Megaprosjekter suksess eller misere

Jeppe Orvin Raaholt Megaprosjekter suksess eller misere Masteroppgave Trondheim, juni 2009 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Hovedveileder: Nils Olsson

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR BYGG, ANLEGG OG TRANSPORT Oppgavens tittel: Megaprosjekter suksess eller misère? Navn: Stud.techn. Jeppe Orvin Raaholt Dato: 15.juni 2009 Antall sider (inkl. bilag): 144 Masteroppgave X Prosjektoppgave Faglærer/veileder: Nils Olsson, NTNU Eventuelle eksterne faglige kontakter/veiledere: Agnar Johansen SINTEF Tor Inge Johansen - StatoilHydro Ekstrakt: Utviklingen i tiden er at prosjektene blir større og større. Den nye klassen kjempeprosjekter kalles megaprosjekter. Tidligere studier viser at megaprosjektene har lav måloppnåelse i parameterne tid, kostnad og kvalitet. Hovedformålet med denne oppgaven har derfor vært å vurdere om megaprosjekter er suksess eller misere. Dette har blitt gjort ved en gjennomgang av eksisterende litteratur, forskning de siste ti årene og en kartlegging av styringen i Ormen Lange. Definisjonen på megaprosjekter er prosjekter som har en kostnadsramme over 1 milliard dollar. I tillegg til denne definisjonen har disse prosjektene en del likhetstrekk. De er komplekse og omfattende, har lengre varighet og er utsatt for en stor grad av usikkerhet. Megaprosjekter er et relativt ungt begrep og det har vært gjennomført lite forskning i innenfor området. Mye av det som har vært gjort av studier av store prosjekter har fokusert på prosjektenes store overskridelser innenfor tid og kostnad, i tillegg til overvurdering av effektene som prosjektene skulle oppnå. Det eksisterer ingen entydig definisjon på begrepet suksess i prosjekter. Årsaken til dette er at det er ofte mange interessenter til prosjektene og de har ulike ønsker om effekter fra prosjektet. Dette forholdet gjør det til en betydelig utfordring å vurdere om prosjekter kan omtales som suksesser. Tidligere har det vært vanlig å se på om prosjektet har nådd målene sine for å måle prosjektets suksess, men dette syntes som en utilstrekkelig vurdering. Stikkord: 1. Prosjektledelse 4. Masteroppgave 2. Megaprosjekter 5. StatoilHydro 3. Prosjektstyring 6. Ormen Lange (sign.)

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt

Megaprosjekter suksess eller misère? Forord Det er en trend at prosjekter blir mer omfattende og komplekse. Spesielt har utbygging av store infrastrukturprosjekter bidratt til nettopp denne utviklingen Erfaringer fra disse prosjektene er at de har jevnt over svært varierende måloppnåelse målt i parameterne tid, kost og kvalitet. Utviklingen gjør det nødvendig med kunnskap om denne typen prosjekter og hvorledes vi kan styre dem. På SINTEF har man derfor spurt seg om disse prosjektene bare er store prosjekter, eller om de er noe mer. Denne masteroppgaven er utarbeidet som en del av sivilingeniørstudiet ved NTNU på fakultetet for ingeniørvitenskap og teknologi, på instituttet for bygg, anlegg og transport. Den er knyttet opp mot Norsk senter for prosjektledelse i samarbeid med SINTEF og NTNU. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig å gjennomføre uten den hjelpen og støtten jeg har fått. Takk til prosjektledelsen i Ormen Lange fra StatoilHydro, for at de har tatt seg tid til å hjelpe meg å danne meg et bilde av hvorledes prosjektet har vært styrt. Og en ekstra takk rettes til Tor Inge Johansen for faglige innspill og for å ha hjulpet meg å komme i kontakt med alle personene jeg har fått anledning til å ta en prat med. Jeg vil gjerne takke mine veiledere Nils Olsson og Agnar Johansen (NTNU og SINTEF). For å ha hjulpet meg med faglige innspill til oppgaven. En spesiell takk til Agnar Johansen for at han i tillegg hele tiden har fått meg til å måtte strekke meg litt lenger. Jeg håper derfor at alle de som har bidratt kan få noe ut av denne rapporten. Dette har vært en veldig spennende problemstilling å arbeide med og megaprosjekter er et tema jeg tror kommer til å bli enda mer aktuelt i fremtiden. Det er også et område jeg kunne tenke meg å jobbe mer med. Trondheim den 12.juni 2009 Jeppe Orvin Raaholt I

II Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt

Megaprosjekter suksess eller misère? Sammendrag Utviklingen de senere årene viser at prosjektene blir stadig større og mer komplekse. Denne utviklingen har ført til at en ny kategori av prosjekter har oppstått, Megaprosjektene. Megaprosjektene defineres ved at de har en kostnadsramme på en milliard dollar eller mer. Studier har vist at megaprosjektene har en lavere oppnåelse i parameterne tid, kostnad og kvalitet. Effektene av dem har heller ikke vært som forventet. Problemet som reises er da om megaprosjekter er suksess eller misere. Denne rapporten tar for seg karakteristikkene av megaprosjekter, hvilken teoretisk kunnskap som eksisterer om dem og hva som har blitt gjort innenfor dette temaet de siste ti årene. Deretter presenteres en kartlegging av prosjektet og prosjektstyringen av StatoilHydros prosjekt Ormen Lange Langeled (OLL). Megaprosjektet Ormen Lange Langeled ble bygget ut i årene 2004 til 2007, og hadde en kostnadsramme på 66 milliarder kroner. Prosjektet omfatter utvinning av gass fra feltet Ormen Lange og et landbasert prosesseringsanlegg på Nyhamna i Møre og Romsdal. I tillegg kommer transporten i rør på havbunnen, fra feltet til anlegget og fra anlegget til forbrukerne i Storbritannia. Kartleggingen av OLL er basert på prosjektdokumenter og intervjuer av 13 personer, hvorav 9 var i ledelsen av prosjektet. Det eksisterer ingen utbredt metode, tilgjengelig for allmennheten, for analyse av prosjektstyringen etter at prosjektet er ferdigstilt. Derfor ble det utviklet en modell for å bidra til en mer strukturert tilnærming. Modellen har til hensikt å vise styringsprosessene gjennom prosjektets faser, fra problem og behov til effekt, påvirket av interessenter og omgivelser. Materialet ble analysert ved først å gå gjennom litteraturen, og vurdere hvorledes OLL opplevde utfordringene beskrevet i litteraturen. Så ble OLL analysert og mulige fokusområder funnet i OLL, som ikke er i eksisterende litteratur, ble diskutert. Avslutningsvis ble andre fokusområder ikke omtalt i litteraturen eller erfart i prosjektet belyst. Litteraturstudiet avdekket at eksisterer lite litteratur om megaprosjekter. Det som er finnes er relevant, men det er vanskelig å finne og det er i hovedsak utarbeidet for å finne svakheter ved utbyttet av dem. Det eksisterer også noe litteratur omkring prosjektene som omtales i kategoriene store eller komplekse. Disse prosjektene kan gjerne ha mange av de samme utfordringene som megaprosjektene, men megaprosjektene er større og har derfor gjerne flere av dem. Megaprosjektene er ofte prosjektprogrammer. Dette menes at de er satt sammen av flere prosjekter med samme formål, som gjennomføres parallelt. En av hovedutfordringene for megaprosjekter er knyttet til oppskalering. Prosjektene blir dermed mer omfattende og komplekse, og flere grensesnitt øker usikkerheten innenfor de fleste områder. Spesielt blir det større usikkerhet knyttet til interessentene og omgivelsene. Dette skyldes at det gjerne er flere og mektigere interessenter enn ved mindre prosjekter, samt at de store konsekvensene for omgivelsene medfører et større fokus. Megaprosjektene kjennetegnes også ved at de har lengre varighet enn mindre prosjekter. Lengre varighet medfører samtidig større usikkerhet. Dette skyldes at rammefaktorene, forutsetningene og forventningene til prosjektet utvikles i større grad enn for prosjekter av kortere varighet. Slik utvikling kan både medføre økte kostnader, endrede brukerbehov og utskiftninger i prosjektdeltakerne. Denne utviklingen vil kunne resultere i at prosjektet i etterkant ikke evalueres på den kunnskapen og de forutsetningene som lå til grunn i gjennomføringen av prosjektet. Noe som igjen vil kunne medføre at beslutningene som ble tatt i prosjektet fremstår som idiotiske. Oppgaven avdekket at det ikke eksisterer kun en måte å måle suksess. Benyttelse av prosjektmålene og måloppnåelsen av disse som den eneste måleparameteren for suksess er ikke tilstrekkelig. På samme måte vil det sjeldent være mulig å finne noen med kjennskap til prosjektet som vil kunne evaluere det objektivt, fordi megaprosjektene får konsekvenser for veldig mange. En parameter som ble funnet som kan være III

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt med å si noe prosjektets suksess er prosjektledelsens karriereutvikling. Den mest nøyaktige metoden for å måle et prosjekts suksess er å se på prosjektet i et livsløpsperspektiv. Megaprosjektet Ormen Lange Langeled oppnådde gode resultater innenfor tid og kostnad, i tillegg er kvaliteten særdeles god. Prosjektet har oppnådd prosjektets interne målsetninger og interessentene har uttalt at de er meget godt fornøyde, i tillegg til at prosjektet har vist seg å være meget godt økonomisk. Prosjektledelsen i OLL har veldig positiv karriereutvikling i og utenfor StatoilHydro, noe som kan tyde at omgivelsene har et positivt inntrykk av prosjektet. Selv om prosjektene bør sees i et livsløpsperspektiv fremstår megaprosjektet Ormen Lange Langeled i dag som en enorm suksess. Når prosjektet også kun et år etter åpning hadde dekket inn investeringskostnadene er det vanskelig å se hva som skulle kunne endre dette synet. Det bør utvikles mer teoretisk kunnskap innen temaet megaprosjekter. Spesielt er det for lite kunnskap om hvorledes interessentene bør ivaretas i slike prosjekter. Dette medfører betydelig usikkerhet når interessentene, og da de ulike eierrollene, tenderer til å ha så mye makt som har vært observert i OLL. Det bør derfor prioriteres å skape ytterligere kunnskap om ivaretakelse av interessentene. Forskjellene mellom prosjekter med inntekter og utgifter i driftsfasen antas å være store. Det vil også kunne være færre utfordringer relatert til et petroleumsprosjekt som geografisk ligger langt unna tettbebygde strøk enn infrastrukturprosjekter i nærmere by områder. Derfor er det et behov for å evaluere et prosjekt med utgifter i driftsfasen, fortrinnsvis nærmere tettbebygde områder. Forskningssenteret på BT Research Center på Oxford Business School, vil sannsynligvis være der det utvikles mest kunnskap om megaprosjekter den nærmeste tiden. Derfor kan det være store gevinster i å etablere et samarbeid med dem. De vil trolig ha godt med ressurser til forskning og mye forskningsmateriale. Det kan ikke trekkes fullstendig konklusjoner i denne oppgaven, men det har heller ikke vært formålet. Oppgaven ville vært styrket om det hadde vært gjennomført i flere prosjekter enn ett, som det er gjort her. Men det at Ormen Lange egentlig består av tre megaprosjekter gjør den at konklusjonene likevel har en viss gyldighet. Oppgaven har heller ikke sett på alle elementer i prosjektet Ormen Lange. IV

Megaprosjekter suksess eller misère? Summary The last year s developments have shown that the projects are getting bigger and more complex. This development has led to the rise of a new category of projects, the Megaprojects. These projects are defined by a total investment cost exceeding 1 billion dollars. Studies have found that Megaprojects have a lower goal achievement measured in time, cost and quality than smaller projects. They also seem to have problems with attaining the effects expected. One wonders if Megaprojects are doomed to be failures. This report tells of the characteristics to Megaprojects, literature about them and what kind of studies that have been underdone the latest ten years. Later the report presents a mapping of the project and project management of the Ormen Lange Langeled project (OLL). The OLL was being built in the period from 2004 to 2007, and had a cost limit of 10 billion dollars. The project comprises the total solution for exploitation, processing and transport of the gas to its consumers. From the gas production outside the city of Molde in Norway, the gas is transported alongside the ocean floor in large steel pipes to Easington in Great Britain. In the mapping of OLL there where used both project document and interviews, 13 people in total with 9 from the management of OLL. There is no existing method available for analyzing the management of a project after its completion. Therefore this assignment started with the development of model to assure a more structured approach in the process. The model is intended to show the management of the project through the different phases, form demand to effect, affected by stakeholders and environment. Studies of the literature indicate that there very little theoretical knowledge on the subject. The literature is hard to locate, however what I found was usable. The Megaprojects have a lot of similarities with both large and complex projects. And the challenge you may find in megaprojects is also often to be found in smaller extent in the large and complex projects. Megaprojects are often project programs. This being the result of many projects executed in parallel to achieve a higher cause. One of the main challenges for Megaproject is due to scaling. Megaprojects are more comprehensive, complex and have a lot more interfaces. They are especially uncertain due to many and more powerful stakeholders. The higher degree of uncertainty is also caused by larger consequences for the environment and because the last longer than smaller projects. Longer duration of the projects could cause the premises to change and the expectations to develop more. These kinds of developments could easily result in higher costs, longer construction periods and alterations to the user s needs. This development might resolve in projects being assessed on other premises than those who were in the project at the time of the execution, who would lead to thinking managers of these large projects are idiots. The study revealed that there exists many definitions of what success in projects is. This leads to believe that projects may be judged by different measurements. Usage of only goal achievements as a measurement is not adequate. In the same way there will be difficult to find anyone with knowledge of the project to be totally objective. A way to measure projects is viewing the careers of the management of project a couple of years after the project. However the most accurate way of measuring success seems to be viewing the project over its entire lifetime. The OLL achieved good results within the parameters of time and cost, and additionally the quality is extremely good. The project has attained its goals and the stakeholders are overall very pleased with the results, in addition the project has shown to be very profitable. The project management has had very positive developments in their careers, which would indicate that the surroundings are pleased with the outcomes of the project. Even though you should view a project of its entire lifetime, all the signs indicate that this has been a major success. There is required more theoretical knowledge about megaprojects. Especially the topic stakeholder management lacks literature. This results in considerably uncertainty when stakeholders seem to be as V

