MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR ENKELTE PETROLEUMSANLEGG PÅ LAND OG ENKELTE RØRLEDNINGSSYSTEMER

Transkript

1 EKSTERNT HØRINGSUTKAST MIDLERTIDIG FORSKRIFT OM HELSE, MILJØ OG SIKKERHET FOR ENKELTE PETROLEUMSANLEGG PÅ LAND OG ENKELTE RØRLEDNINGSSYSTEMER 1. JULI

2 KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER Virkeområde Formål Definisjoner...6 KAP II HVEM FORSKRIFTEN RETTER SEG MOT OG KRAV TIL ARBEIDSTAKERMEDVIRKNING Ansvar etter denne forskriften Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning...8 KAP III PRINSIPPER FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET Forsvarlig virksomhet Risikoreduksjon Kompetanse God helse-, miljø- og sikkerhetskultur...10 KAP IV STYRING AV VIRKSOMHETEN Plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem Anvendelse av styringsforskriften på petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land Styring av helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplasser...12 KAP V DOKUMENTASJON MED MER Krav til dokumentasjon med mer Tilrettelegging av opplysninger Direkte tilgjengelige opplysninger PUD og PAD for petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land, forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet under petroleumsloven og arbeidsmiljøloven Søknad om tillatelse til utbygging av ny virksomhet (hovedsøknad) Avslutningsplan Opphør av petroleumsanlegg på land Krav om samtykke for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land Innhold i søknad om samtykke Melding om ulykke som har medført død eller personskade Varsling av fare- og ulykkessituasjoner til tilsynsmyndighetene Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak Storulykkeforskriften...17 KAP VI UTFORMING OG UTRUSTING AV PETROLEUMSANLEGG OG RØRLEDNINGSSYSTEMER PÅ LAND Tekniske krav i landregelverket Utforming av petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land Sikkerhetsfunksjoner Anlegg, systemer og utstyr Kjemikalier og kjemisk påvirkning Prosessering og lagring av brann- og eksplosjonsfarlige varer Kontrollrom

3 KAP VII UTFØRING AV AKTIVITETER PÅ PETROLEUMSANLEGG OG RØRLEDNINGSSYSTEMER PÅ LAND Krav til utføring av aktiviteter i landregelverket Oppstart av petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land Vedlikehold Trening og øvelser Prosedyrer Bruk av petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land Sikkerhetssystemer Kritiske aktiviteter Arbeid i og drift av elektriske anlegg Samtidige aktiviteter Planlegging Tiltak ved utføring Overvåking og kontroll Overføring av informasjon Tilrettelegging av arbeidet Beredskap...25 KAP VIII AVSLUTTENDE BESTEMMELSER Tilsynsmyndighet Refusjon av utgifter for tilsyn Forskrifter Enkeltvedtak Unntak Reaksjonsmidler...26 KAP IX IKRAFTTREDELSE Ikrafttredelse med mer...27 IX-II VEDLEGG -LANDREGELVERK SOM SKAL GJELDE PÅ DENNE FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE MED FØLGENDE TILPASNINGER JF. DENNE FORSKRIFTEN 26, 33 OG 55 NR. 3:

4 Midlertidig forskrift om helse-, miljø- og sikkerhet for enkelte petroleumsanlegg på land og enkelte rørledningssystemer Fastsatt ved kgl. res... i medhold av lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brannog eksplosjonsvernloven), lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven), lov 11. juni 1976 nr. 79 om produktkontroll, lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven). KAP I INNLEDENDE BESTEMMELSER 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder helse, miljø og sikkerhet ved petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som definert i 3 om definisjoner, på områder som omfattes av a) lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), b) lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (petroleumsloven), c) lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven), d) lov 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (tilsynsloven), e) lov 11. juni 1976 nr. 79 om produktkontroll for så vidt gjelder forskrifter som nevnt i vedlegg. For rørledningssystemer gjelder denne forskriften fra det punktet et rørledningssystem som definert i 3 første gang krysser marbakken til fastland eller øy og fram til petroleumsanlegg på land. For rørledningssystemer i sjø på denne forskriftens virkeområde gjelder sokkelregelverket. Departementet kan bestemme at hele eller deler av forskriften skal gjelde for andre petroleumsanlegg enn angitt i 3 og andre rørledningssystemer enn angitt i denne paragrafen. Denne forskriften gjelder ikke for Svalbard. Til 1 Denne forskriften gjelder for petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som angitt i denne paragrafen, jf. definisjoner i 3. Forskriften omfatter planlegging, design, bygging, oppstart, drift, opphør, med mer av petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer. Forskriften gjelder helse, miljø og sikkerhet på virkeområdene til de lovene som er nevnt i denne paragrafen. Begrepet helse, miljø og sikkerhet må forstås i lys av disse lovene, både når det gjelder innholdet i begrepet og virkeområdet. Disse lovenes virkeområder er noe ulike. Det vises til de respektive lovene med forarbeider for en nærmere presisering av hvordan virkeområdet skal forstås. Før fastsettelsen av denne forskriften har helse, miljø og sikkerhet på virkeområdene til de lovene som er nevnt i denne paragrafen, vært regulert av forskrifter fastsatt med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven, arbeidsmiljøloven og tilsynsloven for elektriske anlegg (landregelverk). Disse lovene er sammen med petroleumsloven, hjemmelsgrunnlag for 4

