Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus

Forskningsprosjekt og fagutviklingsarbeid 2010 ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Slagbehandlingskjeden Bergen Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering pågår et større prosjekt med tittel: Slagbehandlingskjeden Bergen. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten, hvor Bergen kommune er med i prosjektet. Hensikt: Å evaluere om tidlig utskriving fra slagenhet i sykehus kombinert med tilrettelagte kommunale tiltak, vil gi bedre effekt sammenlignet med behandling etter dagens prinsipper og rutiner. Prosjektet startet opp 2. kvartal 2008. Materiale: Pasienter som blir innlagt med hjerneslag på Slagenheten, Nevrologisk avdeling, Haukeland Universitetssjukehus. Metode: Prospektiv randomisert kontrollert studie. Pasientene randomiseres til tre ulike behandlingsalternativ: 1. Tidlig utskrivning fra slagenhet, kommunal oppfølging med behandling på dagsenter. 2. Tidlig utskrivning fra slagenhet, kommunal oppfølging med behandling i hjemmet. 3. Oppfølging og behandling ved rehabiliteringsavdeling på sykehus. Tidsaspekt: Pilot ble gjennomført høsten 2008, selve prosjektet ble startet opp i desember 2008. Inklusjon vil fortsette ut 2011. Finansiering: Helse Vest, Norsk Forskningsråd, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no I dette prosjektet har Fysioterapiavdelingen knyttet seg til hovedstudien med et delprosjekt hvor: Hensikten er å undersøke pasientenes fysiske funksjonsevne mer inngående. Hensikten er å undersøke om trunkal funksjon, balanse og gange endrer seg forskjellig innen de tre behandlingsforløpene, og om sammenhengen mellom disse funksjonsaspektene påvirkes av de ulike behandlingsforløpene. Dette kan gi videre kunnskap om forhold som kan påvirke funksjonsutviklingen hos pasienter med hjerneslag, for eksempel om vektlegging av trunkal balanse innvirker på gange og balanse i daglige aktiviteter. Problemstillinger for fysioterapeutenes delprosjekt: 1. Skjer det endring i trunkal funksjon, balanse og gange innenfor hvert av de tre skisserte behandlingsforløpene? 2. Er endringen i trunkal funksjon, balanse og gange forskjellig mellom pasienter innen de tre skisserte behandlingsforløpene? 3. Vil endring i trunkal funksjon korrelere med endring i balanse og gange? Materiale: 60 pasienter innlagt ved Slagenheten, Nevrologisk avdeling. Metode: som i hovedstudien Finansiering: Helse Vest, Norsk Forskningsråd, Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, og korttidsstipend på 3 måneder fra Helse Bergen. Kontaktperson: bente.elisabeth.bassoe.gjelsvik@helse-bergen.no 1

Vektavlastet gange på tredemølle hos pasienter etter hjerneslag Studien er et doktorgradsprosjekt. Hensikt: Hovedmålet med studien er å øke kunnskapen om påvirkningen av vektavlastet tredemøllegange på gangfunksjon hos pasienter etter hjerneslag. Spesielt er det et mål å utforske gangfunksjon ved bruk av forskjellige hastigheter og forskjellig mengde vektavlastning under treningen på pasienter etter slag med forskjellig nivå av funksjonshemming. Hypotese: Gangfunksjon vil bli påvirket av valgt hastighet og valgt mengde vektavlastning når pasienter etter slag går på tredemølle med vektavlastning. Metode: Et tverrsnittsdesign vil brukes der subjektene vil bli innkalt en gang for måling av gangfunksjon på gulv og på tredemølle med forskjellig mengde vektavlastning og i forskjellige hastigheter. Utvalg: Et bekvemmelighetsutvalg på 60 pasienter som har hatt slag og som har lette til moderate gangproblemer (kan gå minimum 10 meter med eller uten hjelpemidler) vil rekrutteres. Pasientene har tidligere vært eller vil på undersøkelsestidspunktet være innlagt ved Nevrologisk avdeling eller Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Helse Bergen, og vil rekrutteres på bakgrunn av dette. Det kan også være aktuelt å få kontakt med aktuelle forsøkspersoner via Landsforeningen for slagrammede for også å inkludere pasienter etter slag i en senere fase. Data innsamling: Kroppsbårne kinematiske sensorer festet i et belte over nedre og øvre del av ryggen vil bli brukt for å måle orientering, akselerasjon og forflytning under gange på gulv og på tredemølle. Fotoceller vil registrere hastighet ved gange på gulvet. Informasjonen fra sensorene og fotocellene vil bli sendt trådløst til en bærbar