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt many and have so much power as observed in OLL. It is therefore necessary to develop new knowledge on this topic. The difference between projects with income and expenses in the operating phase is big. There could also be that projects placed in more urban areas would entail larger difficulties with the authorities. Therefore there would be a lot of potential for new knowledge in researching projects with higher cost than income in the operational phase. The newly formed research center at Oxford Business School will probably be the place where most of the research on megaprojects in the near future is performed. Therefore cooperation with them generates a lot of new theoretical knowledge. This study has only addressed parts of the challenges in Ormen Lange and even smaller parts of the topic megaprojects. Therefore there can t be drawn solid conclusions, but that weren t the objective either. The results tell us something about the problems concerning megaprojects. VI

Megaprosjekter suksess eller misère? Innholdsfortegnelse!"!#! $! %!!! # & ' (" &)" """&!! ""& ""&* % )' ( ))'""( '""( )))+!)'""( " '""( ))+ )'"" ( #! VII

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt! "!#!#!!!, " # # - $$ # VIII

Megaprosjekter suksess eller misère? Figuroversikt./01,234135.677088679:4; :146<37531./01,2.8=41678.8/6:146366./01,2.8989>?63:146366./01,2>9@7,A4B69; ; 38C38/; 3>>4; :14A>3; 4/3==375"./01,2..64/.773>6386:146<375; 4D3>>B./01,2:146<375; 4D3>>./01,2* 365C9/38665?1.8/66>E?=3F./01,24>659DG66.8:146<37565?1.8/6; 4D3>>./01,2.88D3>.8/9H:146<375>3D3>63.74; :3598634; 1GD314/:14636631./01, 2); 4D3>>./01,"24D3>>=41989>?639H:146<37565?1.8/38./01,F >.735?:31:146<37531./01,29631.:146<37531./01,2146<375>3D3>634/06.7731C35"./01,25?1.8/4/989>?639H; 0>./C35314/1.6.7."./01,25:146<3756.853136638531./01,I97579159H.853136638531./01,2* 365C9/38665?1.8/66>E?=3./01,2<386.D./9HC38/./C35; 3>>4; 65?1.8/6=9754131./01, 23831.67:146366=4106.7731C35665?1.8/.:146<37531"./01,"29; ; 38C38/; 3>>4; ; G>./01,24; G>:GH3>>?7735C35.:146<37531./01,28.5.95.H31D36.6535.G1"./01,2>96631.8/9H.8.5.95.H383.65?1.8/6; 4D3>>38./01,2H316.754H311; 3898/398/3>3D./01,2.31679:4/05EH3>639H3.31679:35../01,2.31917.=419H59>31F=41:>.753>6314/1355./C3531./01,25954.>?D146)9:.59>9>03146366')(./01,247064/; G>.D30>.73.8H36531.8/6=96383./01,21/98.696<486; 4D3>>=411; 3898/398/3>3D'5.>>3//H3D>9/5.C3>6.D36H316<48(./01,2).1; 3898/3./01,2 >.73; G531G/<3884; =E1338D1.8/31:G./01,2==375.H.53574851965E113>63.:146<37531./01,2::60; ; 31.8/9H; 0>./305=41D1.8/31./01,29; ; 38>./8.8/9H.8.5.95.H4/05=41D1.8/31 IX

X Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt

Megaprosjekter suksess eller misère? 1 Introduksjon I dette innledende kapittelet presenteres bakgrunnen for rapporten, problemstillingen, krav og mål for oppgaven, samt forutsetninger og avgrensninger. Kapittelet avsluttes med en veiledning til hvorledes oppgaven skal leses. 1.1 Bakgrunn Prosjektarbeid har i økende grad blitt benyttet de siste 100 årene. Hvor organisasjonene i stor grad har gått bort fra de tradisjonelle organisasjonsformene. For å kunne håndtere økt konkurranse har næringslivet alltid vært opptatt av organisasjonsmodeller og arbeidsformer som vil optimalisere organisasjonens resultater. Tidligere var det større innslag av repetisjon i arbeidsoppgavene, mens i dag er det gjerne er mer varierte og komplekse oppgaver som fører til at også kompetanse utenfor organisasjonene må trekkes inn i arbeidet. Dette medfører et behov for stadig raskere endringer i organisasjonene 1. Derfor har prosjektorganisering 2 fått en økende oppslutning i arbeidslivet og til dels overtatt for de tradisjonelle organisasjonsformer. Infrastruktur 3, som tidligere var enkle tiltak for å bedre rammene for produksjon og forbruk, nå er blitt kjernen i disse aktivitetene. I dag spiller infrastruktur en nøkkelrolle i den nye verden, der mennesker, varer, energi, informasjon og penger skal kunne flyttes rundt med lite friksjon. Målet kan synes å være et nullfriksjons samfunn. Vi kommer aldri til et samfunn med totalt fravær av friksjon, men vi kan komme nært. Utviklingen av innen internett, transport, telekommunikasjon og energi er tiltak som reduserer friksjonen. Trenden viser at prosjekter blir stadig mer omfattende, med hensyn til kompleksitet og størrelse. De mest omfattende av disse prosjektene kalles megaprosjekter. Megaprosjektene er sentrale i denne utviklingen. Mange av disse prosjektene er så komplekse og omfattende at det fremstår som tilnærmet umulig å dele dem opp i mindre oppgaver. Derfor har man de siste 15 årene sett en voldsom økning i omfang og mengde av dem. Det har vært forsket mye på prosjektstyring den senere tiden. Dette som en følge av økende benyttelse av prosjekter som arbeidsform. Det har derimot ikke vært sett like mye på de ulike typene prosjekter. Vi kan dele prosjektene inn i kategorier ut i fra kompleksitet og omfang. Det er da naturlig å dele inn i tre prosjektkategorier; små- og mellomstore, vanlige og megaprosjekter. 1 Målrettet prosjektstyring - Andersen, Grude og Haug 1997 3.utg 3.oppl. s.152 2 Prosjekt i tidligfasen av Knut Samset, Tapir forlag 2008, kapittel 1. 3 Managing risk in large projects and complex procurements 1