5 myndighetenes krav til og tilsyn med helse, miljø og sikkerhet for petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som fastsatt i denne forskriften. Denne forskriften regulerer ikke helsemessige forhold regulert av helselovgivningen på helsemyndighetenes område. Denne forskriften omfatter heller ikke ytre miljø som er regulert av forurensningsloven med tilhørende forskrifter, og med Statens forurensingstilsyn som tilsynsmyndighet. Arbeidsmiljøloven gjelder for petroleumsvirksomhet både på land og på kontinentalsokkelen. Virksomhet på sokkelen skjer under andre forhold enn på land og det er derfor gitt særskilte regler for petroleumsvirksomheten på sokkelen i forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) med utfyllende forskrifter. For petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer på land som er omfattet av denne forskriften, er arbeidsmiljømessige forhold regulert på samme måte som annen industrivirksomhet på land. For rørledningssystemer i sjø er arbeidsmiljømessige forhold regulert på samme måte som petroleumsvirksomheten til havs, jf. denne paragrafen andre ledd. Petroleumsloven kommer ikke til anvendelse for alle petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som omfattes av denne forskriften. Det gjøres oppmerksom på at det er foretatt endringer i petroleumslovens virkeområde, det vises til Ot.prp. nr. 46 ( ). Denne forskriften gjelder også for rørledningssystemer på område som omfattes av petroleumsloven, men som ikke er omfattet av rammeforskriften, jf. rammeforskriften 2 om virkeområde med mer nr. 1 bokstav b. Det vil si fra det punktet et rørledningssystem første gang krysser marbakken (enten det er til øy eller fastland), og fram til petroleumsanlegget på land. Gjennom denne paragrafen andre ledd gjøres imidlertid sokkelregelverket gjeldende for den delen av rørledningssystemer som fysisk befinner seg i sjø (f.eks. i Karmsundet etter først å ha krysset Karmøy). Dette er en videreføring av gjeldende ordning, idet Direktoratet for brann- og elsikkerhet i praksis har lagt til grunn de tekniske kravene som følger av sokkelregelverket når det gjelder rørledningssystemer som fysisk befinner seg i sjø. Når det gjelder traséklassifisering er intensjonen med disse reglene i landregelverket å ta hensyn til områder med befolkningstetthet på land. Når det gjelder rørledningssystem som befinner seg i sjø, vil i praksis sokkelregelverket med de anbefalte normene være tilstrekkelig for å ivareta de aktuelle hensynene det er nødvendig å ta i disse områdene. Når det gjelder hensynet til annen virksomhet, særlig sjøfart, vil de risikoreduserende kravene i sokkelregelverket gjelde fullt ut. Se denne forskriften 11 om anvendelse av styringsforskriften på petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land som adopterer forskrift 3. september 2001 nr om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften) for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land. For de deler av rørledningssystem som fysisk befinner seg på land på denne forskriftens virkeområde, enten dette er øy eller fastland, gjelder landregelverket gjennom denne forskriften. Andre anlegg av slik type som nevnt i tredje ledd, kan for eksempel være gasskraftverk og transportrørledninger. For petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som omfattes av denne forskriften, er det også fastsatt krav i annet regelverk enn denne forskriften med hjemmelslover. Dette er i tillegg til Statens forurensningstilsyns krav til ytre miljø og helsemyndighetenes krav i forbindelse med helsemessige forhold, blant annet regelverk fastsatt og håndhevet av regionale og kommunale myndigheter. Slik regional og kommunal regulering gjelder i tillegg til kravene i denne forskriften. Plan- og bygningsloven og energiloven har bestemmelser som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet ved petroleumsanlegg på land og rørledningssystemer som omfattes av denne forskriften. Plan- og bygningsloven og energiloven er imidlertid ikke hjemmelslover for denne forskriften. 5

6 2 Formål Formålet med denne forskriften er at a) det fremmes et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet, b) det oppnås systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle kravene og nå målene som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, c) nivået for helse, miljø og sikkerhet videreutvikles og forbedres. 3 Definisjoner Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen Hjemmelslovene og vedtak fattet i og i medhold av disse på denne forskriftens virkeområde, jf. 1 om virkeområde. Landregelverket Helse- miljø- og sikkerhetsregelverk for landbasert virksomhet som er gitt i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven, tilsynsloven, arbeidsmiljøloven og produktkontrolloven. Petroleumsanlegg på land Landanleggene på Kårstø, Sture, Kollsnes, Mongstad, Tjeldbergodden, Melkøya, Slagentangen og eventuelle framtidige integrerte sokkel/landanlegg. Departementet kan bestemme at andre anlegg av slik type også skal omfattes av forskriften. Rørledningssystem Rørledninger for transport av petroleum med tilhørende sikringssystemer, ventiler, sluser, korrosjonsbeskyttelsessystemer og annet utstyr. Sikkerhetsfunksjoner Fysiske tiltak som reduserer sannsynligheten for at en fare- og ulykkessituasjon oppstår, eller som begrenser konsekvensene ved en ulykke. Sokkelregelverket Helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen for petroleumvirksomheten som definert i forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 4 om definisjoner når det gjelder petroleumsloven og arbeidsmiljøloven og bestemmelser gitt i medhold av disse lovene. Til 3 Begrepet helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen slik det er brukt her, er snevrere enn det som vanligvis forstås med begrepet. Det vises til 1 om virkeområde der det framgår at begrepet helse, miljø og sikkerhet må forstås i lys av hjemmelslovene for denne forskriften. Blant annet er ikke forurensningsloven hjemmelslov. 6

