Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg.

Likelydende brev - Se vedlagte adresseliste Vår saksbehandler: Sigve Knudsen Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Ptil 2004/1266/OT 17.11.2006 Helhetlig regelverk for petroleumsvirksomheten til havs og på enkelte landanlegg. Petroleumstilsynet sender med dette utkast til nytt helhetlig regelverk for helse, miljø og sikkerhet for virksomheten på landanlegg og til havs på høring. Utkastet består av forslag til fem forskrifter med veiledningstekster. I tillegg er det utarbeidet en konsekvensvurdering av forslagene. Utkastene til forskrifter og veiledninger, samt konsekvensvurderingen er å finne på Petroleumstilsynets hjemmesider www.ptil.no/hoering-regelverket. Høringsfrist er satt til 1. mars 2007. 1. Innledning Som en oppfølging av St.meld. nr. 7 (2001-2002) jf. Innst. nr. 169 (2001-2002) og St.meld. nr. 17 (2002-2003) ble Petroleumstilsynet i kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 bedt om å koordinere utarbeidelsen av et nytt helhetlig felles regelverk for virksomheten på landanlegg og til havs. I påvente av nytt helhetlig regelverk ble det fastsatt en midlertidig forskrift for nærmere bestemte landanlegg for å gi det nødvendige grunnlag for Petroleumstilsynets virksomhet overfor disse landanleggene. Det følger av kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 at prinsippene for utarbeidelse av et nytt helhetlig regelverk for virksomheten på landanlegg og til havs skal ta utgangspunkt i den gjeldende reguleringen til havs og erfaringen med utarbeidelsen og håndhevelsen av denne. Regelverket skal samtidig ivareta de særskilte behov knyttet til regulering av den landbaserte delen av virksomheten, for å sikre en helhetlig og hensiktsmessig regulering av virksomheten på landanlegg og til havs. HMS-regelverket skal understøtte koordineringsordningen, sikre en effektiv utnyttelse av offentlige ressurser og samlet fremstå som forenklende for næringen. Regelverket skal legge til rette for en helhetlig styring av virksomheten på tvers av virksomheten på landanlegg og til havs og sikre utvikling av like normer for like områder ved at det utvikles felles regelverksstrategier og felles normerende dokumenter. Det nye regelverket skulle etter planen ferdigstilles senest i løpet av 2006, jf. kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003 om etablering av Petroleumstilsynet og fastsettelse av instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land. 2. Om regelverksarbeidet Petroleumstilsynet igangsatte arbeidet med utarbeidelsen av det nye HMS-regelverket januar 2005. Det har imidlertid vist seg å være mer tids og ressurskrevende å utarbeide regelverket enn først forutsatt, og det har derfor ikke vært mulig å holde den opprinnelige planen for ferdigstillelse. Petroleumstilsynet sender imidlertid nå følgende forslag til forskrifter på høring: Professor Olav Hanssens vei 10, Boks 599, 4003 Stavanger, telefon: 51 87 60 50, telefaks: 51 87 60 80, E-post: postboks@ptil.no, internett: www.ptil.no

2 Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomhet (rammeforskriften) Forskrift om styring og opplysningsplikt (styrings- og opplysningspliktforskriften) Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften), Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften), Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift). Regelverket er basert på strukturen i det gjeldende regelverket med en overordnet forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og fire utfyllende forskrifter for områdene styring og opplysningsplikt, innretninger til havs, aktiviteter til havs og tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg. Det foreslås at forskriftene håndheves av flere HMSmyndigheter i fellesskap i samsvar med prinsippene om samordnet tilsyn som er nedfelt i ordningen med det koordinerte tilsynet for virksomhet til havs og nærmere bestemte landanlegg jf. kronprinsregentens resolusjon 19. desember 2003. Hvilke tilsynsmyndigheter dette dreier seg om varierer noe fra forskriftsutkast til forskriftsutkast og dette vil bli gjennomgått i høringsbrevet. Utkastene til forskrifter er i den avsluttende fasen i hovedsak ferdigstilt av Petroleumstilsynet alene. Høringen gjennomføres imidlertid i forståelse med de andre berørte departementene og tilsynsmyndighetene. Disse har tatt forbehold om å komme tilbake med kommentarer til innholdet i de ulike regelverksutkastene i høringsrunden, og myndighetene vil i fellesskap