjon 1.0

Statistikk. Folkemengde totalt

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Attraktive Oppland hva sier Attraktivitetsbarometeret?

Presselansering 10. oktober Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, Side 1

Medlemsundersøkelsen 2013 intervju med 116 medlemmer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Omstillingsprogrammet i Sauda

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

Hovedtall om sykefraværet. Akershus. Kvartal

Ringsaker kommune. Areal på kvadratkilometer Ca innbyggere i kommunen. Brumunddal: innbyggere Moelv: 4.

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Hvordan kan kommunene spisse samarbeidet med NAV? Nytt fra forskning og statistikk. 18. oktober 2018 // Bjørn Lien, direktør NAV Innlandet

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Ringerike sett utenfra

Status for Telemark: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet

Næringsplan for Holtålen kommune

Bedriftsundersøkelse Troms 2016

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Kommunestyremøte. 14. desember Programleder SPIRE Linda Flaaten-Stokkan

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

NAV Sør-Trøndelag, 27. mai Bedriftsundersøkelsen 2014

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Medlemsundersøkelsen Oppdragsgiver: Ranaregionen Næringsforening

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse,

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Regionrådet Kongsbergregionen 8 februar, Notodden Knut Vareide. Telemarksforsking.

STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR FJELLREGIONEN

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Bosteds- attraktivitet

RV13- regionen. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Høringsuttalelse. Sigdal Kommune Kommuneplanens arealdel Sigdal Industriforening V/STYRET

Bedriftsundersøkelsen for 2014 i Oppland

INNSPILL TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INNHERREDSREGIONEN. Strategisk del

1. Hva mener du om Næringsforeningens betydning for næringslivet i Harstadregionen?

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.


Bedriftsundersøkelsen Buskerud. Side 1 av 5

ARBEIDSMARKEDET I ØSTFOLD

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Befolkningsutvikling og arbeidskraftbehov"

Oppstartsmøte Ringerikstinget for reguleringsplan. 12. desember Tittel 2018

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Til: Samarbeidsalliansen Osloregionen. Fra: Glåmdalsregionen. Søknad om medlemskap

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Transkript:

Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Gjennomføre kommunens politiske målsettinger om; Flere arbeidsplasser i Jevnaker gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende næringsliv Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med kommunen Kommunen skal være initiativtaker til nettverksbygging for næringslivet. Vedtatt av Jevnaker kommunestyre 16.12.2010 Kongstanken AS 16.12.2010

INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 2 1.0 JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING 3 2.0 SWOT ANALAYSE 3 2.1 Intervjuer / samtaler 4 3.0 RESULTAT AV SWOT ANALYSEN 5 3.1 Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene 5 3.2 Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med 6 3.3 Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene 7 3.4 Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot mål-oppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot 9 4.0 JEVNAKER OG NÆRINGS NM 9 5.0 NÆRINGSLIVET I JEVNAKER 10 6.0 SYSSELSETTING 10 7.0 BEFOLKNINGSUTVIKLING 11 8.0 PENDLING 11 9.0 FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN 14 10.0 FORSLAG TIL PRIORITERING 18 Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 2

1.0 JEVNAKER KOMMUNES MÅLSETNING MED NÆRINGSUTVIKLING Jevnaker kommune vedtok i desember 2009 kommuneplan for perioden 2009 2021. Med visjonen Ei levende bygd. På landet nær byen har man lagt ambisiøse målsetninger, deriblant en befolkningsvekst på 1 % pr år. Under avsnittet Næringsutvikling er flere arbeidsplasser i kommunen trukket fram som viktig tiltak for å nå målet om befolkningsvekst. Riktignok vil Ringerike være det største arbeidsmarkedet for Jevnaker nå og i fremtiden, men kommunestyret har vedtatt at kommunen selv, gjennom målrettet innsats og strategivalg, skal bidra til nye at arbeidsplasser utvikles i Jevnaker. Strategivalgene skal gjøre kommunen mer attraktiv for nyetablerere og stimulerende for utvikling av eksisterende bedrifter. Kommunens politikere og administrasjon skal utvikle tettere samarbeid med den enkelte bedrift og skaffe seg bedre kunnskap om næringslivet i kommunen. Jevnaker kommune skal også bidra til nettverksbygging slik at den kunnskapen som finnes i det lokale næringslivet kan benyttes bedre. De politiske målene med næringsutvikling slik de framkommer i kommuneplanen er; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksisterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Kommunen skal være initiativtager til nettverksbygging for næringslivet 2.0 SWOT ANALAYSE I arbeidet med å komme fram til innsatsområder og strategier for hvordan målene i kommuneplanen skal nås, har vi valgt å gjennomføre en SWOT analyse av Jevnaker kommune som næringsattraktiv kommune. Dette er en teknikk for å gjennomgå De styrker man har å bygge på for å nå de målene som er vedtatt De svakheter man har, og som man bør forsøke å gjøre noe med Fordelaktige muligheter som kan utnyttes for å nå kommuneplanens målsetninger Utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelse og som man bør begrense sårbarheten mot. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 3

