Atferdsbehov og sosialt miljø for geit

Transkript

1 Atferdsbehov og sosialt miljø for geit Inger Lise Andersen, Grete Jørgensen og Knut Egil Bøe førsteamanuensis i etologi ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

2 Aktivitetsbudsjett hos ville geiter (Hamel & Cotè, 2008) Generelt aktivitetsbudsjett på dagtid: spise/fødesøk: 34,4%, ligger: 49,8% Generelt aktivitetsbudsjett ved skumring: spise/fødesøk: 52,1%, ligger: 29,5% Forskjeller på lakterende og ikke-lakterende dyr: Lakterende geiter (348 min), hunner med bukkekje og hunner med lav status brukte mer tid på å lete etter mat/beite/spise enn ikkelakterende geiter (322 min), geiter med hunnkje og dominante geiter Lakterende geiter bruker også mer tid på drøvtygging under hvile

3 Gruppestørrelse i ville geitepopulasjoner Under naturlige forhold lever geiter i variable gruppestørrelser avhengig av de lokale miljøbetingelsene, og de største gruppene på dyr finner man i åpent terreng (Eisenberg, 1966; Geist, 1974) Det vanligste er likevel grupper på 2-10 dyr (Shackleton og Shank, 1984) Dette kan bety at geita er noenlunde fleksibel med tanke på gruppestørrelse, avhengig av ressurstilgangen og andre gitte forutsetninger i miljøet

4 Sterk sosial motivasjon (separasjonsangst), stabile grupper, ekstremt interaktiv og høyt aggresjonsnivå i situasjoner med konkurranse, samtidig som de er ekstremte individualister/opportunister i enkelte sammenhenger Sterkt utforskende av natur Selektiv beiter Atferdtrekk hos geit - generelt Vaktsom Med tanke på hvilemønster og liggeplass, er geitene nøye med at det skal være tørt og reint, og liker også tak over hodet (i vill tilstand ligger de gjerne direkte på fjell eller i huler på sand, avh. av hvilke områder de er i), samt at de sjelden ligger med kroppskontakt dersom det er mulig å unngå det (med mindre det er snakk om dyr som de er oppfostret sammen med, dvs søsken, mor-avkom)

5 Aggresjonsnivå blant hunngeiter sammenlignet med hunndyr av andre arter (Fournier & Festa-Bianchet, 1995) De to siste søylene er fjellgeit 5

6 Sammenhengen mellom sosial rangorden (0=lavest rang, 1=høyest rang) og kjeproduksjon hos villgeiter (Fournier & Festa-Bianchet, 1995) % av geitene som får avkom D om inansverdi

7 Stabile og ustabile sosiale grupper av geiter konsekvenser for atferd og produksjon Evolusjonær tilpasning til miljø 7 Kaiser and Sachser (2005): Mordyr prøver å tilpasse avkommet til det miljøet som venter dem allerede i mors liv: Miljø med sosial ustabilitet/sosialt stress favoriserer offensive avkom (Asher et al., 2004)

8 Formål Undersøke forskjeller i aggresjon, aktivitetsbudsjett og reproduktiv suksess hos geiter oppstallet i sosialt ustabile og stabile grupper under drektigheten Konsekvenser for vekst og atferdsutvikling hos kje 8

9 Materiale og metoder 1. år: 32 melkegeiter fordelt på 8 grupper a 4 geiter, hvorav halvparten var utsatt for gjentatte regrupperinger hver mandag i 7 uker av drektigheten (f.o.m. 6 ukers drektighet), de resterende 4 gruppene ble holdt i stabile grupper gjennom hele drektigheten Voksne dyr: sosiale interaksjoner, kortisol, tilvekst Kje: vekst, kortisol og atferdsutvikling (atferdstester) 2. år: forsøket gjentatt med 32 nye geiter, men uten kortisolmål og atferdstester på kje 9 Data fra begge år (64 geiter): sosiale interaksjoner og aktivitetsbudsjett hos voksne dyr; Kje: antall levendefødte, kjønnsratio, fødselvekt og tilvekst fram til avvenning

10 Materiale og metoder forts. Atferdstester i hjemmebingen: Sosialtest ved 1 og 7 uker Fremmed objekt test ved 5 uker 10

11 Resultater begge år: stange Mer aggresjon rett etter omgruppering, men ingen forskjeller på dag 5 Butting behaviour 120 Stable groups 100 Unstable groups Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Day 1 Day 5 Week 1 Week 2 Week 3 Week 5 Week 7

12 Resultater hviletid voksne geiter begge år % of obs servations All goats rest simultanously b Unstable groups d Stable groups a c Week 2 Week 4 Week 7 12 Ingen signifikante forskjeller i total hviletid eller hvor mye de hvilte med eller uten kroppskontakt!

13 Resultater spisetid voksne geiter begge år % of obs servations All goats feed simultanously 20 b 18 Unstable groups d 16 a Stable groups d 10 8 c 6 4 c 2 0 Week 2 Week 4 Week 7 13 Ingen signifikante forskjeller i total etetid eller hvor mye de spiste sammen med andre!

