Korn og klima. Innledning på Kornkonferansen januar 2012 Hanne Eldby

Like dokumenter
Landbrukets Utredningskontor. Korn og Klima. Hanne Eldby

Vikens kornproduksjon Når vi målet?

Stordrift i kornproduksjonen En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Hvordan skal vi få opp kornavlingene?

Avlingspotensialet i bygg

Stordrift på korn i Norge En analyse av driftsgranskingsbrukene for korn

Fossilfri korntørking. Rakkestad 17. oktober 2018 Lars Kjuus NLR Øst

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

Nye bønder. En undersøkelse blant gårdbrukere som har startet opp i løpet av de fem siste årene.

Markedsordningen for korn

Momenter fra prosjektet «Økt norsk kornproduksjon» 2011-

Hvordan løfte norsk kornproduksjon. Elverum 30 mai 2016

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Kornproduksjon i Vestfold

Utviklingen i jordbruket i Finnmark. Innledning på Landbrukskonferanse i Vadsø 21. august 2019 Hanne Eldby, AgriAnalyse

Landbrukets hjemmesider på Internett

Fôrsituasjonen Avlingsskadeerstatning. Norges Bondelag

Verdiprøving i bygg og havre, Vekstsesongen Kornmøte Skjetlein 4. desember Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Landbrukets hjemmesider på internett

Transport og grovfôrkostnader.

Prognose for tilgang av norsk korn for sesongen 2018/2019

Kornhøsting i våtere klima

Betydning av høstetidspunkt for avling og kvalitet i bygg

Lønnsomhet ved bygging av korntørke. Fagdag 26. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Halmbehandling i timoteifrøeng

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Deres kontaktperson Knut Torbjørn Moe Analyse Simen Fjeld

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Vanskelig vær trenger vi korntørke? Gjennestad 2016 Lars Kjuus NLR Øst

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

Olje og proteinvekster for et bedre vekstskifte. Korn 2018 Unni Abrahamsen, Wendy M. Waalen & Hans Stabbetorp

Kornhåndtering og korntørker - noen alternativer til løsninger. Kornmøter desember 2018 Harald A. Lein

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

Landbrukets Utredningskontor. Kvoteselgerne Deres planer for gårdens drift etter kvotesalget. Odd Lutnæs

Satsning på økologisk korndyrking. - Hva gjør Felleskjøpet Agri. ved Amund Dønnum Prosjektleder

Satsning på økologisk. - Hva gjør Felleskjøpet Agri

Fôr fra leiejord hva er transportkostnaden?

Ei framtid som bonde?

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter

Momenter fra ekspertgruppa for økt norsk kornproduksjon. Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Tema: Er det lønnsomt å dyrke fôrhvete? Ole Henrik Lauritzen, rådgiver økonomi, NLR Øst

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Økt produksjon. For de fleste vil ønsket om økt kjøtt- eller mjølkeproduksjon bety et økt behov for mer fôr, både av kraftfôr og grovfôr

Hydroteknikk. Rennebu

Landbrukets hjemmesider på Internett

Jordsmonndata for arealplanlegging

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

Landbrukets hjemmesider på internett

Aktive bønder fremtidens leilendinger?

Potensialet i norsk kornproduksjon

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Næringsstrategi for økt matproduksjon i Rauma kommune

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

Hvordan nå målet om økt kornproduksjon?

Erstatning ved avlingssvikt. Søknadsfrist 31/10 IKKE VENT TIL 30/10 MED Å FORBEREDE SØKNADEN, MYE KAN DU GJØRE ALLEREDE NÅ

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Dale sjekket årsveksten

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Landbrukets hjemmesider på Internett


DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

KOSTRA - Vurdering av rapportering på landbruk for 2009

Byggsorter og soppbekjempelse

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Noen resultater fra norske undersøkelser av förfruktsverdi, forsøk og praksis Nordisk Våroljevekstkonferanse, 11.mars 2019, Stockholm

Grøfting i Vestfold Innledning

Avlingspotensialet i bygg

Jordsmonnskart nyttig verktøy for landbruksrådgivningen?

Undersøkelse om Kvalitetssystem i landbruket blant primærprodusenter og varemottakere

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Utarbeidet av Bernt Hoel, Unni Abrahamsen, Einar Strand, Tove Sundgren

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Velkommen til Kornmøte. Felleskjøpet Fôrutvikling Knut Røflo

Hvordan tar vi i Hedmark mulighetene/ utfordringene? Margrete Nøkleby Organisasjonssjef Hedmark Bondelag

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Prognose for tilgang og forbruk av norsk korn for sesongen 2019/2020

Norsk korndyrking i framtida

Kurs/erfaringsutveksling Jord Hovedvekt korn. Rolf Langeland

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Utfordringer og muligheter

ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Stormøte Korn Østfold/Akershus Bondelag. Askim, 01. mars 2017

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Transkript:

Korn og klima Innledning på Kornkonferansen 12 24. januar 12 Hanne Eldby

Om undersøkelsen Oppdragsgivere er Norske Felleskjøp, Norges Bondelag, Yara og FK Agri Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 28. november til 16. desember. Internettundersøkelse Utvalget (25 gårdbrukere) ble trukket tilfeldig fra Produsentregisteret blant de produsentene som det er registrert e-postadresser på. Det ble purret fire ganger 996 gyldige svar Svarprosenten er på 42 prosent noe som må anses å være bra!