ta endelig stilling til forskriftene etter at høringen er gjennomført. Med utkastene til forskrifter følger det også utkast til veiledninger som utdyper forskriftskravene. Vi ber også om høringsinstansenes kommentarer til disse. Det er videre utarbeidet en Økonomisk og administrativ konsekvensvurdering av endringer som følger av nytt felles regelverk for virksomheten til havs og på landanlegg. Dokumentet beskriver endringsforslagene i den enkelte forskrift og forskriftsparagraf i mer detalj, og angir administrative og økonomiske konsekvenser av disse endringene. Forskriftsutkast, utkast til veiledningstekster og konsekvensvurderingen er tilgjengelig for høringsinstansene på Petroleumstilsynets hjemmesider. Det framgår med rød skrift i utkastene til nye forskrifter hvilke endringer som er foreslått gjennomført i forhold til de gjeldende forskriftene. Utkast til teknisk og operasjonell forskrift for landanleggene er helt ny. I innholdsfortegnelsen til forskriftsutkastene er det for hver paragraf angitt i parentes hvor innholdet er å finne i det gjeldende regelverket. Henvisninger til regelverk og normer som er tilgjengelig på internett er markert med blå skrift (hyperlenke). Det er endringsforslagene og utkast til ny forskrift som sendes ut på formell høring. Gjeldende rammeforskrift, styringsforskrift, opplysningspliktforskrift, aktivitetsforskrift, innretningsforskrift og midlertidig forskrift foreslås opphevet, og erstattet med nye forskrifter. 2.1 Særlig om regulering av helsemessige forhold på landanleggene Det foreslås ingen realitetsendringer i bestemmelsene om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs. Sosial- og helsedirektoratet har imidlertid sett nærmere på hvordan helsemessige forhold bør reguleres på landanleggene. Det har særlig vært spørsmål om hvem som skal ha ansvaret for de kurative tjenestene på landanleggene, samt hvor tilsynsansvaret for helsemessige forhold skal ligge. Sosial- og helsedirektoratet har i den forbindelse utarbeidet et eget notat om Petroleumstilsynet på land - helsemessige forhold datert 1. november 2006. I notatet drøfter Sosial- og helsedirektoratet ulike modeller for regulering av og tilsyn med helsemessige forhold på land, og konkluderer med å tilrå at HMS-

3 forskriftenes bestemmelser om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten til havs med visse modifikasjoner også gjøres gjeldende for landanlegg. Det foreslås at Helsetilsynet i Rogaland skal være tilsynsmyndighet for så vidt gjelder miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap relatert til sikkerheten på landanleggene. Kommunen bør ha tilsyn med miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap for øvrig, ut fra hensynet til virksomhetens omgivelser mv. Det forutsettes at Helsetilsynet i Rogaland og kommunen koordinerer sin tilsynsmyndighet. Det foreslås at ansvarsdelingen mellom operatørens helsetjeneste på landanleggene og den offentlige helsetjenesten skal avklares i avtale mellom disse. Petroleumstilsynet mener at en slik løsning er i samsvar med prinsippene i koordineringsordningen og støtter direktoratets forslag jf. utkast til rammeforskrift 2 og 16 og utkast til teknisk og operasjonell forskrift kap. II-III og kap. III-IV. Sosial- og helsedirektoratets notat ligger på Petroleumstilsynets hjemmeside og det er ønskelig med høringsinstansenes særlige kommentarer til den foreslåtte løsningen. 2.2 Koordineringsordningen Det følger av kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 at Petroleumstilsynet skal være ett av tre sterke koordineringsmiljøer for nærings- og samfunnsrettet HMS-tilsyn. Ordningen innebærer en revitalisering og videreutvikling av prinsippene for koordinert myndighetsoppfølging av helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på sokkelen som ble fastsatt ved Kgl. res 28. juni 1985. Ordningen skal legge til rette for at det utvikles et helhetlig HMS-regelverk, og at det oppnås en samlet og koordinert myndighetsutøvelse, slik at vedtak ikke er i motstrid eller på annen måte griper inn i virksomheten på en uheldig måte ut fra en helhetlig vurdering av helse, miljø og sikkerhet. Koordineringsordningen skal også bidra til å sikre effektiv og rasjonell kommunikasjon og saksbehandling mellom myndigheter og næringsliv. Det er videre en målsetning at dobbeltrapportering og unødig innsending av dokumentasjon fra virksomheter til flere myndigheter skal unngås. Petroleumstilsynet skal ikke overprøve andre etater faglig og det konstitusjonelle