MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET MOT 2025. Vårsamling for skogbruket i Buskerud,10/4-2014 Torjus Folsland Bolkesjø

MULIGHETER OG UTFORDRINGER FOR SKOGBRUKET MOT 2025 Vårsamling for skogbruket i Buskerud,10/4-2014 Torjus Folsland Bolkesjø

BAKGRUNN: NORSKE MASSEVIRKEPRISER, 1960-2011 (NOK/m 3 FASTE 2013-KRONER) Kilde: SSB

Markedslikevekt i 1970 og 2014 Pris Ettersp 1970 Ettersp 2013 Tilbud1970 Tilbud 2013 Avvirkning 3

ÅRLIG AVVIRKNING OG UTVIKLING I BIOMASSERESSURSER FRA SKOG 4

VARER OG TJENESTER FRA SKOGAREALET OVER TID Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5 Ole Hofstad

NORSKE MASSEVIRKEPRISER, 1960-2011 (NOK/m 3 FASTE 2000-PRISER) Hva nå? Kilde: SSB

TILBUDET AV TØMMER Tømmertilbudet avhenger av mange faktorer Rente, prisforventninger, ressurssituasjon på eindommen (stående volum), eiers alder, eiendomsstørrelse, inntekt osv Endringer i stående volum er sannsynligvis den viktigste «tilbudsdriveren» framover Årlig løpende tilvekst: 25,3 mill kbm Netto balansekvantumet (med miljøhensyn ihht «Levende Skog» kriteriene: 17 mill kbm) Sannsynligvis fortsatt økt tilbud av tømmer de kommende tiårene Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

ETTERSPØRSEL (etter norsk virke) Avhenger av flere forhold: A) Etterspørsel etter (tradisjonelle) skogprodukter nasjonalt og internasjonalt B) Konkuranseevne i norsk skogindustri C) Nye produkter (basert på trevirke)? Grovt sagt: Etterspørselen etter norsk virke avgjør norske virkespriser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

A) Etterspørsel etter (tradisjonelle) skogprodukter nasjonalt og internasjonalt Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

FORBRUK AV SKOGPRODUKTER I EU (1990-2012) Trykkpapir: Fortsatt redusert forbruk sannsynlig Trelast: Økt ettersp i andre deler av verden Vil har konkurransefortrinn mot konkurrenter med høyere energipriser og større klimabevissthet Kilde: Hetemäki et al (2012) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

TRENDPROGNOSE FOR MASSEVIRKEFORBRUK I EU (til treforedling) Kilde: Hetemäki i et al (2012) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 11

B) KONKURANSEEVNE I NORSK SKOGINDUSTRI Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

B) KONKURANSEEVNEN I NORSK SKOGINDUSTRI Relativt god tilgang på biomasse Men krevende topografi/geografi God betalingsevne i hjemmemarkedene Relativt smal skogindustriell kompetanse Men god på noen områder Avsetning for flis en utfordring for trelastindustrien Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

B) KONKURANSEEVNEN I NORSK SKOGINDUSTRI Høy aktivitet i petroleumssektoren bidrar til høyt kostnadsnivå og sterk kronekurs Finanskapitalen i skogsektoren har i stor grad forsvunnet sammen med fallet i aksjekursen for NSI Moderat politisk vilje til å støtte skogbruk/skogindustri, utenfor LMD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

C) «NYE PRODUKTER/ NYE MARKEDER» Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

AKTUELLE PRODUKTER FRA SKOGEN I «FORNYBARSAMFUNNET» Mat? Materialer Kjemikalier Transport tung lett Kraft Varme Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

AKTUELLE PRODUKTER FRA SKOGEN I «FORNYBARSAMFUNNET» Mat? Materialer Kjemikalier Transport tung lett Kraft Varme Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

GLOBAL ENERGIBRUK IPCC, (2010) 18

ENERGISEKTOREN STÅR OVERFOR STORE ENDRINGER Eksempel: framskrivning fra : «IEA Nordic Energy Technology Perspectives (2013)» 1800 PJ = 500 TWh > 250 mill kbm tømmer (hvis alt var trevirke) Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

HOVEDUTFORDRINGEN FOR ET KLIMANØYTRALT ENERGISYSTEM I NORDEN (IFØLGE IEA) Energy Efficiency CCS Infrastructure Biomass Supply

KRITERIUM FOR UTBYGGING AV FORNYBAR ENERGI: INNTEKTER > KOSTNADER Kostnader Investeringskostnader Driftskostnader Inntekter Pris (x mengde) Evt grønne sertifikater Evt andre subsidier

NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 22

NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 23

NOEN HAR BEGYNT OMLEGGINGEN TIL ET KLIMANØYTRALT SAMFUNN I Tyskland er det skapt 300 000 nye jobber knyttet til produksjon og installasjon av solenergi. Installert solkraftkapasitet i Tyskland (MW) 24

POTENSIAL FOR VEKST I VARMESEKTOREN? Konvertering av oljekjeler Kjent teknologier Nær lønnsomet, men lave elpriser en utfordring Elprisene ventes lave de nærmeste årene, men sannsynligvis stigende på sikt. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

Finansavisen, april 2013

Prisutvikling og lønnsomhet for FTsyntetisert Jet A-1 inkl salg av biprodukter Kilde: Avinor/Rambøl

BIOENERGI FORDELER OG ULEMPER VED ULIKE ALTERNATIVER Biovarme Biovarme Biokraft Biodrivstoff mm Fordeler Ulemper Kjent teknologi Stort (nok) teknisk potensiale Nærmest lønnsomhet med dagens virkemidler Lav lønnsomhet med dagens elpriser Mange små anlegg (+/-) Utsatt for konkurranse fra andre fornybarteknologier Kjent teknologi Grønne sertifikater (men snart for seint) Balansekraft i et fornybart energisystem Biokraft med CCS kan (på sikt) bidra til netto binding av CO2 Ikke lønnsomt i Norge med dagens rammebetingelser Krever storskala anlegg for lønnsomhet -> få lokaliteter er aktuelle i Norge Ubegrenset markedsvolum Storskalanlegg -> færre beslutningstagere Storskala anlegg - > færre beslutningstagere Få alternativer Teknologiene i utviklingsfasen -> høye kostnader Avsetning for spillvarme en utfordring Kapitalkrevende Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