Representativitet Geografisk Østlandet Trøndelag Kysten Alle SSB 9715 2578 637 129 LU 723 222 32 977 Andel 7,4 8,6 5, 7,6 Etter størrelse på bruket <5 daa 5 99 daa 199 daa 399 daa 4 eller større SSB 128 2486 3882 3315 1967 LU 64 148 295 284 5 Andel 5 6 7,6 8,6,4

Gjennomsnittsrespondenten vår Landsdel Jordbruksareal (Daa) Leieareal (Daa) Andel leieareal (Prosent) Kornareal (Daa) Østlandet 397 155 39 296 Kysten 324 139 43 2 Trøndelag 349 29 218 Hele landet 382 142 37 271

Drenering Andel av jordbruksarealet som er dårlig drenert 5 49 56 56 51 4 33 29 25 16 16 15 5 3 4 2 1 1 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Ikke noe 1 25 prosent 26 5 prosent 51 75 prosent 76 prosent

Tabell 2.2 Gjennomsnittlig jordbruksareal, kornareal, gjennomsnittlig dårlig drenert areal alle bruk og gjennomsnittlig dårlig drenert areal bare bruk som oppgir å ha dårlig drenerte arealer (I antall dekar) Østlandet Trøndelag Resten av Totalt landet Gjennomsnittlig jordbruksareal 397 349 324 382 Gjennomsnittlig kornareal 296 218 2 271 Areal som er dårlig drenert, 69 31 53 59 gjennomsnitt for alle Prosent dårlig drenert i 17 9 16 15 landsdelen (av jordbruksareal) Andel dårlig drenert av jordbruksareal i drift (SSB)* 7 7 8 * Statistikkbanken basert på.

Tabell 2.3 Dårlig drenerte arealer etter om bruket har leiejord Har leiejord Har ikke leiejord Totalt Har dårlig drenerte arealer 71 5 65 Har ikke dårlig drenerte arealer 29 5 35 Totalt N. 684 282 966

Drenering Har du planer om å drenere? 5 4 39 42 52 42 Ja Nei, det er ikke lønnsomt 31 29 25 24 21 14 12 12 12 12 8 8 4 3 4 2 2 3 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Nei, har ikke tilstrekkelig økonomiske midler til å foreta drenering Nei, ønsker å prioritere andre investeringer Nei, det er for arbeidskrevende Nei, jeg er usikker på videre drift/har bestemt meg for å avvikle Ikke sikker

Drenering Når ble hoveddelen av arealene på bruket sist drenert? 28 25 15 5 12 17 18 7 6 13 19 eller tidligere 1961 197 1971 198 1981 199 1991 1 eller senere Ikke sikker Totalt

Tresker Har du egen tresker? 9 8 7 5 4 44 8 48 54 32 67 78 8 59 14 1617 16 14 14 6 5 27 Har egen tresker Deler tresker med andre Har ikke egen tresker Under daa - 199 daa - 499 daa 5-749 daa 75 daa eller mer Alle

Tabell 2.7 Hva ville vært situasjonen for deg dersom du hadde hatt egen tresker denne sesongen? Østlandet Trøndelag Resten av landet Totalt Jeg ville fått bedre kvalitet på kornet mitt 19,9 12,6 15, 17,8 Jeg ville fått høstet alt kornet/mer av,3 1, 15, 8,1 kornet * Jeg ville fått mindre kjøreskader på jorda,3 2,9, 8,4 Det ville ikke gjort noen forskjell 64,2 72,8 65, 66,5 Ikke sikker 4,8 7,8 15, 6,1 N 271 3 394 * Det er mulig å oppgi flere svar på dette spørsmålet og kolonnene går derfor ikke opp i hundre. På de svaralternativene som er merket med stjerne er det signifikante forskjeller mellom landsdelene.

Tresker Hva ville vært situasjonen for deg dersom du hadde hatt egen tresker denne sesongen? 8 73 7 64 65 67 5 4 18 15 15 15 13 8 8 8 5 6 1 3 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Jeg ville fått bedre kvalitet på kornet mitt Jeg ville fått høstet alt kornet/mer av kornet * Jeg ville fått mindre kjøreskader på jorda Det ville ikke gjort noen forskjell Ikke sikker

Dersom du ikke fikk tresket alt, hva var årsaken til det? 9 8 7 5 4 91 69 5 38 29 22 22 16 2 3 Østlandet Kysten Trøndelag Alle Jeg fikk tresket alt* Jeg kom ikke fram på jordet med treskeren* Kornet var for rått/gikk i legde/hadde begynt å gro*