Analysen skal både gi en karakteristikk av nåsituasjonen og peke på tenkbare utviklingstrekk framover. Sterke og svake sider er en beskrivelse av nåsituasjonen, mens muligheter og trusler gjelder framtiden. Analysen omfatter Jevnaker i forhold til kommuneplanens målsetninger, og ikke i forhold til andre kommuner i de to regionene man tilhører. I den grad det finnes muligheter i de andre kommunene som Jevnaker etter våre intervjuobjekters utsagn kan nyttiggjøre, er disse tatt med. 2.1 Intervjuer / samtaler Vi har gjennomført intervjuer / samtaler med 20 personer med tilknytning til Jevnakers næringsliv og næringspolitikk. Dette er en metode som brukes for å kartlegge ulike oppfatninger og synspunkter hos de som er direkte berørt og de som indirekte kan ha synspunkter på Jevnakers næringsstrategi. Utvalget er gjort for å få dekket flest mulig vinklinger i forhold til næringspolitikken til Jevnaker kommune. Erfaringsmessig gir et utvalg på 20 personer et variert og godt bilde og tilstrekkelig informasjonsgrunnlag til å gi kvalitative vurderinger. Følgende personer er intervjuet: Hilde Brørby Fivelstad Knut Sønju Trond Henriksen Krogsrud Øyvind Nordstrøm Edvind Straume Terje Dahlen Magnus Magnussen Tom Furuholt Ståle Stokke Hans Ole Braathen Rasmus Lossius Gunnar Haslerud Egil Eide Kåre Henning Ingvald Eid Randi Thorsen Helge Midttun Amund Bøe Cato Mortensen Asbjørn Moen - ordfører Jevnaker kommune - rådmann Jevnaker kommune - plansjef Jevnaker kommune - kulturkonsulent Jevnaker kommune - daglig leder Hadeland regionråd - daglig leder Ringerike Utvikling AS - banksjef Sparebank1 - daglig leder Hadeland reiseliv - markedsdirektør Hadeland Glassverk - daglig leder Statoil Jevnaker - politiker kommunestyre Frp - prosjektleder Hadeland regionråd - direktør Kistefos - Museet - regionkontakt Buskerud Fylkeskommune - styreleder HR Reiseliv - prosjektleder Historiske Hadeland - prosjektleder Bioreg Hadeland - daglig leder HRA - innbygger Jevnaker - Teknisk sjef Jevnaker kommune Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 4

