Hus og innredninger for geit. Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap



Like dokumenter
Småfé små dyr som krever stor plass? Behov for endring av regelverket?

Sosialt og fysisk miljø for geit, ; forskningsaktivitet ved UMB. Inger Lise Andersen og Knut Egil Bøe

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Redusert antall eteplasser til sau

Bygningar og dyrevelferd: Kva veit vi om utforming av eit optimalt miljø for geit?

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Gruppehold av kalv. Foredrag 9. Gry Færevik og Knut Egil Bøe Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

NLH-rapport 10/2004. Forsøk med ulik utforming av liggepall for sau i spaltegulvbinger. Knut Egil Bøe og Kjartan Nyhammer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Hesten i det nordiske klimaet - temperaturregulering og utegang. Utgangspunkt i viktige biologiske behov

Utendørs aktivitetsområde til sau effekt av værforhold

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Forskrift om velferd for småfe

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?

Grete H.M. Jørgensen, Inger Lise Andersen & Knut Egil Bøe

Effekt av lav temperatur på fysiologisk respons og valg av liggeunderlag for geit

Nr Desember Luftegård til økologiske okser -anbefalinger for utforming og bruk

Utegangersau Kommunesamling Tromsø 18. oktober Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad

FåreBygg. Enkle driftsbygninger i norsk sauehold Konsekvenser for helse, velferd, produksjon og økonomi

Liggeplasser i to etasjer til sau i økologisk drift

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

INNHOLD. FOR nr 665: Forskrift om hold av storfe

Hvordan bygge funksjonelt, rasjonelt og billig - men likevel godt nok

Golv og liggeunderlag til sau. Inger Hansen Bioforsk Nord Tjøtta

Arbeidstidsforbruk i løsdriftsfjøs for storfe

Sauehold. Møte Skaun Gunnar Hynne. Mattilsynet DK Trondheim og Orkdal seniorinspektør/ veterinær

Fiberrikt fôr til purker

Hus for storfe Norske anbefalinger Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Krav til inneareal for sau

Helse og Velferd for småfe

Ku og kalv sammen i melkeproduksjonmuligheter

Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura

Fjøset innvendig. Oppstallingsprinsipper. Fullspaltebinge

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP.

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

Planløsninger og byggekostnader

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Termoregulering hos husdyr

Sårskader i løsdriftsfjøs

Denne kua har ikke tilgang til noe optimalt liggeunderlag og får nok ikke utnyttet sitt produksjonspotensiale på grunn av redusert dyrevelferd

Landbrukshelga Oppland

Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen Dag Lindheim, prosjektleder

Lover/Forskrifter som hjemler tilsynet i storfehold

Forsker på hestens termoreguleringsevne

Individualdistanse hos to ulike saueraser (foreløpige resultater)

Hvorfor luftegård? Hvilke dyrevelferdskrav skal en luftegård oppfylle. Bygningsseminar Stjørdal nov

Individualdistanse hos to ulike saueraser

Grov flistalle til sau og storfe

Oppstalling av travhest resultater fra en norsk spørreundersøkelse

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Velferd hos storfe. Fagartikkel

Materiale og metoder 36 NRF-kalver ble tilfeldig fordelt i fire grupper som vist i tabell 1.

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Todelt vannmadrass og liggebåser

Bygg til ammeku. Siljan, Svein Ivar Ånestad

Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de?

Produksjon og kvalitet på melk og kjøtt i løsdrift

RETNINGSLINJER TIL FORSKRIFT OM VELFERD FOR HEST

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Deres ref: Vår ref: Dato: Org.nr: Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos RUNE LEANDER HANSEN.

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Todelt vannmadrass og liggebåser

Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Effekt av ulike former for mijøberikelse til hest

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Gruppehold av hester håndtering ved uttak og skader

Å spille på lag med dyra er avgjørende for god villsaudrift

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Drikkevanntildeling og inneklima glemte fokusområder?