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt Som en ser av figuren har prosjektene som faller innenfor vanlige prosjekter blitt belyst mest. Jessen har i noe grad belyst små og mellomstore prosjekter i sin litteratur om hverdagsprosjekter. Området megaprosjekter er derimot langt mindre fokusert på enn sine mindre søsken. Utfordringene gjør det nødvendig at det fremskaffes mer kunnskap innenfor dette området. 1.2 Problem og behov Denne utviklingen må kunne sies å være et paradoks 4, fordi forskning viser at megaprosjektene tenderer til å ha en lav ytelse og måloppnåelse målt i parameterne kost og tid. Utfordringene og de enorme ressursene som kreves for å gjennomføre megaprosjektene vil kunne sette bedrifter i fare og kunne true den økonomiske stabiliteten i land og regioner. Som følge av den økte innsatsen og risikoen er det grunn til å tro at samarbeid mellom organisasjoner, både private og offentlige, vil oppstå i økende grad. Dette gir muligheter til å samle ressurser og kompetanse til å løse større og mer komplekse utfordringer. I noen megaprosjekter virker det som om det er antatt 5 at infrastruktur policyer og prosjekter eksisterer i en forutsigbar verden, der behov og effekt blir som planlagt. I virkeligheten har det derimot vist seg at planlegging og gjennomføring av megaprosjekter er meget risikabelt og hvor utfallene sjelden går som opprinnelig antatt. Sosiologene Beck og Giddens argumenterer 6 for at risiko i økende grad blir sentral i alle menneskelige relasjoner, at vi lever i et risikofylt samfunn og at sosiale, økonomiske, politiske og miljømessige saker vil gå galt dersom risiko utelates. Megaprosjekter er intet unntak, de er beheftet med mye usikkerhet. Som Funtowicz og Ravetz sier det 7 ; der faktaene er usikre, innsatsen og verdiene involvert høye, må risikostyring være ved hjertet av beslutningene. I sin studie av store prosjekter skriver Flyvbjerg at det ikke er tilstrekkelig å se på risiko alene, men at demokrati og makt også må tas med på veien for å fatte bedre beslutninger. Dette fordi interesse- og maktrelasjonene i megaprosjekter typisk er veldig sterke, noe som er lett å forstå gitt de enorme konsekvensene megaprosjektene medfører lokalt og nasjonalt. Godt overveide og forankrede beslutninger kan være forsvarsløse når de blir satt opp i mot makt og maktspill. Maktspill istedenfor gode idealer, er ofte noe som karakteriserer megaprosjekter 8. Det er som nevnt gjennomført en del studier av store prosjekter og erfaringer har vist at disse prosjektene har gjennomgående ofte store kostnadsoverskridelser og lav måloppnåelse sammenlignet med mindre prosjekter. Men hvorfor har de det? Er det noe som gjør at det å planlegge og gjennomføre store prosjekter er grunnleggende annerledes enn mindre prosjekter, og eier de ikke livets rett? 1.3 Formål med oppgaven Megaprosjektene har tradisjonelt hatt en lavere måloppnåelse målt i parameterne tid, kostnad og kvalitet, sammenlignet med mindre prosjekter. Store deler av litteraturen innenfor megaprosjekter fokuserer på manglende evne til å nå disse målene, samt at det oppnås mindre effekter enn det som var forutsatt ved igangsetting. Oppgaven skal avdekke om megaprosjekter er suksesser eller misere. For å kunne nå dette overordnede målet har masteroppgaven kartlagt hva som karakteriserer megaprosjekter i litteraturen og i praksis, samt om litteraturen er tilstrekkelig for megaprosjekter eller om den bør utvikles i dag. 4 Issues of risk, trust and knowlegde: the hallandås tunnel case av Åsa Bohol og Ragnar Løfstedt. 5 The dark side of planning, av bent flyvbjerg 6 Risk Society: towards a new modernity av Ulrich Beck og the consecvenses of modernity av Anthony Giddens 7 three types of risk assessment and emergence of post-normal science av Silvio Funtowicz og Jerome Ravetz 8 Habermas and Foucault: Thinkers for civil society av Bent Flyvbjerg 2

Megaprosjekter suksess eller misère? 1.4 Praktisk eksempel Oppgaven har jeg gjennomgått utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Feltet ble oppdaget i 1997 og ble bygget ut av Norsk Hydro som største andelseier (etter det statlige eierskapet i Petoro). Feltet er det nest største naturgassfeltet som er funnet i Norge og utbyggingen er det største industriprosjektet i Norge noensinne, med et investeringsestimat på omtrent 107 milliarder kroner, tilsvarende omtrent 17 milliarder dollar. Utbyggingen på Ormen Lange-feltet består hovedsakelig av tre elementer; Ormen Lange, Nyhamna og Langeled. Ormen Lange omfatter plattformene som henter opp gassen fra reservoaret. Gassen blir hentet opp av undervannsplattformer og sendt ca 100 km inn til Nyhamna i Aukra Kommune. Nyhamna er et prosesseringsanlegg som mottar gassen, prosesserer den og sender den ut i Langeled. Langeled er en gassledning som går fra Nyhamna i Møre og Romsdal i Norge til plattformen Sleipner i Nordsjøen, for så å bli sendt resten av 1300 km til Easington i England. Denne oppgaven har sett på det første av to byggetrinn i Ormen Lange-utbyggingen. I første byggetrinn ble det bygget to brønnrammer, prosesseringsanlegget i Nyhamna og Langeled. Denne delen står for omtrent halvparten av de estimerte investeringskostnadene. 1.5 Forutsetninger og avgrensninger StatoilHydro, som er sammensatt av Statoil og Hydro Oil and Energy, ble fusjonert samtidig med at Ormen Lange ble ferdigstilt. Begge to har vært dominerende aktører i prosjektet og derfor velger jeg av hensyn til oversiktlighet å skille mellom dem ved å benytte begrepene Hydro og Statoil i rapporten. Begrepet oppgaven benyttes om denne masteroppgaven, prosjektet blir brukt om prosjektet Ormen Lange Langeled og prosjektorganisasjonen er eiers prosjektorganisasjon (uten leverandører). Prosjektets litteraturstudium er avgrenset til kun å kartlegge begrepet megaprosjekter og hvilke metoder for analyse av megaprosjekter som eksisterer. I oppgaven skal det fokuseres på forskning og litteratur fra de siste ti år. Tiden som er tilgjengelig for arbeid med oppgaven gir en sentral begrensing. Dette har medført at det ikke er gjennomført så mange intervjuer som hadde vært ønskelig. Flere intervjuer om andre prosjekter vil kunne gitt ytterligere vinklinger på problemstillingen og dermed flere funn. Arbeidsmengden begrenser også omfanget av litteraturstudien. Litteraturstudiet er hovedsakelig basert på artikler funnet i BIBSYS, ScienceDirect, Compendex, Google scholar, Sagepub, lærebøker innenfor kultur og organisasjonsteori, samt forskningsrapporter fra NSP i SINTEF innenfor emnet prosjektledelse. Det finnes trolig mye mer litteratur på området, som med fordel kunne vært benyttet i oppgaven. Denne oppgaven er bestilt av StatoilHydro. Derfor er prosjektet Ormen Lange Langeled vurdert med fokus må Hydros rolle. Dette betyr at det ikke har vært fokusert på leverandørenes interesser i særlig grad i prosjektet. Begrepet infrastruktur kan inneholde så mangt, derfor følger en kort beskrivelse av hva som legges i begrepet i denne rapporten. Jeg har valgt å anvende Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) s definisjon infrastruktur som; den underliggende strukturen som kreves for at et samfunn skal fungere. Med dette menes blant annet veier, jernbane, havner, telekommunikasjon og flyplasser. Et viktig skille er at bygninger utviklet for bolig og næring ikke omfattes av definisjonen. 3