3.0 RESULTAT AV SWOT ANALYSEN 3.1 Sterke sider - som Jevnaker kan bygge på for å nå målene Sentral beliggenhet i Osloregionen Jevnaker kommune har en sentral beliggenhet på Østlandet og kan nås av ca 2 millioner mennesker innenfor 1-2 timers bilreise. Jevnaker er medlem av Osloregionen og har en sentral beliggenhet i denne regionen. Det er kort avstand til flyplass, utdanningsinstitusjoner og annen nasjonal infrastruktur. Utstrakt regionalt samarbeid Jevnaker kommune har utstrakt regionalt samarbeid med Hadeland-, Ringeriksog Osloregionen. Samarbeidet foregår på strategisk og operativt nivå. Naturgitte forutsetninger for nye næringer Kommunen har varierte rekreasjonsmuligheter og en rekke naturgitte forutsetninger for å utvikle næringsliv innen ulike bransjer. Randsfjorden er en ressurs hvor 230 grunneiere = 65 % av strandsonen langs hele fjorden samarbeider om næringsutvikling. Kommunen er en jord- og skogbrukskommune med store ressurser tilgjengelig. Konsentrert bosetting og tydelig sentrum i kommunen Jevnaker har ett konsentrert sentrum på Nesbakken med offentlige institusjoner samlet, og relativt konsentrert bosetting. Det er god tilgang på boligtomter med lave kostnader på infrastruktur. Det er vedtatt ny reguleringsplan for Nesbakken. Nye teknologiarbeidsplasser på Eggermoen Det skjer en utbygging av teknologiindustriplasser på Eggermoen som kan tilføre Ringerike flere arbeidsplasser. Beliggenheten er slik at Jevnaker vil kunne profitere på denne utbyggingen selv om arbeidsplassene ikke ligger i Jevnaker. Politisk vilje til å satse på Bioenergi og Grønn kommune Jevnaker har sammen med andre kommuner i regionen tydelige ambisjoner på Bioenergi. Man samarbeider med Hadeland og Ringerike om to bioenergikonsepter basert på biomasse. I tillegg er et interkommunalt avfallsanlegg lokalisert i kommunen hvor biogass er potensialet. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 5

Ny energisparende teknologi tas i bruk i boligprosjekt Godt organisert turistnæring Turistnæringen er godt organisert i et felles regionalt reiselivslag med ca 100 medlemmer. Det gis effektiv turistinformasjon ved bruk av dataterminaler utplassert på strategiske steder. Sterk kulturnæring Jevnaker har sterke kulturnæringer i et historisk område. Hadeland Glassverk er Norges 4. største turistattraksjon folk reiser til Hadeland Glassverk. I tillegg har Kistefos - Museet stort antall besøkende i løpet av sesongen. Det er betydelig industrihistoriske formidlinger knyttet til disse institusjonene. Sterke idrettstradisjoner Jevnaker har sterke tradisjoner på idrett som skøyter, fotball, motorcross og seiling. Sterke tradisjoner som handelssted Jevnaker har tradisjoner som handelssted forbundet med mye fagkunnskap. Hadeland med historiske tradisjoner Jevnaker som del av Historiske Hadeland har nasjonal og internasjonal interesse. 3.2 Svake sider som Jevnaker bør gjøre noe med Kommunen oppfattes å ha svak næringsfokus Jevnaker kommune har uklar næringspolitikk. Det er utydelighet på hva kommunen vil mange ønsker går på hva næringslivet skal gjøre for kommunen ikke hva kommunen skal gjøre for næringslivet. Det er få nyetableringer. Av landets 430 kommuner, er Jevnaker på 369 plass i antall nyetableringer. Jevnaker mangler næringsarealer Næringslivet mangler organisering og samarbeidsorgan, mangler møteplasser for næringslivet hvor kommunen og næringslivet kan møtes og hvor næringslivet kan møtes Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 6

Det er få sosiale møteplasser Mangler sosiale møteplasser og opplevelsestilbud for barnefamilier Handelsnæringen er selvopptatt Handelsnæringen praktiserer sommerlukning i høysesongen for besøkende til Jevnaker. Lite koordinering på aktiviteter i næringens regi. Manglende bredde i tilbudet av spisesteder, skoforretning, manufaktur og elektriske artikler. Få overnattingstilbud i høysesongen for familier. Konferansehotellene holder stengt (med unntak av Randsvangen), Mangel på variert overnattingskapasitet i sommermånedene Campingplassen er full av faste leietakere. Adkomst Jevnaker sentrum (Nesbakken ) Adkomst til sentrum fra nord er utydelig og inviterer ikke til besøk, verken med bil eller til fots. 3.3 Muligheter som Jevnaker kan utnytte for å nå målsetningene Jevnaker nærmere Oslo og Gardermoen Osloregionens muligheter for næringsutvikling i et internasjonalt perspektiv med nærhet til Gardermoen og ny vei som mentalt fører Jevnaker nærmere flyplassen. Gjøre Jevnaker kjent og til et godt sted å bo Stimulere befolkningsveksten gjennom tiltak for å redusere fraflyttingen Gjøre Jevnaker kjent blant befolkningen på Østlandet på de kvalitetene kommunen har. Jevnaker kommune tar en rolle i næringsutviklingen Samarbeidsforholdet mellom kommunen og næringslivet kan utvikles til å bli bedre. Hva kan kommunen gjøre for næringslivet er et spørsmål om holdninger. Mer aktiv kommune på næringsutvikling rollen som koordinator og initiativtager overfor næringslivet. Kommunen har eget næringsfond stimulere til nyetableringer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 7