ansvaret er ikke endret ved koordineringsordningen. Det er kun tale om en administrativ ordning. Ordningen skal sikre at når vedtak treffes samtidig av flere myndigheter, og vedtakene berører hverandre, skal vedtakene koordineres av Petroleumstilsynet. Dette innebærer at det påhviler Petroleumstilsynet en plikt til å avklare at vedtaket totalt sett er akseptabelt for alle myndigheter. Dersom det skulle være uenighet mellom etatene om pålegget skal gis eller innholdet i det, må saken løftes opp på departementsplan. For andre vedtak som ikke har betydning for totale vurderinger av helse, miljø og sikkerhet, og som gis på ulike tidspunkter, skal myndighetene holdes gjensidig orientert. Det innebærer i disse tilfellene at alle etater må informere i forhold til virksomhetene og i forhold til andre myndigheter. 3. Nærmere om innholdet i høringsdokumentene Petroleumstilsynet vil i det følgende gjennomgå de fem forskriftsutkastene nærmere. Forslagene tar i første rekke sikte på å etablere en helhetlig regelverksstruktur til havs og på landanlegg. Det er Petroleumstilsynets generelle vurdering at det er få forslag til endringer som medfører økonomiske konsekvenser av betydning. Viktige endringer er fremhevet i den etterfølgende omtalen av regelverksutkastene. I den vedlagte konsekvensvurderingen redegjøres det i mer detalj for de enkelte endringsforslag, og for de administrative og økonomiske konsekvenser de foreslåtte endringer vurderes å ha.

4 En årlig oppdatering av det gjeldende regelverket for petroleumsvirksomheten ble sendt på høring 15. september 2006 med høringsfrist 1. november. Det ble her foreslått enkelte mindre endringer i eksisterende regelverk. Forslagene som ble sendt ut, er også innarbeidet i forskriftsutkastene som nå sendes på høring. Resultatene fra høringsrunden knyttet til den årlige oppdateringen er av tidsmessige grunner ikke fullt ut innarbeidet. Det tas derfor forbehold om at det kan bli gjort endringer i forskriftsutkastene på bakgrunn av den nylig gjennomførte høringen. Den årlige oppdateringen vil i første omgang bli innarbeidet i gjeldende regelverk, og det tas sikte på at eventuelle endringer vil tre i kraft fra 1. januar 2007. Til den enkelte forskrift vil vi særlig peke på følgende: 3.1 Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomhet (rammeforskriften) Forslaget til ny rammeforskrift bygger på, og viderefører i all hovedsak, innholdet i forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (gjeldende rammeforskrift), fastsatt ved Kgl. res. 31. august 2001, og midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (gjeldende midlertidig forskrift), fastsatt 19. desember 2003. Rammeforskriftens virkeområde omfatter petroleumsvirksomheten til havs og virksomheten på nærmere angitte landanlegg. Forskriften vil være felles for Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Sosial- og helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland for virksomhet til havs. Hva angår forskriftens virkeområde på land, foreslås forskriften også å være felles med Næringslivets sikkerhetsorganisasjon. Forskriften har fått en ny oppbygning og innholdet er strukturert for å ivareta behovet for et eget kapittel med bestemmelser som er avgrenset til kun å gjelde for virksomheten til havs. Forskriften vil bli fastsatt av de berørte departementene og vil være et bindeledd mellom de forskjellige hjemmelslovene og dessuten danne en felles overbygning eller ramme for de øvrige forskriftene til havs og på land. Hjemmelslovene har ulike virkeområder, bruker til dels ulik terminologi og har ulike hensyn som skal ivaretas eller følges opp. Forskriften synliggjør at den regulerer flere likeverdige fagområder som helse, ytre miljø, arbeidsmiljø og sikkerhet, herunder beredskap i det videre kort omtalt som HMS. Det foreslås ingen endringer i formell vedtakskompetanse som fremgår av gjeldende lovgivning og gitte delegasjoner. En felles rammeforskrift for virksomheten på landanlegg og til havs vil bedre møte utviklingen i næringen med en høyere grad av integrering av virksomheten til havs og på land. Forskriften skal bidra til en forenkling for aktørene, ved at det blant annet legges til rette for felles helhetlige styringssystemer og mer effektiv utnyttelse av kompetanse og ressurser i selskapene. Forskriften legger stor vekt på prinsipper for risikoreduksjon knyttet til helse, miljø og sikkerhet, og er ment å skulle bidra til at risikoen for ulykker, personskader, helseskader og miljøskader reduseres. Forskriften legger til rette for en effektiv utnyttelse av offentlige ressurser, støtter opp under en koordinert saksbehandling i saker som krever samhandling på myndighetssiden, og vil derfor samlet framstå som forenklende for næringen. Det er en målsetning at den samlede effekten av dette vil være kostnadsbesparende for næringen og for samfunnet. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon har en viktig myndighetsrolle i forbindelse med egenbeskyttelse og industrivern og samarbeider i dag med Petroleumstilsynet i tilsynet med landanleggene. For å ivareta føringen om en helhetlig regulering av sikkerhet og beredskap ved landanleggene foreslås det derfor at Næringslivets sikkerhetsorganisasjon inngår som

5 tilsynsmyndighet etter rammeforskriften hva gjelder de nærmere bestemte landanleggene. Næringslivets sikkerhetsorganisasjon fører i dag tilsyn etter storulykkesforskriften av 17. juni 2005, forskrift om egenbeskyttelsestiltak av 29. november 1996 og etter HMS-forskriften (internkontrollforskriften) av 6. desember 1996 på land. Forslaget til ny styrings- og opplysningspliktforskrift ivaretar de samme hensyn som HMS-forskriften. HMS-forskriften foreslås derfor avgrenset mot de områder som omfattes av utkastet til ny rammeforskrift. Beredskapsbestemmelsen for landanlegg, overført fra gjeldende midlertidig forskrift, inkluderer gjennom henvisning til forskrift om egenbeskyttelsestiltak av 29. november 1996 Næringslivets sikkerhetsorganisasjons krav til egenbeskyttelsestiltak, jf. utkast til rammeforskrift 22. Hensikten er å samle beredskapskravene, og å synliggjøre sammenhengen til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon sitt tilsynsområde. Det er ikke etablert nye krav til beredskap. Det må i denne sammenheng eventuelt vurderes om det er nødvendig med avgrensninger i forskrift om egenbeskyttelsestiltak mot petroleumsvirksomheten på land. Det er foretatt endringer i bruk av pliktsubjekt i forhold til midlertidig forskrift (se utkastets 7, 15, 17 og 22). I gjeldende midlertidig forskrift brukes den som eier eller driver. For å harmonisere ansvar og begrepsbruk med gjeldende petroleumsregelverk til havs endres pliktsubjektene til rettighetshaver, eier, operatør og den ansvarlige. I utkastet til nytt regelverk omfatter begrepet operatør både definisjonen som følger av petroleumsloven og den som står for den daglige ledelsen av landanlegget. Dette er gjort ut fra et behov for å forenkle og samordne terminologien i virksomheten på landanlegg og til havs. Det er videre tatt inn definisjoner av begrepene å påse og å sikre. Hensikten er å klargjøre disse sentrale begrepene. Endringen innebærer ikke en endring i forståelsen av begrepene, og definisjonene er basert på veiledningen til gjeldende rammeforskrift 5 om ansvar etter denne forskriften. Vi ber særlig om kommentarer til reguleringen av pliktsubjekt og ansvarsfordeling på landanleggene som følger av rammeforskriften 7 om ansvar etter denne forskrift med veiledning. Begrepet til havs er tatt i bruk for å skille ut bestemmelser som kun gjelder den delen av virksomheten. Begrepet er hentet fra den nye arbeidsmiljøloven og erstatter tidligere brukte begrep som kontinentalsokkelen og sokkelen. Begrepet virksomhet har i stor grad erstattet begrepet petroleumsvirksomheten for å gjenspeile virkeområdet til forskriftene. Anerkjente normer er foreslått anvendt og vist til på samme måte for virksomhet på landanlegg som til havs, jf. utkast til rammeforskrift 24. Vedlegget fra gjeldende midlertidig forskrift som viser hvilke forskrifter, tidligere utarbeidet og håndhevet av hhv tidligere Direktoratet for brann og elsikkerhet (DBE) og Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT), som nå håndheves av Petroleumstilsynet er foreslått flyttet fra gjeldende midlertidig forskrift til den nye rammeforskriften. 3.2 Forskrift om styrings- og opplysningsplikt (styringsforskriften) Forslaget til ny forskrift bygger på, og viderefører, i all hovedsak innholdet i forskrift om styring i petroleumsvirksomheten (gjeldende styringsforskrift), fastsatt 3. september 2001 og forskrift om materiale og opplysninger i petroleumsvirksomheten (gjeldende opplysningspliktforskrift), fastsatt 3. september 2001. Forskriften foreslås å være felles for Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn, Sosialog helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland og Næringslivets sikkerhetsorganisasjon og vil gjelde for den samlede virksomheten på land og til havs.