PC. "Functional Ambulation Catergories" (FAC) vil brukes for å kategorisere pasientens gangfunksjon. Tidsaspekt: Testingen vil foregå fra februar 2008 og til utgangen av 2008. Prosjektet i sin helhet vil etter planen sluttføres i løpet av 2010. Midler: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson: mona.aaslund@isf.uib.no Climate Influence On Physiotherapy In Multiple Sclerosis (CIOPIMS); Klimaets innvirkning på effekt av fysioterapi ved multippel sklerose (MS) Studien er et doktorgradsprosjekt. Hensikt: Seksjon for Behandlingsreiser, Oslo Universitetssykehus HF fikk i 2005 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre et prøveprosjekt for pasienter med MS. Nasjonalt kompetansesenter for MS ble bedt om å gjennomføre studien. Hensikten med studien er å se på klimaets innvirkning på effekt av treningsopphold med fokus på fysioterapi. En ønsker å sammenligne effekt av behandlingsopphold i Syden (Clinica Vintersol på Tenerife) med behandlingsopphold i Norge (MS-senteret Hakadal). Andre samarbeidspartnere i prosjektet: Nevrologisk poliklinikk, Akershus Universitetssykehus (AHUS); Nevrologisk poliklinikk og Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus (HUS); Institutt for samfunnsmedisinske fag - forskningsgruppe i fysioterapi og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Bergen. Materiale: Det er rekruttert 60 pasienter med MS i stabil fase og med gang- og balanseproblemer som følge av sykdommen. Deltagere er rekruttert fra de nevrologiske avdelinger ved HUS og AHUS. Metode: Studien er basert på et randomisert cross-over design med to grupper, hver på 30 deltagere. Begge grupper har mottatt daglig behandling i fire uker, både i Spania (Tenerife) og i 2

Norge, med ett års mellomrom og med bytte til motsatt sted påfølgende år. Effektmålene baserer seg på ulike tester av gange og balanse (6-minute walk test, Timed Up&Go, 10 m- timed walk, Trunk Impairment Scale, Berg Balanseskala), nevrologisk status (Expanded Disability Status Scale), opplevelse av utmattelse (Fatigue Severity Scale), grad av problem knyttet til gange, balanse og smerte, (Numerical Rating Scale) samt ulike skjema for helserelatert livskvalitet (The Multiple Sclerosis Impact Scale, Modified Health Assessment Questionnaire) og opplevd grad av endring (Patient Global Impression of Change). Testing ble gjort ved oppstart av behandling, like etter behandling, samt 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling. Intervensjon: Daglig fysioterapi i 4 uker, ca 1 time pr dag. I tillegg hadde deltakerne mulighet til å delta på andre frivillige tilbud ved begge sentrene. Behandlende fysioterapeuter har gjennomgått et kurs basert på Bobath-konseptet på 32 timer i forkant av behandlingsstart. Tidsaspekt: Innsamling av data startet juni 2006 og ble avsluttet i mai 2008. Rapport ble sendt høsten 2009 og resultater fra studien ble publisert i juli 2010. Finansiering: Seksjon for Behandlingsreiser, Oslo Universitetssykehus HF; Nasjonalt Kompetansesenter for Multippel Sklerose, Haukeland Universitetssjukehus og Helse Vest. Kontaktperson: tori.smedal@helse-bergen.no Fysiske funksjonstester som effektmål ved behandling av pasienter med ryggplager. Hvilke tester er mest sensitive for klinisk viktig endring? Hensikten med studien er: 1. Undersøke hvilke fysiske tester som synes best egnet til å fange opp kliniske viktig endring hos pasienter med langvarige ryggplager. 2. Undersøke om det er sammenheng/samvariasjon mellom skårer på Patient Global Impression of Change (PGIC) og utførelse av funksjonstester hos pasienter med ryggplager. 3. Validering av kjernesettet i WHO s International Classification of Functioning (ICF) for pasienter med ryggplager ut fra pasientenes egenrapportering av funksjonsplager. 4. Validering av norsk utgave av Hannover-skjema. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Fysioterapiavdelingen, Institutt for samfunnsmedisinske fag; forskningsgruppe i fysioterapi, Universitetet i Bergen og Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen. Materiale: Totalt 100 pasienter med langvarige ryggsmerter ryggplager (> 3 mnd.) som primær diagnose som kom til behandling ved Nakke- og ryggpoliklinikken, Haukeland Universitetssjukehus (HUS) ble rekruttert til studien. Aldersgruppe 18-65 år. Metode: Evaluering av målemetoders egenskaper. Fysiske tester samt utfylling av spørreskjema ble gjort før intervensjon. Intervensjonen var ryggtrening i gruppe over 3 ½ uke v/nakke- og ryggpoliklinikken. I etterkant av rehabiliteringsopplegget ble alle pasienter testet på nytt. Tidsaspekt: Datainnsamling foregikk i hele 2007 og 1.kvartal 2008, og bearbeiding i tidsperioden 2008-2010. Midler: Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter bevilget kr. 315.000,- til prosjektet Kontaktperson: bodil.anderson@helse-bergen.no 3

