Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit

Transkript

1 Effects of group size on social behaviour in domestic goats Effekter av gruppstørrelse på sosial atferd hos geit Hege Gaudernack Tønnesen NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES DEPARTMENT OF ANIMAL AND AQUACULTURAL SCIENCES MASTER THESIS 30 CREDITS 2007

2 Forord Det er mange som det må sendes ut en stor takk til i forbindelse med at jeg levere masteroppgaven min ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap. Inger Lise Andersen, min uunværlige veileder, som har gitt meg fantastisk god støtte og har vært en positiv glad laks med en smittende latter. Knut Egil Bøe min andre veileder som har hatt en stor betydning i valg av masteroppgave, selv om han ikke nødvendigvis vet det selv, tusen takk for all hjelp! Jeg vil gjerne få takke alle på Senja Videregående skole for all hjelp med å gjennomføre geiteforsøket. En spesiell takk til Manghild Nymo, Knut Frantzen og BjørnJacob Walsø som i tillegg til fjøshjelp har gitt meg noen fantastiske naturopplevelser og vært utrolig inkluderende. Det må rettes en stor takk til venner, min familie og familien Ellingsen for all oppmuntring, positivitet og støtte. Tusen takk til min kjære søster og Ane og for all tid dere har brukt til å leste gjennom oppgaven. Silje, jeg kunne ikke ha fått en bedre venninne og støttespiller gjennom studietiden, to er en gjeng!!! Takk for at du har heiet meg fram hele veien! Min fantastiske kjæreste, Erlend, takk for at du har støttet meg, vært oppmuntrende og positiv! Da gjenstår det bare for meg å si god fornøyelse med oppgaven! Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 1

3 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG 3 ABSTRACT 4 1. INNLEDNING Fordeler og kostnader med å være i en gruppe Gruppestørrelser hos husdyr Sosial atferd hos geit Problemstilling MATERIALE OG METODE Forsøksopplegg Utvalg av dyr Fôring og stell Husdyrmiljøet Video og analyse Atferdsobservasjoner Statistikk RESULTATER DISKUSJON KONKLUSJON REFERANSER 31 Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 2

4 Sammendrag I denne oppgaven ble det undersøkt hvilken effekt gruppestørrelse har på sosial atferd hos norske melkegeiter. Forsøket ble gjennomført på Senja Videregående skole i Troms fylke i september/oktober 2006 over en periode på tre uker. 48 norske melkegeiter ble inndelt i to enheter a 24 dyr i henholdsvis gruppestørrelse 6, 12 og 24. De samme geitene ble benyttet under hele forsøket. Enhet 1 startet i en gruppe med 24 individer, mens Enhet 2 startet i en gruppe med 6 individer. I forsøket gikk enhetene motsatt vei av hverandre over en tre ukers periode, hvor de ble rotert hver uke. Det ble gjort videoopptak to ganger i uken over en åtte timers periode. Videre ble der sett på antall ganger en geit utførte en sosial atferd, hvor de sosiale atferdene ble registrert kontinuerlig, på bakgrunn av etogrammet. Resultatene viser at fortrengninger, det vil si fortrengning av annen geit fra fôrhekk og fra liggeplass, (P < 0,001) og andre offensive interaksjoner; jage, true, nappe/bite, ri, fotrengning fra fôrhekk og fortrengning fra liggeplass (P < 0,001) ble redusert med økende gruppestørrelse. Dette stemte i henhold til prediksjonen om at aggresjonsnivået vil gå ned med økt gruppestørrelse. Derimot viste resultatene at den mest aggressive interaksjonen, stanging (P < 0,05) skilte seg fra de andre negative atferdene ved å ha flest forekomster i gruppestørrelse 12. Likevel var det totalt sett færre stanginger i gruppestørrelse 24. Undersøkelsene viste at andelen av dyr involvert i kamp ikke ble redusert med økende gruppestørrelse. Samtlige dyr var involvert i stanging i alle gruppestørrelsene, med unntak av et dyr i gruppestørrelse 6. Likevel ble det funnet at en stor andel (31 %) av geitene utførte under 50 stanginger. Videre var det en færre andel geiter (6 %) som hadde over 300 stanginger i den største gruppetørrelsen. Det var gruppestørrelse 12 som hadde høyest andel individer involvert i stanging over 300 ganger. De positive interaksjonene (P < 0,001) som sosial kroppspleie, snuse/utforske, klø seg mot en annen geit og ligge i kroppskontakt, ble redusert med økt gruppestørrelse, og dette var motsatt av det som ble predikert. Videre viser resultatene at antall avbrytelser (P < 0,005) også ble redusert med økende gruppestørrelse. Det var høyest forekomst av avbrytelser der det var høy aggresjon blant geitene. Dette var heller ikke i overenskomst med min predikasjon. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 3

5 Abstract In this thesis the main objective was to examine group effects on social behaviour on domestic milking goats. The research took place at Senja Videregående skole in September/October 2006 over a period of three weeks. 48 Norwegian dairy goats were divided into to separate units with 24 goats in each unit. The two units went through three different treatments, consisting of group sizes 6, 12 and 24. Unite 1 started in a group with 24 goats, and Unit 2 started in a group with 6 goats. Further more the units went the opposite way of each other. The examination had duration of three weeks, and a change between group sizes treatments occurred every week. The same goats were used during the whole experiment. Video registration was made twice a week over a period of eight hours. The social behaviour was registered continuously based on the etogram that I had made previously to the examination. Displacements from the feeding area and from the lying area (P < 0,001) and other defensive interactions; chasing, threatening, biting, riding and displacements from the feeding area and from the lying area (P < 0,001) were reduced with increased group size, as predicted. The most aggressive interaction which stood out was to gore another individual, (P < 0,05) and it was in group size 12 that these interactions occurred most frequently. The amount of animals involved in fights was not reduced as the group size increased. All of the animals where involved in fights, except for one individual in group size 6. Never the less, it was still found that a large amount (31 %) of the goats had fever than 50 aggressive interactions, and that a small amount of the goats (6 %) had more than 300 aggressive interactions in group size 24. group size 12 had the highest amount of goats that interacted in more than 300 fights. The positive interactions (P < 0,001) such as social grooming, exploring, scratch against another goat and lying in body contact were reduced with increased group size. This contradicts my prediction that the positive interaction would increase with increased group size. Finally, the number of interruptions (P < 0,005) between one or more individuals was reduced with increased group size. This behaviour was observed more frequent where there was a high level of aggression between goats and also went against my prediction. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 4