NORSK SKOGBRUK MULIGHETER OG UTFORDRINGER - FORSØK PÅ EN OPPSUMMERING Virkesprisene i Norge bestemmes i det lange løp av etterspørselen etter norsk virke Internasjonal etterspørsel etter skogprodukter Konkuranseevne i norsk industri Nye markeder/produkter Skogbruket lever sannsynligvis godt uten papirfabrikkene, men neppe uten en vital, innenlandsk trelastindustrien som tross litt lysning det siste halvåret fortsatt er i en krevende situasjon På lang sikt vil omlegging til et «klimavennlig» samfunn bidra til økt etterspørsel etter fornybart råstoff fra norske skoger

AKTUELLE STRATEGIER FOR SKOGSEKTOREN FREM TIL 2025 A. Oppretthold nasjonal trelastproduksjon! A+B: Konvertering fra oljekjeler til biovarme - Etablere virkemidler (for eksempel like gode som støtte via grønne sertifikater) for konvertering av oljekjeler A+C: Kjemikalier og biodrivstoff Innføre støtteordniger for å etablere ny storskala biomassebaserte industrianlegg Vil koste mer enn A, men kanskje likevel lettere å gjennomføre? Færre, og større anlegg. A+D: Eksportere massevirke

Tømmerhavn i Drammen - bruk av lektere som flytende kaifront Stig O. Sorthe Drammensregionens Virkesterminaler AS

2012 2013 Nedleggelse av: Norske Skog Follum Petersson i Moss Södra Cell Tofte..førte til bortfall av foredling av vel 3 mill m3

Nettverket «Østlandsskogbruket» drøftet avsetning av massevirke. Fylkesmannen i Buskerud tok initiativ til utredning av Drammen Tømmerhavn sommeren 2013

Drammensregionens Virkesterminaler AS etablert for utskiping av tømmer og flis: Eiere: Viken Skog SA SB Skog AS Nortømmer AS Glommen Skog SA En tømmerbil = 40 m3 Et tømmertog = 400 m3 (10 biler) En båtlast = 4.000 m3 (100 biler)

Oversikt Lierstranda og Drammen Havn Fase 2 2014-2025 Forventet utvikling i faser Fase 1 <2014 Fase 3 >2025

Det forutsettes at Lier kommune i samarbeid med Drammen kommune og regionale og statlige myndigheter arbeider videre med den detaljerte arealbruken herunder transportløsninger inkludert dypvannskai for tømmertransport, SB SKOG 24.04.2014

Dagens aktivitet «Toftelekter» med rundvirke på Lierstranda

Vanskelige bunnforhold på Lierstranda er krevende. Tømmerbåter trenger 6 8 m dybde

Skisse med lekter som kaifront Bildet viser Tømmerbåt som laster flis fra lekter på Lierstranda Planlagt aktivitet kan bli opptil 4 5 båter ukentlig. Denne aktivitet tilsier 100 tømmerbiler til kaifront daglig

Skisse etter Workshop 27.jan: En STOR lekter som flytende kaifront, og en liten som adkomst

Tilsagn fra Statens Landbruksforvaltning (SLF) om 11,1 mill kr i investeringsstøtte Det totale regnestykket er på 13 14 mill kr og inkludererer: En stor lekter (30x90 m) En liten lekter (20x40-50m) Adkomst og kobling mellom lektere Flytting og forankring av lektere Web måleutstyr

SDS Strategisk beskrivelse, handling og gjennomføring Moelven Wood Norge 2009-2012 Hvordan blir det å drive sagbruk på Østlandet i fremtiden? Atle Nilsen, Daglig leder Moelven Soknabruket AS

Treindustrien er primært en byggevareindustri 2

Dette er Moelven - Ett av Skandinavias største tremekaniske konsern Omsetter for NOK 8 mrd 52 operative enheter i Norge, Sverige og Danmark Cirka 3 400 medarbeidere Produksjon i Norge og Sverige Eiere: Glommen Skog SA, Eidsiva Vekst AS, Agri MI AS, Viken Skog SA, Mjøsen Skog SA, AT Skog SA, Havass Skog SA

Moelven s kunder: - Industri- / Handel- / Prosjekt- / Fiberprodukter 4

Moelven Soknabruket

Moelven Soknabruket AS nøkkeltall 2013 Etablert 1972 Årsomsetning: 286 mill. NOK Antall årsverk: 73stk Tømmerforbruk: 283.000 kbm Ca 40/60 gran/furu Driftsresultat 2013 16,4mill Driftsmargin 5,7% Trelastproduksjon: 157.000 kbm Høvleriproduksjon 92.000 kbm Skurlastsalg 65.000 kbm Netto utbytte 54,1% Eksportandel: ca 30 % 2 skifts produksjon

KUNDEN BLE BORTE 63000 fm3 flis må til nye kunder

UTGANGSPUNKT Sagbruk kan ikke drives uten avsetning av biprodukter Biprodukter står for ca 10% av inntektene på Sokna. De kjøperne av biprodukter som finnes nå er på lange avstander fra Sokna. Nye og effektive transportløsninger må tas i bruk Jernbanesporet ble redningen for en sikrere fremtid for Soknabruket.

