Jnr. Molde, 22.09.05 Ark. (28-29.09.05) eih/- Til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF Sak 55/05 HELSE MIDT-NORGE 2010 INNSPILL FRA HELSE NORDMØRE OG ROMSDAL Bakgrunnen for saken Helse Midt-Norge har som kjent startet prosessen Helse Midt-Norge 2010. Prosessen skal ende opp i en strategi for hvorledes spesialisthelsetjenesten i Midt-Norge skal utvikles i framtiden for å gi pasientene et best mulig tilbud. Styret for Helse Midt-Norge skal etter planen behandle den regionale strategien i desember 2005. Den regionale prosessen er lagt opp med bred medvirking der Helse Midt-Norge ber om innspill til planarbeidet fra en rekke aktører, som styrene for datterforetakene. Ansatte i Helse Nordmøre og Romsdal deltar også i prosessen gjennom en hel rekke regionale arbeidsgrupper. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal har tatt invitten og vil komme med et samlet innspill fra Helse Nordmøre og Romsdal. Prosessen i Helse Nordmøre og Romsdal Prosessen i vårt foretak bygger mye på den regionale prosessen. Vi har bedt om innspill fra en rekke bidragsytere til hvorledes vi bør utforme vårt tilbud til pasientenes beste i framtiden. Vi har bedt 3 arbeidsgrupper om innspill. Det lokale brukerutvalget har i samarbeid med brukerorganisasjonene gitt oss brukernes vurderinger. Videre er assistentleger, turnusleger, spesialsykepleiestudenter og sykepleiestudenter bedt om innspill. Dette er personer som vil være potensielle fagpersoner i vårt foretak, og det har vært viktig å høre hva de mener er suksessfaktorer for at de skal ønske å arbeide hos oss. Primærlegene er en viktig brukergruppe, og vi har invitert 7 primærleger spredt i foretaksområdet til å komme med innspill. Primærlegene er sentrale når pasientene skal velge behandlingssted, og har gitt klare tilbakemeldinger om hva som er viktig når de tilrår behandlingssted.
Sak 55/05 Side 2 Vi har gjennomført møter med lokale politikere. Det har vært holdt 3 slike møter, ett med samarbeidsorganet mellom Kristiansund og Molde kommune og helseforetaket, og ett møte hver med ordfører- og rådmannskollegiet på Nordmøre (ORKidè) og i Romsdal (ROR). I disse møtene har både Helse Midt-Norge og vi orientert om arbeidet med Helse Midt-Norge 2010. Helse Midt-Norge har invitert kommunene til å komme med innspill. Disse innspillene sendes direkte til Helse Midt-Norge. Intern prosess i Helse Nordmøre og Romsdal Innspillene fra våre 3 grupper er oversendt den enkelte avdelingssjef som har hatt interne prosesser der avdelingstillitsvalgte og avdelingsverneombud har vært invitert til å delta. Administrerende direktørs lederteam for foretaket har hatt en 2-dagers samling der vi har drøftet strategien som vi mener Helse Nordmøre og Romsdal bør velge som innspill til Helse Midt-Norge 2010. Lederteamets tilråding til strategi er omforent. Hovedtillitsvalgte og hovedverneombud har blitt orientert om lederteamets tilråding, og har kommet med kommentarer. Tilrådingen ble lagt fram i møtet. Tidligere vedtak om sykehusstruktur i Helse Nordmøre og Romsdal Samla plan Styret vedtok i møte 2. oktober 2003 (sak 76/03) den overordnede strategien for sykehusstruktur. Styret vedtok at vi skal ha to sykehus og at Nye Molde sjukehus skal bygges på Hjelset. Begge sykehusene skal ha et bredt tilbud. Funksjonsfordeling Styret vedtok i møte 28. juni 2004 (sak 41/04) funksjonsfordelingen mellom de to sykehusene. Vedtaket innebærte kun små endringer i forhold til tidligere drift og fordelingen mellom sykehusene ble i svært stor grad bevart. Helse Midt-Norge 2010 Dokumentasjon I arbeidet med Helse Midt-Norge 2010, har regionen utarbeidet en rekke bakgrunnsnotat om ulike utviklingstrekk (se www.helse-midt.no). Notatene peker blant annet på endrede spesialisthelsetjenestebehov i befolkningen, med økt fokus på grupper som kronikere og mennesker med rusrelaterte og psykiske lidelser. Notatene er kvalitetssikret av en rekke fagfolk i regionen, og våre fagfolk har også vært med i dette arbeidet. Pasientstrømanalyser Pasientstrømanalyser som er utarbeidet for perioden 2000 2004 viser at Helse Nordmøre og Romsdal har stor lekkasje av pasientbehandling til de andre foretakene. Dette mønsteret har vært over lang tid. Lekkasjen har økt, og spesielt har Kristiansundområdet økt bruken av St. Olavs Hospital. Vi har tidligere fått informasjon om pasientstrømanalysene mellom 2002 og 2004. Disse viste ikke så store endringer, slik at det er grunn til å tro at den største økningen skjedde i tidsrommet 2000 2002.