6 Innledning 1. Innledning I dagens husdyrhold er det generelt store variasjoner i gruppestørrelsene for hold av geit. Det er lite forskningsmateriale på sosialatferd hos geit, og ettersom det er vist at geiter er mer aggressive enn andre hovdyr (Fourier og Festa-Bianchet, 1995) har jeg i denne oppgaven valgt å fokusere på geiters sosialatferd i ulike gruppestørrelser. Geiter er et av de første dyrene som ble domestisert av mennesker for ca år siden. Det finnes i dag over 200 geiteraser med store variasjoner når det gjelder utseende (Jensen, 2002). Geiter er flokkdyr og når de beiter sammen kan vandre over lange strekninger. Videre har de evnen til å ta opp store mengder fôr på kort tid. De beveger seg raskt omkring på utmarksbeite, er sjelden i ro, og beiter ikke på samme sted over lengre tid (Drabløs, 2002). Villgeiter lever i variable gruppestørrelser avhengig av lokale miljøbetingelser, og de største gruppene på dyr finner man i åpent terreng (Geist, 1971). I naturlige grupper lever mødre og avkom sammen. Bukkene forlater maternalgruppen for å danne ungkarsgrupper, (Alley og Fordham, 1994) vanligvis bestående av 2-10 dyr (Shackleton og Shank, 1984). Geitekje knytter seg lite til mor, men har mer sosial kontakt med andre gruppemedlemmer på samme alder (Lickliter, 1987). Produksjonsgeiter går på beite om sommeren, men står vanligvis oppstallet innendørs i syv til åtte måneder om vinteren. Geitene står sammen, kje har egne binger og bukkene som blir selektert for semin blir som regel oppfostret i egne binger (Orgeur et al., 1990). I Norge holdes geiter hovedsakelig for melkeproduksjon. Det er imidlertid en viss interesse for produksjon av kjøtt og ull (Landbruks- og matdepartementets, 2007). Videre benyttes geiter i landskapspleie og er viktig i opprettholdelsen av kulturlandskapet. Gjennom geitenæringen opprettholdes også lange tradisjoner som setring og yste-teknikker (NSG, 2007). I perioden 1983 til 2006 ble antall produsenter av geitemelk redusert med 56 %. Geitenæringen er relativ liten og per 2007 er det 481 geitmelkprodusenter med melkekvote. ( 2007). Melkeytelsen for geiter ligger i gjennomsnitt på 550 liter per år, og totalt produseres det millioner liter melk. Geitemelk brukes i all hovedsak til osteprodukter og produkter som inneholder geitemelk omsettes årlig for over 200 mill. kroner. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 5

7 Innledning Melkeproduksjonen på geit er hovedsakelig mest konsentrert i Nord-troms og på vestlandet (Kvam, 2002). 1.1 Fordeler og kostnader med å være i en gruppe. Det som kjennetegner våre domestiserte husdyr er at de opprinnelig hadde en klar flokkstruktur hvor de levde i relativt stabile grupper og hvor aktivitet og hvilemønster var mer eller mindre synkront for alle medlemmer i flokken. Alle husdyr er sosiale og viser en sterk tendens til å danne grupper (Estervez et al., 2007 og Stricklin, 2001). En gruppe kan defineres som hvilke som helst organisme som tilhører samme art, er sammen over en periode og som i tillegg har et større sosialt samvær med hverandre enn med andre arter (Wilson 1975). I dagens produksjonssystemer er husdyrene ofte oppstallet i lukkede grupper som skaper utfordringer for dyrene. Husdyrene har i liten grad mulighet til å trekke seg unna eller flykte fra andre artsfrender i gruppen. Dyr kan bli flyttet flere ganger av hensyn til alder, størrelse og ikke minst produksjonsmåte (Fernandez et al., 2006). I grupper vil det være konkurranse om nåværende og fremtidige ressurser og ikke minst vil det oppstå negative interaksjoner som aggresjon. Det er mange fordeler ved å leve i grupper og eksempler på dette er anti-predatorrisk læring, sosial læring, sosial termoregulering, tilgang på fôr og økt fitness. Utviklingen av sosiale interaksjoner og forhold mellom gruppemedlemmer er en annen fordel med å leve i gruppe (Mendel og Held, 2001). Sosiale interaksjoner innebærer sosial læring og er viktig for dyr som vokser opp i en gruppe. Sosial læring skjer ved at atferden utvikles på bakgrunn av informasjon i miljøet, og vil føre til forandringer i hjernen (Fraser og Broom, 1990). Dette er en mekanisme som er viktig i utviklingene av dyrenes atferdsrepertoarer (Howery et al., 1998). Dyrets atferd påbegynnes eller øker i frekvens hvis et eller flere andre dyr i nærheten utfører den samme atferden, også kalt sosial fasilitet (Fraser og Broom, 1990). Enkeltindividene vil på denne måten lettere finne plasseringen til fôr og vann og bli stimulert til fôropptak (Baily et al., 2000). Et eksempel er at sandbading hos fjørfe læres gjennom sosial kontakt (Duncan et al., 1998). Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 6

8 Innledning Sosiale bånd er en gjensidig og hengiven forbindelse mellom to individer. Båndet mellom individene kan være relativt langvarig og tåler midlertidig atskillelser (Hinde, 1974). Når kalver med et sosialt bånd ble atskilt er det i en motivasjonstest vist at de er villig til å strebe for å få adgang til sine artsfrender (Holme et al., 2002). Dyr som isoleres fra flokken kan vise alvorlige stress-symptomer (Roussel et al., 2004) som blant annet økt hjertefrekvens, økt vokalisering og potensielle skader fra fluktforsøk (Veissier og LeNeindre, 1992). Videre lærer dyr å unngå potensielle farer ved å leve i grupper (Kavaliers et al., 2003). Gruppen skaper økt trygghetsfølelse både for enkeltindividet så vel som for flokken. Dette gjelder også for produksjonsdyr ettersom de opprettholder anti-predator atferden (Newberry et al., 2001; Penning et al., 1993). I en gruppe vil det være flere individer som kan være på vakt for predatorer samtidig. Sjansene til å oppdage potensielle predatorer øker, (Krause og Ruxton, 2002) og dermed også dyrets sjanse til å overleve (Rock og Penning, 1991). Enkeltindividet kan da bruke mer tid på å lete etter fôr (Lima, 1995) og få mer tid til å spise/gresse (Beauchamp, 2003; Estevez et al., 2006) (Figur 1) som dermed vil øke fôropptaket til enkeltindivider (Underwood, 1982). Figur 1. Sammenhengen mellom gruppestørrelse og beitetid hos sau (Penning at al, 1993). Husdyr har ofte et synkronisert aktivitet og hvilemønster forutsatt at det er tilstrekkelig plass (Rock og Penning, 1991), noe som øker tryggheten til enkeltindividene (Estervez et al., 2006). En annen fordel med gruppeliv kan være økt fitness og velferd. Sosial kroppspleie i en gruppe Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 7