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

TILSYNSRAPPORT MED VEDTAK

Nord-Trøndelag Sau og Geit

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Golv i gangarealer klauvhelse og bevegelse

Noras HUS bedre bygninger for geit. Svein Johnsen (avd.leder/siv.ing) i samarbeid med Trond Ulrik Dahle (fylkesagronom) Fylkesmannen i Nordland

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Billige driftsbygninger for sau Alternative driftsformer

Lene Nilssen

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: Friskare geiter kurs nov. 2010

Friske dyr gir god produksjon!

Transkript:

Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

Utvikling i geitenæringen 1999 2005 2009 Ant. besetninger 751 552 425 Ant. melkegeit 51724 44532 37604 Besetningsstr. 68,9 80,7 88,5 Flest geiter i Troms (9500), Sogn og Fjordane (6700) og Møre og Romsdal (4700). Kilde: Statistisk sentralbyrå, Statistisk årbok 2010.. 2

Melkeytelse i norske geitebesetninger Kilde: Tine rådgivning, 2011 3

Beitebruk / antall dager oppstallet i fjøs Tine region Dager på beite Nord Norge 99 Midt Norge 90 Øst-landet 110 Sør-landet 132 Vest-landet 145 Hele landet 120 I gjennomsnitt 245 dager i fjøs setter krav til godt miljø både for folk og fe Kilde: Fagleg rapport geit, 2009. Tine rådgivning 4

Norske geitefjøs Feltundersøkelse i 268 besetninger Simensen, E., Hardeng, F. and Lunder, T.(2010) 'Housing of Norwegian goat herds and associations with milk yield and milk quality', Acta Agriculturae Scandinavica, Section A - Animal Science, 60: 3, 187 193 5

Utfordringer Stort behov for fornyelse av driftsbygninger for geit Modernisering (melkestall mm) Fokus på dyrevelferd (økt areal per geit / underlag) Nødvendig med lavere kostnader Økte dyrearealer Enklere bygninger Større bygninger 6

Temperaturkrav geit Vanlig temperatur i norske geitefjøs: 10 18 C Ingen kontrollerte studier av NKT hos geit, men produksjonsresultater og dyrehelse ser ikke ut til å være påvirket av temperaturer ned mot - 20 C 7

Lave temperaturer fysiologisk respons Tyroxin (T4) nmol/l 120 115 110 105 100 95 90 85 b b a -6-3 0 1 2 7 14 Dag Bøe, K.E., Andersen, I.L., Buisson, L., Simensen, E. and Jeksrud, W.K., 2007. Preference of different types of flooring at moderate and low ambient temperature in dairy goats. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 45-57. 8

Hva er utedrift? Ulike former for utedrift : 1. Fôring og liggeplass ute (uteganger) 2. Fôring ute, liggeplass inne 3. Fôring inne, liggeplass inne, men tilgang til luftegård 9

Krav til enkle driftsformer Forskrift om velferd for småfe, 2005 17. Driftsformer med enkle dyrerom og utegang Dyrene skal ha tilgang på liggeunderlag med tilfredsstillende varmetekniske egenskaper der alle dyrene kan ligge samtidig. Det er ikke tillatt med metall eller betong som liggeareal. Liggeområdet skal som minimum ha 3 tette vegger og tak og gi tilstrekkelig beskyttelse mot vind og nedbør, og skal være slik utformet at det ikke renner vann inn fra omkringliggende områder. Det skal etableres fôringsplass som gjør det mulig å fôre dyrene på en god måte. Det skal avsettes særskilt plass for dyr som trenger spesielt tilsyn eller stell. I den kalde årstiden skal egnet rom med tilstrekkelig lys og som kan varmes opp, være tilgjengelig for slike dyr. 18 åpner for unntak om kravet om tjenlig oppholdsrom - utedrift (utegangergeit) 10

Enkelt uisolert hus Geitebesetning i Østersund, Sverige 11

Enkelt hus med uteområde med/uten tak Forsøkshus på UMB vinteren 2010/2011 Pen 4 Pen 3 Pen 2 Pen 1 Feed rack Feed rack a+b 1880 Open Roof Roof Open c+e South 1880 2400 d+f Feed rack Passage Feed rack North g 12