Endret logistikk flis og massevirke. Revitalisering av eksisterende jernbanespor sommeren 2013 Midlertidig opplastningsplass for flis etablert. Bygging av ekstra sidespor på ca 450 m ferdig januar 2014 Ny stasjon for Web måling etablert sept 2013 Opparbeidelse av kjøreveier samt baklager for massevirke etablert aug 2013. Totale investeringer på 10 mill i jernbanespor og infrastruktur

Forutsetninger Bedring av de generelle rammebetingelsene som gir nytte til alle Forutsigbarhet Konkurranse på like vilkår 10

Skattemessige avskrivninger Sverige vs Norge Sverige Norge Sverige : 30 % år 1,deretter tilpasning til nedskrevet verdi etter 5 år Norge: 20% + 10% år 1, deretter 20% av saldo -------- 11

Forskriftsendringer 60 tonn / 24 meter Regjeringen har åpnet for 60 tonn Kommuner og fylker må følge opp forskriftsendringen for tømmertransport, slik at kapasiteten i vegnettet utnyttes 12

Gjennomsnittlig mengde per transport i Norge og Sverige NORGE SVERIGE TØMMER 33 m 3 44 m 3 TØMMER* 39,6 m 3 44 m 3 INDUSTRITRE 50 m 3 60 m 3 BYGG OG INTERIØRPRODUKTER 48 m 3 60m 3 TØRRFLIS 15 TONN 20 TONN CELLULOSE/SAGFLIS 30 TONN 38 TONN *Veistrekninger med total tillat vogntogvekt på 56 tonn for tømmerbiler 13

Vesentlige markedsendringer Importen av ferdigvarer fra Sverige har økt kraftig de siste årene Prisene på ferdigvarer baseres på internasjonalt nivå Eksporten av sagtømmer har økt Kravene til dokumentasjon,miljømerking,standarder og sporbarhet på ferdigvarer øker

Marked - markedsmuligheter Norsk sagbruksindustri er i stor grad tilpasset å betjene det norske marked Stabil norsk økonomi,bra aktivitetsnivå over tid gjør det norske markedet stabilt å operere i. Det satses på innovasjon og produktutvikling for å øke bruken av tre Vi behersker logistikken i et land med krevende topografi. Vi leverer produkter fra sertifisert tømmer og tilfredsstiller handelens krav til merking,dokumentasjon og sporbarhet. Eksporten er stabil på ca 20%. Vi er en liten eksportør i europeisk sammenheng men blir påvirket av det internasjonale prisnivået

Tømmer Vi er for konkurranse i tømmermarkedet Omsetningsleddet av tømmer må sørge for større stabilitet og forutsigbarhet i tømmerleveransene i gode og dårlige tider.det vil bidra til Konkurransedyktig norsk sagbruksindustri Troverdighet i markedet Investeringsvilje hos eierne

Oppsummering Å drive sagbruk på østlandet har absolutt fremtiden for seg fordi. Vi har et relativt stabilt norsk marked med god kjøpekraft og en logistikk vi behersker Produktivitetsmessig er vi ikke dårligere enn våre naboer i øst. Vi må ha like konkurransevilkår i forhold til transport,skatter og avgifter etc i forhold til de vi konkurrerer med. Det er både volum og kvalitet av tømmer som vil kunne sikre en god tømmerforsyning i årene fremover,men da må avvirkningen opp.(ref div tiltak fra regjeringen. Skogsbilveier,kaier etc)

Oppsummering Avsetningen av fiber(biprodukter) vil finne nye markeder samt satsning på nye innovative produkter vil på sikt bidra til en god løsning. Vi må ikke ende opp som en råvareeksportør på bekostning av norsk verdiskapning. Norsk trelastindustri har absolutt en fremtid for seg.

Skogselskapet i Buskerud - Planteskolen Modernisering for å møte fremtidens skogplante produksjon Hvordan bli mer kostnadseffektiv? Vårsamling skogbruket i Buskerud 10 april.

Gjødsling og vanning Flere gjødselblande tanker Flere rader med rør til banene Differensiert gjødsling og vanning

Microplanter Økt spire evne Opp mot 100% tilslag i brettene Maks utnyttelse av veksthus Økt kvalitet

Automatisk - Kortdagsbehandling Effektiv og bedre behandling Innherding av plantene innvintring tåle frost Stoppe høyde veksten Øke rotveksten

Automatisk kortdagsbehandlings anlegg

Modernisering av planteskolen Utbedring, drenering og pukklegging av utearealene

modernisering

modernisering

modernisering

Ny produksjons linje

Nytt kjøle anlegg kjølelager 1.

Modernisering Oppjustert vaskelinje Skyggeduk i veksthus Opphøyd produksjon Rammer

Rammer og opphøyd produksjon

Naturbruksskoler i Buskerud: - Rosthaug vgs. avd. Buskerud - Ål vgs. avd. Fjellandbruksskolen - Kongsberg vgs. avd. Saggrenda Mere informasjon: www.velgnaturbruk.info

Hva er Et samarbeid mellom naturbruksskolene og næringen Buskerud for å rekruttere ungdom til å velge utdanning innen naturbruk! - Rosthaug vgs. avd. Buskerud (Åmot) - Kongsberg vgs. avd. Saggrenda (Kongsberg) - Ål vgs. avd. Fjellandbruksskolen på Lien (Ål)

Styregruppen: - Fylkesmannen i Buskerud /v. Helge Nordby - Buskerud Bonde- og småbrukarlag /v. Torgny Moen - Buskerud Bondelag /v. Torunn Hovde - Viken Skog /v. Solfrid Marthiniussen - SOA/ v. Nina Åshaug - Representant for naturbruksskolene /v. Alf Erik Finsrud (Rosthaug vgs. avd. Buskerud) - Representant for ungdomsskolene /v. Aud Stormoen (Skotselv ungdomsskole) Styreleder: Buskerud Bondelaget /v. Torunn Hovde Bidragsytere:

o o o o o o o o o o o o o o o o o Aktivitetsdager/skogdager for 9. klasser Opptur Rekruttering seminarer (Landbruk) «Sauedag» Fjellandbruksskoledagen Stihl-Cup (Flesberg) Bygdearrangement 4H Landsleir/Fylkesleir Utdanningsmesser/Yrkesmesser Praksisdager Åpne skoledager Ungdomsskolebesøk Hospiteringsdager Timerbsports Jakt- og fiskedagene 59 Topptur Rådgivermøter