9 Innledning hjelper de enkelte individene å komme til på steder de selv ikke kan nå, noe som gir dyret en beroligende følelse. I tillegg knytter dyrene seg mer til hverandre (Sato et al., 1991; Feh and de Mazieres, 1993). Den sosiale kroppspleien reduserer også spenningen mellom gruppemedlemmene, (Feh and de Mazieres, 1993) og frykten for ukjente situasjoner og stimuli blir lavere når dyrene er sammen i en gruppe (Grignard et al., 2000). Termoregulering er en måte å redusere varmetapet i en gruppe (Andersen et al., 2000). Individene vil da legge seg tett sammen for å redusere kroppsoverflaten sin og dermed øke sin egen kroppstemperatur. Dersom det er et mindre område vil denne atferden samtidig øke temperaturen i omgivelsen rundt (Krause og Ruxton, 2002). I grupper uttrykkes lek i situasjoner hvor dyret ikke er stresset, noe som kan tyde på at lek er et overskuddsfenomen som indikerer god velferd (Broom og Johnson, 1993). Atferden utvikler dyrets motorikk, er med på å bidra til sosial læring og gjør dyret bedre forberedt til å mestre utfordringer i miljøet (Newberry et al., 1988). Videre består lek av interaksjoner hvor unge dyr imiterer de voksne (Weary og Fraser, 2002) og lek gir ungdyrene en mulighet til å vurdere seg selv i forhold til andre (Thomson, 1998). Eksempler på kostnader kan være konkurranse om fôr, liggeplasser, eteplasser, muligheten til å bevege seg fritt på et ubegrenset område eller generelt konkurranse om andre goder som kan være med på å redusere dyrets fitness (Estevez et al., 1997; Andersen et al., 2004). Ressurser som er begrenset i plass vil skape et konkurransemiljø som kan føre til aggressive interaksjoner og sosialt stress (Mendl et al., 1992; Held et al., 1995; Hughes et al., 1997). Denne typen aggresjon har en stor fryktkomponent (Archer, 1987) og konsekvensene for enkeltindivider kan bli store. I tillegg til fysiske skader og energi brukt på kamp, vil konsekvensene være redusert reproduktiv evne (Mendl et al., 1992) og redusert tilvekst (Andersen et al., 1999).Konkurransen om fôr er avhengig av tilgangen. Hvis det er nok fôr vil kostnadene for enkeltindividet være lave. I motsatt tilfellet hvor fôr-ressursene er begrenset, vil konkurransen øke (Pulliam and Caraco, 1984). Individer vil konkurrere om de nåværende, og samtidig for fremtidige ressursene. Et eksempel på dette er liggeplasser som anses som en ressurs dyr er villige til å konkurrere om. Forsøk med geiter viser at etetiden ble redusert med økende antall individer per eteplass. I tillegg økte de aggressive interaksjonene betraktelig Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 8

10 Innledning med økt antall geiter per eteplass (Jørgensen et al., in press). Et annet eksempel er at plassreduksjon fører til redusert hviletid hos kyr (Mogensen et al., 1997; Nilsen et al., 1997). Redusert plass vil også begrense mulighetene til dyr å bevege seg fritt og gir mindre fluktmuligheter. Videre har dyr ulik individualavstand, det vil si avstanden et dyr alltid forsøker å ha mellom seg selv og artsfrender (Wilson, 1975). I produksjonssammenheng vil denne avstanden bli for kort som kan sees hos burhøns. Dette kan føre til negative interaksjoner, blant annet aggresjon. Videre er det vist at når dyr lever tett opptil hverandre i grupper vil det øke sjansene for smitte av sykdommer og overføring av parasitter (Hoogland, 1978), da smittepresset øker ved økt gruppestørrelse. Omgruppering er vanlig innenfor husdyrhold (Alley og Fordham, 1994). Fra produsentens side blir det tatt hensyn til alder, kjønn, vekt og hvor i produksjonen dyret befinner seg når grupper skal dannes. Dette er selvsagt noe dyrene ikke selv kan være med på å influere. Ved omgruppering blir individet introdusert til en ny og ustabil situasjon som kan føre til sosialt stress (Lindberg, 2001), aggresjon (Fernandez et al., 2006) og frykt (Archer, 1987). Dette er også vist i forsøk med franske alpegeiter der aggresjonen økte som et resultat av omgrupperingen (Fernandez et al., 2006). En annen generell konsekvens er at noen individer får redusert mulighet for tilgang til fôr og vann eller attraktive liggesplasser. De vil bli jaget bort med liten mulighet for å hvile seg (Andersen et al., 1999 og Bøe et al., 2006). 1.2 Gruppestørrelser hos husdyr I en matematisk modell hvor aggresjon er en funksjon av gruppestørrelse, vil det ved et økende antall konkurrenter i gruppen bli en større andel dyr som velger en ikke-aggressiv strategi. Det vil i tillegg bli færre aggressive interaksjoner i større gruppestørrelser. Dette kan være fordi det for enkeltindividet blir vanskeligere å monopolisere en ressurs, og med et økende antall konkurrenter blir mindre det lønnsomt å slåss for å få tilgang til viktige ressurser i miljøet (Andersen et al., 2004). For flere dyrearter som for eksempel gris (Nielsen et al., 1995; Turner et al., 2001; Andersen et al., 2004), høns (Estevez et al., 1997 og Hughes et al., 1997) og fisk (Syarifuddin og Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 9

11 Innledning Kramer, 1996) er det vist at aggresjonsnivået reduseres ved økt gruppestørrelse. Kampene vil også være mer intense og kortvarige i større grupper enn i mindre grupper (Andersen et al., 2004 og Beauchamp, 2003). Aggresjonsnivået til et dyr kan være påvirket av oppveksten. Forsøk viser at griser som har vokst opp i en stor gruppestørrelse er betraktelig mindre aggressive når et ukjent individ blir introdusert i flokken (Turner et al., 2001). På den andre siden er det vist at når dyr ikke kan gjenkjenne andre individer vil dyret redusere den agonistiske atferden som vil redusere aggresjonsnivået i store grupper (Lindberg, 2001). Gjenkjennelse av andre artsfrender er en måte å holde miljøet harmonisk på og samtidig oppfostre avkom. Gjenkjennelse er en sosial hukommelse fra tidligere møter hvor det ble etablert en sosial status, og dette varierer mellom dyrearter (Lindberg, 2001). Det er vist at sauer kan gjenkjenne opptil 50 artsfrender opp til to år (Kendrick et al., 2001), mens for andre dyrearter vil aggresjonsnivået øke når ukjente individer blandes. Aggresjonsnivået blir redusert etter at individene blir kjent med hverandre (Buchwalder og Huber-Eicher, 2005). Den mest optimale gruppestørrelsen blir da bestemt av fordeler og kostnader som til sammen påvirker overlevelse og reproduksjon (Lindberg, 2001). Hvis situasjonen tilsier det kan individer generelt velge å slutte seg til eller forlate en gruppe til fordel for seg selv (Estevez et al., 2007). Denne muligheten har selvsagt ikke produksjonsdyrene. 1.3 Sosial atferd hos geit Atferden til et dyr påvirkes av gener og miljøfaktorer (Manning og Dawkins, 1998) som gruppestørrelse, dyretetthet (Estevez et al., 2006) og tilgang på ressurser. Produksjonsforholdene i dagens husdyrhold gjør at geitene må forholde seg til et stadig mindre naturlig miljø der de menneskeskapte oppstallingsforholdene forhindrer deler av geitens atferdsrepertoar. Eksempelvis har ikke geitene mulighet til å trekke seg unna eller forlate andre artsfrender. Innenfor en gruppe dannes det generelt et stabilt sosialt hierarki, basert vesentlig på alder og størrelse (Beilharz og Cox, 1967 og Ewbank, 1976). Sosialt hierarki etableres og Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 10