7 KAP II HVEM FORSKRIFTEN RETTER SEG MOT OG KRAV TIL ARBEIDSTAKERMEDVIRKNING 4 Ansvar etter denne forskriften Den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningssystemer på land som definert i denne forskriften 3 om definisjoner, og andre som deltar i virksomhet som er omfattet av denne forskriftens virkeområde, er ansvarlig etter denne forskriften. Den ansvarlige skal sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd. Den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningssystemer som nevnt i første ledd, skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Til 4 Bestemmelsen samordner pliktsubjekthierarkiet for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land som definert i denne forskriften 3 om definisjoner, men endrer ikke det ansvaret som følger av hjemmelslovene. Første ledd innebærer en materiell plikt til å etterleve regelverket. Denne aktive handlingsplikten er kalt plikt til å sikre at krav blir oppfylt. En særskilt oppfølgingsplikt (kalt plikt til å påse) følger av andre ledd. Plikten til å etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem går fram av denne forskriften 10 om plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem. Formulering av pliktsubjektet i de enkelte bestemmelsene og betydningen av dette I denne forskriften, er pliktsubjektet vanligvis nøytralt formulert. Det er gjort fordi flere kan ha ansvar etter den samme bestemmelsen. Eksempler på nøytrale formuleringer er Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført. og Petroleumsanlegg på land.. skal utformes slik at. En annen nøytral form som er brukt er "Den ansvarlige skal. Hvem som er den ansvarlige, følger av første ledd. Den ansvarlige kan således være den som eier, står for driften eller andre som deltar i virksomheten. Når ansvaret er lagt på én eller flere bestemte deltakere, går det klart fram av den aktuelle bestemmelsen. For eksempel er den som driver eller arbeidsgiveren spesielt utpekt som pliktsubjekt i visse bestemmelser. Plikten til å påse som den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningssystemer har, jf. andre ledd, gjelder gjennomgående og er således ikke nevnt i de andre bestemmelsene i denne forskriften. Den som driver For petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land som definert i denne forskriften 3 om definisjoner, og som er underlagt petroleumsloven, pekes det ut en operatør som står for den daglige ledelsen av petroleumsvirksomheten på vegne av rettighetshaverne. For andre petroleumsanlegg og rørledningsystemer tilligger tilsvarende rettigheter og plikter den som driver anlegget eller rørledningsystemet på vegne av eierne. For å ha et felles pliktsubjektbegrep som dekker alle petroleumsanlegg og rørledningsystemer som faller under forskriften, benyttes begrepet den som driver. Den sentrale aktøren som har ansvar for helse, miljø og sikkerhet for petroleumsanlegg og rørledningsystemer som faller inn under forskriften, er den som står for driften av virksomheten (ofte operatøren) og som står for den daglige ledelsen. I mange tilfeller vil det bare være den som står for driften av anlegg og rørledningsystemer 7

8 som er pliktsubjektet, og ikke andre deltakere. Dette er i så fall angitt i de enkelte bestemmelsene i denne forskriften. Eier av petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land Det vil i hovedsak være den som driver, og ikke eier (herunder rettighetshaver etter petroleumsloven) som har den aktive handlingsplikten. Eier er allikevel nevnt i første ledd for å gjenspeile plikter eieren har i landregelverket. Eiers ansvar på denne forskriftens område vil i stor grad være oppfylt gjennom det overordnede ansvaret til å påse, som følger av andre ledd. Andre som deltar Med andre som deltar, menes alle som deltar i virksomheten ved petroleumsanlegg og rørledningsystemer uten å være eier eller stå for driften. Dette kan være eiere av eiendom, bygninger eller byggverk som ikke er petroleumsanlegg og rørledningsystemer, eller de som yter tjenester i forbindelse med virksomheten, f.eks. teknisk driftsorganisasjon. Også andre som er nevnt spesielt i landregelverk, jf. vedlegget, er blant de andre som deltar. Arbeidsgiverne og arbeidstakerne er også blant de andre som deltar. Innholdet i disses ansvar følger hovedsakelig av arbeidsmiljøloven, henholdsvis 14 om arbeidsgiverens plikter og 16 om arbeidstakernes plikter. Nærmere om den enkeltes ansvar Flere kan altså ha ansvar samtidig, men den enkeltes ansvar vil være begrenset til de oppgavene som hører inn under vedkommendes ansvarsområde. Det vil si hva den enkelte har kontroll- og instruksjonsmyndighet i forhold til. Omfanget av den enkeltes ansvar vil kunne variere etter omstendighetene. En deltaker kan vanskelig pålegges noe ansvar for brudd på forskriftskrav dersom vedkommende ikke har praktiske kontroll- eller instruksmuligheter når det gjelder de pliktene det dreier seg om. 5 Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning Den ansvarlige skal sikre at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke i saker som har betydning for helse, miljø og sikkerhet i virksomheten etter krav gitt i og i medhold av arbeidsmiljøloven og denne forskriften. Slik medvirkning skal ivaretas i de ulike fasene av virksomheten. For å fremme helse, miljø og sikkerhet skal det sikres at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte gis anledning til å medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem. Den som enkeltvedtak retter seg mot, skal sikre at arbeidstakernes tillitsvalgte gjøres kjent med disse vedtakene. Til 5 Denne paragrafen synliggjør arbeidstakernes rett til å medvirke, noe som følger av gjeldende landregelverk. Arbeidstakernes plikter omhandles i denne forskriften 4 om ansvar etter denne forskriften. Denne paragrafen innebærer at arbeidstakerne skal gis reell mulighet til å påvirke arbeidsmiljøet i virksomheten. Tillitsvalgte som nevnt i denne paragrafen, kan være både verneombud, fagforeningsrepresentanter og liknende. Bestemmelsen gjør ikke endringer i det systemet som følger av arbeidsmiljøloven for involvering av arbeidstakerne og deres tillitsvalgte, deriblant hvem som skal involveres i ulike tilfeller. Rett til å medvirke er regulert i flere forskrifter under arbeidsmiljøloven, blant annet i forskrift om verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Første ledd 8

9 innebærer blant annet at det stilles krav til arbeidstakermedvirkning i alle faser av virksomheten i saker som gjelder helse, miljø og sikkerhet under arbeidsmiljøloven. For å sikre at arbeidstakernes erfaring også kan nyttes i fasen før det er etablert en driftsorganisasjon, kan den ansvarlige hente slik erfaring fra tillitsvalgte hos andre eiere, drivere, entreprenører med flere, samt aktuelle arbeidstakerorganisasjoner. KAP III PRINSIPPER FOR HELSE, MILJØ OG SIKKERHET 6 Forsvarlig virksomhet Virksomheten skal være forsvarlig både ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av alle faktorer som har betydning for planlegging og gjennomføring av virksomheten. Det skal også tas hensyn til de enkelte virksomhetenes egenart, stedlige forhold og operasjonelle forutsetninger. Et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet skal etableres, opprettholdes og videreutvikles. Til 6 Intensjonen om å videreutvikle et høyt nivå for helse, miljø og sikkerhet finnes i både sokkelregelverket og landregelverket. Det vises til hjemmelslovene. En egen bestemmelse om forsvarlig virksomhet, viser at myndighetene legger stor vekt på dette temaet. Bestemmelsen vil bli håndhevet i lys av den virksomheten det gjelder, om det gjelder høyrisikooperasjoner og virksomhet med storulykkepotensiale, eller om det gjelder byggeoppdrag eller lignende av mindre omfang og med lavere risiko. Når begrepet forsvarlig brukes her, innebærer ikke dette noen realitetsendring i forhold til arbeidsmiljølovens forsvarlighetsbegrep som er fullt forsvarlig. Kravet i første ledd om samlet vurdering baseres på et helse-, miljø- og sikkerhetsmessig helhetssyn for den enkelte virksomheten. Anerkjente normer vil være sentrale momenter ved fortolkningen av de enkelte forskriftskravene, og ved fastleggingen av nivået for helse, miljø og sikkerhet. Kombinasjoner av deler av normer bør unngås, såfremt den ansvarlige ikke kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, miljø og sikkerhet. På denne forskriftens område vil anerkjent norm ha en annen betydning enn tilsvarende begrep i sokkelregelverket, jf. forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 18 om dokumentasjon. Dette fordi en ikke på samme måte viser til eller anbefaler bruk av konkret angitte spesifikke normer (for eksempel industristandarder) i veiledningen til denne forskriftens bestemmelser. Med anerkjent norm i denne forskriftens forstand menes standard, veileding med mer som er internasjonalt og/eller nasjonalt anerkjent på et fagområde. 7 Risikoreduksjon Skade eller fare for skade på mennesker eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig. Vurderinger ut fra denne bestemmelsen skal gjøres i alle faser av virksomheten. 9

