Lærerveiledning Passer for: Varighet: Undring i fjæra Et liv på stranda for solelskende slappinger eller pansrede tøffinger? 4. - 5. trinn 1 dag Undring i fjæra er et pedagogisk program utviklet av Statens Naturoppsyn i samarbeid med Ytre Hvaler Nasjonalpark og INSPIRIA science center. Dagen starter på Ytre Hvaler Nasjonalparksenter der det vises et nytt bildespill som forteller om parken og viser litt av det fantastiske dyre- og plantelivet i parken. Dagen fortsetter ute på stranden der vi bruker ulikt feltutstyr til å samle inn arter som lever i strandsonen. Det blir ulike aktiviteter for å lære om artene.temaet ferdsel i naturen blir også flettet inn i undervisningen. Det beste er at elever og lærere er forberedt på feltdagen. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om programmet, og det er derfor fint om den blir lest i god tid før besøket. Vi ønsker at lærerne skal få en best mulig opplevelse og læringsutbytte av å ta med klasser på opplegget. Vi oppfordrer til aktivt å ta del i opplegget sammen med elevene. Skoletilbudet til INSPIRIA science center er ment å være en integrert del av opplæringen. Ved å utføre for- og etterarbeid til programmet vil elevenes læringsutbytte økes, og lærerne vil kunne benytte aktivitetene som et verktøy til å nå konkrete mål i kunnskapsløftet.
Hovedområder og kompetansemål fra kunnskapsløftet: Etter 2. årstrinn Forskerspiren Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen Mangfold i naturen Gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter og sortere dem Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Etter 4. årstrinn Forskerspiren Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Innhente og systematisere data og presentere resultatene med eller uten digitale hjelpemidler Mangfold i naturen Samtale om livssyklusen til noen plante- og dyrearter Forarbeid Før feltdagen i Ytre Hvaler Nasjonalpark bør elevene ha utført enkelte aktiviteter og ha kjennskap til en del begreper knyttet til programmet. Nedenfor følger aktivitetene og begrepene.
Aktiviteter 1. Introduksjon et liv i strandsonen Vi mennesker elsker å gå på stranden der soler vi oss, slapper av og bader i det varme vannet om sommeren. Men for dyrene som lever i strandsonen året rundt er det derimot ikke en idyll - det er faktisk et av de tøffeste miljøene å leve i på jorden! Dette er på grunn av tidevannsforskjeller som fører til enorme variasjoner i fuktighet og temperatur. I tillegg fører variasjonen i tidevann til at de blir utsatt for rovdyr fra både land og vann. Fortell litt om hva tidevann er og hvorfor det oppstår. Kan dere finne ut når høy- og lavvann skal være den dagen dere skal ut i felt? 2. Feltbiologen En feltbiolog er en person som studerer naturen ved å gjøre undersøkelser utendørs. Feltbiologen kan ikke velge å jobbe bare når det er fint vær og skal gjerne langt av gårde fra både folk og butikker, og må derfor være forberedt på det meste! Pakking av rett utstyr er derfor en viktig forberedelse før feltbiologen skal ut på jobb. Snakk i fellesskap om hva slags utstyr en feltbiolog som skal studere livet på kysten kan trenge å ha med seg. Lag en felles liste over personlig utstyr som elevene må huske å ha med seg når de skal ut i felt på Hvaler. Vis også barna hvordan man sjekker værmeldingen slik at de selv kan følge med på været frem til feltdagen. Motto: det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær! Begreper Tidevann tidevann er en periodisk endring i havets vannstand. Dette endrer seg hele tiden. Når vannet er på sitt høyeste kaller vi det flo eller høyvann. Når det er på det laveste kaller vi det fjære eller lavvann. Forskjellen mellom høy- og lavvann varierer geografisk; noen steder på jorden er den nesten lik null mens andre steder kan den være opp til 15 meter! Grunnen til tidevannsforskjeller er at månen og solen tiltrekker seg vannet på jorden ved noe som kalles for gravitasjon. Mer informasjon: www.vannstand.no
. Kamuflasje at et dyr har farger, mønster og fasong som passer inn i omgivelsene slik at det blir vanskelig å oppdage det, både for rovdyr og byttedyr. Noen dyr kan til og med forandre farge for å passe inn i omgivelsene. Eksempler fra strandsonen er reker. Sandreken har farge og mønster som ser ut som sand, og graver seg også ned i sanden for å kamuflere seg. Tangreken lever blant tang og kan faktisk forandre farge i forhold til om omgivelsene er lyse eller mørke. Slik kamuflerer de seg på ulike måter. Rovdyr Et dyr som spiser andre dyr. Byttedyr Et dyr som blir spist av et annet, altså et rovdyr. Næringskjede dette handler om hvem spiser hva. Alle næringskjeder starter med solen. Planteplankton lager næring gjennom fotosyntese akkurat slik som plantene på land. Disse blir spist av dyreplankton, og så går næringskjeden videre til små og store fisk, sjøfugl, hval, og til slutt mennesker. Etterarbeid Nedenfor følger noen aktiviteter det er fint å gjøre på skolen etter feltdagen. Aktivitet 4 er den mest krevende, og kan vurderes til de faglig sterkeste elevene eller de mest engasjerte i tema. 1. Favorittdyr Læreren vil få tilsendt Mitt dyr -hefte på e-post i god tid før feltdagen. Barna får utlevert et Mitt dyr -hefte hver der de skal tegne og skrive om et dyr fra stranden. Fordel enten ulike dyr slik at dere får et lite strand-bibliotek, elller la barna velge sitt eget dyr. I dette heftet skal de tegne og skrive om sin art. 2. Mysterieegget Ved slutten av dagen får dere utlevert en boks med en eggkapsel fra en fisk oppi. Denne kan dere åpne i fellesskap når dere har kommet tilbake til skolen. Eggkapselen har klekket og er tom, men nå er det klassens oppgave å finne ut hva slags fisk som en gang var inne i den! Hvordan ser den ut, hvor lever den og hva spiser den? Den har et veldig spesielt forsvar mot rovdyr hva er det? Send gjerne en mail til naturveilederen på Hvaler når dere har funnet ut hva det er (grethe.hillersoy@dirnat.no).
3. Lag en utstilling I løpet av feltdagen har dere gjerne samlet inn mange skjell og andre spennende ting som dere har funnet på stranden. Vask og tørk disse godt. Lim dem opp på en plansje sammen med navnelapper. Nå er det enklere å huske på hvilke sneglearter skjellene dere har funnet har tilhørt. 4. Livssykluser i havet Hos mange dyr i havet er det slik at de unge og voksne individene av samme art er veldig forskjellige. Det kan gjelde både utseende, levested og føde. På feltdagen har dere sett både brennmaneter og rur, og forhåpentligvis også ål (glassål). Finn mer ut om livssyklusen for disse tre artene - de er ganske så forskjellige. Tegn livssyklusen på plansjer til utstilling i klasserommet. Hvorfor tror dere de lever på så ulike måter?