Et samarbeidsprosjekt med Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen; Avdeling for ergoterapi og fysioterapi, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus: Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere Hensikten med prosjektet er å sammenligne kunnskaper, ferdigheter, holdninger og atferd relatert til kunnskapsbasert praksis hos praksisveiledere som deltar i intervensjonen Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere og praksisveiledere som ikke deltar i intervensjonen. Hos praksisveiledere som får kurset, skal det også, i løpet av og etter gjennomføring av kurset undersøkes erfaringer og opplevelser med undervisningsopplegget i Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere, samt tilfredshet med undervisningsopplegget. Design: Kontrollert før - etter studie Intervensjon: 14 praksisveiledere ved Avdeling for ergoterapi og fysioterapi, Haraldsplass Diakonale Sykehus (2 stk), og Fysioterapiavdelingen, HUS (12 stk) deltar i intervensjonen Kunnskapsbasert praksis for praksisveiledere. Det gjennomføres 4 samlinger høsten 2008. Deltakerne leverer inn 3 arbeidsnotat i forbindelse med samlingene, og skal mens de har studenter i perioden januar-mars 2009, levere inn ytterligere 2 notater. Intervensjonen avsluttes i mars 2009. Tidsaspekt: Høst 2008 og vår 2009. Analyser og artikkelskriving pågår fra høst 2009. Midler: Utviklingsmidler fra Høgskolen i Bergen. Kontaktperson: Bente.Frisk@helse-bergen.no Et samarbeidsprosjekt med Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen; Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus og Doctor of Physical Therapy Program, Department of Community and Family Medicine, Duke University School of Medicine, North Carolina, USA: Development of a model for peer learning in clinical placement in an international perspective Hensikten med prosjektet er å utvikle en modell for peer-learning i klinisk praksis satt i et internasjonalt perspektiv. En ønsker å undersøke nærmere hvordan fysioterapeutstudenter med ulik faglig og kulturell bakgrunn påvirker hverandre i klinisk praksis og hvordan de selv oppfatter denne gjensidige påvirkningen som viktig for deres læring. Prosjektet er tenkt gjennomført i to trinn; Trinn 1 er en pilot hvor en norsk og en utenlandsk student samarbeider i klinisk praksis i tre dager. De skal ha en felles veileder. Hensikten med trinn 1 er å utvikle en modell for studentutveksling mellom norske og utenlandske studenter. Samarbeidspartner i dette prosjektet er Duke University, USA. I Trinn 2 skal to norske og to amerikanske studenter samarbeide i klinisk praksis i 10 uker ved Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus. Hensikten med trinn 2 er å teste ut og evaluere en modell for peer-learning, samt undersøke hvordan et slikt samarbeid kan påvirke studentens faglige utvikling i klinisk praksis. Tidsperspektiv: 2009-2011. Samarbeidspartnere: Fysioterapiavdelingen, Haukeland universitetssjukehus; Institutt for fysioterapi, Høgskolen i Bergen og Doctor of Physical Therapy Program, Department of Community and Family Medicine, Duke University School of Medicine, North Carolina, USA Kontaktperson: bente.frisk@helse-bergen.no 4

Intertan- studien Ved Ortopedisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus, startet de i 2008 opp med en multisenter studie hvor de skal sammenligne plate/glideskrue med Intertan margnagle som behandling ved trochantære og subtrochantære femurfrakturer. Hovedstudien skal bekrefte eller avkrefte følgende hypotese: Pasienter behandlet med Intertan margnagle får mindre postoperative smerter og mobiliseres raskere enn pasienter behandlet med plate/glideskrue. Dette er en randomisert kontrollert klinisk studie. Fysioterapeutene ved Ortopedisk avdeling er tilknyttet multisenter studien ved at de behandler og tester pasientene postoperativt, og tester de ved 3 og 12 måneders oppfølging. Fysioterapeutene ved OT har knyttet seg opp til denne studien med et delprosjekt. Hensikten med delstudien er: Å sikre gode overføringer mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste, slik at den enkelte pasient postoperativt får den fysioterapioppfølging som er nødvendig for å gjenvinne sitt funksjonsnivå. For å kunne gjøre noe med dette ønsker man svar på følgende: 1. Kartlegge dagens praksis i forhold til fysioterapioppfølging etter utskrivelse fra sykehus for pasienter med lårhalsbrudd. 