6 Forskriften er inndelt i en styringsdel som inneholder krav til risikoreduksjon og styring av helse, miljø og sikkerhet, og en opplysningspliktdel som inneholder krav til søknader, varsling, melding og rapportering til myndighetene. Styrings- og opplysningspliktforskriften omhandler prinsipper for risikoreduksjon og styring av helse, miljø og sikkerhet. En helhetlig oppfølging av risiko og styring av virksomheten forventes å bidra til å redusere risikoen for ulykker, personskader, helseskader og miljøskader. Den samlede effekten av dette antas å være kostnadsbesparende for næringen og for samfunnet. Forskriften legger til rette for en bedre samordnet saksbehandling mellom myndighetene, og ved det en mest mulig rasjonell, forutsigbar og helhetlig forvaltning innenfor helse, miljø og sikkerhet. Det er foreslått både materielle og regelverkstekniske endringer i risikoanalysebestemmelsene. Gjeldende styringsforskrift 14 om analyse av storulykkesrisiko, 15 om kvantitative risikoanalyser og beredskapsanalyser og 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser er slått sammen til en paragraf, jf. 14 om risikoanalyser og beredskapsanalyser i utkast til forskrift. Den nye paragrafen er i tillegg omarbeidet for å synliggjøre analysenes betydning som nødvendig beslutningsgrunnlag til den enkelte problemstilling man står overfor. Paragrafen om krav til samtykke (jf. forskriftsutkastet 22) har fått et nytt punkt om at søknaden kan omfatte flere aktiviteter som naturlig hører sammen. Hensikten med endringen er å forenkle søknadsprosessene og saksbehandlingen av søknader. Det følger av dagens samtykkeordning, jf. opplysningspliktforskriften 5 og 6, at i de tilfeller aktivitetene det søkes om samtykke til kan medføre forurensing eller fare for forurensing, skal søknad om tillatelse til forurensende tiltak (utslippstillatelse) etter aktivitetsforskriften kapittel X-II inngå i søknad om samtykke. Miljøverndepartementet har i en tidligere høringsuttalelse pekt på at det er enkelte svakheter ved dagens samtykkeordning. Dette er særlig knyttet til det forhold at søknader etter forurensningsloven i praksis må sendes inn i god tid før søknad om samtykke til Petroleumstilsynet. Denne praksis er det ikke mulig å endre og det foreslås derfor at søknad om utslippstillatelse ikke lenger skal være en del av kravet til innhold i samtykkesøknader, jf utkast til styrings- og opplysningspliktforskriften 23. Konsekvensen av den foreslåtte endringen er at det må være en tett dialog mellom myndighetene for å unngå at det treffes vedtak som kan ha negative konsekvenser eller gripe forstyrrende inn på andre myndighetsområder. Dette er ikke minst viktig når søknader behandles på ulike tidspunkt. I veiledningsteksten til forskriftsbestemmelsen er det derfor presisert at Petroleumstilsynet ikke vil utstede et samtykke før alle andre relevante tillatelser som også berører sikkerhets- og arbeidsmiljømessige forhold foreligger. Vi ber om høringsinstansenes særlige kommentarer til dette forslaget til løsning. Et annet særlig forhold gjelder behandlingen av gasskraftverk på de aktuelle landanleggene, der Norges Vassdrags- og Energidirektorat gir konsesjon i henhold til energiloven og myndigheten til å gi utslippstillatelse etter forurensningsloven er delt mellom Statens forurensningstilsyn og Miljøverndepartementet. Forskriften legger imidlertid opp til at Petroleumstilsynet også skal gi et samtykke til bruk av gasskraftverk som inngår i Petroleumstilsynets myndighetsområde før oppstart. Også for slike gasskraftverk vil et samtykke forutsette at det foreligger gyldig konsesjon og utslippstillatelse fra relevante myndigheter. Det bes om høringsinstansenes særlige kommentarer til en slik løsning.