12 Innledning opprettholdes av sosiale interaksjoner og er basert på dominante-subdominante forhold. Et dominat individ vil som følge av konkurranse få tilgang til alle resursene det konkurreres om i forhold til et subdominant dyr. Denne tilgangen er stabil over tid (Andersen, 2005). I husdyrproduksjon kan en atferd som blir sett på som normal i det fri, være unormal. Et eksempel på dette er situasjoner der sub-dominante individer ikke har mulighet til å flykte fra dominante individer. Dette gjør at hierarkiet ikke kan fungere optimalt i en produksjonssammenheng der individene har begrenset mulighet til å utføre naturlig atferd. Geiter har ulike måter å kommunisere på seg imellom, som gjennom vokalisering, kroppsspråk og kjemisk (kroppslukt) utskillelse (Steele, 1996). Noen forsøk har vist at geiter har en klar struktur med et sosial lineært hierarki (Addison og Baker, 1982), mens andre hevder at den hierarkiske strukturen er mindre klar og mer dynamisk. Cote (2000) mener at sosial rang er relatert til alder, noe som er fordelaktig for de eldste geitene. Geitene har et sterkt hierarkisk lineært forhold som er stabilt selv om gruppestørrelsen øker. Det vil si at forholdet mellom enkeltindividene er konstant i forhold til de andre dyrene i gruppen. Fournier og Festa-Bianchet (1995) hevder det hierarkiske systemet ikke er så stabilt som andre har vist. De fant ingen sammenheng mellom rang og alder, men at rang er mindre stabil over tid. Resultatene kan tyde på at det er et lineært hierarki når det er konkurranse om resursene. Selv om det er høy sannsynlighet at det dominante dyret må være aggressiv for å oppnå dominans behøver det ikke være det i alle situasjoner for å opprettholde plassen sin. Hierarkiet skal gjøre det mulig å unngå aggressive interaksjoner og dermed skader (Lindberg, 2001). For hunngeitene er det vanlig med sterk konkurranse, og det er registrert høyere aggresjon blant geitene enn hos noen andre hovdyr. Utenom brunsttiden er hunngeiten dominant ovenfor de andre individene, uavhengig av kjønn og alder (Fournier og Fiesta-Biancher, 1995). Sosial status er sterkt avgjørende for tilgang på ressurser samt reproduktiv suksess i flokken. Hos villgeiter er det en stor andel av høystatusdyr som reproduserer seg, mens langt færre av de lavtrangerte flokken (Cotè og Festa-Bianchet, 2001). Barraso et al. (2000) fant at geiter mellom høy- og lavstatusdyrene var de mest reproduktive. Avbrytere/meglere er individer som avbryter en agonistisk interaksjon mellom to eller flere individer for å dempe konfliktnivået. Geiter som viser denne atferden har ofte en høy status i Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 11

13 Innledning flokken, og er rangert høyere enn individene involvert i en agonistisk interaksjon. Individer med lav status kan også avbryte en kamp men det forekommer mer sjeldent. Forklaringen på dette kan være at det i noen tilfeller eksisterer et bånd mellom avbryter og en av geitene i kampen (Keil og Sambraus, 1998). Forsøk på andre arter viser at gruppestørrelse påvirker sosial atferd. Det vil være både kostnader og fordeler med å leve i en gruppe som også er med på påvirke atferden. Videre indikerer forskning at det er mulig å optimalisere antall individer i en gruppe med formål å redusere negative interaksjoner. Da det er gjort lite forskning på sosial atferd på geit ville det vært av faglig interesse og betydning for norsk geiteproduksjon å undersøke effekt av gruppestørrelse på sosial atferd hos geit. To sentrale temaer som vil bli omhandlet i oppgaven er derfor hvilke(n) gruppestørrelse(r) som vil føre til mest og minst aggresjon, samt flest og færrest sosiale interaksjoner. 1.4 Problemstilling Formålet med oppgaven er å undersøke effekten av gruppestørrelse på type og mengde sosiale interaksjoner hos geit. Forsøk viser at det er en sammenheng mellom gruppestørrelse og aggresjon og dette danner grunnlag for følgende prediksjoner; Aggresjonen vil gå ned med økende gruppestørrelse Andelen av dyr involvert i kamp vil reduseres med økende gruppestørrelse De positive interaksjonene vil øke med økende gruppestørrelse Det vil være flere avbrytelser som vil være konfliktdempende med økt gruppestørrelse Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 12

14 Materiale og metode 2. Materiale og metode Geiteforsøket ble utført ved Senja videregående skole på Gibostad i Troms fylke, over en periode på tre uker i september/oktober Forsøket er et samarbeid mellom Senja videregående skole og institutt for husdyr- og akvakultur vitenskap ved Universitetet for miljø og biovitenskap. 2.1 Forsøksopplegg Geitene ble delt inn i to enheter a 24 geiter og rotert mellom tre ulike behandlinger, gruppestørrelse 6, 12 og 24. Hver enhet fikk en behandling per uke, med rotasjon på mandager (dag 1). I forsøket gikk enhetene motsatt av hverandre (Figur 1). Enhet 1 startet med en gruppe på 24 individer, deretter to grupper a 12 individer og avsluttet med fire grupper a 6 individer. Motsatt startet Enhet 2 startet med fire grupper a 6 individer, deretter to grupper a 12 individer og avsluttet med en gruppe med 24 individer. Målet på bingene for gruppestørrelse 6, 12 og 24 var på henholdsvis 2m x 3m, 2m x 6m og 4m x 6m. Dermed var arealet per individ konstant og uavhengig av behandling. Figur 1 viser hvordan bingeoppsettet var under atferdsforsøket Figur 1 viser hvordan Enhet 1 og Enhet 2 ble rotert under atferdsforsøket, samt hvordan bingeoppsettet var. 2.2 Utvalg av dyr 48 friske avhornede melkegeiter mellom 2 og 5 år ble benyttet i forsøket. Dyrene ble satt i vilkårlige binger da de ble satt inn i fjøset for vinteren. Det ble bevisst ikke gitt ut informasjon til røkterne i geitefjøset om hvilke dyr som skulle benyttes i forsøket før samme dag som Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 13