10 Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultatene, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås. Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø og sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer denne usikkerheten. Faktorer som kan volde skade eller ulempe for mennesker, miljø eller materielle verdier i virksomheten, skal erstattes med faktorer som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade eller ulempe. For eksisterende virksomhet kan den ansvarlige bruke de analysene og vurderingene som ligger til grunn for virksomheten ved denne forskriftens ikrafttredelse. Til 7 Prinsippene i bestemmelsen er allmenne for virksomheten og utfyller aktsomhetsplikten i hjemmelslovene. Prinsippet om å redusere risikoen utover det fastsatte nivået kommer delvis til uttrykk i landlovgivningen og praksis knyttet til denne, men det er et generelt anerkjent prinsipp. Håndhevelsen vil måtte bli forskjellig ut ifra om det gjelder høyrisikooperasjoner og virksomhet med storulykkepotensiale, eller om det gjelder byggeoppdrag eller lignende av mindre omfang og lavere risiko. Med risiko menes en kombinasjon av sannsynlighet for skade og alvorlighetsgraden av skaden i form av dødsfall, personskader eller andre helseskader, reduksjon i helsetilstand eller tap av økonomiske verdier. 8 Kompetanse Den ansvarlige skal sikre at alle som utfører arbeid for seg i virksomheten til enhver tid har kompetanse til å utføre det arbeidet de er satt til å gjøre, på en forsvarlig måte. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner. Til 8 Denne paragrafen er inntatt i lys av de spesielle sikkerhetsmessige forholdene som finnes på anleggene som reguleres av denne forskriften og er til en viss grad en synliggjøring av gjeldende praksis på land. Formålet med bestemmelsen er å sikre at alle som arbeider i virksomheten er kvalifisert til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Det er krav til kompetanse spredt i de enkelte landforskriftene som gjøres gjeldende på denne forskriftens virkeområde, jf. vedlegg. Intensjonen med denne paragrafen er også å synliggjøre krav til kompetanse i en egen funksjonell bestemmelse. 9 God helse-, miljø- og sikkerhetskultur Den ansvarlige skal fremme en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur som omfatter alle aktivitetsområdene og som bidrar til at alle som deltar i virksomheten tar ansvar for helse, miljø og sikkerhet, deriblant for systematisk utvikling og forbedring av helse, miljø og sikkerhet. 10

11 Til 9 Prinsippet om god helse-, miljø- og sikkerhetskultur er utledet av landregelverket, men er ikke tidligere forskriftsfestet. Tilsvarende prinsipp følger av sokkelregelverket (forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 11. Begrepet helse, miljø og sikkerhet brukes her i samsvar med denne forskriftens hjemmelslover, se 1 om virkeområde. Det er en forutsetning at en god helse-, miljø- og sikkerhetskultur preger alle ledd i de enkelte virksomhetene for at en skal lykkes med det systematiske arbeidet som er nødvendig for å hindre at feil og faresituasjoner eller uønskede tilstander oppstår eller utvikler seg. En god helse-, miljø- og sikkerhetskultur er også en forutsetning for å sikre kontinuerlig utvikling og forbedring av helse, miljø og sikkerhet. KAP IV STYRING AV VIRKSOMHETEN 10 Plikt til å etablere, følge opp og videreutvikle styringssystem Den ansvarlige skal etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem for å sikre etterlevelse av krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Arbeidstakerne skal medvirke ved etablering, oppfølging og videreutvikling av styringssystem. Til 10 Denne plikten følger av gjeldende landregelverk, selv om begrepet styringssystem ikke brukes i landregelverket. Plikten er blant annet tatt inn her for å samle og synliggjøre krav som står i ulike deler av landlovgivningen. Arbeidstakernes plikt til å medvirke er ikke ny, og kommer tilsvarende til uttrykk i HMSforskriften (internkontrollforskriften) for land. 11 Anvendelse av styringsforskriften på petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land Forskrift 3. september 2001 nr om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften) gjelder tilsvarende på denne forskriftens virkeområde med unntak av 16 om miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. Den ansvarlige kan legge til grunn kravene i forskrift 6. desember 1996 nr om systematisk helse, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (HMS-forskriften (internkontrollforskriften)) for innfrielse av styringsforskriftens krav til styringssystem. Til 11 Denne paragrafen gjør med enkelte unntak forskrift 3. september 2001 nr om styring i petroleumsvirksomheten (styringsforskriften) gjeldende på denne forskriftens virkeområde når det gjelder petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land. Når det gjelder rørledningssystemer i sjø på denne forskriftens virkeområde, vises til 1 om virkeområde andre ledd som gjør sokkelregelverket gjeldende for disse. I denne forskriften vil etablerte ordninger i henhold til HMS-forskriften (internkontrollforskriften) være akseptable som oppfyllelse av denne forskriftens krav. 11

