Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Like dokumenter
Byutvikling med kvalitet -

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

Hvordan har og vil Randaberg sentrum utvikle seg?

Kvalitetsprogrammet er et supplement til reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse, og skal gi føringer for arkitektur og uterom, miljø og energi.

Saksnr. Arkivkode Sted Dato 08/ L12 Randaberg

Gjeldene planer Nytorget

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Sentrumsutvikling i Randaberg

Tettstedsutvikling i Randaberg

Den grønne landsbyen Stedsutvikling i Randaberg

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Tiltak skal tilpasse seg terrenget. Omfattende fyllinger og skjæringer samt andre vesentlige terrenginngrep skal unngås.

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Plan for sentrumsutvikling Trondheim sentrum Byutviklingskomiteen 1. juni 2017 Grete Hennissen Trondheim kommune

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

AGENDA. Presentasjon av prosjektet. Presentasjon av trender for tettstedsutvikling. Fokus i dag: Zoome ut. Aktivitet 1 og presentasjon (30 min)

Høydestudie Tynset sentrum Notat

Saksframlegg. Saksb: Kenneth Ulen Arkiv: HEIGB 200/335 13/ Dato:

Kvalitet i bygde omgivelser

DETALJPLAN B26 DREGSETHVEGEN

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Viser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til

OPPSTARTSMØTE - PLANSAK

Planen opphever deler av plan nr.: Kommunedelplan for sentrum

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

1. Formålet med kvalitetsprogrammet

Detaljreguleringsplan Godkjent

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Nytorget, en kulturell møteplass!

BERGERVEIEN 15 MANSTAD MULIGHETSSTUDIE: UTBYGGING AV BERGERVEIEN - DEL 1

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE

Notat versjon Til : Multifunksjonshall - arbeidsgruppen

Reguleringsbestemmelser Detaljregulering for kvartal A4, gnr. 111, bnr. 253, Sandnes Indre Havn. Plan nr Sandnes kommune

(Jf. pbl 12-8, forskrift om behandling av private forslag til detaljregulering etter pbl, og prop. 149 L)

Estetikk i planleggingen. Estetikk er et overordnet formål. Plan og bygningslovens SKJØNNHETSPARAGRAFEN

Fornebu fra planer til ferdig by

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

HAMAR KOMMUNE. BESTEMMELSER TIL Kvartal 54, Vangsvegen, Grønnegata, Enggata og Østregate. Arkivopplysinger: Geir Cock

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

PLAN DETALJREGULERING FOR ASKJE VEST LOKALSENTER, INNSTILLING TIL 1. GANGS BEHANDLING

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging

Hvaler kommune. Rullering av kommuneplanens arealdel. Tema Skjærhalden

Endringer av forslag til detaljregulering for Villa Mokollen

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

Mulighetsstudie Bærheim

Områdeplan for Høn-Landås. Orientering for Eldrerådet

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR OMRÅDEREGULERING BJONEROA, Datert:

Boligfortetting i Kvartal 71b - hovedgrep og byutviklingstankegang

Revisjon av reguleringsplan for Straumen sentrum i Inderøy kommune

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

BESTEMMELSER TIL OMRÅDE/DETALJREGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERINGSPLAN LUNDBO

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KAIGT. 2, GNR/ BNR 8/, VADSØ

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Trones og sentrum bydelsutvalg sak 9/09. Sandnes,

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

PLANBESTEMMELSER FOR DETALJREGULERING FOR SØNDRE DEL AV KVARTAL 21 I BODØ SENTRUM PLAN ID

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

«Innlandshovedstaden Hamar» Hvilken trasé skaper mest mulig vekstpotensial - for både ICE og byen? Bystrukturen

Disse bestemmelsene gjelder for regulert område vist med reguleringsgrense på plankart datert

Planbestemmelser Detaljregulering for Lyren 9

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

PLANINITIATIV for reguleringssak: Sarpsborg bibliotek

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

SØRUM KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR SKRIVERVEGEN 18. Alternativ 2

Bestemmelser. Områderegulering Birkeland sentrum. Forslag til 1. gangs behandling (utgave 1, )

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Tettstedsutvikling i Nittedal Nye Nittedal sentrum. NKF Fagkonferanse,