2. Er det sammenheng mellom fysioterapioppfølging og oppnådd grad av funksjonsnivå 3 og 12 måneder postoperativt? 3. Kan TUG- testen være en indikator for hva som er hensiktsmessig fysioterapioppfølging for den enkelte pasient? Kontaktperson: heid.nygard@helse-bergen.no Seriegipsing for pasienter med alvorlig hjerneskade, et kvalitetsutviklingsprosjekt ved Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering (AFMR)/Regional eining for traumatiske hovudskader (RETH) i samarbeid med Fysioterapiavdelingen. Hensikt: Fysioterapeutene ved Regional Eining for Traumatiske Hovudskader (RETH) ønsker å tilegne seg kunnskap om seriegipsing for å kunne gi pasientene med alvorlig hodeskade bedre kvalitet og et bredere spekter av behandlingstilbud. Materiale: Pasienter med alvorlig hjerneskade med behov for seriegipsing. Metode: Litteratursøk og gjennomgang. 3 dagers kurs i seriegipsing av pasienter med alvorlig hjerneskade i Hammel Neurocenter, Danmark. Utarbeidelse av prosedyrer for seriegipsing. Innsamling samt evaluering av erfaringer ved seriegipsing. Utarbeidelse av retningslinjer for seriegipsing av pasienter med alvorlig hjerneskade. Tidsaspekt: September 2010 desember 2011. 5

Finansiering: Prosjektet er finansiert gjennom såkornmidler tildelt av Helse Vest til lokale kvalitetsutviklings prosjekter. Kontaktperson: Helene Christiansen helene.sofie.charlotte.christiansen@helse-bergen.no Vestibulær rehabilitering ved vestibularisnevritt Dette prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom St Olavs hospital i Trondheim og Haukeland universitetssjukehus. Hensikt: Undersøke om tidlig igangsatt vestibulær rehabilitering på pasienter med akutt vestibularisnevritt kan bidra til raskere reduksjon av svimmelhetssymptomer, færre tilbakefall og bedre funksjon i dagliglivet. Materiale: Pasienter med nydiagnostisert vestibularisnevritt (innen 7 dager etter diagnose) i alderen 18-70 år. Metode: Randomisert kontrollert studie (RCT) der en gruppe mottar trening i tidlig fase, mens den andre gruppen får generelle råd om trening og aktivitet. Tidsaspekt: Datainnsamling startet i Trondheim i 2007 og i Bergen i 2008. Pasienter vil inkluderes ut 2010. Bearbeiding av data vil foregå i etterkant av dette i et samarbeid mellom balanselaboratoriet ved Haukeland universitetssjukehus og St Olavs hospital i Trondheim. Finansiering: Midler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter. Kontaktperson ved Haukeland universitetssjukehus: lene.kristiansen@helse-bergen.no Brukerevaluering av gruppetilbud for pasienter med svimmelhetsplager Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Bergen. Hensikt med studien: Beskrive brukernes erfaringer med et gruppetreningstilbud for vestibulær rehabilitering. Dette presenteres gjennom to problemstillinger; Den første går på hvilke synspunkter og erfaringer deltagerne har med det vestibulære rehabiliteringstilbudet med hensyn til organisering og innhold. Den andre ser på om rehabiliteringsopplegget har hatt effekt på opplevelsen av svimmelhet og mestring? Materiale: Personer som har deltatt på gruppetrening i perioden 2000-2009. Metode: Spørreundersøkelse, som er utført i ettertid etter gjennomført gruppebehandling. Tidsaspekt: Data ble samlet inn i våren 2010. Artikkel planlegges ferdigstilt i løpet av året. Finansiering: Midler fra Kjersti Wilhelmsens prosjekt til utsending av spørreskjema, og korttidsstipend på 3 måneder fra Helse Bergen. Kontaktperson: lene.kristiansen@helse-bergen.no Annet fagutviklingsarbeid: Det arbeides kontinuerlig med utarbeidelse og redigering/revidering av retningslinjer for behandling. I tillegg til å utarbeide retningslinjer ved de enkelte kliniske avdelinger, arbeides det også på tvers av de kliniske avdelingene med å utarbeide felles retningslinjer. 6