Jevnaker kommune tar en rolle for økt samarbeid Jevnaker har to sterke fyrtårn innen kulturnæring. Hadeland Glassverk og Kistefos - Museet, til sammen ca 600.000 besøkende pr. år Kistefos - Museet er i en fase hvor man drøfter fremtidig utvikling av museet Glassverket tilbyr handelsopplevelse for hele familien, serverer lokal mat og søker lokale leverandører. Ringerike Utvikling AS Ringerike Utvikling AS har målsetting om 200 nye arbeidsplasser pr år i Ringeriksregionen Jevnaker kan få sin del av dem. Eieren har store ambisjoner for Ringeriksregionen Historiske Hadeland et unikt konsept for næringsutvikling Historiske Hadeland har visjon om å samle alle aktiviteter under felles merkenavn. Pilegrimsleden gir grunnlag for mange næringsaktiviteter. Bioenergi satsningen Bioenergi og forskningsmiljøer kan bygges opp rundt satsningen på Grønn kommune. Ressurser er lagt i utviklingen av næringer på biomasse. Det foregår produksjon av biogass i kommunen. HRA er med i et prosjekt som skal rense biogass til biometan, dvs bildrivstoffkvalitet. Randsfjorden stort potensial Randsfjordens enorme potensial på, i og ved vannet er utredet av grunneierne. Muligheten er presentert i en rapport fra mars 2010 Randsfjorden - allmenn tilgjengelighet Gjøre Nesbakken til en helhet Nesbakken som sentralt nav Hadeland Glassverk skal ligge i enden av Storgata! Sentrum utvikles til Handel, kulturnæringer og andre kompetansearbeidsplasser. Se sammenhengen mellom Kistefos, Glassverket, Thorbjørnrud og Nesbakken Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 8

3.4 Trusler utviklingstendenser som utgjør trusler mot måloppfyllelsen som man må forsøke å begrense sårbarheten mot Jevnaker kommunes rolle Kommunen finner ikke en god nok rolle i forholdet til næringslivet, lang behandlingstid på byggesaker fortsetter. Manglende kundefokus hos kommunen tar bort lysten til å satse, næringslivet møter fortsatt det går ikke holdning. Manglende vedtak i veisaken Veisaken får ikke noen løsning, politikere velger folkeavstemming og ikke egen beslutning Utbyggingen av Eggemoen sårbar Utbygger av Eggermoen industriutvikling opplever i enkelte saker manglende mental støtte - og utviklingen forsinkes hvis utbygger går lei Eiendomssituasjonen i sentrum Eiendomssituasjonen i sentrum oppleves som fastlåst og hindrer gjennomføring av reguleringsplanen. Servicenæringen forvitrer Manglende forståelse for turismens betydning hos servicenæringen kan fortsette og kanskje forsterkes. Fortsatt reiser folk til Jevnaker for å handle innen næringer som krever kunnskap. Handelstradisjonene og kunnskapen kan forsvinne. Medlemskap i to regioner skaper usikkerhet på hva kommunen vil Medlemskap i to regioner manglende fokus på hva man vil og mye grensefokus. Engasjementene er store og Jevnaker oppfattes som på eller av i enkeltsaker. Det ligger to trusler i dette; andre kommuners forhold til Jevnaker og Jevnakers egne strategiske valg. 4.0 JEVNAKER OG NÆRINGS NM Hvert år presenteres et uformell nærings NM i regi av NHO / Telemarksforskning. Nærings NM vurderer næringslivets lønnsomhet, vekst, nyetableringer og næringslivets størrelse. Av landets 430 kommuner kommer Jevnaker på 378 plass i Nærings NM for 2009. Det er særlig få nyetableringer og lav vekst i bedriftene som gjør at plasseringen blir lav. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 9