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt 1.6 Leserveiledning Oppgaven er bygget opp slik at den begynner med en introduksjon til temaet, deretter står det litt om hvordan oppgaven er løst. Etter dette kommer det en sammenstilling av relevant litteratur innenfor vanlige prosjekter, påfulgt av en innføring i litteraturen om megaprosjekter. Deretter kommer en kartlegging av initiativene på megaprosjekter de siste årene og en presentasjon av megaprosjektet Ormen Lange. Avslutningsvis blir utfordringene belyst, fenomenet megaprosjekter drøftet, før konklusjonen fremstilles. Til slutt følger en litteraturliste. Det første kapittelet er ment å sette leseren inn i bakgrunnen for gjennomføringen av oppgaven og gi en forståelse av problemstillingen. I tillegg skal kapittelet hjelpe leseren med hensyn til hvorledes oppgaven bør leses. I andre kapittel vil jeg se på ulike forskningsmessige metoder og tilnærminger som kan benyttes for å løse en forskningsmessig problemstilling. Deretter ser jeg kort på hvilke forskningsmessige metoder som er benyttet for løsning av denne oppgaven. Kapittelet omfatter reliabiliteten og validiteten i oppgaven og hvorledes arbeidet er gjennomført. Forstudiet til denne oppgaven avdekket at det ikke eksisterer en god metode for å vurdere prosjektstyringen i et prosjekt etter at det er ferdigstilt. Dette kapittelet utledet en modell for å kunne tilnærme seg analysen av prosjektstyringen på en strukturert måte. Det tredje kapittelet introduserer kort begrepene prosjekt og prosjektstyring. Oppgaven forutsetter at leseren har noe kunnskap om både prosjekter og prosjektstyring, men det grunnleggende blir gjengitt her. Innledningsvis blir typiske kjennetegn ved prosjekter presentert, deretter blir prosjektstyring presentert etter modellen utledet i kap 2.6. Den innleder med bakgrunnen for prosjektet som er et problem og behov, før vi tar for oss rammefaktorene for prosjektet, interessenter og omgivelser. Deretter beskrives de ulike begrepene i prosjektstyringsmargen og effektene for prosjektet. Avslutningsvis forklares prosjektporteføljer og prosjektprogrammer, samt hvilke utfordringer disse gir. I fjerde kapittel presenteres bakgrunnen for megaprosjektene, hva megaprosjekter er og hva som i følge litteraturen gjør dem spesielle sammenlignet med mindre prosjekter. Avslutningsvis i dette kapittelet blir det belyst med litteratur hvorvidt disse prosjektene synes å være styrbare eller ikke. Hensikten med kapittel fem er å kartlegge terrenget innenfor Megaprosjekter. Målet er å gi et innblikk i hva som er gjennomført av sentrale initiativer de siste ti årene, innenfor forskning og utdanning. Kartleggingen har hatt fokus på norske og internasjonale initiativer, som i hovedsak vil gi grunnlag for videre forskning for norske forskningsmiljøer. I kapittel seks blir megaprosjektet Ormen Lange presentert. Ormen Lange er et av de største og mest interessante prosjektene som er gjennomført i Norge de siste årene. Prosjektet er kartlagt ved bruk av litteratur, interne prosjektdokumenter, samt intervjuer av prosjektdeltakerne. Kapittel syv presenterer en analyse av utfordringene innen megaprosjekter. Analysen blir utført ved først å se på funnene i litteraturen for megaprosjekter, for så å belyse hvorledes man i prosjektet Ormen Lange har opplevd og håndtert disse. Deretter ser jeg på de mulige utfordringene i Ormen Lange, før kapittelet avsluttes med noen tanker om andre fokusområder og en oppsummering. I kapittel åtte blir utfordringene rundt megaprosjekter drøftet. Det blir drøftet hvorvidt en kan si at megaprosjekter gjennomføres etter standardmetodikk og om eksisterende litteratur er tilstrekkelig for styring av megaprosjekter. I tillegg drøftes det innen hvilke områder det er behov for ytterligere kunnskap. Konklusjonen i kapittel ni i rapporten. Konklusjonen består av en kort introduksjon til problemstillingen som blir etterfulgt av en oppsummering av funn, vurdering av metoden og tilnærmingen og forslag til videre arbeid. Dersom man ønsker å lese om analyse og drøftingsdelen av rapporten bør man først og fremt legge vekt på å lese kapitlene syv og åtte, i tillegg til konklusjonen. Ønsker en å lese hvorledes arbeidene er gjennomført bør en se på kapittel 2, om metode og forskningsdesign. Kapitlene 3-6 gir grunnlaget for analyse- og drøftingsgrunnlag for kapitlene syv og åtte, og kan derfor fungere godt som oppslagsverk 4

Megaprosjekter suksess eller misère? dersom det er noe litteratur i analysen er drøftingen som er ukjent. For dem som er spesielt interessert i prosjektet Ormen Lange, så bør en lese kapitlene 6 og 7. 5