Bruk av uteområde med/uten tak Tak Fôrplassering Tak Ikke tak Inne Ute I uteareal 25,2 22,2 13,2 34,3 Ligge 53,3 55,5 53,8 55,0 - Ligge inne 50,6 53,8 51,1 53,3 - Ligge ute 2,7 1,7 2,7 1,7 Liggesynkronitet 27,6 33,2 31,4 29,3 Spise 23,4 22,8 21,7 24,4 Stå/gå 23,4 21,6 24,4 20,6 - inne 13,2 13,3 14,1 12,3 - ute 10,2 8,3 10,3 8,2 Kilde: Bøe, K.E., Ehrlenbruch, R., 2013: Thermoregulatory behavior of dairy goats at low temperatures and the use of outdoor yards. Can. J. Anim. Sci., 93: 35 41. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

Værforhold og bruk av uteområde +10 0 C Ikke regn +10 0 C Regn 0 - -10 C Ikke snø 0 - -10 C Snø < - 10 C Ikke snø I uteareal 29,3 25,8 23,0 22,2 20,2 Ligge 55,5 55,6 53,4 55,4 49,8 - I uteareal 5,1 4,3 1,3 1,7 1,2 Spise 22,4 23,0 23,5 23,3 22,7 Kilde: Bøe, K.E., Ehrlenbruch, R., 2013: Thermoregulatory behavior of dairy goats at low temperatures and the use of outdoor yards. Can. J. Anim. Sci., 93: 35 41. Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

Hus for stor geitebesetning Ontario, Canada 15

Melkeytelse (kg. pr. dyr og dag) Uisolerte bygninger melkeproduksjon Forsøk på UMB 1996-97 2,00 1,90 1,80 1,70 1,60 1,50 1,40 1,30 1,20 1,10 1,00 Isolert hus Uisolert hus 40 45 50 3 8 Uke 16

Regelverk om beite og utearealer Forskrift om velferd for småfe 24. Mosjon, uteområdet og klima Småfe skal holdes på egnet beite minst 16 uker i året med mindre klimatiske eller andre dyrevernmessige forhold er til hinder. Småfe skal når forholdene ligger til rette for det gis adgang til uteområder også utenom ordinær beitesesong. Driften skal være tilpasset de klimatiske forhold. 17

Uteområder til geit Billig areal Mye stimuli Ved stort areal, liten belastning Lite areal, stor belastning, overflate må forsterkes 18

Uteområder til geit 19

Andel geiter i utearealet (%) Geiters bruk av uteområde Observasjoner i geitebesetning på Kvikne ved Tynset 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-25,0-15,0-5,0 5,0 15,0 25,0 Lufttemperatur ( C) 20

Fra melking ved fôrbrettet til melkestall Combined feeding/milking stall -Bedre hygiene v/ melking (mindre smaksfeil på melka) -Bedre arbeidsmiljø for røkter (arbeidsstilling + luftkvalitet) Separate milking stall Yield (kg milk/goat) 573.8 574.0 Somatic cell count (1000/ml) 851.1 734.5 Bacterial count 3.342 3.105 Simensen, E., Hardeng, F. and Lunder, T.(2010) 'Housing of Norwegian goat herds and associations with milk yield and milk quality', Acta Agriculturae Scandinavica, Section A - Animal Science, 60: 3, 187 193 21

Innredninger Etefronter Areal pr. dyr / liggeareal Gulv Drikkevann 22

Antall eteplasser til geit 1 Reduksjon i fôropptak Jørgensen, G.H.M., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2007. Feed intake and social interactions in dairy goats The effects of feeding space and type of roughage. Appl. Anim. Behav. Sci., 107:239-251. 23

Antall eteplasser 2 Eteplasser Grovfôr 1:1 2:1 3:1 Surfôr Høy Spise (% av antall obs) 19,9 14,9 12,0 13,4 17,2 Dyr i kø (% av antall obs) 0,6 2,8 3,2 1,4 3,1 CV for spise (%) 23,8 31,9 43,2 27,7 38,4 Fysiske fortrengninger 12,4 16,4 20,0 9,2 23,4 Aggressive adferder 16,4 19,1 23,2 12,2 26,8 Jørgensen, G.H.M., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2007. Feed intake and social interactions in dairy goats The effects of feeding space and type of roughage. Appl. Anim. Behav. Sci., 107:239-251. 24