Planbestemmelser KOPERVIK SENTRUM ENDRING AV BYGGEHØYDE KARMSUNDSGATEN/HOVEDGATEN

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Bestemmelser til REGULERINGSPLAN FOR MELDAL SENTRUM. Meldal kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR BJØRNEVÅG FERIE, BJØRNEVÅG gnr. 227 bnr.3,4 og del av 1 PLANBESTEMMELSER FARSUND KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR JÆREN HOTELL Planen er basert på et privat reguleringsforslag utarbeidet av Trodahl Arkitekter

2.3 Mal for referat oppstartsmøte

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord

Innhold. Bakgrunn. Overordnete føringer (nasjonalt, regionalt, kommunalt) Regionale Rapporter Stedsbilder. Analyse - Uteområder

Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser

PLANBESTEMMELSER (pbl 12-7)

UTNYTTELSE - bakgrunn

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

REGULERINGSPLAN. Gnr. 22 bnr. 9,10,11 og 12 i Verdal kommune. Reguleringsplan Sandheim REGULERINGSBESTEMMELSER Reguleringsplan Sandheim

Vedtatt av Verdal kommunestyre i møte den..., sak...

1-251 Stjørdal sentrum

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

BESTEMMELSER KVARTAL 53 I HAMAR SENTRUM. Arkivsaknr.: 08 /4953. Arkivopplysninger Saksbeh.: Elise Bringslid

1 FORMÅL Formål med planen er å tilrettelegge for boligbebyggelse med tilhørende anlegg.

INNHOLDSFORTEGNELSE: FORELØPIG KARTLEGGING DETALJREGULERINGSPLAN FOR OMRÅDE MAXI I HAMAR KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert

KDP Stavanger sentrum

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

DETALJPLAN FOR RANDABERG SENTRUM, FELT S5 PLANID BESTEMMELSER.

NOTAT ESTETIKK SOM FOKUSOMRÅDE I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Områdeplan Ask sentrum

Transkript:

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Agenda Randaberg kommune Sentrumsplaner Sentrumsutvikling Plan og miljø Veien videre

Randaberg kommune Areal 24 km 2 Grenser til Stavanger kommune i sør, Sola i sørv Rennesøy i nordøst og Kvitsøy i nordvest Ca. 11.000 innbyggere

Sentrumsutvikling Arkitektkonkurranse 1982 Formål: Styrke Randaberg sentrum Sentrum ca.1980 Bevare kommunens særpreg Bevare og bygge videre på eksisterende bosettingsmønster Verne om natur- og jordbruksområdene

Sentrumsutvikling Resultat fra arkitektkonkurransen 1982: Nye sentrumsfunksjoner Takformer og materialvalg Effektiv utnyttelse av arealene innenfor lokal målestokk Gatenivå skal ha urban tetthet som miljødannende element Prioritere myke trafikanter og gi områder for opphold og hvile Kommunedelplan for sentrum 2007-2020 (vedtatt 13.3.2008) Sentrum skal være levende, inspirerende og livskraftig handlested og møteplass Porten inn til sentrum - landsbyportalene Det grønne sentrum blomster- og urteprogram, åpne vannveger Kultur i sentrum kulturarenaer Tilgjengelighet g/s-veg, kollektivtransport, parkering Arkitektur byggeskikk, miljøvennlig Klima handle lokalt, tenke globalt Utvidelse «sentrum nord», østlig parkdrag

Mulighetsstudie Mulighetsstudie i 2009 Ca. 355 daa Utgangspunkt for utarbeide områdereguleringsplaner: Randaberg sentrum 2013 Randaberg sentrum øst 2017 Randaberg sentrum nord utsatt til ny kommuneplan vedtatt Randaberg sentrum 1986 Randaberg sentrum vest 1999

Sentrum Ca. 1980 Arkitektkonkurranse 1982 2018

Sentrumsprosjekter

Sunnhetsgrenden

Sentrumsparken (S5)