7 Virksomhetene på landanleggene gis ikke lenger muligheten til å velge mellom kravene om styring i styrings- og opplysningspliktforskriften og HMS-forskriften (internkontrollforskriften) på land, jf. gjeldende midlertidig forskrift 11. Dette er et viktig grep for å legge til rette for en helhetlig styring av virksomheten til havs og på land. Styrings- og opplysningspliktforskriften inneholder i større grad kvalitative krav til de enkelte elementene i styringen enn HMS-forskriften gjør, og utgjør en sentral del av det helhetlige HMSregelverket for den samlede virksomheten. Det er et generelt prinsipp for regelverket at næringens etterlevelse og tilsynenes håndhevelse må tilpasses til det foreliggende risikopotensialet som virksomheten representerer for seg og andre, jf. veiledning til rammeforskriftens 12 og 17. For enkelte leverandører som i liten grad berører sikkerheten ved anlegget, og som har sin hovedvirksomhet utenfor gjerdet, må operatøren gjennom sine kvalifiseringsprosesser ta stilling til hvilke spesifikke krav som må stilles til disse deltakeres styringssystemer, når disse utfører arbeid på anlegget. 3.3 Forskrift om tekniske og operasjonelle forhold på landanlegg i petroleumsvirksomheten med mer (teknisk og operasjonell forskrift) Forslaget til ny teknisk og operasjonell forskrift bygger på, og viderefører i all hovedsak, innholdet i midlertidig forskrift om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer (gjeldende midlertidig forskrift), fastsatt 19. desember 2003. Den baserer seg imidlertid også på innhold i forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (gjeldende innretningsforskrift), fastsatt 3. september 2001 og forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (gjeldende aktivitetsforskrift), fastsatt 3. september 2001. Forskriften foreslås å være felles mellom Petroleumstilsynet, Sosial- og helsedirektoratet og Helsetilsynet i Rogaland. Forskriften er delt i to hovedkapitler som omhandler utforming av landanlegg (tekniske krav) og utføring av aktiviteter på landanlegg (operasjonelle krav). På samme måte som for innretningsforskriften introduseres det ikke tekniske krav i teknisk og operasjonell forskrift som medfører behov for oppgradering av eksisterende anlegg, systemer og utstyr. Forskriften er en del av den helhetlige reguleringen av virksomheten og regulerer tekniske og operasjonelle forhold med samme tilnærming som innretningsforskriften og aktivitetsforskriften for virksomheten til havs. Gjennom dette legges det til rette for en sammenhengende og helhetlig regulering på overordnet nivå der risikobasert tilnærming blir et førende prinsipp. Petroleumstilsynet har tilsynsmyndighet etter arbeidsmiljøloven og brann- og eksplosjonsvernloven med tilhørende forskrifter for virksomheten ved nærmere bestemte landanlegg. Utkast til ny teknisk og operasjonell forskrift inneholder i hovedsak funksjonskrav og gir Petroleumstilsynet grunnlaget for å kunne håndheve tekniske og operasjonelle bestemmelser i de nærmere angitte forskrifter vedrørende sikkerhet og arbeidsmiljø for landanleggene. Disse forskriftene er utarbeidet og tidligere håndhevet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for arbeidstilsynet (DAT). Forskriftene oppdateres av DAT og DSB i dialog med Petroleumstilsynet. Den valgte løsningen sikrer at sammenliknbar landindustri underlegges mest mulig lik regulering på detaljplan. Det er utformet en ny paragraf om dykkeroperasjoner i forbindelse med aktivitet på landanlegg jf. utkastet 63. Det er Petroleumstilsynets vurdering at tilleggskrav til gjeldende regelverk for dykking ved landanleggene, forskrift om dykking 30. november 1990 (dykkeforskriften), er nødvendig for å ivareta sikkerhetsmessig forsvarlige dykkeoperasjoner.