Tørke Bruker du egen tørke, og i så fall hva slags tørke er dette? 9 8 7 5 4 78 53 34 38 27 21 25 23 21 7 12 13 9 6 7 7 8 3 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Jeg har ingen tørke Jeg har en tørke, men den er ikke i bruk Ja, varmlufttørke Ja, kaldlufttørke uten tilsatsvarme Ja, kaldlufttørke med tilsatsvarme

Tørke Hva ville vært situasjonen for deg dersom du hadde hatt egen tørke denne sesongen? 7 5 4 42 2 43 14 16 54 36 1 48 17 15 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Jeg ville fått bedre kvalitet på avlingen min * Jeg ville fått høstet alt kornet/mer av kornet ikke sign. Det ville ikke vært noen forskjell om jeg har egen tørke eller ikke Ikke sikker

Tørke Har du planer om å investere i tørke? 8 7 5 4 69 58 37 33 24 27 25 14 14 17 21 7 3 6 5 8 8 8 7 Under daa - 199 daa - 499 daa 5 daa eller mer 56 Alle Ja Nei, det er ikke lønnsomt Nei, mindre arbeidskrevende å levere direkte til mottak Nei, jeg er usikker på videre drift/har bestemt meg for å avvikle Ikke sikker

Oppsummering egenskaper ved driftsapparatet 9 8 7 5 4 64 65 4847 Under daa 32 27-199 daa 74 17 14-499 daa 85 84 6 6 5 5-749 daa 2 75 daa eller mer Har dårlig drenerte arealer Har ikke tresker Har ikke tørke

Tabell 3.7 Hva er de største svakhetene ved driftsapparatet? Østlandet Trøndelag Resten av Totalt landet Drenering 27,7 4,9, 28,8 Driftsveier, arrondering 4,2 13,6 5, Tørkekapasitet 29,1 18,2 27,5 Tresking 16,4 4,5 4, 15,8 Såing 4,5,4 Annet 8, 9,1 7,9 Ikke sikker 14,6 9,1 4, 14,6 Totalt N. 213 22 5 24

Oppsummering Ville det gjort noen forskjell med eller uten egen tresker og korntørke? 57 5 46 4 36 35 4 27 Det ville gjort en forskjell om jeg hadde tresker eller ikke Det ville gjort en forskjell om jeg hadde tørke eller ikke Østlandet Kysten Trøndelag

Tabell 4.6 Gjennomsnittlig avlingstap per dekar oppgitt i kilo etter egenskaper ved driftsapparatet. Østlandet Trøndelag Resten av Totalt landet Tresker selv 92 36 148 81 Tresker ikke selv 1 37 146 2 Bruker egen tørke 93 38 81 Bruker ikke egen tørke 116 36 157 Har ikke dårlig drenert jord 86 28 17 74 Har dårlig drenert jord 5 4 14 92 Totalt 99 36 147 87 N. 77 214 969

Tabell 5.1 Hvordan tror du produksjonen vil være på ditt bruk om 5 år? * Østlandet Trøndelag Resten av Totalt landet Jeg driver et større areal 17,3 17,6 18,8 17,4 Jeg driver omtrent som i dag 55,8,4 37,5 56,2 Jeg driver et mindre kornareal 5,8 5,4 9,4 5,8 Jeg har avviklet produksjonen,5 3,6 9,4 8,9 Ikke sikker,5 13,1 25, 11,6 Totalt N. 721 222 32 975

Anslått normalårsavling og avlingen i 11 gjennomsnitt etter landsdel 5 45 4 35 25 15 5 453 442 413 444 354 377 358 292 Østlandet Kysten Trøndelag Alle Anslått normalårsavling Anslått avling 11

Anslått normalårsavling og avlingen i 11 gjennomsnitt etter kornareal 5 4 423 428 8 351 4 459 487 38 384 4 Normalårsavling 11-avling Under daa - 199 daa - 499 daa 5-749 daa 75 daa eller mer

Avlingstap i kilo per dekar etter egenskaper ved driftsapparatet: 1 8 81 2 81 74 92 4 Tresker selv Tresker ikke selv Bruker egen tørke Bruker ikke egen tørke Har ikke dårlig drenert jord Har dårlig drenert jord

Hva er det viktigste myndighetene kan gjøre for å styrke norsk kornproduksjon? 7 5 4 14 66 25 3

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

Tresker Har du planer om å investere i egen tresker? 9 8 7 5 4 93 83 8 83 8 3 5 4 5 7 7 5 4 5 4 5 Østlandet Kysten Trøndelag Totalt Ja Nei, det er ikke lønnsomt Nei, det er for arbeidskrevende/har ikke tid til å treske selv Nei, jeg er usikker på videre drift/har bestemt meg for å avvikle Ikke sikker

Konklusjoner: Største svakheten på mitt bruk er at jeg ikke har en maskin som kan lage godt vær! Men: Størrelse betyr en forskjell, spesielt de minste brukene har tapt mye Egen tresker betyr ikke noe Men det betyr noe er om man blir ferdig med treskingen i tide Egen tørke betyr en forskjell Dreneringssituasjonen betyr en forskjell og her står man overfor store utfordringer