14 Sosialt stress under drektighet hvilke konsekvenser har dette for mødre og kje? 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Extremely aggressive and non-aggressive goats < 20 fights >70 fights 0,0 No. of kids Birth weight Kje fra geiter i ustabile grupper hadde en mer offensiv atferd: Flere fluktforsøk i sosialtesten ved 1 ukes alder Utforsker fremmed objekt i større grad i fremmed-objekt-testen Oppsøker stimuluskje oftere i sosialtesten ved avvenning Større reduksjon i antall fluktforsøk fra første til andre sosialtest Geiter med et vedvarende høyt kortisolnivå gjennom hele forsøksperioden fødte færre kje (R=-0.5, P < 0.01)

15 Konklusjon Sosial ustabilitet (regruppering) 7 uker under drektighet: Mer aggresjon og mindre synkron hvile-og eteaktivitet Ingen sign konsekvenser for kortisol hos voksne dyr eller produksjonsresultater, men stor effekt på enkeltindivider! Mer offensive avkom, dvs. påvirker personlighetstrekk Nye analyser av produksjonsdata (ant. lev.f. kje, fødselsvekt, tilvekst, kjønnsratio)

16 Geiter konkurrerer om fôr: Fysisk fortrenging Antall dyr per eteplass Fôrtype Surfôr Høy 12,4 a 16,4 b 20,0 b 9,2 a 23,4 b Aggressive interaksjoner 16,4 b 19,1 ab 23,2 b 12,2 a 26,8 b Jørgensen et al., 2007

17 Arktisk Landbruk Din gård mange muligheter Tromsø 2009 NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES 17

18 Geiter konkurrerer om liggeplass: 0,50 m 2 pr. dyr 0,75 m 2 pr. dyr 1,00 m 2 pr. dyr 3000 To plan Ett pla Geiter foretrekker å ligge mot vegg og stort sett uten kroppskontakt! Liggetid og spesielt synkronitet i hvilemønster reduseres når liggearealet blir mindre Bruk av to etasjer i stedet for å ha hele liggearealet samlet på en etasje reduserer klart aggresjonsnivået (Andersen et al., 2008)

19 Bruk av ekstra vegger på liggearealet Ekstra vegger hadde ingen effekt på geitenes totale liggetid, synkronitet i liggeatferd eller hvor mye de lå i aktivitetsarealet Ekstra vegger førte heller ikke til mindre aggresjon Geitene brukte liggebåsene mest og lå minst inntil vertikal vegg

20 Geitas plasskrav Det mest vanlige i nåværende norske besetninger: 0,6-0,8 m 2 (totalareal) Sveitsiske forskrifter krever: 1.0 m 2 (totalareal) Regelverk for økologisk geitehold i Norge som krever 1,5 m 2 totalareal og 0,75 m 2 tett golv ligger nært opptil det sveitsiske regelverket I tillegg til de velferdsmessige fordelene ved større areal, kan det være strategisk lurt for næringa i Norge å legge seg på det samme nivå som land vi liker å sammenligne oss med

21 Individual-avstand når geitene har tilnærmet fri tilgang på ligge- og eteplass Avstand i meter Liggeavstand Eteavstand Bare yngre Yngre+eldre Bare eldre Sterk sammenheng mellom aldersforskjell og eteavstand: R=0,7 Moderat sammenheng mellom vektforskjeller og eteavstand: R=0,3 Liten sammenheng mellom ligge- og eteavstand: R=0,2 Ingen sammenheng mellom aldersforskjell/vektforskjell og liggeavstand

22 Gruppestørrelse og sosiale interaksjoner Gruppestørrelse Gruppestørrelse Gruppestørrelse Gruppest. Dag Sosiale atferder Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 P-verdi P-verdi Fortrenge 9,5 10,5 5,5 9,8 2,1 4,6 <0,0001 <0,05 Snuse/utforske 42,7 15,5 38,2 18,7 7,6 8,4 <0,001 <0,001 Defensive 4,5 1,3 1,2 0,9 0,2 0,0 <0,0001 <0,01 Avbryte en kamp 4,4 4,2 3,1 0,9 2,2 0,3 <0,01 <0,05

23 Sosiale atferder Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Gruppest. Stange 128,5 41,5 182,1 48,1 110,4 10,5 <0,05 <0,0001 Andre offensive 24,8 28,6 19,4 16,5 4,8 6,0 <0,0001 IS Dag Positive interaksjoner 63,4 22,2 48,6 27,5 15,7 16,6 <0,0001 <0,01 Oppstalling i den største gruppen første uke resulterte i lavere konfliktnivå i resten av perioden!!

24 Webside med oppdaterte resultater: 24 Takk til personalet på geitefjøset ved UMB for utmerket innsats, og spesielt til Agnes Klouman og Kari Eikanger! Takk til vår vit.ass. Rebecca Ehrlenbruch, og masterstudentene: Tonje Sondresen og Hege Tønnesen! Takk til personalet på Senja Videregående skole for utmerket innsats, og spesielt Magnhild Nymo