12 12 Styring av helse, miljø og sikkerhet på bygge- og anleggsplasser Forskrift 21. april 1995 nr. 377 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (byggherreforskriften) gjelder på denne forskriftens virkeområde med følgende unntak: innholdet i forhåndsmelding som nevnt i byggherreforskriften 9 skal være tilgjengelig for Petroleumstilsynet. Til 12 På denne forskriftens virkeområde er Petroleumstilsynet tilsynsmyndighet etter byggherreforskriften. Hensynet bak kravene i byggherreforskriften er i hovedsak ivaretatt på denne forskriftens virkeområde av kravene i denne forskriften. Se særlig denne forskriften kapittel II om ansvar og kapittel IV om styring av virksomheten. Disse kravene vil derfor i hovedsak kunne legges til grunn for oppfyllelse av byggherreforskriftens krav. KAP V DOKUMENTASJON MED MER 13 Krav til dokumentasjon med mer Opplysninger som er nødvendig for å kunne sikre og dokumentere at virksomheten planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte, skal utarbeides og oppbevares. Slike opplysninger skal gjøres vederlagsfritt tilgjengelig i Norge for Petroleumstilsynet. Den ansvarlige skal fastsette kriterier for hva som er nødvendig dokumentasjon. Omfanget av dokumentasjonen skal være tilpasset virksomhetens egenart og den aktiviteten som gjennomføres. Den ansvarlige skal sikre at det kan skaffes til veie dokumentasjon som viser at krav fastsatt i og i medhold av denne forskriften, er oppfylt. Til 13 Bestemmelsen synliggjør en generell dokumentasjonsplikt for den ansvarlige og innbærer ikke skjerpende krav. 14 Tilrettelegging av opplysninger Opplysninger som gjøres tilgjengelig for Petroleumstilsynet, skal normalt gjøres tilgjengelig som dokument og på et dokumentformat som Petroleumstilsynet kan bruke. Dokument skal være a) en avgrenset og sammenhengende informasjonsmengde, b) framstilt for et bestemt formål, c) framstilt i et anerkjent lagringsmedium, egnet for senere lesing, avlytting, framstilling, overføring eller annen gjenskaping. For dokumenter i endelig versjon skal det brukes et anerkjent dokumentformat som gjør at framstillingen ikke endres vesentlig ved lesing, lagring eller utskrift. Dokumenter som gjøres tilgjengelig for Petroleumstilsynet, skal klart vise a) dokumentutsteder og godkjennende enhet i den organisasjonen som avgir dokumentet, b) tidspunktet for godkjenning, c) om det er endelig eller foreløpig versjon. Opplysninger skal forvaltes med tanke på fellesløsninger og senere bruk. 12

13 Til 14 Denne paragrafen synliggjør generell praksis og innebærer ikke noen skjerping. 15 Direkte tilgjengelige opplysninger Opplysninger som skal sendes Petroleumstilsynet på forespørsel, kan alternativt gjøres direkte tilgjengelig i elektronisk form i samråd med Petroleumstilsynet. Omfanget av direkte tilgjengelige opplysninger skal være avgrenset i forhold til forespørselen. Til 15 Denne paragrafen tilrettelegger for elektronisk saksbehandling og vil derfor innebære en mulighet til forenkling for næringen. Med direkte tilgjengelig menes at Petroleumstilsynet får tilgang til opplysningene via elektroniske informasjonssystemer og selv henter opplysningene ved behov. Opplysninger som gjøres direkte tilgjengelig, kan blant annet være enkeltdokument i forbindelse med en revisjon. 16 PUD og PAD for petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land, forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet under petroleumsloven og arbeidsmiljøloven Forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 20 om forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet i plan for utbygging og drift av petroleumsforekomster (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD) gjelder på denne forskriftens virkeområde så langt dette faller sammen med petroleumslovens virkeområde, med unntak av rammeforskriften 20 bokstav f, g, m, n, o. I tillegg til dokumentasjon som nevnt i rammeforskriften 20, skal redegjørelsen i utbyggingsdelen av PUD og PAD omfatte a) en beskrivelse av lokalisering og arealdisponerings-/situasjonsplan, b) et forslag til sikringsfelt og vurdering av behovet for reguleringsplan eller endring i eksisterende reguleringsplan, c) opplysninger om hvilke tillatelser med mer som det er søkt om etter gjeldende lovgivning ellers. Til 16 Denne paragrafen gjør krav til helse-, miljø- og sikkerhetsdokumentasjon i forbindelse med PUD og PAD gjeldende for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land som omfattes av denne forskriften, i den grad disse også er omfattet av petroleumsloven. Når det gjelder rørledningssystemer i sjø på denne forskriftens virkeområde, vises til 1 om virkeområde andre ledd som gjør sokkelregelverket gjeldende for disse. Paragrafen gjør forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 20 gjeldende for denne forskriftens virkeområde, men den tilpasses petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land. Dette vil innebære en forenkling for næringen idet en kun trenger å utarbeide en søknad for de aktuelle landanleggene og rørledningssystemene. For rørledningsystemer betyr denne bestemmelsen således at det kun sendes en søknad for hele systemet fram til landanlegget. Der PUD/PAD ikke gjelder, vil denne forskriftens 17 om hovedsøknad gjelde. Direktoratet for brann- og elsikkerhet har praktisert at PUD kan brukes som underlag i forbindelse med søknad om hovedtillatelse, slik at endringen ikke vil ha særlige praktiske konsekvenser for næringen. 13