Reduksjon i individuell etetid Nedgang i individuell etetid med surfôr % 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Forskjell fra 1 til 3 geiter per eteplass 40,00 20,00 Nedgang i individuell etetid med høy % 0,00-20,00-40,00-60,00-80,00-100,00-120,00 Forskjell fra 1 til 3 geiter per eteplass Jørgensen, G.H.M., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2007. Feed intake and social interactions in dairy goats The effects of feeding space and type of roughage. Appl. Anim. Behav. Sci., 107:239-251. 25

Antall eteplasser Utnyttelse av eteplassene Antall dyr som spiser Grassurfôr Høy 1:1 2:1 3:1 1:1 2:1 3:1 0 53,2 52,5 53,9 50,6 43,7 53,0 1 19,8 25,3 24,7 16,3 21,4 19,8 2 11,9 16,1 21,1 9,0 21,2 26,2 3 8,7 5,6 10,1 13,2 4 3,9 7,2 5 2,2 4,5 6 0,3 2,3 26

Liggeunderlag for geit Mongolsk feilgeit, Taronga Zoo, Sydney 27

Preferanse for liggeunderlag ved +12 C Preferanse for liggeunderlag (% av observasjoner av ligger ) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 a Strekkmetall b Fast tregulv c Fast tregulv d Halm c Halm d Madrass Bøe, K.E., Andersen, I.L., Buisson, L., Simensen, E. and Jeksrud, W.K., 2007. Preference of different types of flooring at moderate and low ambient temperature in dairy goats. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 45-57. 28

Preferanse for liggeunderlag ved -10 C Preferanse for liggeunderlag (% av observasjoner av ligger) 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 a Strekkmetall b Fast tregulv a Fast tregulv b Halm c Halm d Madrass Bøe, K.E., Andersen, I.L., Buisson, L., Simensen, E. and Jeksrud, W.K., 2007. Preference of different types of flooring at moderate and low ambient temperature in dairy goats. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 45-57. 29

Individuelle preferanser Bøe, K.E., Andersen, I.L., Buisson, L., Simensen, E. and Jeksrud, W.K., 2007. Preference of different types of flooring at moderate and low ambient temperature in dairy goats. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 45-57. 30

Arealkrav til geit Norske forskrifter (forskrift om velferd for småfe): Tilgjengelig areal per dyr og totalarealet skal være tilpasset dyrenes behov. Økologisk regelverk: 1,5 m 2 pr. geit (2011) Sveitsisk regelverk: 1,0 m 2 Svensk regelverk: 1,3 m 2 Frankrike, praksis: 3,0 m 2 31

Forsøk med størrelse på liggeareal til geit Norsk forsøk med totalareal 1,5 m 2 /geit. Størrelse på liggeraeal 0,50 m 2 0,75 m 2 1,00 m 2 Ligge (% av ant. obs.) 61,2 64,1 66,1 Ligge samtidig (% av ant. obs.) 4,2 8,5 21,1 Ligge i aktivitetsområdet (% ant. obs ligge) 15,8 12,8 4,2 Ligge i kontakt med annen geit (% ant. obs ligge) 6,8 5,2 2,9 Ligge i kontakt med vegg (% ant. obs ligge) 67,9 77,6 82,3 Bare små effekter på aggresjon og fortrengninger. Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2007. Resting pattern and social interactions in goats the impact of size and organization of lying space. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 89-103. 32

Effekt av liggehyller Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2007. Resting pattern and social interactions in goats the impact of size and organization of lying space. Appl. Anim. Behav. Sci. 108: 89-103. 33

Ekstra vegger på liggearealet CON PAR CRO PER CUB THR Total resting time (% obs) 67.7 66.6 66.9 67.1 64.9 65.1 Resting simultan.(% obs) 43.6 39.5 41.9 43.6 39.4 42.0 Resting in activity area (% obs) 8.7 12.2 11.3 10.6 6.8 14.4 Resting wall support (% obs) 71.7 86.0 87.9 80.9 90.9 82.9 Displacements from rest area (6 h) 0.6 0.8 0.6 0.3 0.7 0.3 Ehrlenbruch, R., Jørgensen, G.H.M., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2010. Provision of additional walls in the resting area The effects on resting behaviour and social interactions in goats. Appl. Anim. Behav. Sci., 122: 35-40. 34