Sak 55/05 Side 3 Situasjonen i Helse Nordmøre og Romsdal per 2005 Funksjonsfordeling Den vedtatte funksjonsfordelingen mellom Kristiansund sykehus og Molde sjukehus innebærer at begge sykehusene i stor grad har det samme tilbudet (kirurgi, indremedisin, fødselshjelp/kvinnesykdommer). En del tilbud finnes ved bare ett sykehus: barnesengepost (Kristiansund), nevrologi, øye m.m. (Molde). Begge sykehusene har 24-timers akuttlegeberedskap for indremedisin, kirurgi, fødselsomsorg/kvinnesykdommer og anestesiologi. Fagpersoner -Rekruttering Vi har i dag relativt mange fagstillinger ledige. Dette gjelder spesielt legespesialister og da først og fremst innen anestesiologi, radiologi og psykiatri, hvor det er spesielt vanskelig å rekruttere fagfolk. De mange ledige stillingene gjør at vi i stor grad må leie inn spesialister. Særlig gjelder dette under avvikling av ferier og permisjoner. Vi har også rekrutteringsproblemer for andre fagpersoner som psykologer og spesialsykepleiere. Vi er svært sårbare rekrutteringsmessig, og har vansker med å dekke opp kortere og lengre fravær. Dette er lite tilfredsstillende faglig og personellmessig sett. Bygningsmasse Styret er godt kjent med arealsituasjonen i foretaket. Det er helt nødvendig å få bygd Nye Molde sjukehus slik at vi får brukt investeringsmidlene i en langsiktig strategi. Arealsituasjonen er ellers knapp ved begge sykehusene; noe som fører til dårlige løsninger for pasienttilbudet (spesielt poliklinikkene) og de ansatte (for dårlige arbeidsforhold). Medisinsk teknisk utstyr Behovet for medisinsk-teknisk utstyr er stort. Dette gjelder både til utskifting og til etablering av nye tilbud. Moderne medisinsk utstyr er nødvendig skal vi gi befolkning et kvalitativt godt tilbud. Bløtdelskirurgi Ortopedi Det kirurgiske fagfeltet er delt slik at vi om noen år får ortopeder som bare kan gå i ortopedvakt og bløtdelskirurger som bare kan gå i bløtdelskirurgi vakt. Dette gjør at vi om noen år, blir nødt til å etablere egne vaktordninger for bløtdelskirurger og ortopeder. Dermed vil vi trenge vesentlig flere spesialister for å få et faglig tilfredsstillende vaktsystem til å fungere. Nytt finansieringssystem Regionen arbeider nå med et nytt finansieringssystem. Signalene tyder på at det nye systemet vil innføre gjestepasientbetaling. Det betyr at vi må dekke behandlingskostnadene selv når pasienter fra vårt område blir behandlet utenfor foretaket. Dette er midler som vi i stor grad kunne ha brukt til å utvikle tilbud i vårt eget foretak. Strategi for Helse Nordmøre og Romsdal Fagfolk pasienter Målsetningen er at strategien som velges for Helse Nordmøre og Romsdal, må føre til at fagfolk vil ønske å arbeide i helseforetaket og at pasienter velger å bli behandlet ved sykehusene i foretaket.