Vårsamling 2014 Torkel vindegg, SB SKOG

SB SKOG 24.04.2014 Utfordringer og problemstillinger Behovet for norsk virke til norsk treforedlingsindustri halvert siste 2 år Etablert nye markedskanaler for massevirke til utlandet Fortsatt etterspørsel etter tømmer fra Buskerud men høy risiko; konjunkturmarked, krevende logistikk, lang transport, valutasvingninger Sikre grunnlag for trebasert industri i Norge tilfredsstillende rammevilkår hvilke ansvar har bransjen?

Verdikjeden «skogbruk» SKOGEIER INDUSTRI Tømmertransport Virkeslogistikk Grøntlager-forvaltning Import Virkesomsetning Miljøsertifisering Produktutvikling Kvalitetssikring Avvirkning Skogkultur Driftsplanlegging Overordnet planlegging Ajourhold ressursdata Ressurskartlegging Forretningsførsel Skogforvalter Virkesforsyner

Verdikjeden «skogbruk» SKOGEIER INDUSTRI Tømmertransport Virkeslogistikk Grøntlager-forvaltning Import/Eksport Virkesomsetning Miljøsertifisering Produktutvikling Kvalitetssikring Avvirkning Skogkultur Driftsplanlegging Overordnet planlegging Ajourhold ressursdata Ressurskartlegging Forretningsførsel Skogforvalter Virkesforsyner

SB SKOG 24.04.2014 Driftsresultat, salgsorganisasjonene Driftsresultat, mill kr 20,0 10,0 0,0-10,0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Viken Glommen Allskog -20,0 Vest -30,0-40,0 Mjøsen Nortømmer SB SKOG -50,0-60,0

SB SKOG 24.04.2014 Avvirkning alle aktører VSOP, Norge 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 Norge, alle 2 000 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SB SKOG 24.04.2014 Avvirkning alle aktører VSOP, Buskerud 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 Alle 400 000 200 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Volumutvikling i Norge fordelt på kjøpergrupper SB SKOG 24.04.2014

SB SKOG 24.04.2014 Verdikjedetiltak i SB SKOG Strategiprosess og endringstiltak Nedbemanning og kostnadsfokus Etablere ny logistikk og nye kunder Tømmerkai i Drammen Nye konkurranseflater i skogbruket Sagtømmer til norske kunder på langsiktige kontrakter Utvikle planleggings- og rapporteringsverktøyet SB Logg Reco+, - oppfølgingsprogram for mer enn 100 maskinførere over to år

SB SKOG 24.04.2014 Avvirkning SB Skog, Norge 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 SB Skog 400 000 200 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SB SKOG 24.04.2014 Avvirkning SB Skog, Buskerud 150 000 100 000 SB Skog 50 000-2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

SB SKOG 24.04.2014 Skogkultur og planting Målsetting om samme markedsandel på skogkultur som tømmersalg Tilbud om planting til alle tømmerkunder Egne fagarbeidere og prosjektledere for utenlandske arbeidsgjenger

SB SKOG 24.04.2014 Utfordringer i Buskerudskogbruket Turbulent tømmermarked og mange aktører Utfordrende logistikk og virkestransport Tømmermangel for lokal industri Felles løsning for oppdatert miljøinformasjon mangler fortsatt Lønnsomhet i verdikjeden skogeier-entreprenør-salgsorganisasjon-transportørindustri

Vårsamling for Buskerudskogbruket, torsdag 10. april 2014. Hvordan står det til hos tømmerkjøperne i fylket? Jo takk, bare bra! I fjor var vi 3, i dag er vi 4! Egentlig er det bare 3 for jeg er tillitsvalgt i en skogeierforening!

Sett fra skogeierens side: Bygg langsiktige relasjoner. Bli kjent med en eller to virkeskjøpere, istedenfor for å hoppe rundt mellom ulike selskap ved tynning. Med god kontakt får skogeieren en diskusjonspartner som er verdt mer en siste kronen ved tynninger. Når det er klart for sluttavvirkning skal skogeier selvfølgelig ta inn anbud fra flere selskap. Flere aktører gir økt aktivitet i skogbruket!

Hvordan står det til hos NORTØMMER? Skogkultur: Det ble plantet ca 200 000 planter. 600 daa ble ryddet. Det er gjort en betydelig innsats på skogkultur, men som gjerne kunne vært enda større. Vi har satt inn tiltak for å løse dette med mer mannskap. NORTØMMER har som klart mål å øke volumet på skogkultur kraftig for 2014.

Hvordan står det til hos NORTØMMER? Miljøspørsmål: ofølger opp miljøspørsmål ihht våre egne retningslinjer, foruten de som alle må følge. MiljøGis er blitt et verktøy som gjør at vi kan følge dette tett.

Hvordan står det til hos NORTØMMER? Tømmer: Mye er jo endret i det senere og vi er blitt flere. Vi satser på geografier hvor vi tidligere ikke var så tydelige. Vi leverer nå mye tømmer til lokale sagbruk som Moelven og Bergene Holm har, men også litt eksport. Når det gjelder massevirke fra Buskerud, så eksporteres dette nå hovedsakelig. For oss så er jernbaneterminaler og kaimulighetene i Drammen helt avgjørende for å få virke til å «flyte».