14 Petroleumstilsynet vil forelegge søknaden når det gjelder rørledningssystemer for de kommunene som blir berørt av transporten. Andre ledd stiller krav om innsending av informasjon om forhold av særlig sikkerhetsmessig betydning for petroleumsanlegg eller rørledningssystemer på land, som ikke framgår av sokkelregelverkets krav til PUD og PAD. Dette gjelder blant annet opplysninger om sikkerhetsmessige forhold i forhold til naboer og tredjemann samt andre forhold som adskiller seg fra petroleumsvirksomheten til havs. Andre ledd bokstav a gjelder beskrivelse av området hvor anlegget skal bygges, og av de nærmeste omgivelser, med opplysninger om bebyggelse og de aktiviteter som foregår der. Arealdisponerings-/situasjonsplan viser bruken av arealene innenfor omsøkte anleggsområde. Andre ledd bokstav b innebærer at en skal forvisse seg om at det arealet søker disponerer, er tilstrekkelig for de planlagte aktivitetene. Kommentar til andre ledd bokstav c: Det bør gis informasjon om forholdet til andre myndigheter, herunder en kort redegjørelse for hvilke lokale og regionale myndigheter som er involvert i forbindelse med anlegget, og eventuelle søknader til disse. Når det ellers gjelder forhold som er av betydning for helse, miljø og sikkerhet for petroleumsanlegg eller rørledningssystemer på land, bør det gis en kortfattet beskrivelse av planlagt brannvernberedskap og verneutstyr ved virksomheten og kommunal eller regional offentlig brannvernberedskap. 17 Søknad om tillatelse til utbygging av ny virksomhet (hovedsøknad) Den som vil etablere petroleumsanlegg eller rørledningssystem eller deler av slike, som ikke omfattes av en slik plan som krevd i denne forskriften 16 om PUD og PAD, skal søke Petroleumstilsynet om tillatelse. Søknaden skal inneholde de opplysningene som Petroleumstilsynet krever. Til 17 Denne paragrafen erstatter bestemmelser i landregelveket som gjaldt fram til denne forskriftens ikrafttredelse. Petroleumsanlegg og rørledningssystemer som omfattes av petroleumsloven, vil alltid følge 16 om PUD/PAD. Hovedsøknaden bør gi opplysninger som tilsvarer det som kreves i 16 om forhold som gjelder helse, miljø og sikkerhet under petroleumsloven og arbeidsmiljøloven i PUD og PAD for petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land. Dersom Petroleumstilsynet finner at dokumentasjonen ikke er fyllestgjørende, vil tilsynet gi tilbakemelding og kreve supplerende dokumentasjon. Søknaden blir forelagt kommunale og eventuelle andre berørte myndigheter. Det er viktig at søknaden oversendes Petroleumstilsynet så tidlig som mulig før planlagt byggestart, slik at myndighetene får tilstrekkelig saksbehandlingstid. 18 Avslutningsplan Forskrift 31. august 2001 nr om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) 22 om avslutningsplan gjelder på denne forskriftens virkeområde for petroleumsanlegg og rørledningssystemer, så langt dette faller sammen med petroleumslovens virkeområde. 14

15 Til 18 Denne paragrafen gjør krav til helse-, miljø- og sikkerhetsdokumentasjon i forbindelse med avslutningsplan gjeldende for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land som omfattes av denne forskriften, i den grad disse også er omfattet av petroleumsloven. Når det gjelder rørledningssystemer i sjø på denne forskriftens virkeområde, vises til 1 om virkeområde andre ledd som gjør sokkelregelverket gjeldende for disse. Denne paragrafen erstatter andre krav knyttet til avslutning i gjeldende landregelverk på område som omfattes av petroleumsloven. For petroleumsanlegg og rørledningssystemer som omfattes av petroleumsloven, skal det legges fram en avslutningsplan i henhold til petroleumsloven 5-1 om avslutningsplan. Denne planen skal danne grunnlag for Olje- og energidepartementets vedtak om disponering. Når det gjelder innretninger på land eller sjøgrunn som er undergitt privat eiendomsrett, kan departementets disponeringsvedtak bare gå ut på videre bruk i petroleumsvirksomheten, jf. petroleumsloven 5-3 om vedtak om disponering sjette ledd. Rettighetshaveren skal derfor ikke omtale andre disponeringsalternativer for slike innretninger. 19 Opphør av petroleumsanlegg på land Når det besluttes at driften av petroleumsanlegg eller rørledningssystemer på land eller deler av disse som ikke omfattes av en avslutningsplan skal opphøre, skal den ansvarlige i god tid informere Petroleumstilsynet om opphør. Petroleumstilsynet kan i forbindelse med opphør stille vilkår som sikrer at opphøret skjer på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Til 19 Denne paragrafen synliggjør krav i forbindelse med opphør utenfor petroleumslovens virkeområde. Det vises i tillegg til krav i forskrifter angitt i vedlegg, forskrift 23. desember 2002 nr om transport av petroleum i rørledning over land (rørledningsforskriften) 26 og forskrift 16. juli 1996 nr. 725 om behandling av brannfarlig vare (behandlingsforskriften) Krav om samtykke for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land Den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningsystemer på land, må ha samtykke a) for å ta et petroleumsanlegg på land eller deler av dette i bruk, b) for å ta i bruk rørledningsystemet, c) for utføring av større ombygginger eller endring av bruksformål, d) når det planlegges bruk av et petroleumsanlegg eller et rørledningssystem på land ut over den levetiden og de forutsetningene som er lagt til grunn for godkjennelse av tillatelse for utbygging av ny virksomhet. Dersom forutsetningene for samtykkene som er gitt i medhold av denne paragrafen første ledd, endres vesentlig, kan Petroleumstilsynet kreve at den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningssystemer på land, henter inn et nytt samtykke før aktivitetene føres videre. Til 20 Denne paragrafen vil føre til en forenkling for næringen blant annet fordi den harmoniserer ordningen for anlegg med mer som omfattes av denne forskriften med samtykkeordningen i sokkelregelverket, og erstatter flere tillatelser i gjeldende landregelverk, jf. vedlegg. Dette gjelder søknad om tillatelse til ordinær drift og søknad om tillatelse for endring av eksisterende virksomhet etter behandlingsforskriften (forskrift 16. juli 1996 nr. 725 om 15