15 Materiale og metode undersøkelsen startet. Geitene hadde en vekt på 57,4 kg ± 1,1 kg (range 47 kg-75 kg). 2.3 Fôring og stell Geitene ble fôret to ganger om dagen under hele forsøket, med morgenfôring ca klokken seks og kveldsfôring ca klokken to. I tillegg ble kraftfôr tildelt fire ganger per dag. En gang morgen og kveld på fôrbrettet og en gang morgen og kveld under melking. Hvert individ fikk 0,3 kg kraftfôr per tildeling, dvs. 1,2 kg per dag totalt. Kraftfôret var av typen formel geit med 1.03 fôrenheter per kilo. Høy ble gitt hver morgen med fri tilgang. Fôrrestene ble veid samme kvelden og det ble gitt fôropptak pluss 10 % ved neste foring. Surfôr ble tildelt om kvelden etter melking. Dette ble veid om morgenen og det ble gitt fôropptak pluss 10 % ved neste fôring, dvs. neste kveld. 2.4 Husdyrmiljøet Dyrerommet var 22,8 meter langt og7,85 meter bredt. Høyden under taket er 2,40 meter. Dette gir et totalt areal på ca 179 m 2. Melkestallen er ikke inkludert i arealberegningene. Det er åtte binger med ulikt antall geiter. da forsøket ble utført var det 94 melkegeiter, hvorav fire geiter ikke melket og 28 var kje. Det er maksimalt plass til 120 geiter i fjøset. Geitefjøet er et isolert hus med mekanisk ventilasjon. Temperaturen inne i fjøset lå reelt på ca ºC. I alle bingene var det strekkmetall. Fôrbrettet var ca 90 cm bredt med en skillevegg som gikk langs hele fôrbrettet langs hver side av bingene. Det betyr at gruppestørrelse 6,12 og 24 disponerte henholdsvis 3m x 45 cm, 6m x 45 cm og 12 m x 45 cm. De overflødige eteplassene var tettet igjen slik at det kun var en eteplass per dyr til enhver tid med 40 cm per dyr på fôrhekken. Drikkeniplene var plassert i midten av bingen, langs midtskillet. De to første drikkeniplene var plassert ca. 82 cm fra bingens kortside. Det var en drikkenippel til rådighet per tre dyr og en saltstein per fire dyr. Saltsteinene var plassert på midtskilleveggene der det var mulig, ellers direkte på strekkmetallet. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 14

16 Materiale og metode 2.5 Video og analyse Geitene ble klippet og merket med tall fra 1 til 24 ved hjelp av hårfarge eller blekemiddel dagen før forsøket startet. Geitene i Enhet 2 fikk en strek under tallene sine for å skille mellom enhetene. Under videoopptakene var alle lysene i husdyrrommet tent for at det skulle være best mulig opptak. Dataprogrammet MSH-videosystem er et digitalt opptaksprogram som ble benyttet under hele forsøket. I dyrerommet ble det festet åtte digitale videokamera i taket. Det var totalt fire kameraer i hver enhet. Kablene fra hvert kamera var koblet opp til en stasjonær pc som var plassert i et eget rom utenom dyresonen. Det ble gjort åtte timers videoopptak av geitene to ganger i uken, mandag og fredag, fra ca. klokken ti om morgen til ca. klokken seks om kvelden. På siste opptaksdag ble det beklageligvis ikke gjort noe videoopptak av Enhet 2 som hadde 24 geiter i en binge, pga tekniske problemer. Etter avsluttet forsøk ble The Obsever, som er et etologisk hjelpemiddel, benyttet for å analysere videomaterialet. Parameterne for de sosiale atferdene ble registrert som kontinuerlig hendelser for hver enkelt geit. Under videolesingen ble det registret antall ganger en atferd ble utført og ikke varighet. I tillegg ble det registrert hvilken geit som avga og hvilken geit som mottok de ulike sosiale interaksjonene. 2.6 Atferdsobservasjoner Det ble utformet et etogram på bakgrunn av tidligere forsøk (Weng et al., 1998; Orgeur et al., 1990) samt egne observasjoner før forsøket startet. Betydningen av de ulike atferdene i etogrammet blir utdypet under. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 15

17 Materiale og metode 1. Snuse/utforske: en geit snuser og /eller utforsker en annen. Max avstand er 10 cm. 2. Stange hode: stange hode mot en annen geit med alle fire ben på bakken eller fra oppreist positur med bare bakbeina i kontakt med gulvet. 3. Stange kropp: stange en geit mot kroppen alle andre steder enn på hodet. 4. Napper/biter: nappe eller bite en annen geit. 5. Rir: ri en annen geit, forfra eller bakfra. 6. Fysisk fortrengning ligge: hvis en geit fysisk fortrenger en annen geit ved å puffe eller skrape sik at den andre geiten flytter seg fra liggeplassen. 7. Fysisk fortrenging fôr: en geit fortrenger en annen geit ved å puffe eller skrape når den andre geiten står med hodet ut av eteåpningen. 8. Klø seg mot: en geit klør seg mot en annen geit. 9. Jager: en geit beveger seg raskt etter en annen geit. 10. Unngår: en geit snur seg eller beveger seg vekk fra en annen geit som nærmer seg bingen forøvrig. Dvs. fortrengninger i resten av bingen (mest når geitene står og beveger seg). 11. Flykter: en geit beveger seg vekk fra en annen geit etter en interaksjon 12. Avbryter kamp: en geit går imellom i en kamp mellom to andre geiter. 13. Truer: en geit senker hodet og/eller beveger seg raskt mot en annen geit og/eller kaster på hodet raskt mot en annen geit. Det er ikke fysisk kontakt mellom geitene. 14. Utfører kroppspleie: når en geit pusser pelsen til en annen geit. 15. Legger seg sammen: en geit legger seg i kroppskontakt med en annen geit. I dataanalysene ble noen av atferdene slått sammen: Fortrengning inneholder både å fortrenge fôr og fortrenge liggeplass. Defensive interaksjoner inneholder unngåelse og flukt. Stange: Stanging av en geit enten i hode og eller på kropp. Jage, true, nappe/bite, ri, fortrenge fôr og fortrenge liggeplass ble slått sammen til andre offensive. De positive interaksjoner inneholdt sosial kroppspleie, snuse/utforske og klø seg mot og ligge sammen. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 16

18 Materiale og metode 2.7 Statistikk Det ble laget et datasett i Excel på bakgrunn av videoanalysene. Excel ble videre benyttet for å regne ut gjennomsnitt og standardfeil, samt for å lage de ulike figurene og tabellene med og uten interaksjoner. Det ble benyttet en blandet variansanalyse modell i SAS (SAS Institute Inc., 2000) med faste og tilfeldige variable for å analysere datasettet. De faste variablene var dag, gruppestørrelse og enhet, mens den tilfeldige variabelen var individene. Kriteriet for signifikant effekt ble satt til p < 0,05. Hvis p-verdien var mellom 0,05-0,10 ble det sett på som en tendens. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 17