Hvordan står det til hos NORTØMMER? 70000 60000 Total 50000 40000 30000 20000 Total 10000 0 Totalt i Buskerud 2013 : 836890 m3. NORTØMMER: 13% (108759m3) markedsandel med EN ansatt!

Utfordringer/problemstillinger Det kan være utfordrende å snakke om kaianlegg og skogsbilveier når de andre i fjøset snakker om inseminering!

Utfordringer/problemstillinger Investeringer: Det vil være viktig å øke innsatsen på skogkultur fordi: 1. Skogeieren har forlatt skogen! 2. Det har foregått en nedskalering av den offentlige skogbruksetaten.

Utfordringer/problemstillinger Investeringer: Det vil være viktig å kunne reise kapital til ny industri. Her vil det være behov for hjelp fra skogeierne fordi marginen hos aktørene i markedet er for lav til å bygge opp kapital. En mulig løsning på dette kan være å åpne for å ta skogkapitalen mer direkte i bruk, gjennom endring av dagens skatteregler slik at den enkelte skogeier ser det attraktivt å investere i skogindustri, eller investeringsfond for skogindustri.

Utfordringer/problemstillinger Dagens samhandling eller fravær av denne ser ut til å skape flaskehalser. Aktørene har felles interesse i økt aktivitet. En mulig løsning på dette kan være å finne en koordinator og motivator både på overordnet og lokalt plan? Eller ganske enkelt samarbeide bedre!

Litt om tømmermarkedet fremover! Det er en god etterspørsel etter sagtømmmer og et trelastmarked som er i positiv utvikling. Sagbrukene har meldt en prisøkning på trelast på 10% fra 1. april, som alle aktører står bak. Trelastlagrene i Norge er små, pga at svenske sagbruk nå har snudd en del av sin trelast ut på andre markeder enn det Norske. Vi har derfor tro på at prisnivåene på skurtømmer holder seg ut året, og inn i neste år. På massevirke vil vi fortsatt oppleve et marked i balanse som tenderer mot overskudd av virke. Ingen store forandringer i pris i nærmeste fremtid.

Det går fremover! For 2014 ligger NORTØMMER så langt ca 20% over volumet for 2013!

Glommen Skog AS rundt Oslofjorden?

Nøkkeltall fra årsberetningene i GS, Havass, AT og VS for 2013 - skogeierpriser Total gj.snitt pris ST G og F* Diff snitt GS- Sagt. Fra Glommen** 349 447 0 Fra Glommen sør Od/Ko** 339 452 5 Fra Havass 300 400-47 Fra AT Skog 291 Fra Viken Østfold/Akers 300 358-89 Fra Viken Busk sør 303 363-84 Fra Viken Vestfold 274 348-99 Hele Viken 293 366-81 SB Skog og Nortømmer ikke tall-landsdekker * Sagstokken i GS er mindre enn i andre sammeliknbare omsetningsledd pga 25-30% tynninger Alt sagtømmer er inkl. spesialvirke ** Inkl. andelseiertillegg på 20 kr/m3

Glommens mål med etablering i nye områder Tømmerprisene i B/V skal i løpet av 2014 være kommet opp på minimum Hedmark-nivå. Dvs. + 100 kr/m³ på sagtømmer gran. Med økt volum i nye områder skal vi skape nye salgs- og logistikkløsninger Økt volum skal redusere omsetnings-kostnadene Gi leverandørene et fullsortiment tjenestetilbud

Glommens tilbud til skogeiere Tømmerpriser som gjenspeiler geografien Markedets beste betingelser på tømmer Lokal bruk av entreprenørtjenester Tveitan og Bang Benterud Et komplett tjenestetilbud på skogtjenester fra planting til hogst En times gratis rådgiving i eiendomssaker fra kompetente medarbeidere Kompetente og lokalkjente skogbruksledere Lave administrasjonskostnader

Fylkesmannens vårsamling for skogbruket i Buskerud Torsdag 10. april 2014 Tøffe tak i skogen!,utfordringer & muligheter for skogsentreprenørene Einar Østhassel seksjonssjef, MEF Seksjon Ressurs og miljø Fagavdelinger Skog/ Brønn- og spesialboring/ Gjenvinning -og avfallshåndtering

Skogbruk, et praktisk fagfelt for folk flest

Årsmøtehelg hos skogsentreprenørene i MEF Skogavdelingen i Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) avholdt 8. mars årsmøte i Tønsberg. Et av hovedtemaene.lønnsomheten i maskinskogbruket bekymring omkring entreprenørenes økonomi. Utfordringene klimatiske avgiftsøkning på diesel. god avsetning på skogeiers tømmer, taper i kampen om de små marginer. mer fokus på bedre planlegging av skogsdrift, effektivisering av virkeshåndtering og velteplassarbeide, mer bygging og utbedring av skogsbilveier.. tiltak som kan bedre lønnsomhet for både skogsentreprenør og skogeier. Venstre : Andreas Råheim, Valdres Skogavvirkning / Ståle Fageraas, Fageraas Skogsdrift / Monrad Lassemo, Lassemo Skogsdrift as / Terje Varli, Varli as / Lars R. Tveitan, Tveitan og Bang as / Ivar K. Hoff, Hofam as / Geir J. Søndenaa, Søndenaa Skogsdrift as var ikke tilstede

Verdikjedesamarbeidet,enighet!

