ATLET studien Avlastet Trening hos Lamme Etter Traume Presentasjon av protokollen til en pågående randomisert klinisk intervensjonsstudie Anu Piira PhD stipendiat Universitetet i Tromsø/ ISM/RNNK ATLET studien styringsgruppe
Bakgrunn til vektavlastet gangtrening trening Forsking på dyremodeller og mennesker har vist at SNS i utstrakt grad kan lære nye eller tapte funksjoner ved å benytte andre og friske deler av SNS (Barbeu 1987, DeLeon 1998, Battistuzzo 2012) De siste 30 år har det vært økende dokumentasjon på personer med inkomplett ryggmargsskade kan gjenvinne stå- og gåfunksjoner (Alexeeva 2012, Dobkin 1995, Dietz 2002, Ferris 2004, Field-Fote 2011, Harkema 1997, 2012, Werning 1998, Wirtz 2005). Ikke tilstrekkelig dokumentasjon for å si hvilken type lokomotorisk trening er mest effektiv (Mehrholz et al 2012, Yang & Musselmann 2013). Oppgavespesifikk trening Resurskrevende rehabilitering
Metode
Primære hypoteser Intens vektavlastet gangtrening hos pasienter med motorisk inkomplett ryggmargsskade fører til: Gjenvinning av stå-og gangfunksjon helt eller delvis Bedring i ADL funksjon Bedret livskvalitet Vektavlastet gangtrening er kostnadseffektiv rehabilitering
Sekundære hypoteser Intens vektavlastet gangtrening hos pasienter med motorisk inkomplett ryggmargsskade fører til: Endret ganghastighet Endring i gangfunksjon Endring i balanse og selvstendighet Endret styrke i uex. Endret sensibilitet distalt for skadenivå Endring i ASIA impairment scale (AIS) Endring i opplevd funksjonsmestring Endring i bruk av hjelpepersonell
Studiedesign Singel-blinded, randomisert klinisk forsøk Tester blindet Studie 1: Intens vektavlastet gangtrening med robot eller kontroll (vanlig behandling) Studie 2: Intens vektavlastet gangtrening med manuell guiding eller kontroll (vanlig behandling)
Rekruttering Sunnaas pasient register Annonser og opplysningskampanjer Rekrutteringshjelp fra spinal enheter i Bergen & Trondheim N= 60 Studie 1: 15 intervensjon + 15 kontroll Studie 2: 15 intervensjon + 15 kontroll
Inklusjonskriterier Motorisk inkomplett ryggmargsskade i AIS C eller D 18 70 år BMI <30 Minst 2 år siden skadetidspunkt Primært rullestolbrukere Kognitivt uaffisert og motivert Bor nær treningsted i Oslo, <70 km (gjelder bare studie 1)
Eksklusjonskriterier Komplett ryggmargsskade, AIS A og B Kognitivsvikt BMI >31 Alder <18 år eller >70 år Spasmer og kontrakturer som umuliggjør effektiv trening Annen ubehandlet sykdom som kan hindre eller sinke deltagelse Innsatt kne- eller hofte protese Gravide Bor utenfor kjøreavstand til treningsted i oslo >71 km (gjelder bare studie 1). Dårlig tilpassningsevne/størrelsesbegrensning til robot og ortose (gjelder bare studie1)
Evaluering 2 4 uker før og etter avsluttet trening Neurologisk undersøkelse (ASIA klassifisering) KF lab (arb.kap & lungefunk.) + blodprøver Spørreskjema om livskvalitet, opplevelse av trening, funksjonsmestring og mestringsforventninger Testing av funksjon
Intervensjon
Studie 1: Den vektavlastet Ambulant, Oslo gangtreningen med robot 60 treningsdager i løpet av 24 uker Trening 3x i uke Trening består av: Gangtrening 60 min tredemølle Tøyninger før/etter hver treningsøkt
Studie 2: Den vektavlastet gangtreningen med manuell guiding Inneliggende, Tromsø 60 treningsdager i løpet av 6 mnd (3x4 uker) Trening består av: Gangtrening 2 økter pr. dag. tøyninger før/etter hver treningsøkt.
Kontrollgruppe Vanlig behandling hos lokal fysioterapeut, følge sitt vanlige opplegg Treningsdagbok, telefonoppfølging Får samme treningstilbud etter avsluttet intervensjon
Forventet resultat Vektavlastet gangtrening vil gi funksjons bedring og økning i livskvalitet hos ryggmargsskadde i forhold til konvensjonell rehabilitering. Kunne estimere kostnadseffektivitet av slik trening med tanke på bruk av offentlige midler.
Status per i dag Rekruttering og intervensjon pågår Mangler fortsatt nok deltagere Studien begrenes å være ferdig 2015?
Resultater fra pilot studien Vektavlastet gangtrening hos personer med inkomplett ryggmargsskade etter 11 ukers trening
Beskrivelse av pasienter Pilot-pasientene besto av 6 menn og 2 kvinner, med gjennomsnittsalder 50 år Gjennomsnittstid fra skadetidspunkt til oppstart av trening var 3.7 år Alle benyttet rullestol som primært fremkostmiddel ved start av den intensive treningen, men 5 av de 8 hadde noe stå- og gangfunksjon
Tabell 1. Demografisk presentasjon av pilotpasientene ved oppstart av vektavlastet gangtrening på tredemølle Kasus 1 2 3 4 5 6 7 8 Kjønn M M K K M M M M Aldersgrup pe 30-39 60 50-59 20-29 50-59 50-59 40-49 60 Tid siden skade (år) 6 4 1.5 4.5 6 0.5 1 6 Skadenivå Th12 Th11 Th4 C7 Th11 Th12 C7 C7 ASIA C C C D C C C C
meter Figur 1. Endring i 2 min gang test før og etter 11 ukers trening P<.03
Figur 2. Endringer i stå-opp-gå- og 10 meter gang test før og etter 11 ukers trening personer som hadde gangfunksjon fra før av Sek p<.02 p<.04 Gj. snitt Gj. snitt Stå-opp-og-gå test 10 meter gangtest
Resultater fort. 5 av 8 fikk betydelig bedring i sin gangfunksjon målt med gangfunksjon over gulv. Både gangavstand og ganghastighet bedret seg mål blant de som hadde noe stå-eller gå-funksjon ved pretest. 5 med skade i torakal-området bedret sin funksjon mer enn de 3 med skade i cervikal området som ikke hadde gang og/eller ståfunksjon ved oppstart av trening. De som fikk skaden mer enn 1 år før oppstart av treningen hadde størst bedring i sin gangfunksjon. 3 av de 8 pasientene klarte ikke å gjenvinne gangfunksjon. Imidlertid rapporterte de bedre kroppskontroll og sittebalanse i forhold til ulike ADL funksjoner og dette gjorde at de også klarte å kjøre bil bedre. 7 av 8 pasienter kunne i løpet av de 11 treningsukene slutte helt med spasmedempende medisin.
Takk for oppmerksomheten