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt 2 Metode og forskningsdesign I dette kapittelet skal vi se på ulike forskningsmessige metoder og tilnærminger som kan benyttes for å løse en forskningsmessig problemstilling. Vi ser deretter kort på hvilke som er benyttet i løsningen av denne oppgaven. I kapittelet er det også skrevet om reliabiliteten og validiteten i oppgaven, samt hvorledes arbeidet er gjennomført. Forstudiet til denne oppgaven avdekket at det ikke eksisterer en god metode for å vurdere prosjektstyringen i et prosjekt etter at det er ferdigstilt. Derfor er det avslutningsvis i dette kapittelet utledet et forslag til en slik metodemodell. 2.1 Metode Forskningsmetoder deles hovedsakelig inn to kategorier; kvalitativ og kvantitativ metoder. Den kvantitative 9 metoden omfatter analyse av tallbasert informasjon, med typisk få opplysninger om mange undersøkelsesenheter. Det legges opp til en stor grad av etterprøvbarhet og stor vekt av presisjon. Den benyttes ofte for å kunne generalisere eller for å bekrefte/avkrefte hypoteser. Tre typer 10 kvalitative undersøkelser finnes, dokumentanalyse, observasjon og intervjuer. Den kvalitative 11 metoden brukes for å kunne analysere tekstlig informasjon og i motsetning til den kvantitative metoden inneholder den mange opplysninger om færre undersøkelsesenheter. Metoden har som mål å skape helhetsforståelse. Min oppgave inneholder elementer av begge typer forskningsmetodikk. Kartleggingen av Ormen Lange og deler av litteraturen vil inneholde kvalitativ analyse. Andre deler av litteraturen inneholder trendanalyser av titalls prosjekter og vil således være av større kvantitativ verdi. Litteraturstudiet og studiet av prosjektdokumentene fra Ormen Lange var grunnlaget for gjennomføringen av intervjuene. Fordelene ved å kombinere metodene er at oppgaven kan godtgjøre begges styrker. Resultatet, funnene og tiltakene, er derfor basert på analyser av både kvantitativ og kvalitativ informasjon. Det skilles på to hovedtyper tilnærmig til forskningen, deduktiv og induktiv tilnærming. Ved deduktiv tilnærming forskes det for å få svar på et forhåndsdefinert spørsmål, mens for induktiv blir problemformuleringen til underveis. Deduktiv tilnærming benyttes i alle typer forskning der siktemålet er å underbygge teorier eller etablere teoribasert kunnskap 12. Dette prosjektet er basert på en deduktiv tilnærming, der funnene i casen blir belyst av eksiterende litteratur. 2.2 Reliabilitet og validitet Med uttrykket reliabilitet menes etterprøvbarhet eller pålitelighet. Reliabilitet kan i prinsippet måles empirisk gjennom uavhengige målinger 13. For at dette skal gjelde forutsettes det at fenomenet som studeres er stabilt 14. Vurdering av etterprøvbarhet av kvalitative metoder er derfor høyst problematisk. Validitet er resultatenes gyldighet. Gyldigheten baseres på forskerens skjønn og kan derfor ikke etterprøves 15. For å sikre valide resultater må det gjennomføres grundige diskusjoner og resultatene må drøftes mot kjente forhold. Den aller vanligste metoden for validering av resultater er triangulering. 2.3 Triangulering Et velkjent begrep innenfor forskningen er begrepet triangulering. Det benyttes for å øke styrke en forskningens troverdighet 16. Dette betyr at forskeren benytter flere metoder, ulike datakilder eller flere 9 Forelesning i kvalitativ forskningsmetodikk av Knut Samset. Side 10. 10 Postholm, M.B. (2007) 11 Forelesning i kvalitativ forskningsmetodikk av Knut Samset. Side 10. 12 Fra foiler fra Phd-seminar i consept (2004) - http://www.concept.ntnu.no/dring.studenter/phd-seminar/samset_forskningsmetode-web.pdf 13 Stene, M. 2003 Vitenskapelig forfatterskap - Hvordan lykkes med skriftlig e studentoppgaver. 14 Forelesningsfoiler av Samseth 15 Olsson, H. & Sörensen, S., 2003 16 Perkins, D. & Salomon, G. (red.) (2005) 6

Megaprosjekter suksess eller misère? uavhengige forskningsrapporter. Begrepet er hentet fra landmåling /navigasjon og brukes for å bestemme en eksakt posisjon 17. Triangulering brukes også for å avdekke skjevheter, partiskhet og feil i forskning. Dette ved å kombinere teori, metoder eller data fra forskjellige kilder 18. I denne forskningsprosessen benyttes det triangulering ved at det benyttes mye litteratur og mange intervjuer. I min oppgave kunne resultatenes validitet styrkes ved å supplere dataene med en spørreundersøkelse. 2.4 Forskningsdesign Forskning er å frembringe objektiv kunnskap 19. Det kan benyttes ulike tilnærminger, modeller og metoder for å komme frem til nye kunnskap, helt avhengig av hva det er en ønsker ny kunnskap om 20. Figuren over skildrer forskningsprosessen for denne oppgaven. Prosessen begynte med et forprosjekt for å kartlegge problem og behov, samt å planlegge resten av oppgaveløsningen. En rask sondering viste at det ikke fantes store mengder litteratur innenfor temaet styring av megaprosjekter. Derfor ble det tidlig klart at det var behov for å innhente data fra andre kilder. 17 Postholm, M.B. (2007) 18 Forelesningsfoiler av Samseth 19 Stene, M. 2003 Vitenskapelig forfatterskap - Hvordan lykkes med skriftlig e studentoppgaver. 20 (Olsson, H. & Sörensen, S., 2003) 7