Skogbrukets arbeidskraftbehov ingen eksakt vitenskap! Entreprenørskap Def. «næringsvirksomhet» Arbeidsmiljølovens instruksjonsmyndighet Konkurranselov Entrepriselovgivning (H.e,U.e mm) HMSlovgivning Off. godkjent lærebedrift Staten: Skatter & avgifter (jf. bokføringslov/ omvendt fakturering mm) Kontraktørskap Def.«lønnsmottaker kontra oppdragstaker» Arbeidsmiljølovens instruksjonsmyndighet Monokulturelle oppdragsgivere «outsourcing» av lovpålagt arbeidsgiveransvar Staten: «antikontraktørklausul»

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT HØYRINGSUTKAST Forskrift om konkurranseavgrensande verksemd i skogbruket Fastsett av Landbruks- og matdepartementet den... 2006 med heimel i lov om skogbruk av 27.05.05 (skogbrukslova) 18. 1 Formål Formålet med denne forskrifta er å sikre ei hensiktsmessig og effektiv gjennomføring av skogbrukspolitikken, ved å klargjøre kva for samarbeid skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar kan utøve utan hinder av konkurranselovas 10 og 11. 2 Skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar sitt lovlige samarbeid Skogeigarane og skogeigarane sine organisasjonar kan, uavhengig av forbodet i konkurranselovens 10 og 11, samarbeide på ein slik måte at det kan ha konkurranseavgrensande følgjer. Samarbeidet kan omfatte: a) kjøp og sal av skogsvirke, b) organisering og omsetjing av tenester knytt til skogbruksplanlegging, hogst, planting og anna skogkulturarbeid, anlegg og vedlikehald av skogsbilvegar, c) administrasjon og omsetjing av jakt- og fiskerettar og tilsvarande utmarksnæring, d) andre typar samarbeid som tener til å gjennomføre norsk skogbrukspolitikk og som vanskelig lar seg gjennomføre av ein skogeigar aleine. e) marknadsføring og forsking - og utvikling av produkt og tenester som nemnt i bokstav a til d.

«ingen født ferdig tømmerhogger»

Rekruttering Skogfaget i endring, helt siden «Reform 1994»

MEF, avd. Brønn- og spesialboring

MEF, avd. Brønn- og spesialboring

Utdanning til skogfaget, et offentlig ansvar!

Skogfaget i naturfagsfamilien, «blå og grønne fag» Løpende lærekontrakter naturbruk 2012 Alle fylker Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust- Agder Vest- Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Sør- Romsdal Trøndelag Nord- Trøndelag Nordland Troms Finnmark Totalt 723 22 48 23 29 35 33 27 13 5 21 69 78 23 71 59 38 70 24 35 Akvakulturfaget 158 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 22 33 4 14 18 14 40 6 7 Anleggsgartnerfaget 173 9 23 12 3 8 16 10 5 1 7 28 17 0 4 19 8 2 1 0 Fiske Og Fangst 135 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 6 21 16 48 5 3 23 7 6 Hestefaget 169 10 20 8 11 10 13 15 7 3 13 11 4 3 5 12 9 4 6 5 Hovslagerfaget 21 2 3 3 0 6 0 1 0 1 0 1 0 0 0 4 0 0 0 0 Idrettsanleggsfaget 5 0 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 2 0 0 1 0 0 0 0 Reindriftsfaget 24 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 3 0 4 17 Skogfaget 38 1 2 0 14 10 4 1 1 0 1 1 1 0 0 0 1 1 0 0

Anlegg & rekruttering, «beslektet virksomhet skogsoperatør»,2010-2013 Millioner kroner 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Veg og jernbane Vann og avløp Grunnarbeid Samlet Kilde: SSB

MEFs Bedriftsundersøkelse 1993-2012 Entreprenør-økonomi slik Brønnøysund rapporterer det!

MEF- medlemmer per 31.12.12 AS er Bedriftstype Ant. Ans. 2012 Ant. Ans. 2011 Antall bedr. 2012 Antall bedr. 2011 Snitt ant. ans. 2012 Snitt ant. ans. 2011 Anleggsentreprenører 23 767 23 293 1317 1297 18,0 17,9 Skogsentreprenører 426 400 77 76 5,5 5,2 Avfall & Gjenvinningsbed. 1 673 1 767 55 59 30,4 30,0 Brønnborerbedrifter 142 119 21 20 6,8 6,0 Sum 26 008 25 579 1 470 1 452 17,7 17,5

MEF- medlemmer per 31.12.12 Bedriftstype Omsetning 2012 Omsetning 2011 Ant. bedr. i under-søkelse Snitt omsetning 2012 Snitt omsetning 2011 Anleggsentreprenører Skogsentreprenører Avfall & Gjenvinningsbedrifter Brønnborerbedrifter 54.570 mill. 50.489 mill. 1 317 41,4 mill. 38,9 mill. 636 mill. 599 mill. 77 8,3 mill. 7,9 mill. 4.114 mill. 3.470 mill. 55 74,8 mill. 58,8 mill. 268 mill. 249 mill. 21 12,8 mill. 12,5 mill. Sum 59.588 mill. 54.807 mill. 1 470 40,5 mill. 37,7 mill.