19 Resultater 3. Resultater Generelt for alle gruppestørrelsene var de sosiale atferdene høyere på dag 1 sammenlignet med dag 5 med noen unntak (Tabell 1). Fortrengninger var høyere i alle gruppestørrelsene på dag 5. For gruppestørrelse 24 var de andre offensive interaksjonene høyere, i tillegg til mer snusing/utforskning, sosial kroppspleie, positive interaksjoner og at flere geiter lå i kroppskontakt på dag 5. I gruppestørrelse 12 var det flere geiter som lå i kroppskontakt på dag 5, mens i gruppestørrelse 6 var det mer av andre offensive interaksjoner. Den mest intensive aggressive interaksjonen, stange, hadde mye høyere frekvens enn de andre sosiale atferdene. Dette gjaldt for alle gruppestørrelser og for begge dager. Det var mest stanging i gruppestørrelse 12 og minst i gruppestørrelse 24 både på den første og siste dagen (Tabell 1). De andre negative atferdene, andre offensive interaksjoner og fortrengninger, ble redusert med økt gruppestørrelse på begge dagene. Ved økt gruppestørrelse (Tabell 1) ble de positive interaksjonene redusert og i den minste gruppestørrelsen utførte geitene flere positive interaksjoner enn i de to andre gruppestørrelsene på dag 1. Gruppestørrelse 12 hadde høyest frekvens av de positive interaksjonene og gruppestørrelse 24 hadde lavest på dag 5. Geitene utførte generelt lite sosial kroppspleie i alle gruppestørrelsene, og atferden ble redusert med økende gruppestørrelse for begge dagene. Det var ingen geiter som utførte sosial kroppspleie i den største gruppestørrelsen på dag 5. Det var mange geiter som snuste/utforsket en annen geit i den minste gruppestørrelsen og atferden ble redusert med økende gruppestørrelse på dag 1. På dag 5 var det høyest frekvens av atferden i gruppestørrelse 12 og lavest i gruppestørrelse 24. En høy andel av geitene lå i kroppskontakt på dag 1 i gruppestørrelse 6 i motsetning til de to andre gruppestørrelsene. På dag 5 var det flest geiter som lå i kroppskontakt i den største gruppestørrelsen og færrest i gruppestørrelse 12. De defensive atferdene hadde generelt en lav frekvens i alle gruppestørrelsene og atferden ble redusert med økende gruppestørrelse på begge dagene. Det var ingen defensive interaksjoner i den største gruppestørrelsen på dag 5. Geitene avbrøt færre konflikter ettersom gruppestørrelsen økte på begge dagene. Det var flest avbrytelser i gruppestørrelse 6 på dag 1, og betraktelig høyere frekvens i gruppestørrelse 6 på dag 5 i forhold til de to andre gruppestørrelsene. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 18

20 Resultater Tabell 1. Aktivitetsmønster og sosiale atferder i de ulike gruppestørrelsene og dagene (Gjennomsnitt av antall observasjoner ± SE) Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Gruppestørrelse Dag Sosiale atferder Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 Dag 1 Dag 5 F- verdi P-verdi F-verdi P-verdi Fortrenginger 9,5 ±1,3 10,5 ±1,4 5,5 ±0,7 9,8 ± 1,0 2,1 ± 0,4 4,6 ± 0,6 21,9 < 0,0001 9,7 < 0,005 Defensive * 4,5 ± 1,1 1,3 ± 0,3 1,2 ± 0,4 0,9 ±0,2 0,2 ± 0,1 0,0 ± 0,0 12,9 < 0,0001 7,4 < 0,01 Avbryte konflikt 4,4 ± 1,5 4,2 ± 1,2 3,1 ± 0,6 0,9 ±0,2 2,2 ± 0,4 0,3 ± 0,1 6,8 < 0,005 4,3 < 0,05 Stange 128,5 ±25,0 41,5 ± 9,0 182,1 ± 25,5 48,1 ± 7,9 110,4 ± 14,1 13,2 ± 3,1 3,8 < 0,05 45,6 < 0,0001 Andre offensive** 24,8 ± 3,8 28,6 ± 4,1 19,4±2,6 16,5 ± 1,6 4,8 ± 0,4 6,0 ± 0,7 26,0 < 0,0001 0,0 IS Snuse/Utforske 42,7 ±10,2 15,5 ± 2,8 38,2 ± 2,9 18,7 ± 1,6 7,6 ± 0,8 8,4 ± 1,1 8,9 < 0, ,3 < 0,0005 Sosial kroppspleie 1,3± 0,4 0,2 ± 0,1 0,1 ±0,1 0,1 ± 0,1 0,1 ± 0,1 0,0 ± 0,0 2,6 < 0,10 14,7 < 0,0005 Legge seg i kroppskontakt Positive interaksjoner*** 9,3 ± 3,1 2,4 ± 0,6 1,1 ±0,2 1,5 ± 0,3 0,5 ± 0,7 2,5 ± 0,4 7,1 < 0,005 1,6 IS 63,4 ± 10,6 22,2 ± 3,2 48,6 ± 3,9 27,5 ± 2,7 15,7 ± 2,3 16,6 ± 1,6 12,0 < 0, ,0 < 0,0001 *Defensive atferder: unngåelse + flukt, **Andre offensive atferder: jage + true + nappe/bite + ri + fortrenge fôr + fortrenge liggeplass, *** Positive interaksjoner: snuse/utforske + sosial kroppspleie + klø seg mot en annen geit + ligge i kroppskontakt. Masteroppgave ved UMB 2007 av Hege Gaudernack Tønnesen 19

21 Resultater For den mest intensive aggressive interaksjonen, stange, ble det gjort sammenligninger av frekvensfordelingen for atferden innen og mellom hver gruppestørrelse på dag 1 (Figur 2a- 2c). Resultatene er i tillegg fremstilt som prosentvis andel individer som utførte under 50 og over 300 stanginger i de ulike gruppestørrelsene (Tabell 2). Samtlige geiter i alle gruppestørrelsene, med unntak av ett individ i gruppestørrelse 6, utførte atferden. I gruppestørrelse 6 (Figur 2a) stanget halvparten av geitene mindre enn 50 ganger og det var 5 geiter som hadde over 300 interaksjoner. For gruppestørrelse 12 (Figur 2b) var det 12 geiter som hadde under 50 stanginger, mens 11 individer hadde over 300 stanginger. I denne gruppestørrelsen var det flest individer som hadde mer enn 300 stanginger. I den største gruppestørrelsen (Figur 2c) var det 15 individer som hadde mindre enn 50 stanginger og kun 3 individer som hadde over 300 stanginger. 35 Gruppestørrelse 6 Antall geiter < >300 Antall ganger en geit stanger mot en annen geit Figur 2a. Frekvens fordeling over antall geiter som stanger i gruppestørrelse 6. 20