Sak 55/05 Side 4 Får vi ikke fagfolk til å arbeide i foretaket vil vi ikke bli i stand til å gi det tilbudet vi mener pasientene behøver. Da vil ikke pasientene velge å bli behandlet ved våre sykehus og da vil vi komme inn i en negativ spiral som kan gi svært uheldig resultat for utviklingen av sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal. Lederteamets vurdering Lederteamet har definert 4 hovedkriterer som grunnlag for valg av strategi. - Kvalitet - Nærhet - Forutsigbarhet - Medisinsk og samfunnsmessig utvikling Kvalitet Ordet kvalitet blir mye brukt, men sjelden definert. Kvalitet henger blant annet sammen med volum og at vi må ha volum for å gi god kvalitet. Legespesialitetene blir mer og mer spisset, og færre legespesialister er generalister. For å oppnå bredde i tilbudet blir vi dermed avhengig av å ha flere legespesialister. I møte med primærlegene ble utstrakt bruk av vikarer trekt frem som negativt, både i pasientenes vurdering og faglig sett. Vi må sørge for at våre tjenester i størst mulig grad utføres av fast ansatte. Innen mange fagområder har vi slitt med rekruttering i en årrekke. For flere fagområder har vi 4-delte vaktordninger. Slike ordninger innebærer 2-delt og 3-delt vakt i store deler av året. Kommende spesialister vil i svært liten grad arbeide i slike vaktordninger, og skisserer 6-delt vaktordning som minstekrav, i mange fagområde 8-delt vaktordning. Vi vil ikke få vesentlig flere pasienter til behandling, slik at pasientene som vi behandler må deles på flere spesialister med dagens struktur. Nærhet Kvalitet henger også sammen med nærhet. De aller fleste pasienter ønsker å få behandling så nært hjemstedet som mulig. Samtidig søker pasientene i økende grad dit de kan få den beste behandlingen. Flere pasienter velger derfor bort det nærmeste sykehuset til fordel for et annet sykehus som kan tilby bedre kvalitet. Lederteamet har definert følgende grupper der nærhet er viktig: - Pasienter som trenger hyppig behandling - Pasienter med langt utviklet kreft - Voksne og barn med psykiske lidelser - Geriatriske pasienter - Barn - Fødende Nærhetsprinsippet er heller ikke absolutt, og henger blant annet sammen med hvor ofte man har behov for tilbudet, og hvilken kvalitet man kan få det nærmeste stedet tilbudet gis.
Sak 55/05 Side 5 Forutsigbarhet Primærlegene påpekte at tilbudet vårt må være forutsigbart. Dette inkluderer hvilke pasienttilbud vi kan gi, hva er kvaliteten på det vi leverer (har vi de spesielle tilbudene som vi har sagt at vi skal ha) og hvordan er servicen vi gir til pasienter og primærhelsetjensten. I møte med fagfolk under spesialisering, var forutsigbarhet i forhold til de fagtilbud vi skal gi trekt fram. Usikkerheten som tydelig råder i dag ble trekt fram som et klart negativt element. En klar strategi er derfor også viktig for langsiktig rekruttering. Medisinsk utvikling/samfunnsutvikling Behovene i befolkningen endres. Den medisinske utviklingen endrer seg også raskt. Vi ser at vi vil ha økte utfordringer innen bl.a. psykisk helsevern, rusomsorg og tilbud til kronikere. Vi lever lenger og får dermed flere eldre. Eldre har et relativt større forbruk av helsetjenester enn yngre personer, og innen for eksempel geriatri vil både befolkningens behov og fagfeltets betydning bli større. På den annen side skjer det en rivende medisinsk-teknologisk utvikling. Vi har en økende andel av inngrep som kan gjøres dagkirurgisk. Den medisinske teknologien (ofte dyr teknologi) gir oss helt nye muligheter til å oppdage og behandle sykdomsforløp i tidlige stadier. Pasientene har fått mer omfattende og bedre definerte rettigheter, og vi opplever økt konkurranse fra andre foretak og private aktører. Pengene vil i større grad følge pasienten. Skal pasienter velge å bli behandlet hos oss, må vi kunne gi et kvalitativt godt tilbud. Det er i dag en helt annen åpenhet omkring behandling og kvalitet ved det enkelte sykehus. Dette vil bare holde fram. Større åpenhet vil følge til bedre valggrunnlag for pasientene, og forhåpentligvis også til høyere og jevnere kvalitet ved landets sykehus. Samferdsel i Møre og Romsdal er viktig. Vi har mange fjorder og et bredt fergenett. Fergenettet har virket utviklingshemmende. Det er gjennomført mange tunnelforbindelser. I de neste 10-årene skisseres det mange veiløsninger som vil lette kommunikasjonen. Dette kan styrke sykehusene i foretaket, men tunneler kan kjøres i begge retninger og kan gjøre det enklere for pasienter å reise til andre sykehus utenfor foretaket. Det kan få konsekvenser for vårt pasientgrunnlag. Lederteamets hovedkonklusjon På bakgrunn av alle de innspill som er kommet, de utfordringene vi står overfor og situasjonen vi har i dag, har lederteamet kommet til følgende hovedkonklusjon: Skal vi gi pasientene det tilbudet som etterspørres i fremtiden, må vi endre bruken av fagressursene våre. Organisering Utgangspunktet er at vi skal ha 2 sykehus: Kristiansund sykehus og Nye Molde sjukehus som må etableres på Hjelset. Endringen innebærer at vi i større grad enn i dag samler tilbudet ved ett av sykehusene.