16 behandling av brannfarlig vare). Også i landregelverket er sammenslåing av tillatelser under gjennomføring. For rørledningsystemer fra innretninger på sokkelen betyr denne bestemmelsen at det nå legges opp til en ordning hvor det kun sendes en søknad for hele systemet fram til petroleumsanlegget på land gjennom en samordning med sokkelregelverket. 21 Innhold i søknad om samtykke Den som eier eller driver petroleumsanlegg eller rørledningsystemer på land, må i tilstrekkelig tid før planlagt start sende inn søknad om samtykke til Petroleumstilsynet. Søknaden skal inneholde a) opplysninger om hvilke aktiviteter som ønskes gjennomført, b) en beskrivelse av aktivitetene som omfattes av søknaden, og framdriftsplanen for disse aktivitetene, c) en oversikt over styrende dokumenter for aktivitetene som omfattes av søknaden, d) en beskrivelse av styringssystemene for aktivitetene som omfattes av søknaden, e) en oversikt over gitte unntak etter helse-, miljø- og sikkerhetsregelverket, f) opplysninger om det er inngått avtaler med entreprenører, og i tilfelle hvem som er å regne som hovedbedrift i forbindelse med disse avtalene, g) en beskrivelse av analysene og vurderingene som er gjort med hensyn til sikkerhet og arbeidsmiljø for aktivitetene og anleggene som omfattes av søknaden, og resultatene og tiltakene som skal settes i verk som en følge av disse vurderingene, h) en beskrivelse av resultatene fra intern og ekstern oppfølging, og en beskrivelse av planlagt oppfølging med aktivitetene som omfattes av søknaden, i) oversiktstegninger av petroleumsanlegget på land inkludert rørledningstrasé, j) en uttalelse om søknaden fra arbeidstakernes tillitsvalgte om tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning. Ved søknad om bruk av rørledningssystemer skal søknaden også inneholde koordinatene for rørledningssystemet. Ved søknad om ombygging skal den som eier eller driver petroleumsanlegg på land, opplyse hvordan samtidige aktiviteter er planlagt utført. Til 21 Det vises til kommentar til 20 om krav om samtykke for petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land. 22 Melding om ulykke som har medført død eller personskade Arbeidsgiveren eller den som representerer arbeidsgiveren på stedet, skal sende skriftlig melding til Petroleumstilsynet etter de reglene som følger av arbeidsmiljøloven og krav fastsatt i medhold av den. Meldingen som nevnt i første ledd, skal gis på Rikstrygdeverkets skjema RTV E. Til 22 Denne paragrafen synliggjør at Petroleumstilsynet er riktig myndighet etter arbeidsmiljølovens meldingskrav på denne forskriftens virkeområde. 16

17 23 Varsling av fare- og ulykkessituasjoner til tilsynsmyndighetene Den som eier eller driver petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land, skal sikre koordinert og umiddelbar varsling per telefon til Petroleumstilsynet ved fare- og ulykkessituasjoner som har ført til, eller under ubetydelig endrede omstendigheter kunne ha ført til a) alvorlig og akutt skade, b) alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre barrierer, slik at petroleumsanleggets eller rørledningssystemets integritet er i fare. Varselet skal bekreftes skriftlig. Til 23 Denne paragrafen erstatter gjeldende forskriftsbestemmelser i landregelverket om varsling på denne forskriftens virkeområde. Dette er bestemmelser om varsling i forskrift om helse og sikkerhet i forbindelse med bergarbeid, i forskrift om transport av petroleum i rørledning over land (rørledningsforskriften) og i forskrift om behandling av brannfarlig vare, jf. vedlegg. Krav om varsling ved alvorlig svekking eller bortfall av sikkerhetsfunksjoner eller andre barrierer innebærer ikke noen endringer i forhold til den praksis en har hatt på dette området. Bestemmelsen innebærer en plikt for den som eier eller driver til å koordinere varslingen. 24 Informasjon til allmennheten om sikkerhetstiltak Virksomheten skal uoppfordret sørge for at personer som kan bli berørt av ulykke tilknyttet petroleumsanlegg og rørledningsystem på land, blir gitt nødvendig informasjon om sikkerhetstiltak og hensiktsmessig adferd dersom ulykke inntreffer. Til 24 Denne paragrafen innebærer ikke noe nytt i forhold til brann- og eksplosjonsvernloven 23 om særskilt informasjonsplikt for virksomhet med storulykkespotensial, men er tatt inn her for å foreta en funksjonell justering av tilsvarende bestemmelse i forskrift om transport av petroleum i rørledning over land. På denne forskriftens område gjelder således ikke absolutte tidsfrister for oppdatering mv. av den informasjonen som skal gis til allmennheten. Hensikten med dette er å gi næringen et spillerom for å finne de mest hensiktsmessige tidsrammene for å kunne oppfylle kravet om nødvendig informasjon. Det er likevel hensiktsmessig å anbefale at utgangspunktet er de samme fristene som er gitt som krav i rørledningsforskriften på land. Informasjonen som nevnt i paragrafen, bør således som et utgangspunkt gjennomgås hvert tredje år og om nødvendig ajourføres og formidles på nytt, og i alle tilfeller dersom det foretas endringer i driften. Informasjonen bør til enhver tid være offentlig tilgjengelig, og formidlingen til allmennheten bør gjentas minst hvert femte år. 25 Storulykkeforskriften Storulykkeforskriften skal gjelde på denne forskriftens virkeområde. Der forskriften har krav om rapportering eller varsling til landmyndigheter skal dette sendes til Petroleumstilsynet som rapporterer videre til Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. 17

18 Til 25 Petroleumstilsynet vil vidererapportere til Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap som er nasjonal koordinerende myndighet mot EU (Seveso-direktivet). Der krav i storulykkeforskriften og denne forskriften er sammenfallende (for eksempel knyttet til det som gjelder rapportering etter hendelser) kan krav i denne forskriften legges til grunn for å oppfylle storulykkeforskriften. KAP VI UTFORMING OG UTRUSTING AV PETROLEUMSANLEGG OG RØRLEDNINGSSYSTEMER PÅ LAND 26 Tekniske krav i landregelverket De tekniske kravene til utforming av petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land i gjeldende landregelverk skal fortsatt gjelde på denne forskriftens virkeområde som angitt i vedlegg. Til 26 Denne paragrafen viderefører gjeldende rett på denne forskriftens virkeområde når det gjelder tekniske krav. Det betyr at også veiledningene til landforskriftene legges til grunn. I vedlegget som er en del av denne forskriften framgår det hvilke forskrifter som gjelder, med tilpasninger. På denne forskriftens virkeområde vil Petroleumstilsynet være tilsynsmyndighet etter det relevante landregelverket. Der denne forskriftens funksjonelle krav til teknisk utforming og utrustning av petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land er sammenfallende med krav i landregelverket, kan funksjonelle krav i denne forskriften legges til grunn for å oppfylle landregelverket. Når det gjelder krav til rørledningsystemer, gjelder sokkelregelverket for den delen som fysisk befinner seg i sjø, jf. 1 om virkeområde. 27 Utforming av petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land Petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land skal baseres på robuste og enklest mulige løsninger og utformes slik at a) de kan motstå de dimensjonerende lastene og sannsynlige kombinasjoner av disse lastene til enhver tid, b) storulykkesrisikoen blir så lav som praktisk mulig, jf. 7 om risikoreduksjon, c) svikt i en komponent, i et system eller en enkelt feilhandling ikke gir uakseptable konsekvenser, d) materialhåndtering og transport kan foregå effektivt og forsvarlig, e) det legges til rette for et forsvarlig arbeidsmiljø, f) operasjonelle forutsetninger og begrensninger ivaretas på en forsvarlig måte, g) det legges til rette for at helsemessige forhold ivaretas på en forsvarlig måte, h) det legges til rette for et forsvarlig vedlikehold. 18

