Jeg ville bli etolog og Morten foreleste i diverse etologikurs jeg hadde

Transkript

1 Marit Skog Eriksen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB, Ås Min innfallsport til Morten Jeg ville bli etolog og Morten foreleste i diverse etologikurs jeg hadde Jeg oppfattet han som dyktig, inspirerende, nokså fryktinngytende, svært selvsikker og en smule kverulerende Etter hvert kom det store spørsmålet Hva skulle jeg skrive masteroppgave på? Burde jeg ha Bjarne (den snille, proksimate) eller Morten (den skumle, svartkledte, ultimate) som veileder? Morten foreslo kjekt at jeg burde jobbe med matematisk modellering av hjelperstrategier hos canider. Jeg leste en grufull bunke artikler med altfor mange formler i og takket pent nei. Hva da med effekter av prenatalt stress hos høns? Eller noe om fluktuerende asymmetri? Han hadde tenkt på disse oppdrettskveitene med pigmenteringsfeil at det kunne være noe med morens miljø Følgelig ble det en problemstilling relatert til prenatalt stress og effekter på sosialatferd og nivå av fluktuerende asymmetri hos verpehøns 1

2 Avsporing: symmetriske menn Har mye testosteron Har større muskler, kraftigere hake, høyere kinnbein Er høyere Er ratet som mer attraktive blant kvinner Dufter bedre Har mer sexy stemme Har høyere lønn Debuterer tidlig seksuelt Har flere partnere Gir sine partnere flere orgasmer Har flere og mer mobile spermier Aberet med dem er at de også er mer utro, mer aggressive og dårligere fedre enn sine mer skjeve kompiser Dette diskuterte Morten og jeg i det uendelige han hadde marginal tro på disse funnene, jeg synes dette virket aldeles logisk! Prenatalt stress I løpet av de siste tiårene har en rekke studier, hovedsakelig utført på smågnagere og primater, vist at stress erfart av et drektig hunndyr kan avstedkomme vesentlige og permanente endringer i avkommets egenskaper Prenatalt stress kan påvirke avkommets fysiologi, morfologi og atferd Disse effektene er hevdet å være mediert først og fremst av forøket eksponering for maternalt deriverte stresshormoner i løpet av den prenatale perioden 4 2

3 Effekter av prenatalt stress Økt dødelighet Redusert vekst Nedsatt immunforsvar Økt risiko for fedme og kardiovaskulære lidelser Økt risiko for å utvikle insulinresistens Forøket reaktivitet i HPA-aksen Nedsatt stressmestringsevne Økt fryktsomhet Søvnproblematikk Redusert konkurranseevne Redusert tilbøyelighet til lek Redusert seksuell og maternal atferd Redusert nevrogenesis og læringsevne Økt forekomst av asymmetri og misdannelser Mødre teller, også hos fisk Hos fisk er det maternale aspektet inntil ganske nylig viet relativt liten oppmerksomhet Det er funnet en sammenheng mellom hormoner i maternalt blod og egg Noen tidlige studier har vist at maternalt stress blant annet kan påvirke avkommets tidlige overlevelse, larvelengde og plommesekkstørrelse Men - hva med andre egenskaper? 3

4 PhD prosjekt (NFR) Hovedmål: Å undersøke hvorvidt prenatal eksponering for kortisol påvirker utvikling og egenskaper hos oppdrettslaks Hovedfunn: Økt dødelighet Redusert vekst i tidlige livsfaser, men med etterfølgende kompensasjonsvekst Økt grad av bilateral asymmetri Økt forekomst av ulike misdannelser Redusert evne til å takle temperaturstress Endret atferd under akutt stress Post doc prosjekt Treårig post doc prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd, /I 1 Prosjektleder: Bjarne Braastad ved UMB Hovedformål: å studere hvorvidt maternalt stress hos oppdrettslaks påvirker avkommets emosjonelle og kognitive funksjon og derigjennom deres stressmestringsevne og dyrevelferd 4

5 Hovedfunn Maternal kortisolimplantering en uke før stryking påvirket avkommet i form av: Redusert befruktningssuksess Økt dødelighet fra befruktning til klekking Redusert vekst i tidlige livsfaser - men med etterfølgende kompensasjonsvekst Økt frekvens av misdannelser hos voksne individer Økt tendens til å bli en sosial taper Endret lederstil ved dominans Økt risiko for sårskader i en dominanstest Ingen endring i sykdomsresistens Ingen endring i læringsevne Avl for redusert stress-følsomhet hos laksefisk: Økologiske aspekter og betydning for dyrevelferd og produksjon i akvakultur Ida Beitnes Johansen, Silje Kittilsen, Bjarne Braastad, Øyvind Øverli, Morten Bakken 2 NFR prosjekter

6 Bakgrunn: Følsomhet for stress er arvelig! To seleksjonslinjer hos regnbueørret Selektert for variasjon i kortisol-respons HR: Høy-respons, LR: Lav-respons Atferdsprofiler/kjennetegn: LR Lavt kortisolnivå etter stress Rolig atferd under stress Spiser raskt etter stress Lavt vekttap ved sult HR Høyt kortisolnivå etter stress Høy svømmeaktivitet under stress Langvarig reduksjon i matinntak Høyt vekttap ved sult Betydning for oppdrett? Steroidhormonet kortisol skilles ut ved stress, og kan medføre: Hemmet immunsystem Redusert vekst Nedsatt eggkvalitet Endret atferd hos avkom 6

7 % Kroppsvekt / dag % spill kg vekst / kg fôr Hvorfor avle for redusert stressfølsomhet? I. Økt dyrevelferd Nydannede nerveceller / mm Kontroll Sosialt stress Stress = dårlig velferd? Redusert nydannelse av nerveceller Redusert hukommelse og orienteringsevne Samme prosess kan lede til klinisk depresjon hos mennesker Stress-responsivitet hos laksefisk: Effekter på gener, organer og organismer Philosophiae Doctor (PhD) Thesis Ida Beitnes Johansen Ås 211 Hvorfor avle for redusert stressfølsomhet? II. Økt produksjon Økt tilvekst Redusert fôrspill Økt fôrutnyttelse LR HR LR HR LR HR 7

8 Plasma kortisol (ng/ml) Time spent moving / 3 min (sec) Hvordan selektere for redusert stressfølsomhet? Via pigmentering? Järvi, T. and Bakken, M. (1984). The function of the variation in the breast stripe of the Great Tit (Parus major). Anim. Behav. 32, Pigmentering hos laks Prikket Uprikket 15 Plasma kortisol akutt stress 2 Bevegelsesaktivitet akutt stress Spotted Spotless Spotted Spotless 8

9 Hva var det viktigste Morten lærte meg, rent faglig? Å stille spørsmålet: Hvorfor? Å være kritisk Å være nysgjerrig Å ha logiske argumentasjonsrekker Å være åpen for at man kan ta feil (selv om han selv kanskje ikke alltid var like flink til å praktisere dette ) At det ikke nødvendigvis er dyrene det er noe galt med dersom de ikke fungerer Takk for det! Takk for oppmerksomheten! 9