Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring

3 Forskningen Det er gjort lite forskning på behandling av kvinner Det kan se ut til at kjønnssegregert rusbehandling fører til noe bedre behandlingsresultater for enkelte grupper av rusavhengige kvinner, spesielt gravide og småbarnsmødre. Den positive effekten har kun vært påvist ved reduksjon på utfallsmålene psykiske problemer og frafall fra rusbehandlingsopplegget.

Type rusmiddel Abstinensbehandling her skiller en på de ulike rusmidlene Ved generell rusbehandling har type rusmiddel lite å si for valg av behandling

Vår erfaring Kvinner og menn får samme behandling Kvinner mer opptatt av morsrollen enn menn er av farsrollen Gruppebehandling bare for kvinner, og også for menn De sårbare unge, lett påvirkelig

6 Bor sammen med barn 07-09 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Kvinner Menn

7 Kjønnsfordeling 1999-2009 70 69 70 60 50 40 30 31 30 20 10 0 Kvinner Menn Henvisninger Behandlinger

8 Behandlinger 1999-2009 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % A & U ReSt art Færingen Ruspol LAR Kvinner Menn

9 Innleggelser mot eget samtykke 1999-2009 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % 6-2 6-3 12 Kvinner Menn

10 Innleggelser mot eget samtykke Sosialtjenestelovens 6-2 og 6-2a 1999-2009 53 % 47 % Kvinner Menn

11 Aldersfordeling 1999-2009 35 30 25 20 15 10 < 25 25-29 30-39 40-49 50-59 > 60 5 0 Kvinner Menn

12 Aldersfordeling kvinner 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % > 60 50-59 40-49 30-39 25-29 < 25 10 % 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

13 Aldersfordeling menn 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % > 60 50-59 40-49 30-39 25-29 < 25 10 % 0 % 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

14 Hoveddiagnoser (Avrusing og utredning) 60 50 40 30 20 10 0 F10 F11 F12 F13 F15 F19 Andre Uten 2007 2008 2009 F10 Alkohol F11 Opiater F12 Cannabis F13 Benzodiazepiner F15 Amfetamin F19 Flere stoffer Andre diagnoser Udiagnostisert 44 % har mer enn 1 diagnose (34 50 %)

15 Hoveddiagnoser 2007-2009 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 F10 F11 F12 F13 F15 F19 F90 Andre Kvinner Menn

16 Psykiske symptomer 2007-2009 25 20 15 10 5 0 Depresjon Angst Psykose Selvmord Kvinner Menn

17 Behandlingstilnærming Individuell behandling Samtaleterapi Aktivisering Endringsfokusert rådgivning Kognitiv terapi Felles behandling menn og kvinner trenger nødvendigvis ikke være negativt for kvinner

18 Bosituasjon på institusjon Skille på menn og kvinner Gjerne egen boligavdeling for kvinner Soverom, egen fløy for kvinnene

Forutsetning for god behandling? Erkjenne tilstanden Pasienten Pårørende Helsetjenesten Avklare situasjonen Verktøy for diagnose CAGE AUDIT DUDIT Vite hva man skal gjøre med det man finner

20 Evaluering av behandling Over 60 års forskning har ikke klart å dokumentere at én type tilnærming er bedre enn noen annen.

21 The Treatment of Depression Collaborative Research Project (TDCRP) Største sammenliknende kliniske studie noen sinne Sammenliknet (CBT, IPT, medikamenter og placebo)

22 Funn TDCRP Ingen forskjeller i resultat mellom tilnærmingene Klientens vurdering av alliansen etter andre møte er det som best forutsier resultat Terapeuter bedre enn medisiner på alle mål, uavhengig av tilnærming (behandlingsbehov, tilbakefall, symptomer)

23 Project MATCH (Project MATCH Group, 1997) Største studie noen sinne av behandling av alkoholproblemer (over 1700 pasienter) Sammenliknet tre tilnærminger Kognitiv atferdsterapi (CBT) 12-trinnsbehandling Motivational Interviewing

24 Funn Project MATCH Alle tilnærminger er virksomme for noen mennesker noe av tiden Klientens egen vurdering av den terapeutiske alliansen er beste prediktor for Deltakelse i behandling Drikkeatferd under behandling Drikkeatferd 12 mnd etter behandling

25 Funn Project MATCH Ingen forskjeller i resultat mellom personer i frivillig og tvungen behandling Alliansen den eneste reliable prediktoren

26 Faktorer som bidrar til vellykket behandling 15 % 15 % 40 % 30 % Klient/ekstraterapeutiske Modeller/teknikker Relasjon Placebo/håp/forventninger Hubble, M., Duncan, B. & Miller, S. (1999). The Heart and Soul of Change.

27 Behandlingsfaktorer som bidrar til vellykket resultat 8 % 2 % 30 % 60 % Allianse Allegiance Model/teknikk Annet Kilde: Wampold, B. (2001). The Great Psychotherapy Debate.

28 Den terapeutiske alliansen Relasjonelle bånd Enighet om mål Enighet om midler

29 Den terapeutiske alliansen Kvaliteten på alliansen forutsier behandlingsresultat bedre enn faglig orientering, metode eller erfaring Klientens opplevelse av alliansen forutsier dette bedre enn terapeuten Ingen sammenheng mellom behandlingens lengde og alliansens styrke Klienten gir sjelden negative tilbakemeldinger vedr. behandlingen før behandlingsbrudd

30 Theory of Change Samsvar mellom behandlingstilnærming og klientens egen teori om hva som bidrar til positiv endring gir Styrket terapeutisk allianse Forebygger behandlingsbrudd Bedre behandlingsresultat

31 Theory of Change Utforske klientens ideer om hva som er årsak til, opprettholder og kan være løsningen på problemet Utforske klientens erfaring med endring Utforske hvordan klienten har forsøkt å løse problemet

32 Hvordan Utvikle individuelle behandlingsplaner Be kontinuerlig om tilbakemeldinger om plan, prosess og resultat Integrere planen og evalueringen i den pågående behandlingen

33 Utforske sammen med klienten Hva ønsker klienten å oppnå? Hvorfor akkurat nå? Hvordan komme dit? Hvor er det beste stedet å jobbe på? Når er det beste tidspunkt?

34 Utforske sammen med klienten Mål Går vi i riktig retning? De færreste klarer å operasjonalisere målene sine, men de fleste har en følelse av om vi jobber mot dem eller ikke

God rusbehandling starter med å tenke tanken i forhold til pasienten Som er innlagt i psykiatrisk avdeling Som er innlagt i somatisk avdeling Som er gjenganger for sykdommer relatert til bruk av rusmidler Som er beruset på legevakt/skadestue Som stadig skal ha sykemelding mandag Som innlegges for smerter i brystet direkte fra Danskebåten/julebordet/årsfesten Som ønsker sykemelding for psykiske problemer Som lever i en familie med problemer Som trenger videre oppfølging etter døgnbehandling

36 Kilder Egne tall fra Rusdata 8 (journal) Egne tall fra KKS Pasient og klientkartleggingsskjema til bruk for tiltak i rusfeltet, SIRUS) (journal) Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2009). Er kjønnssegregert rusbehandling det beste for rusavhengige kvinner? Kunnskapsoppsummering. Project MATCH Research Group (1997). http://www.commed.uchc.edu/match/ Insoo Kim Berg; Scott D. Miller (1998). Rusbehandling. En løsningsfokusert tilnærming. Scott D. Miller, Ph.D m.fl. I.S.T.C. Institute for the Study of Therapeutic Change www.talkingcure.com Spilhaug, G. (2009). Foredrag på NHS konferanse Psykisk Helse