Fylkenavn Anleggsentreprenører pr 31.12.12 Omsetning, resultat før skatt, EK etter fylke Ant. Ansatte 2012 Driftsinntekter Andel omsetning Res før skatt Res før skatt 2012 (%) Res før skatt 2011 (%) EK-andel Oslo/Akershus 1 764 4 317 206 000 7,9 % 180 033 000 4,2 % 3,7 % 31,2 % Østfold 2 747 6 353 089 000 11,6 % 336 571 000 5,3 % 4,0 % 41,8 % Oppland 823 1 233 731 000 2,3 % 70 984 000 5,8 % 5,1 % 32,5 % Hedmark 410 772 073 000 1,4 % 94 269 000 12,2 % 2,6 % 38,4 % Buskerud 1 649 3 966 002 000 7,3 % 192 434 000 4,9 % 2,5 % 29,3 % Telemark 1 073 2 013 939 000 3,7 % 59 711 000 3,0 % 2,4 % 33,8 % Vestfold 1 443 2 958 274 000 5,4 % 197 081 000 6,7 % 5,8 % 32,4 % Agder 1 325 2 465 320 000 4,5 % 91 262 000 3,7 % 3,3 % 33,0 % Sør-Rogaland 1 947 4 099 596 000 7,5 % 141 747 000 3,5 % 2,0 % 28,8 % Nord - Rogaland/Hordaland 2 511 5 759 421 000 10,6 % 183 835 000 3,2 % 4,0 % 28,9 % Sogn og Fjordane 587 1 106 933 000 2,0 % 33 507 000 3,0 % 3,2 % 21,5 % Møre og Romsdal 1 452 2 911 162 000 5,3 % 83 473 000 2,9 % 2,7 % 30,6 % Sør-Trøndelag 2 566 9 742 438 000 17,9 % 344 366 000 3,5 % 3,2 % 29,2 % Nord- Trøndelag 734 1 663 492 000 3,0 % 101 770 000 6,1 % 4,5 % 40,9 % Nordland 1 501 3 026 138 000 5,5 % 96 913 000 3,2 % 4,2 % 39,1 % Troms 767 1 270 556 000 2,3 % 62 325 000 4,9 % 5,8 % 48,5 % Finnmark 467 910 606 000 1,7 % 69 141 000 7,6 % 7,7 % 47,9 % Summer 23 766 54 569 976 000 100,0 % 2 339 422 000 4,3 % 3,6 % 33,3 %

Skogsentreprenører i MEF Antall analyserte bedrifter 90 80 77 70 60 50 40 30 20 10 0 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 Antall medlemmer Årstall Antall bedrifter i undersøkelsen

Skogsentreprenører i MEF Omsetning i kr. 9 000 000 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 2 000 000 1 000 000 0 Omsetning skogsentreprenører pr. år 8 258 636 Årstall Driftsinntekter pr. bedrift; samtlige medl.

Skogsentreprenører i MEF Utvikling i resultatgrad før skatt Res. i % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 3,5 % Resultat før skatt (alle)

Skogsentreprenører i MEF Forhold mellom omsetning og res. før skatt, avh. av bedrifts-størrelse Omsetningsintervall Res. før skatt i % 2012 Res. før skatt i % 2011 > 7,3 mill. 5,0 % 4,5 % 7,3 3,2 mill. 2,6 % 3,7 % < 3,2 mill. -7,4 % 2,7% Over halvparten av disse bedriftene tjener ikke penger.

Hvordan avvirke lønnsomt?,med blikk på rapport fra Damvad

1. Skog-Norge endres 2. Hva består driftskostnader av? 3. Konsekvenser av endringer i priser 4. Anbefalinger

3 2 Skognæringene betyr mindre enn før Skognæringens andel av BNP for Fastlands-Norge, unntatt offentlig forvaltning. Faste 2005-priser. Prosent. 1970-2012 Produksjon av papir og papirvarer Trelast- og trevareindustri, unntatt møbler Skogbruk 3 2 1 1 0 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010 0 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Flere skogbaserte verdikjeder, ulike markeder Jakt og fiske Gårdsturisme Opplevelsesturisme «Saging og høvling» Bygningsartikler og annet Norge og Norden Skogen Avvirkning Treforedling «Koking» Papir og papp Emballasje Kjemikalier Verden Bioenergi «Brenning» Oppvarming/energi Norge Eksport av tømmer Europa Kilde: DAMVAD 2013

Prisene på tømmer faller (1) Gjennomsnittlig tømmerpris (kr per m 3 ) i løpende priser og faste 2012- priser. 1980-2012 900 900 800 Løpende kroneverdi 2012-kroner 800 700 600 500 400 300 700 600 500 400 300 200 200 1980 1984 1988 1992 1996 2000 2004 2008 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå

650 600 550 500 Prisene på tømmer faller (2) Gjennomsnittlig tømmerpris (kr per m 3 ). Løpende priser. Jan. 2011- sep. 2013 650 I alt Gran skurtømmer Gran massevirke Furu skurtømmer Furu massevirke 600 550 500 450 400 350 300 250 450 400 350 300 250 200 200 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Avvirkningen er stabil Årlig avvirkning 1) for salg og årlig tilvekst. 1000 m 3. 1980-2012 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Avvirkning Tilvekst Andel avvirkning (høyre akse) 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 2010 Kilde: Statistisk sentralbyrå 1) Uten ved til brensel 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0

Tømmereksporten «eksploderer» Eksport og import av tømmer (1000 m 3 ). Månedstall. Jan. 2000-sep. 2013 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2000M01 2002M01 2004M01 2006M01 2008M01 2010M01 2012M01 Kilde: Statistisk sentralbyrå Eksport skurtømmer Import massevirke Importt skurtømmer Eksport massevirke 400 350 300 250 200 150 100 50 0

350 300 250 200 150 100 50 0 Kostnader for avvirkning og videretransport Kostnad av foryngelseshogst (kr/m 3 fub). 2010 Hogstmaskin + lassbærer Taubane + tømmerbil Hogstmaskin + lassbærer + tømmerbil Hogstmaskin + lassbærer + båt Hogstmaskin Lassbærer Taubane Tømmerbil Båt Kilde: KlimaTre (2013) 300 250 200 150 100 50 0

Gjennomsnittlig rotnetto fortsatt betydelig Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* 200 kr/m 3 Beregnet gjennomsnittlig rotnetto. 2012 Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* 272 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* 114 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Avvirkning 121 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *En planleggingskostand på 7 kr/m 3 er trukket fra

Drift 1 En drømmedrift Driftsstørrelse: 1500 m 3 Snittstørrelse per tre: 500 l Antall m 3 per dekar: 40 Kjørelengde (flatt): 300 m Kostnad: 85 kr/m 3

Drift 2 Driftsstørrelse: 1500 m 3 Snittstørrelse per tre: 250 l Antall m 3 per dekar: 20 Kjørelengde (flatt): 300 m Mer en 10 pst. treslagblanding Ett sortiment (over 3) per treslag Kostnad: 107 kr/m 3