Hvor mye drikker geiter? Høy Surfôr Antall geiter 8 8 Vannopptak (l/d) 6,00 4,35 Fôropptak (kg/d) 1,48 4,46 Tørrstoffopptak (kg/d) 1,30 1,57 Ehrlenbruch, R., Eknæs, M., Pollen, T., Andersen, I.L., Bøe, K.E., 2010. Water intake in dairy goats the effect different types of roughage. Italian Jour. Anim. Sci., 9:e76: 400-403. 35

Geiter i laktasjon Liter/geit Tørre geiter Liter/geit Fortrekker geiter drikkenippel eller drikkekar? 2,5 2 1,5 1 0,5 Nippel Kar 0 1 2 3 4 5 6 Gruppe 3 2,5 2 1,5 1 Nippel Kar 0,5 0 1 2 3 4 5 6 Gruppe Bøe, K.E., Ehrlenbruch, R., Andersen, I.L., 2011. The preference for water nipples vs. water bowls in dairy goats. Acta Vet. Scand., 53:50. 36

Antall dyr pr. drikkepunkt Forsøk Senja VGS. 30 geiter i en flokk. Tilgang til 4, 2 og 1 drikkenippel. Antall dyr pr. drikkenippel 7,5 15 30 Drikketid/individ (sek) 125 66 87 Antall uttak/individ 6,1 4,1 5,1 Antall fortreninger/dyr 21,6 17,0 17,5 Tid i kø/individ (sek) 0 0 24,4 Ehrlenbruch, R., Pollen, T., Andersen, I.L. and Bøe, K.E., 2010. Competition for water at feeding time - The effect of increasing number of individuals per water dispenser. Appl. Anim. Behav. Sci., 126: 105-108. 37

Alternativ 1 Fôrbrett 1900 1900 1500 1900 1900 9100 10000 Forutsetninger: 1. Uisolert hus, 50 geiter 2. 1,5 m 2 pr. dyr 3. Plass til alle ved fôrbrettet 4. Talle eller fast gulv på liggeareal 5. Fast gulv på gangareal som skrapes 6. Tørt grovfôr 7. Isolert melkingsavdeling i annen bygning 38

Alternativ 2 6500 6500 50 geiter 50 geiter Forutsetninger: 1. Uisolert hus, 100 geiter 2. 1,5 m 2 pr. dyr (0,75 m 2 under tak) 3. Grovfôr i rundballehekk 4. Talle på liggeareal 5. Fast gulv på gangareal som skrapes 6. Bare tak over liggeområde 7. Tørt grovfôr 8. Isolert melkingsavdeling i annen bygning 6500 6500 39

Alternativ 3 Fôrbrett 1900 1900 1500 1900 1900 5300 10000 Forutsetninger: 1. Isolert hus, 50 geiter 2. 1,5 m 2 pr. dyr, hvorav 0,75 m 2 inne 3. Plass til alle ved fôrbrettet 4. Strekkmetallgulv inne 5. Liggehyller inne 6. Uteareal 0,75 m 2 med fast dekke, med/uten tak 7. Isolert melkingsavdeling i annen bygning 40

Krav til solid innredning! Geit brøt seg inn på strippeklubb i USA Stanget seg gjennom to dører, fanget på overvåkingstape. Overraskelsen var stor da bareier fikk se hvem som stod bak griseriet og ødeleggelsene. Overvåkingskameraet viste nemlig at det var en 70 kilos geit som hadde brutt seg inn i klubben. Etter angrepet skal den noe fortumlede og svimle geita ha stirret på seg selv i speilet i over en halv time. På tapen kan man så se en ukjent mann jaget bort den forfengelige geita. Nå skylder geita bareieren ca 12.000 kroner for skadene den påførte strippeklubben. Spør du oss var bare geita på jakt etter en horebukk... Kilde:TV2 s nettsider 41