Tar man attraktivitet som bostedskommune med som måleparameter, så er Jevnaker på 159 plass av alle landets kommuner. 5.0 NÆRINGSLIVET I JEVNAKER Det er registrert 130 aksjeselskap og 525 enkeltpersonforetak i Jevnaker kommune. I tillegg kommer 150 enkeltpersonforetak innen land- og skogbruk og 50 virksomheter innen helse / offentlig virksomhet Det var 7 nyetableringer som aksjeselskap og 35 etableringer som ENK i hele 2009. I årets første 6 måneder var det 3 nye aksjeselskap 18 etableringer som ENK. Tilveksten på nye bedrifter fortsetter å være svært lav i Jevnaker. Aktive, registrerte virksomheter AS / ENK i Jevnaker kommune NÆRINGSVIRKSOMHET ANTALL BEDRIFTER / ORGANISASJONER Detaljvarehandel / utsalgssteder Industriell produksjon Forretningsmessig tjenesteytende næringer Kunstnerisk virksomhet Overnatting / servering Bil / motor / verksted Landbruk / skogbruk TOTALT ANTALL BEDRIFTER I ANALYSEN TOTAL ANTALL JEVNAKER BEDRIFTER REGISTRERT I BR. REGISTER 45 utsalgssteder / butikker 42 bedrifter 72 bedrifter 27 bedrifter / org 21 bedrifter 25 bedrifter 150 bedrifter 382 bedrifter AS / ENK 855 bedrifter AS / ENK 6.0 SYSSELSETTING Ved siste årsskiftet var det 2.109 personer sysselsatt innenfor kommunens grenser. Det er en nedgang på 5 % det siste året. Det var på samme tidspunkt 3.060 yrkesaktive bosatt i kommunen, en nedgang på 4 % fra året før. I denne perioden har flere industriarbeidsplasser blir lagt ned netto nedgang på ca 140 industriarbeidsplasser. Disse har delvis blitt kompensert gjennom en økning i arbeidsplasser innen salg / serviceyrker, høgskoleyrker og offentlige arbeidsplasser. Det er trolig ikke de samme personene som mister jobbene som fyller de nye arbeidsplassene. Dette er en utvikling som skjer i samfunnet for øvrig - vi ser en økning i Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 10

antall arbeidsplasser innen tjenesteytende næringer, kompetansearbeidsplasser og offentlige arbeidsplasser i alle kommunene i Osloregionen. Jevnaker har ikke fått veksten i forretningsmessig tjenesteytende næringer på samme måte som vi kan se i de fleste andre omliggende kommuner på Østlandet. Bortfallet av arbeidsplasser har direkte ført til flere pendlere. 7.0 BEFOLKNINGSUTVIKLING Befolkningsutviklingen i Oppland har variert fra 1985 og fram til i dag. Oppland har imidlertid hatt mindre vekst enn landet for øvrig. De siste 10 årene er veksten på bare 0,5% for hele perioden. Nabofylkene Oslo og Akershus har vekst på 1-2 % pr år, Buskerud har ca 1 % pr år, Over en 50 års periode er Jevnaker en av de tre kommunene med størst vekst i Oppland. De siste 20 årene har imidlertid Jevnaker hatt en svakere vekst. De siste 10 årene har det vært vekst på under 1 % for hele perioden. Et annet trekk for Oppland er den relativt lave andelen av alderstrinnene 20 40 år i befolkningen. Dette gjør utslag i at det er relativt lavere andel av befolkningen som er små barn. Disse problemstillingene ser ut til å vokse framover i tid. Jevnaker har samme tendens, den aktive aldersgruppen mellom 20 40 år er underrepresentert og kommunen har de senere årene hatt fødselsunderskudd. 8.0 PENDLING Antall yrkesaktive personer bosatt i kommunen var ved siste årsskifte 3.062 personer, mens det er 2.109 arbeidsplasser innenfor kommunens grenser. Det gir nettopendling på 31 %. Tendensen har de senere årene vært økende grad av pendling til Ringerike, men også pendling til Akershus og Oslo har økt. Ved årsskiftet 2009/2010 var altså nettopendlingen 31 %, mens den for fire år siden var 27 %. Økningen har kommet innen to yrkesgrupper industriarbeidsplasser og innen akademiske yrker. Pendlingen utgjøres av arbeidstakere innen salg / serviceyrker med ca 30 %, mens høgskoleyrker og akademiske yrker utgjør ca 35 % av nettopendlingen. Arbeidsplasser innen industri og sjåføryrker, håndverkere og leder/kontoryrker utgjør 30 % av nettopendlingen. Det er Ringerike som er største mottaker av arbeidskraft fra Jevnaker. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 11