Drift 3 Driftsstørrelse: 800 m 3 Snittstørrelse per tre: 250 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 600 m Mer enn 10 pst. treslagblanding To sortiment (over 3) per tresalg Fjerning av underskog (menge på skal 1-10): 1 Kostnad: 125 kr/m 3

Driftsstørrelse: 800 m 3 Drift per flytt: 0,5 (mao. 2 flytt) Snittstørrelse per tre: 200 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 600 m Kjørelengde (terreng): 300 m Helling i hogstfelt: 30 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Mer enn 10 pst. treslagblanding To sortiment (over 3) per treslag Kun avlessing på 1 side Drift 4 Kostnad: 156 kr/m 3

Drift 5 Driftsstørrelse: 500 m 3 Snittstørrelse per tre: 180 l Antall m 3 per dekar: 15 Kjørelengde (flatt): 500 m Kjørelengde (terreng): 500 m Helling i hogstfelt: 30 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Høydeforskjell (med lassretning): 50 m Mer enn 10 pst. treslagblanding Andel vanskelige trær: Liten Tre sortiment (over 3) per treslag Utsortering av ett spesialsortiment Fjerning av underskog (mengde på skala 1-10): 4 Kostnad: 185 kr/m 3

Drift 6 Et mareritt Driftsstørrelse: 300 m 3 Snittstørrelse per tre: 150 l Antall m 3 per dekar: 10 Kjørelengde (flatt): 300 m Kjørelengde (terreng): 700 m Helling i hogstfelt: 40 pst. Overflatestruktur: Vanskelig Andel vanskelige trær: Liten Høydeforskjell (med lassretning): 150 m Avlessing kun på 1 side Mer enn 10 pst. treslagblanding Fire sortiment (over 3) per treslag Utsortering av ett spesialsortiment Kostnad: 220 kr/m 3

Prisnedgang problem primært for kostbare drifter. Kostnad/pris (2012) De beste driftene vil klare et betydelig lavere prisnivå 400 kr/m 3 Skurtømmer 328 kr/m 3 I alt 242 kr/m 3 Masse-virke Taubane 248 kr/m 3 (1,5 pst.) 8,5 pst. D6, 220 kr/m 3 D5, 185 kr/m 3 25 pst. 25 pst. D4, 156 kr/m 3 D3, 125 kr/m 3 25 pst. 10 pst. D2, 107 kr/m 3 D1, 85 kr/m 3 5 pst. 24. april 2014 560 000 m 3 Vestlandet 650 000 m 3 Trøndelag 720 000 m 3 Akershus 950 000 m 3 Buskerud 1,2 mill. m 3 Oppland 2,7 mill. m 3 Hedmark Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå 8,9 mill. m 3 Omsetning m 3

Dagens priser de svakeste driftene på kanten av lønnsomhet. Kostnad/pris Priser per september 2013 394 kr/m 3 Skurtømmer 293 kr/m 3 I alt 206 kr/m 3 Masse-virke Taubane 248 kr/m 3 (1,5 pst.) 8,5 pst. D6, 220 kr/m 3 D5, 185 kr/m 3 D4, 156 kr/m 3 25 pst. 25 pst. 560 000 m 3 Vestlandet 650 000 m 3 Trøndelag 720 000 m 3 Akershus 950 000 m 3 Buskerud 1,2 mill. m 3 Oppland 2,7 mill. m 3 Hedmark 25 pst. 10 pst. Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå D3, 125 kr/m 3 D2, 107 kr/m 3 D1, 85 kr/m 3 5 pst. 8,9 mill. m 3 Omsetning m 3

Fortsatt rotnetto Beregnet gjennomsnittlig rotnetto. 2012 Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* 174 kr/m 3 Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* 246 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* 88 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

Fortsatt rotnetto, også når vi tar hensyn til skogkultur (skogfond) Beregnet gjennomsnittlig rotnetto. 2012 Snittpris skurtømmer 400 m 3 Rotnetto* Snittpris i alt 328 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Snittpris massevirke 242 m 3 Rotnetto* Skogfond 20% Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

Fortsatt rotnetto, også når vi tar hensyn til skogkultur (skogfond) Beregnet gjennomsnittlig rotnetto. Sep. 2013 Snittpris skurtømmer 394 m 3 Rotnetto* Snittpris i alt 293 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Snittpris massevirke 206 m 3 Rotnetto* Skogfond 20 % Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

Effektivisering i formidlingsleddet øker rotnettoen direkte Rotnetto* Skogfond 20% Avvirkning 154 kr/m 3 Kilder: DAMVAD 2013, Pan Valdres, KlimaTre (2013) og Statistisk sentralbyrå *Planleggingskostnaden er inkludert i avvirkningskostnaden

Premiss: Hva bør gjøres? (1) Norske hogstselskaper har samme kapitalkostnader som i nabolandene Lønnskostnadene må følge norsk lønnsnivå Avvirkningsprisene er rimelig like i Norden uansett geografi, gitt samme forutsetninger Konsekvensen er at alle må jobbe smartere (timeregnskap) Driftene må prises bedre, enten Ved at entreprenør tar på seg planlegging og ansvar (?) Eller ved mer detaljert prising (prisspenn) Eller ved timebetalte drifter (fastpris)

Hva bør gjøres? (2) Planleggingen må effektiviseres Skogkultur må sees på som både kostnadsreduserende og verdiøkende investering Aksept for og prioritering av «plantasjeskog» Bygging av vegnett/driftsveglengder Ulønnsomme drifter må enten finansieres via tap for skogeier eller gjennom subsidiering, hvis det er langsiktige skogpolitiske hensyn

Plan B!

Takk for oppmerksomheten www.mef.no