8 Arbeidstilsynet har igangsatt et revisjonsprosjekt for denne forskriften. I påvente av at dette arbeidet sluttføres foreslås det derfor at det innføres et krav om at trykkammer skal være tilgjengelig på alle dykkesteder. Et krav om tilgjengelig trykkammer på alle dykkesteder har sitt utgangspunkt i at det skal være mulig å gi en umiddelbar rekompresjon til dykkere som har behov for det. Behov for rekompresjon kan oppstå ved grunnere dykking enn ned til 24 meter og tilgang til hurtig rekompresjon er vesentlig for å minimalisere risiko for skader. Det foreslås videre et nytt krav om at dykkerlag skal bestå av minimum fire kvalifiserte personer med dokumentert kompetanse. Dette kravet tar utgangspunkt i nødvendige funksjoner som må være ivaretatt ved en dykkeroperasjon. Dette er etter vår vurdering det nødvendige antall for å tilfredsstille et sikkerhetsmessig minimumsnivå. De fleste operatørene på landanlegg har allerede utarbeidet egne interne krav/standarder til dykkeroperasjoner som møter de foreslåtte nye kravene, og disse benytter seg også av entreprenører som har denne type utstyr. 3.4 Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) Utkast til ny forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten viderefører i all hovedsak forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (gjeldende aktivitetsforskrift), fastsatt 3. september 2001. Forskriften gjelder for virksomheten til havs. Forskriften håndheves av Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Helsetilsynet i Rogaland. I bestemmelsen om grunn gass og grunne formasjonsvæsker, jf. forskriftsutkastet 80, foreslås det et nytt ledd om valg av brønnkonstruksjon og boreparametere for å sikre at det kan velges metode for dynamisk dreping av topphull, framfor avledning av gass via innretning dersom det påtreffes grunn gass. 3.5 Forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer (innretningsforskriften) Utkast til ny forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten viderefører i all hovedsak forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (gjeldende innretningsforskrift), fastsatt 3. september 2001. Forskriften gjelder for virksomheten til havs og håndheves av Petroleumstilsynet, Statens forurensningstilsyn og Helsetilsynet i Rogaland. 4. Avsluttende kommentarer De endelige høringsutkastene møter på en rekke viktige områder intensjonen om et felles, helhetlig regelverk for virksomheten på land og til havs og gir et godt grunnlag for et samordnet tilsyn. Utkastene til rammeforskrift og styrings- og opplysningspliktforskrift er felles for myndighetene både på land og til havs. Dette sikrer at helse, miljø og sikkerhet ses i en helhetlig sammenheng, og at felles, viktige prinsipper om styring og risikoreduksjon gjøres gjeldende for hele virksomheten. Det har ikke vært mulig å etablere felles forskrifter mellom alle myndighetene når det gjelder tekniske og operasjonelle krav til virksomheten på landanlegg. Det følger imidlertid av kronprinsregentens resolusjon av 19. desember at det kan være behov for å skille mellom virksomhet på land og til havs på et slikt detaljert nivå og Petroleumstilsynet legger til grunn at en slik løsning ikke er i strid med intensjonen. Sett under ett mener vi derfor at forskriftene vil være et viktig bidrag til en helhetlig oppfølging av virksomheten på land og til havs, spesielt gjelder det hvis en ser regelverket i sammenheng med koordineringsordningen.

9 Som vist til innledningsvis har de berørte departementene og underliggende etater forbeholdt seg retten til å ta endelig stilling til utforming og rekkevidde av regelverket etter at høringen er gjennomført. I den grad den avsluttende behandlingen av utkastet til nytt forskriftsverk for virksomheten til havs og på landanlegg fører til mindre grad av samordning mellom myndigheter enn det som ligger i foreliggende utkast vil vi peke på at alternative løsninger til den valgte regelverksmodellen også vil kunne være at det: til erstatning for gjeldende regulering, utarbeides et helhetlig regelverk for sikkerhet og arbeidsmiljø innen Petroleumstilsynets myndighetsområde på land og til havs, eller gjeldende regulering videreføres for petroleumsvirksomheten til havs, og utkast til teknisk og operasjonell forskrift avgrenses til å gjelde sikkerhet og arbeidsmiljø for virksomheten på land innen Petroleumstilsynets myndighetsområde. Vi ber om høringsinstansenes vurdering også til disse alternative forslagene. 4.1 Høringsdokumenter Høringsdokumentene finnes på følgende internettadresse: www.ptil.no/hoering-regelverket 4.2 Høringsfrist Eventuelle kommentarer til høringen sendes Petroleumstilsynet innen 1. mars 2007, gjerne elektronisk til e-postadresse postboks@ptil.no Med hilsen Magne Ognedal direktør Olaf Thuestad direktør rammesetting Vedlegg: Adresseliste