Bransje Bosatt i Jevnaker Pendler inn Pendler ut Jobber i Jevnaker Jordbruk, skogbruk og fiske 78 13 19 72 Bergverksdrift og utvinning 5 0 5 0 Industri 377 258 193 442 Elektrisitet, vann og renovasjon 31 23 23 31 Bygge- og anleggsvirksomhet 331 57 193 195 Varehandel, motorvognreparasjoner 455 107 320 242 Transport og lagring 137 37 90 84 Overnattings- og serveringsvirksomhet 100 39 46 93 Informasjon og kommunikasjon 50 0 46 4 Finansiering og forsikring 49 18 22 45 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 142 16 104 54 Forretningsmessig tjenesteyting 123 12 75 60 Offentlig administrasjon, forsvar, sosialforsikring 198 21 104 115 Undervisning 176 37 90 123 Helse- og sosialtjenester 706 135 376 465 Personlig tjenesteyting 96 29 48 77 Uoppgitt 8 0 1 7 3062 802 1755 2109 Fig 1. Pendling fordelt på bransjer Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 12

Av yrkesaktive personer bosatt i Jevnaker, jobber 1.307 personer i Jevnaker, dvs at 1.755 personer pendler ut til andre kommuner. Over halvparten av alle pendlerne (52 %) reiser til Ringerike, 12 % til Oslo, 9 % til Gran og 6 % til Lunner. Det er et betydelig antall som pendler inn til Jevnaker 802 personer i alt. Nesten halve innpendlingen kommer fra Ringerike, mens Gran og Lunner leverer arbeidskraft til Jevnaker på hhv 170 og 101 personer. Oslo kommer deretter med et lite antall pendlere på 39 personer. Til Jevnaker Fra Jevnaker Fra kommune Til kommune Ringerike 368 Ringerike 910 Gran 170 Oslo 217 Lunner 101 Gran 161 Oslo 39 Lunner 101 Hole 29 Bærum 65 Søndre Land 8 Hole 52 Bærum 7 Ullensaker 33 Liere 6 Drammen 20 Asker 4 Nittedal 17 Krødsherad 4 Skedsmo 15 Modum 3 Asker 14 Øvre Eiker 3 Gjøvik 12 Fig 2 Pendling til og fra Jevnaker fordelt på kommuner Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 13

9.0 FORSLAG TIL STRATEGISKE VALG FOR NÆRINGSUTVIKLINGEN Jevnaker kommune har i den nylig vedtatte kommuneplanen formulert ambisiøse mål på mange områder. I kommuneplanen er det ikke beskrevet hvordan målene skal nås. Vår oppgave har vært å hente ut de gode målsetningene i Jevnaker kommunes kommuneplan som angår næringsutvikling. På bakgrunn av SWOT analysen og annet informasjonsgrunnlag, har vi anbefalt noen veivalg (strategier) for å nå målene. På samme grunnlag har vi videre beskrevet noen handlingspunkter på veien til målet. I tillegg har vi hentet erfaringsmateriale fra andre kommuner som har lykkes med å skape arbeidsplasser og fått økt tilflytting. Et gjennomgående trekk hos de som har lykkes med tilsvarende utgangspunkt som Jevnaker, er en politisk vilje til å gjøre kommunen mer attraktiv, og en kommunal organisasjon som lykkes med å skape gode samarbeidsklima med næringslivet. Kommunen er vertskap for næringslivet. Vertskapsrollen må utøves på en måte som øker tilveksten i næringslivet gjennom nyetableringer og vekst i eksisterende bedrifter som stimuleres av kommunen med de midlene man har til rådighet. Verdien i den foreliggende næringsplanen ligger i gjennomføringskraften. Evnen Jevnaker kommune har til å gjennomføre planen vil være avgjørende for om Jevnaker kommune vil oppfattes som attraktiv for nye næringer, veksten i etablerte næringer og hvor mange som vil flytte til Jevnaker fordi det finnes interessante arbeidsplasser i kommunen. Utgangspunktet for strategivalgene og innsatsområdene Jevnaker kommune skal behandle i denne planen, er målsetningene om befolkningsvekt på 1 % pr år. Flere arbeidsplasser i kommunen skal bidra til at målsetningen oppnås. Ringerike Utvikling AS skal benyttes aktivt for å sikre god gjennomføringskraft. Fra kommuneplanen 2009 2021, vedtatt i desember 2009, har vi hentet følgende målsetninger og formulert dem med relevans til næringsplanen: Målsetting 1 Jevnaker komme skal ha så mange nye arbeidsplasser og vekst i eksisterende bedrifter, at innflytting som følge av dette bidrar vesentlig til befolkningsvekst på 1 % pr år. Strategi 1) Etablere et kompetansesenter i form av en næringshage hvor nye bedrifter kan etablere seg Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 14