19 Til 27 Intensjonen med denne paragrafen er å gi en helhetlig oversikt over forhold som skal ivaretas ved utforming av petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land, og står ikke i motstrid til gjeldende landlovgivning på området som utfyller denne bestemmelsen, jf. 26 om tekniske krav i landregelverket. Kravene i denne paragrafen er funksjonelt utformet, og har således til hensikt å fungere som en overbygning til de tekniske kravene i landregelverket slik disse er gitt anvendelse i vedlegg. 28 Sikkerhetsfunksjoner Petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land skal være utstyrt med nødvendige sikkerhetsfunksjoner som til enhver tid kan a) oppdage unormale tilstander, b) hindre at unormale tilstander utvikler seg til fare- og ulykkessituasjoner, c) begrense skadene ved ulykker. Til 28 Intensjonen med denne paragrafen er å gi en helhetlig oversikt over nødvendige sikkerhetsfunksjoner som skal ivaretas ved utforming av petroleumsanlegg og rørledningssystemer på land, og står ikke i motstrid til gjeldende landlovgivning på området som utfyller denne bestemmelsen. Krav til sikkerhetssystemer er i landregelverket regulert blant annet i forskrift 16. juli 1996 nr. 725 om behandling av brannfarlig vare (behandlingsforskriften) 16 om prosess, jf. denne forskriften 26 om tekniske krav i landregelverket. 29 Anlegg, systemer og utstyr Anlegg, systemer og utstyr skal utformes robust og på enklest mulig måte og slik at a) muligheten for menneskelige feilhandlinger begrenses, b) de eller det kan opereres, prøves og vedlikeholdes uten fare for personellet, c) de eller det er egnet for bruk og i stand til å motstå de lastene de eller det kan bli utsatt for under drift. Anlegg, systemer og utstyr skal være merket slik at det legges til rette for en sikker drift og et forsvarlig vedlikehold. Til 29 Intensjonen med denne paragrafen er å knytte sammen de ulike sikkerhets- og arbeidsmiljømessige sider ved utforming av anlegg, systemer og utstyr. Paragrafen utfylles av en rekke ulike krav i landlovgivningen som følger av vedlegg. 30 Kjemikalier og kjemisk påvirkning Det skal velges tekniske løsninger som hindrer skadelig kjemisk påvirkning på mennesker og miljø, og som reduserer behovet for bruk av kjemikalier. Ved valg, utforming og plassering av anlegg for lagring, håndtering, gjenvinning og destruksjon av kjemikalier skal det tas hensyn til a) helse og sikkerhet for personell, b) korrosjon og andre former for nedbryting av materialer, c) brann- og eksplosjonsfare. 19

20 Til 30 Intensjonen med denne paragrafen å knytte sammen ulike aspekter ved produksjon, lagring, transport og bruk av kjemikalier. Paragrafen omhandler så vel teknisk tilrettelegging for å redusere akutt som langvarig kjemisk påvirkning. Paragrafen utfylles av landregelverk som angitt i vedlegg. 31 Prosessering og lagring av brann- og eksplosjonsfarlige varer Området hvor brann og eksplosjonsfarlige varer prosesseres og lagres skal utformes slik at konsekvensene ved brann og eksplosjon blir minst mulig. Videre skal områder og utstyr klassifiseres slik at områder med høy risiko skilles fra områder med lav risiko. Til 31 Med hensyn til det å redusere konsekvensene, vises det til 7 om risikoreduksjon. Størrelse på disponibelt areal bør utnyttes for atskillelse av risikoområder og områder hvor personell har faste arbeidssteder. Utdypende krav knyttet til plassering og håndtering av brann- og eksplosjonsfarlige varer finnes i forskrift 26. juni 2002 nr om brannfarlig vare og forskrift 26. juni 2002 nr om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff kapittel 7 om oppbevaring. 32 Kontrollrom Kontrollrom skal plasseres, utformes og utstyres slik at sikkerhet og arbeidsmiljø er forsvarlig og faren for feilhandlinger som har betydning for sikkerheten, reduseres. For eksisterende petroleumsanlegg vises det til forskrift 20. april 1995 om arbeid i kontrollrom og forskrift 16. juli 1996 nr. 725 om behandling av brannfarlig vare. Til 32 For planlegging og utbygging av nye petroleumsanlegg eller ved større modifikasjoner, kan det også være naturlig å legge til grunn som norm forskrift om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumvirksomheten (innretningsforskriften) 20 om menneskemaskin-grensesnitt og informasjonspresentasjon. Bestemmelsen innebærer ikke en skjerping i forhold til gjeldende rett, noe som også kommer til uttrykk i paragrafens siste setning. KAP VII UTFØRING AV AKTIVITETER PÅ PETROLEUMSANLEGG OG RØRLEDNINGSSYSTEMER PÅ LAND 33 Krav til utføring av aktiviteter i landregelverket Krav til utføring av aktiviteter ved petroleumsanlegg og rørledningsystemer på land i gjeldende landregelverk skal fortsatt gjelde på denne forskriftens virkeområde som angitt i vedlegg. 20