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt Oppgavens problemstilling er av den art at det er behov for kvalitativ informasjon, som best innhentes ved å gjennomføre intervjuer. Det syntes som om det ikke eksisterer noen utbredt metode for å kunne vurdere hvorledes prosjekter har gjennomført prosjektstyringen for å sikre at prosjektene nå målene sine, basert på de forutsetninger som ligger til grunn ved igangsettelse av prosjektet. Dette førte til at det ble utarbeidet en modell (kap 2.7) for å kunne se helhetlig på prosjektstyring og for å sikre seg at intervjuene ble gjennomført på en mest mulig lik måte. Formålet med de kvalitative forskningsintervjuene er å fange subjektets perspektiv, det vil si aktørens kognitive og følelsesmessige organisering av verden 21. Det er temaorienterte samtaler som har til hensikt å innvie intervjueren i den intervjuedes livsverden 22. Kvalitative forskningsintervjuer er derfor valgt som metode for å gi innsikt i den situasjon og de utfordringer som ledelsen i prosjektet Ormen Lange stod overfor. En fordel med intervjuer, er at mens spørreundersøkelsen kun gir svar på et direkte spørsmål, åpnes det for at objektet også skal kunne forklare de omkringliggende omstendighetene. Dette gir mulighet for å gjøre dypdykk i intervjuobjektets verden, for og ytterligere avdekke relevante områdene. Mulighetene for å se årsakssammenhenger gjør denne formen for datainnsamling spesielt nyttig i denne masteroppgaven. Intervjuene kan gjennomføres som strukturerte eller ustrukturerte. I denne oppgaven er det valgt å gjennomføre intervjuer med en lav grad av strukturering, ved at det ble benyttet den utviklede figuren for prosjektstyring (Figur 2-10; Modell for analyse av prosjektstyringen) som grunnlag for dialog. Dette skyldes at lavt strukturerte intervjuer gir bedre muligheter for å håndtere større kompleksitet 23. Samtalene er gjennomført med ulike funksjoner i prosjektorganisasjonen. Det er lagt vekt på å skape en naturlig og trygg atmosfære for å øke sannsynligheten for at det fremskaffes mest mulig relevante og riktige data. Det handler om å få nyanserte beskrivelser av ulike kvalitative aspekter 24. Ulempen med kvalitative forskningsintervjuer metodisk er at det er enkelt å misforstå og feiltolke intervjuobjektet, og sannsynligheten for denne ulempen er mye større når det er en intervjuer enn to. Derfor er det veldig viktig å være kritisk til egne forutsetninger, samt å kontrollere den fremkomne informasjonen mot andre kilder 25. Intervjuene gir meg ikke tilstekkelig informasjon til at jeg kan si noe for sikkert, men det er utført såpass mange intervjuer med nøkkelpersoner at det er grunnlag for kunne uttale seg om trender. Det er gjennomført 13 intervjuer; 9 i StatoilHydro, 2 i Norske Shell, 1 i Aukra Kommune og 1 i Petoro. 2.5 Arbeidsmåte Denne forskningsoppgaven er delt opp i seks arbeidspakker (fig 2-1). Fem av arbeidspakkene er faseavhengige og vil dermed ikke bestå gjennom hele prosjektperioden. Den siste, prosjektledelse, er fase uavhengig, i den forstand at den vil være en gjennomgående arbeidsoppgave. Den første arbeidspakken bestod av et forstudium. Forstudiet innebar en gjennomgang av problem og behov. Dette vil si å sette seg inn i eksisterende studier og litteratur, samt gjøre de nødvendige forutsetninger og avgrensninger for å kunne løse problemstillingen. Resultatet av forstudiet var utarbeidelse av forstudierapporten (vedlagt). Arbeidspakkene B, C og D (litteraturstudium, kartlegging og analyse), var både de mest arbeidskrevende arbeidspakkene tidsmessig og de som har størst påvirkning på måloppnåelsen i oppgaven. Jeg var avhengig av andre for å kunne få gjennomført kartleggingen, derfor var en av suksessfaktorene at jeg startet med dette tidlig. Noe som medførte at jeg slapp å vente på tilbakemeldingene etter at litteraturstudiet var gjennomført. 21 (Fog, J, 2004) 22 (Olsson, H. & Sörensen, S., 2003) 23 (Stene, 2003) 24 (Samset, 2008 undervisning i forskningsmetoder) 25 (Olsson, H. & Sörensen, S., 2003) 8

Megaprosjekter suksess eller misère? Utarbeidelsen av rapporten foregikk fra ferdigstillelsen av forrapporten og frem til innlevering. En skisse til rapporten var ferdig utarbeidet den 2.juni, og dermed ble det tid til å lese korrektur og kontrollere måloppnåelsen mens det enda var tid igjen til å korrigere oppgaven. Det ble satt av og benyttet mye tid til å gjennomgå prosjektdokumentasjonen før gjennomføringen av intervjuene, slik at intervjuene kunne vinkles til å se på de mest spennende områdene. Intervjuene ble også benyttet til å undersøke mulige avvik fra Statoil/Hydros prosedyrer og retningslinjer for gjennomføring av prosjektet Ormen Lange. I gjennomføringen av intervjuene kom det frem at det var særdeles liten forskjell på styringen av prosjektet OLL og delprosjektene Onshore, Offshore og Langeled. Noe som medførte at det ble i enda større grad fokusert på ledelsen av OLL, og mulige årsaker til at det var såpass marginal forskjell på styring av prosjektene på de to nivåene. 2.6 Metode for analyse Det er gjort mange funn av elementer som skiller megaprosjekter fra mindre prosjekter. Derfor avhenging av en strukturert tilnærming for analysen for å gjøre de riktige funnene. Ellers kan en stå i fare for ikke å belyse dem tilstrekkelig eller overse dem helt. Som vist i figuren over har analysen blitt utført ved først å se på funnene i litteraturen for megaprosjekter, for så å belyse hvorledes man i prosjektet Ormen Lange har opplevd og håndtert disse. Drøftingen ble 9