a) Jevnaker kommune tar initiativet til et samarbeid mellom private eiendomsutviklere som har økonomisk interesse og samfunnsinteresse av økt etablering i kommunen. b) Eier av eiendommen tar risiko som utleier for nødvendige investeringer i infrastruktur c) Jevnaker kommune må legge tilrette for kvalitativ etablererveiledning i minimum 42 måneder fra første kontakt 2) Stimulere og kommunisere ønsket og behovet for nyetableringer a) Utnytte media for å bringe budskapet om Jevnaker kommunes målsetninger om befolkningsvekst og at nyetableringer er politisk satsningsområde b) Holde fordrag i skoler og næringsfora om framtidens Jevnaker som næringskommune. Delta i Ungt Entreprenørskap c) Bruke næringsfondet aktivt til å stimulere til / støtte gode ideer og etableringer d) Fortelle om og rekruttere nye etableringer i kommunen gjennom artikler og annen kommunikasjon med innbyggerne. 3) Iverksette program som utvikler nye arbeidsplasser i vekstbedrifter, med fokus på kulturnæringer og matproduksjon / foredling a) Invitere Innovasjon Norge, Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune til å arrangere utviklings- og vekstprogram for kulturnæringer og matprodusenter Målsetting 2 Jevnaker kommune skal, som Grønn Energi kommune, etablere et kompetansemiljø innen bioenergi og biogass. Strategi 1) Med utgangspunkt i Bioenergiprogrammene på Hadeland og Ringerike, samt utviklingsarbeidet med biogass på HRA, skal Jevnaker samle kompetanse og bygge et utviklingssenter på Grønn Energi. a) Jevnaker kommune tar initiativ til et utviklingssamarbeid mellom aktørene på Grønn Energi b) Jevnaker kommune tar initiativ et utviklingssenter for kommersialisering av forskningsresultater innen Grønn Energi c) Jevnaker kommune tar initiativet til å etablere et senter for næringsutvikling på Grønn energi. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 15

Målsetting 3 Jevnaker kommune skal ha et rikt og variert handelstilbud på Nesbakken. Andre service- og tjenestefunksjoner skal utvikles i et utvidet sentrumsbegrep som omfatter de store besøksplassene. Strategi 1) Gårdeiere som drivkraft i utviklingen av et handelstilbud i tråd med tradisjonene på Jevnaker a) Ta initiativet til å samle gårdeiere i et felles prosjekt for utvikling av handelstilbudet i Jevnaker sentrum b) Prosjektet må beskrive hva slags handelstilbud Jevnaker sentrum skal ha 2) Ha et service- og tjenestetilbud i sentrum som tilfredsstiller besøkendes behov i tillegg til fastboendes behov. a) Det store antall besøkende til Hadeland Glassverk, Kistefos Museet og hotellene har behov for varer og tjenester. Jevnaker kommune må gjennomføre en kartlegging i samarbeid med bedriftene om hva besøkende ønsker. Hva er deres behov? 3) Utvide sentrumsområdet til å omfatte Hadeland Glassverk, Thorbjørnrud hotell og Kistefoss Museet. a) Jevnaker kommune må igangsette en delplan for et utvidet sentrum hvor besøkende til Jevnaker blir en del av kommunens plan b) Besøkende må lett finne handels- og servicetilbudene åpne opp tilgangen til Nesbakken gjøre området synlig og lett tilgjengelig. 4) Kommunen må i større grad forsøke å etablere samarbeidsmodeller med sentrale grunneiere for å få til en smidig og positiv utvikling av sentrumsområdene. Målsetting 4 Jevnaker skal fremstå som kulturbygd nr 1 på Østlandet med variert kulturliv med kvalitet og bredde som fremmer egenutvikling, fellesskap og trivsel. Strategi 1) Jevnaker kommune må ta initiativet til at det etableres et kunnskapssenter for kulturnæringer i næringshagen (som i målsetting 1) Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 16