Sentrumsgården S2

Plan og miljø

Plan og miljø Plan og miljø Arealplan Byggesak Landbruk Geodata

Plan og miljø - årsverk Plan- og miljø: Plan- og miljøsjef Plan: Fagleder/Arealplanlegger Arealplanlegger Rådgiver (fellestjeneste) Byggesak: Fagleder/saksbehandler Saksbehandler Landbruk: Fagleder/saksbehandler Fagkonsulent Geodata: Fagleder/saksbehandler Totalt 1,0 årsverk 1,0 årsverk 2,0 årsverk 2,0 årsverk 1,0 årsverk 2,1 årsverk 1,0 årsverk 0,4 årsverk 1,0 årsverk 11,5 årsverk

Plan og miljø byggesak og plan Kort avstand Formøter før oppstartsmøter Deltar i oppstartsmøte Interne vurderinger ved søknad/henvendelse om endringer

Randaberg sentrum veien videre

Randaberg sentrum - oppsummering Grunnprinsipp/ide har ligget lenge Sentrum sentralt Den grønne landsbyen Kommunen grunneier Landsbyforeningen Frivillige og lag Bymiljøpakken Byvekstavtalen

Utfordringer

Veien videre Mulighetsstudie starter arbeidet nå Kommuneplan Kommunedelplan for sentrum Byvekstavtale Nullvekstmål Bymiljøpakke Gang- sykkel og kollektivtiltak Regionalplan for Jæren Parkeringsnorm Tetthetskrav

Takk for oppmerksomheten

Utdrag fra bestemmelsene (KDP Sentrum) Kommunedelplan for sentrum (vedtatt 13.3.2008) 1 FORMÅL OG HENVISNINGER Planbestemmelser med plandokumenter skal gi rammer for vern og utvikling av Randaberg sentrum. Hensikten er å oppnå et levende og attraktivt kommunesenter, med offentlige institusjoner, kompetansekrevende virksomheter, undervisning, handel, kultur og boliger som de viktigste ingredienser. 2.2 KRAV TIL UTFORMING OG OMGIVELSESKVALITET I alle større plan- og byggesaker skal det utarbeides en redegjørelse og vurdering av tiltakets estetiske sider; både i forhold til seg selv, til omgivelsene, til gaterom og fjernvirkning. Tilpasninger til eksisterende situasjon og eksisterende bebyggelse skal skje på en slik måte at det gis rom for ny tidsmessig arkitektur av høy kvalitet. Offentlige bygg og uterom som inneholder viktige funksjoner for landsbyen skal ha en utforming som signaliserer dette. Formingsrettleder skal legges til grunn for utforming av uteareal innenfor sentrumsområdet. 3.1 BESTEMMELSER FOR ALLE BYGGEOMRÅDER Nye bygninger og anlegg, samt endring av eksisterende, skal utformes i samspill med omgivelsens karakter og form. Bebyggelsen skal ha bygningsformer, volumer og materialvalg tilpasset omgivelsene. Bebyggelsen skal fremme gode gate- og uterom, og ta vare på og utvikle eksisterende landsbybilde. Alle 1. etasjer i ny bebyggelse skal ha en minimumshøyde i forhold til tilstøtende gate på 4,2 meter brutto (ok terreng til ok etasjeskille). Fasader mot gate skal fortrinnsvis tilrettelegges slik at 1. etasje kan ha publikumsrettete virksomheter. Nye fasader skal respektere det eksisterende gaterom med hensyn til rytme, skala, vinduer og fargesetting. Sikkerhetsgitre skal være innvendig montert. Etablering og utvidelse av handelsvirksomheten kan finne sted. Disse skal forholde seg til kvartalsstrukturen. Lukkede fasader mot tilliggende gater er ikke tillatt. Innen sentrumskjernen skal ny bebyggelse komplettere eksisterende kvartaler og tilpasses bygningsmiljøets skala, fasadeoppdeling, takform og materialbruk. Boliger i sentrumsområdet må utformes på sentrums premisser, slik at de ikke vil legge en demper på framtidig aktivitet i de mest sentrale strøk. For å styrke eksisterende sentrum skal offentlig og privat tjenesteyting og kulturelle institusjoner som har senterfunksjoner fortrinnsvis lokaliseres i sentrum. Fasadeutformingen i første etasje bør bidra med god belysning når det er mørkt.