22 Resultater 35 Gruppestørrelse 12 Antall geiter < >300 Antall ganger en geit stanger mot en annen Figur 2b. Frekvens fordeling over antall geiter som stanger i gruppestørrelse Gruppestørrelse 24 Antall geiter < >300 Antall ganger en geit stanger mot en annen Figur 2c. Frekvens fordeling over antall geiter som stanger i gruppestørrelse

23 Resultater Tabell 2. Prosentvis andel av det totale antall individer som utførte stanging i de enkelte gruppestørrelsene Gruppestørrelse Andel (%) individer som stanger Under % 25 % 31 % Over % 23 % 6 % Gjennomsnittlig antall ganger et individ utførte en atferd var avhenging av enhet. For de positive interaksjonene (Enhet 1 = 45,5 ± 4,9 og Enhet 2 = 40,1 ± 10,8), (F 1,232 = 4,5, P <0,05) og fortrengninger (Enhet 1 = 11,8 ± 1,4 og Enhet 2 = 8,2 ± 1,2), (F 1,232 = 4,2, P < 0,05) var det et høyere nivå for geitene som startet i gruppestørrelse 24 (Enhet 1). Det var flere geiter som lå i kroppskontakt (Enhet 1 = 1,2 ± 0,3 og Enhet 2 = 10,5 ± 3,1), (F 1,232 =5,3, P < 0,05) og hadde sosial kroppspleie (Enhet 1 = 0,4 ± 0,2 og Enhet 2 = 1,1 ± 0,4) (F 1, 232 =35,5, P < 0,0001), for geiter som startet i gruppestørrelse 6 (Enhet 2). Samtidig var det betraktelig flere geiter som avbrøt konflikter (Enhet 1 = 1,4 ± 0,3 og Enhet 2 = 7,2 ± 1,8), (F 1,232 =5,2, P < 0,05) i Enhet 2. Det var ingen signifikant forskjell for de andre sosiale atferdene.. 55 Forskjell mellom enhet 1 og enhet 2 50 Antall interaksjoner(gjennomsnitt) Sosial kroppspleie Fortrengning Avbryte konflikt Ligge i Enhet 1 Enhet 2 kroppskontakt Positive Figur 3. Forskjell i antall interaksjoner mellom Enhet 1 og Enhet 2. 22

24 Resultater Det ble påvist at forskjellene i atferder mellom gruppestørrelser var avhengig av enhet (Figur 4a-4d). For geiter som startet i en gruppe med 24 individer (Enhet 1) var det redusert frekvens av stanging med økt gruppestørrelse (Figur 4a). For geiter som derimot startet med 6 individer (Enhet 2) var frekvensen av stanging høyest i gruppestørrelse 12 (F 2,232 = 4,4, P< 0,05). For geiter som startet med 24 individer (Enhet 1) ble de defensive interaksjonene (Figur 4b) redusert med økt gruppestørrelse. Individene som startet med 6 geiter (Enhet 2) startet med en høy frekvens av defensive interaksjoner som ble redusert med økende gruppestørrelse (F 2,232 = 8,8,P < 0,0005). Geiter som startet i en gruppe med 24 individer (Enhet 1) viste en minimal økning i å avbryte kamper (Figur 4c) med økt gruppestørrelse, i motsetning til geiter som startet i en gruppe med 6 individer (Enhet 2) som hadde en høy frekvens av avbrytelser i gruppestørrelse 6 som ble redusert kraftig med økende gruppestørrelse (F 2,232 =7,9, P < 0,0005). Det var en minimal økning i å ligge i kroppskontakt (Figur 4d) med økt gruppestørrelse for geiter som startet i en gruppe med 24 individer (Enhet 1). Imidlertid viste geitene en høy frekvens av å ligge i kroppskontakt i den minste gruppestørrelse, for de som startet i en gruppe med 6 individer (Enhet 2), (F 2,232 = 8,3, P < 0,0005). Det var ikke signifikans mellom gruppestørrelse og enhet for de andre sosiale atferdene. 160 En geit stanger mot en annen geit G jen n o m sn itt av to tal an tall o b servasjo n er Enhet 1 Enhet 2 0 Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Figur 4a. Forskjeller i atferden en geit stanger mot en annen geit mellom enhetene er avhengig av gruppestørrelsen. 23

25 Resultater 6 defensive G jen n o m sn itt av to tal an tall o b servasjo n er Enhet 1 Enhet 2 0 Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Figur 4b. Forskjeller i atferden defensive interaksjoner mellom enhetene er avhengig av gruppestørrelsen. 8 Avbryte en konflikt G jen n o m sn itt av to tal an tal o b servasjo n er Enhet 1 Enhet 2 0 Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Figur 4c. Forskjeller i atferden å avbryte en konflikt mellom enhetene er avhengig av gruppestørrelsen. 24

26 Resultater 12 Ligge i kroppskontakt G jen n o m sn itt av to tal an tall o b servasjo n er Enhet 1 Enhet 2 0 Gruppestørrelse 6 Gruppestørrelse 12 Gruppestørrelse 24 Figur 4d. Forskjeller i atferden å ligge i kroppskontakt mellom enhetene er avhengig av gruppestørrelsen. 25

27 Diskusjon 4. Diskusjon Kunnskap om geitenes sosiale atferd er grunnleggende for å forstå hvorfor enkelte produksjonssystemer skaper atferdsproblemer og andre ikke. Det sosiale atferdsmønsteret endres som et resultat av det miljøet som tilbys under ulike produksjonsforhold. Resultatene mine viser at gruppestørrelsene påvirker type og mengde sosiale interaksjoner hos geit. Resultatene fra forsøket mitt viste at fortrengninger og offensive interaksjoner, som unngåelse og flukt, ble redusert ved økt gruppestørrelse. Unntaket var stanging, som var mest frekvent i gruppestørrelse 12. Resultatene fra mitt forsøk støtter min prediksjon om at aggresjonen vil gå ned med økende gruppestørrelse. Også andre forsøk med blant annet gris (Nielsen et al., 1995; Turner et al., 2001; Andersen et al., 2004), høns (Estevez et al., 1997; Hughes et al., 1997; Estevez et al., 2002) og fisk (Syarifuddin og Kramer, 1996) viser at aggresjonsnivået blir redusert ved økt gruppestørrelse. Av alle de sosiale atferdsparametrene som har blitt undersøkt i denne oppgaven er det den mest aggressive interaksjonene, stanging, som skiller seg ut. Atferden hadde generelt et mye høyere nivå enn de andre sosiale atferdene. En økning av gruppestørrelse kan forventes å være positiv for å redusere konfliktnivået i en sosial gruppe (Fisher og Matthews, 2001). I et forsøk med voksne griser ble det funnet betraktelig færre skader på griser i en gruppestørrelse på over 20 individer, sammenlignet med griser oppstallet i mindre grupper (Andersen og Bøe, 1999). Ut i fra resultatene er det tydelig at geiter har et høyt aggresjonsnivå, noe som støtter funnene til (Fourier og Festa-Bianchet, 1995), som hevder at geiter er mer aggressive enn andre hovdyr. Det var generelt et høyere aggresjonsnivå på dag 1, som var omgrupperingsdagen, sammenlignet med dag 5. Dette støtter resultater til Alley et al., (1994) som hevder at aggresjonsnivået økte over en periode på opptil to timer etter at et nytt individ ble introdusert i gruppen, for deretter å bli redusert. Andelen av en ressurs, men også tilgjengeligheten og fordeling innen miljøet, vil påvirke frekvensen og intensiteten av aggressive interaksjoner (Andersen et al., 2000 og Estevaz et al., 2002). I mitt forsøk var det høyest frekvens av aggresjon i gruppestørrelse 12. Mindre 26