a) Kulturnæringen er de som produserer kulturproduktet / tjenesten. Jevnaker har ca 50 bedrifter som defineres som kulturnæring. Potensialet må utløses i et samarbeid mellom de etablerte kulturnæringene og Fylkeskommunen. 2) Gjøre kulturnæringen mer bedriftsøkonomisk orientert. Næringen omfatter markedskommunikasjon, arkitektur, kulturarv, trykte medier og kunstnerisk virksomhet. a) Kartlegge eksisterende kulturnæringsbedrifter i Jevnaker b) Ta i bruk veiledning som kan gjøre kulturnæringen mer profesjonell c) Etablere en markedsplass hvor kultur og næringsliv kan møtes jevnlig. Målsetting 5 Jevnaker kommune skal bli best på å utvikle kommunens organisasjon i takt med kravene og utfordringene som skal til for å nå målene i kommuneplanen og næringsplanen. Strategi 1) Utnytte styrkene i organisasjonen a) Løfte fram positive forhold og støtte de som fører dette videre. b) Organisere på en måte som tydeligere gir ansvar og myndighet c) Utviklingsarbeidet legges høyt i organisasjonen med mye lederstøtte 2) Endre svakhetene i organisasjonen a) Kartlegge svakhetene i organisasjonen helt ned på rutiner b) Den foreliggende SWOT analysen er tydelig på hva næringslivet opplever som svakheter. Hva som skyldes struktur, planverk eller andre forhold bør kartlegges nærmere. c) Lage en beskrivelse av en videre prosess. d) Støtte og få fram de positive erfaringene, og la disse være fyrtårn i den videre prosessen. e) Være tydelig på om prosessen skal gjennomføres med interne krefter eller om man velger å hente inn eksterne krefter. Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 17

10.0 FORSLAG TIL PRIORITERING Jevnaker kommune har lagt svært ambisiøse målsettinger for næringsutviklingen. Fra kommuneplanen har vi sakset de målene politikerne har vedtatt; Flere arbeidsplasser i Jevnaker o Vekst i eksiterende næringsliv o Flere nyetableringer Bedre kunnskap om næringslivet i kommunen Utvikle et tettere samarbeid med næringslivet Vi har gjennom vårt arbeid med å finne veier som føre fram til de overordnede politiske målene, satt mål for organisasjonen med tilhørende strategier og handlingspunkter som vi samlet mener skal gjøre Jevnaker til en kommune som har satt næringsutvikling i fokus. Å lykkes i næringsutvikling er langsiktig jobbing med strategiske beslutninger og detaljer på samme tid. Verktøyene kan hentes inn eller finne dem i egen organisasjon. Ut i fra det, mener vi at målsetting 5 er det som bør prioriteres høyt dersom man velger å utvikle egen organisasjon. Velges en annen modell, så kan prioriteringen være annerledes på det punktet. Hovedsaken er at organisasjonen blir i stand til å snu innspillene far SWOT analysen til noe positivt. Dette er en kontinuerlig prosess. Mål 2011 2012 2013 2014 Målsetting 1 Nye arbeidsplasser Målsetting 2 FoU miljø Målsetting 3 Handel/service sentrum Målsetting 4 Kulturbygd nr 1 Målsetting 5 Beste organisasjon Det var ikke avgrensning i oppdraget for hvor lang periode næringsplanen skal vare. En rullering av næringsplanen hvert fjerde år vil anbefales. Jevnaker 16.12.2010 Tore S Kristoffersen Strategisk Næringsplan Jevnaker kommune Side 18