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt gjennomført ved; presentasjon av funnene med hensyn til mulig utfordringene i prosjektet, vurdering av hvilke av initiativene som ser på disse, vurdering om de er dekket i eksisterende litteratur for prosjekter, og til slutt om disse utfordringene er verdt å utrede ytterligere. Avslutningsvis blir de områdene som kan tenkes å være spesielt utfordrende for megaprosjekter som ikke var belyst i litteraturen eller erfart i Ormen Lange, diskutert. 2.7 Utvikling av prosjektstyringsmodell Formålet med oppgaven som er å kartlegge megaprosjekter som fenomen, fordrer at oppgaven benytter litteratur og studerer minimum et praktisk eksempel på et megaprosjekt. Forstudien til dette prosjektet har avdekket at det ikke eksisterer noen utbredt eller anerkjent metode for å analysere prosjektstyringen etter at prosjektet er ferdigstilt. Det er naturligvis gjennomført mange studier av prosjekter og prosjektstyring, men hvilken tilnærming og innfallsvinkel som benyttes for analyse virker å variere fra prosjekt til prosjekt. Den mest utbredte metoden for å se hvorledes et prosjekts prosjektledelse har vært gjennomført på, er å vurdere måloppnåelsen for prosjektet 26. Metoden tar dermed for seg resultatene innen fremdrift, kostnad og kvalitet. Vurderingen av disse angir om prosjektet var en suksess eller fiasko. Dermed har metoden åpenbare mangler sett opp mot en vurdere prosjektets ledelse og styring. Mangelen på egnede eksisterende metoder gjør det nødvendig å utarbeide en systematikk som gjør det mulig å se mer objektivt på prosjektstyringen. Det finnes mange gode modeller for prosjekter, prosjektstyring og prosjektledelsesprosessene. I utarbeidelsen av en ny modell for helhetlig analyse av prosjektstyringen, tas det derfor utgangspunkt i de mest sentrale av de eksisterende modellene. Nedenfor presenteres noen ulike modeller, med forskjellig innfallsvinkel på prosjekter og prosjektstyring. 2.7.1 Et prosjekts rasjonale Modellen er utviklet med det formål å se på prosjektstyring i et helhetlig perspektiv og det er derfor viktig å se på de grunnleggende forhold for et prosjekt.! Modellen over er en svært enkel tankemodell. Dette medfører at den har åpenbare svakheter. Blant annet vil interessentene og omgivelsene innvirke i stor grad på sammenhengen mellom behov og effekt. Bildet er mer komplekst, da det som sees på som et problem av en interessent, kan være en fordel for en annen. Modellen er derimot en brukbar skisse til å vise at det er en sammenheng mellom problem, behov, mål og effekt. Hele hensikten med å gjennomføre et prosjekt er at det er et arbeid som skal utføres. Prosjekter initieres for å løse et problem eller tilfredsstille et behov. Problemet eller behovet er utgangspunktet for en strategi som skal føre frem til et mål. Målet uttrykker det en ønsker å oppnå med prosjektet. Etter prosjektet er avsluttet forventer en at det skal ha en bestemt effekt i markedet eller hos brukerne. 28 26 Fra samtale med Ola Lædre Concept programmet 27 Fra prosjekt i tidligfasen av Knut Samset. Kap 10. 2008 28 Wittgenstein 10

Megaprosjekter suksess eller misère? 2.7.2 Innhold i prosjekter Riis og Mikkelsen beskriver prosjektet som et fenomen, ved å definere fem grunnelementer som er nødvendige for at en oppgave skal kunne løses som et prosjekt (figur 2-3). Oppgaven legger grunnlaget for prosjektet og hva som ønskes oppnådd. I dette grunnlaget skaper interessentene det politiske fundamentet, fremgangsmåten fastlegger hvorledes oppgaven søkes løst, med hvilke ressurser og med hvilket samspill med omgivelsene. " # $ % % & Modellen over er veldig oversiktlig, og den gir et godt bilde av hva et prosjekt kan inneholde. Samtidig sier modellen lite om hvorledes de ulike elementene forholder seg til hverandre. Det vil derfor være behov for å se nærmere på hvorledes prosjektstyringen kan utøves. 2.7.3 Prosjektstyring En av de ledende organisasjonene innenfor prosjektledelse er Project Management Institute (PMI). PMI har som mål å utvikle metoder for å effektivisere ledelsen av prosjekter. De har over 250 000 medlemmer og deres modeller og kunnskap er derfor av de mest brukte verden over. 29 (Mikkelsen, et al., 1996) 11

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt % ' ( $ ) PMIs modell for prosjektstyring består av fem trinn. Der de tre trinnene; planlegging, gjennomføring og kontrollering, utgjør selve oppfølgingen underveis i prosjektet. En annen modell som er av de mer populære norske modellene for styring av prosjekter, er styringssløyfen utviklet av Westhagen. Sløyfen består kun av fire trinn og er således både enkel og oversiktlig. Dette har medført at styringssløyfen er benyttet av mange i undervisningssammenheng. Modellen er videreutviklet og tilpasset for å vise ulike styringsoppgaver 31. * +,! # $ - $ Rolstadås har i sin versjon av styringssløyfen plassert styringselementene inn i prosjektets faser. Dette for å gi en bredere forståelse av styringsoppgavene. Figuren har tatt med deler av PMIs modell og Westhagens Styringssløyfe. Styrken til figuren er at den er enkel. Dersom den skal kunne benyttes til evaluering, fordi det vil kunne føre til at ulike prosjekter blir evaluert på forskjellige måter. Noe som skyldes at det er for generell. Prosjektstyringsmodellene til PMI, Westhagen og Rolstadås deler styringen av prosjektene inn i trinn, som plasseres i sløyfer som skal gjentas. Dette gjøres for å illustrere at styringen er en kontinuerlig prosess som 30 PMBOK, 4.th Edition, 2008 31 Usikkerhetsstyring av sintef PUS. 32 (Westhagen, et al., 1995) 33 (Rolstadås, 2006) 12

Megaprosjekter suksess eller misère? gjennomføres til prosjektet avsluttes. Styringsmodellene deler hovedsakelig styringen i planlegging, gjennomføring og kontroll, uten å si noe mer om hvilke oppgaver som inngår i de ulike trinnene. Derfor ser vi litt nærmere på de ulike prosjektledelsesprosessene, for å kunne lage en modell som gjør at de samme prosessene bli evaluert. 2.7.4 Prosjektledelsesprosessene PMI har utviklet mange modeller og en av dem illustrerer hvilke prosjektledelsesprosesser som foregår i et prosjekt.. ' ( $ / $ - $ " Figuren over kalles gjerne PMIs Body of Knowledge og regnes som en standard innenfor prosjektledelse. Den lister opp de ulike kompetanseområdene og prosessene som finner sted i styringen av prosjekter. Områdene viser kompleksiteten og omfanget av prosjektstyringsarbeidet, og fungerer godt til å kunne illustrere hva prosjektstyring innebefatter. 34 Hentet fra Project Management Institute s; A Guide to the Project Management Body of Knowledge. 13

Masteroppgave 2009 - Stud.tech. Jeppe Raaholt & ' # (0 1 2 $ % En annen modell som er veldig utbredt er PRINCE2. Det er en prosjektstyringsmetode som ble utviklet i England i 1989, og som står for Projects In Controlled Environments. Både PRINCE2 og PMI er standarder innenfor prosjektstyring. En kan si at PRINCE2 er det europeiske motstykket til det amerikanske PMI. Modellene har ulik tilnærming til styringen og derfor utfyller de hverandre. Enkelt sammenlignet beskriver prosessområdene til PMI helheten i prosjektledelse, mens PRINCE2 gir en detaljert beskrivelse av fasene i et prosjekt fra initiering til realisering. 2.7.5 Ny modell for evaluering av prosjektstyring Før utarbeidelsen av en ny modell er det viktig å erkjenne at styring av prosjekter er et komplekst fagfelt. Det at prosjekter i natur er forskjellige, gjør at tilnærmingen til ledelse og styring av dem må tilpasses hvert prosjekt. Malen bør være så generell at den er anvendelig, men samtidig belyser de elementene gjør det mulig å si noe om styring av prosjekter. 35 (Schwalbe, 2006) 14