28 Diskusjon aggresjon i større grupper kan generelt forklares med at individer i en gruppe får et redusert potensial for monopolisering av ressurser (Davies og Houston, 1984). Dersom et individ har mange konkurrenter blir det mindre lønnsomt å slåss for å få tilgang til viktige ressurser i miljøet (Andersen et al., 2004). Ut ifra mine resultater indiker dette at 12 geiter ikke er en optimal gruppestørrelse, ettersom enkeltindivider fortsatt vil forsøke å få tilgang til viktige resurser. I den største gruppestørrelsen var det helt klart minst aggresjon, og dette kan tyde på at 24 individer er et mer passende antall for oppstalling av geit i grupper. Det er for ressurskrevende for enkeltindivider å søke tilgang til resurser, noe som kan resultere i et lavere aggresjonsnivå. I motsetning til Andersen et al., (2004) ble ikke andelen av dyr involvert i kamp redusert med økende gruppestørrelse i mitt forsøk. Samtlige dyr var involvert i aggressive interaksjoner i alle gruppestørrelser, med unntak av ett dyr i den minste gruppestørrelsen. Det var en liten andel dyr som hadde mange stanginger og en stor andel dyr som hadde få stanginger i gruppestørrelse 24. Forskjellen mellom funnene til Andersen et al., og mine funn kan tyde på at gruppestørrelsen påvirker aggresjonsnivået ulikt hos gris og geit. Dette indikerer at man ikke kan trekke likhetstegn mellom dyrearter fordi det er tydelig forskjell i hvordan gruppestørrelser påvirker ulike arters sosiale atferd. Videre tydeliggjør dette et videre behov for forskning på gruppertørrelse på geit. Hvordan ville aggresjonsnivået vært med en gruppestørrelse på for eksempel 100 geiter? Ut i fra mine resultater kan det være sannsynlig at aggresjonsnivået ville fortsette å synke med økt gruppestørrelse. Fremtidig forskning kan føre frem til kunnskap om optimale oppstallingsforhold for geit. Individer i en gruppe kan avbryte en agonistisk interaksjon mellom to eller flere individer, med formål å dempe konfliktnivået. Interaksjoner som bli avbrutt er først og fremst kamper, men i tillegg kan også seksuell kontakt og sosial atferd avbrytes (Keil og Sambraus, 1998). Det har blitt observert slik atferd hos kyr (Sambraus, 1996) og rotter (Militzer, 1995). I mitt forsøk ble antall avbrytelser redusert med økt gruppestørrelse, og strider derfor mot min antatte prediksjon om at avbrytelser øker med økt gruppestørrelse. Undersøkelsene mine viser at det var flest avbrytelser i gruppestørrelse 6 og 12, hvor det i tillegg var høy frekvens av stanging. Keil og Sambraus (1998) viste at geiter avbryter oftere kamper når disse overstiger en hvis varighet. I mitt forsøk ble det ikke registrert varighet, men studert et vidt spekter av 27

29 Diskusjon antallet sosiale atferder, hvorunder stanging som var den mest intensive aggressive interaksjonen. Dette kan være med å støtte påstanden om at geiter avbryter kamper når det er et høyt aggresjonsnivå, og dermed et større behov for konfliktdempende atferd. Ut fra Keil og Sambraus forsøk og mitt eget forsøk, kan man derfor antyde at geiter avbryter kamper når det er høyt aggresjonsnivå, og at de dermed får et større behov for konfliktdempende atferd. De positive interaksjoner i forsøket mitt ble redusert med økende gruppestørrelse. Positive interaksjoner inkluderte atferdene; ligge i kroppskontakt, snuse/utforske og sosial kroppspleie. Resultatene er derfor ikke i henhold til prediksjonen om at de vil øke med økende gruppestørrelse. Det var generelt lite sosial kroppspleie i alle gruppestørrelsene, og også denne atferden ble redusert med økende gruppestørrelse. Det har vært vanskelig å finne forsøksresultater på dette området for geit. Det kan derfor stilles spørsmål om geit generelt utøver lite sosial kroppspleie og har få positive interaksjoner, eller om gruppestørrelse virkelig påvirker atferden, som mine resultater indikerer. Det er mulig at valg av andre gruppestørrelser hadde gitt andre resultater og om mulig et mer sikkert svar. Det var betydelig flere geiter som lå i kroppskontakt i den minste gruppestørrelsen sammenlignet med de to største gruppestørrelsene, hvor få geiter lå i kroppskontakt. En forklaring på denne forskjellen kan være at det totale bingearealet var minst i gruppestørrelse seks. Resultater av Andersen og Bøe (in press) viser at geiter foretrekker å ligge alene og gjerne mot en vegg. Siden det er mindre veggplass og totalareal i gruppestørrelse seks, må nødvendigvis geitene ligge tettere, og i deler av bingen som er mindre attraktive. Bøe et al., (2006) viste at geiter ligger lite i kroppskontakt når de har et stort liggeareal, i motsetning til sau som lå nær hverandre 60 % av tiden. I mitt forsøk hadde geitene samme areal per individ som de nevnte forsøkene, og gir dermed støtte til mine resultater om en lav frekvens av kroppskontakt i store gruppestørrelser. Atferd som gikk på snusing/utforsking ble redusert med økende gruppestørrelse. Det er gitt at det er vanskeligere å unngå et annet individ i den minste gruppestørrelsen, og at dette kan føre til mer utforskning av andre individer enn i større gruppestørrelser. Det er vanskelig å tolke dette resultatet da det ikke er funnet andre undersøkelser på dette området som kan forklare hva atferden betyr for geitene, og hvorfor den påvirkes av gruppestørrelse. Atferden følger det generelle mønsteret som de andre positive interaksjonene, men også som negative 28