Sak 55/05 Side 6 Tilbud som pasientene trenger ofte skal utvikles ved begge sykehusene. Fagfolkene ved de to sykehusene samarbeider i større grad enn i dag om vaktordninger. Samhandlingen med primærhelsetjenesten intensiveres, slik at pasientene opplever velfungerende og sammenhengende behandlingskjeder, og får en bedre tjeneste. Kort gjennomgang av tilpasningen for den enkelte avdeling Indremedisin Begge sykehusene har stort press for øyeblikkelig hjelp-innleggelser innen indremedisin. I og med at dette ofte er eldre pasienter og pasienter som har hyppig behov for sykehustilbud, bør begge sykehusene ha 24-timers akuttberedskap i indremedisin. Anestesiologi I dag har vi 24-timers beredskap for anestesiologer ved begge sykehusene. Ved Kristiansund sykehus er det 4 stillinger, der det i dag er 2 fast ansatte spesialister i arbeid. En lege har permisjon. Ved Molde sjukehus har vi tilstedevakt for anestesiologer. Sykehuset har 6 spesialiststillinger, der det i dag er 3 fast tilsette som arbeider. 3 har permisjon. Enheten i Molde har 3 assistentlegestillinger. Vi har store innleiebehov innen anestesi. Økt krav til tilstedeværelse og bedre arbeidssituasjon med mindre vaktbelastning gjør at vi må legge forholdene bedre til rette slik at vi kan rekruttere fagfolk. Det er nødvendig å samle anestesilegene i ett vaktteam, slik at vi kan nå målsetningen om god spesialistdekning og lage attraktive arbeidsløsninger som holder nødvendig kvalitet. Anestesitilbudet er best utbygd ved Molde sjukehus og sykehuset har også det bredeste akuttilbudet i dag. Det er derfor naturlig at organiseringen av anestesitilbudet går ut fra Molde sjukehus. Av den framtidige organiseringen følger det at tilbudet til tyngre intensivpasienter blir lagt til Molde sjukehus. Kirurgi Kirurgi er delt i bløtdelskirurgi og ortopedi. Dette fører til at vi i løpet av noen år ikke vil få ortopeder som gjør bløtdelskirurgi og vise versa. I dag har vi ikke skilt vaktteamene våre. Dette er negativt når det gjelder rekruttering av kirurger/ortopeder. Vi må om kort tid etablere egne vaktteam for bløtdelskirurgi og ortopedi. Innen kirurgi har vi samlet 3,5 innlagte pasienter ved de to sykehusene i tidsrommet kl 19.00. kl 08.00. I og med at vi har sagt at vi bør samle anestesikompetansen i foretaket, vil dette også få konsekvenser for det akuttkirurgiske tilbudet som må gjennom samme samling. Begge sykehusene vil gjøre planlagt kirurgiske inngrep både for innlagte og dagpasienter. Det er naturlig at Kristiansund sykehus får en sentral rolle innen planlagt ortopedi og urologi. Vi har i dag gode kirurgiske tilbud. Dette gjelder i mange grenspesialiteter. Vi har plastisk kirurg, karkirurg og en meget høyt ansett ortopedenhet i Kristiansund som kan utvikles til et senter i regionen. Kvinnesykdommer/fødselsomsorg I dag har vi relativt to like enheter innen kvinnesykdommer/fødselsomsorg ved de to sykehusene. Vi har 24-timers vaktberedskap for gynekologer ved begge sykehusene. Ved Molde sjukehus har vi 5 spesialiststillinger, mens vi har 4 spesialiststillinger ved Kristiansund sykehus. Avdeling for fødselshjelp og kvinnesykdommer har selv foreslått å samle fødetilbudet til sykehuset på Hjelset. Dette ut fra at de ser behov for å samle enhetene og bygge opp en sterkere enhet enn det vi har i dag. Framtidige krav til fødselsomsorgen vil ventelige styrke behovene ved den enkelte enhet. Dersom vi har to enheter, må dette gjøres to steder. Vi har i
Sak 55/05 Side 7 dag i underkant av 3 fødsler pr. døgn ved begge sykehusene til sammen, til sammen vel 1.000 fødsler i året. Avdelingen mener at vi bør bare ha et fødetilbud i foretaksområdet, og at det ikke bør være fødestue ved det andre sykehuset. En fødestue er definert til å bare ta fødsler som ikke blir klassifisert som risikofødsler. Vi har tidligere gjennomført utredninger som sier at en løsning med fødestue/fødeavdeling ikke er å foretrekke. Det er stort fokus på tilbudet til fødende, og det er mulig at vi må vurdere etableringen av en fødestue ved Kristiansund sykehus på nytt. Tilbudet til fødende er et av de områdene hvor lederteamet mener at nærhet er viktig. Lederteamet mener imidlertid at en fødeavdeling på Hjelset dekker nærhetsbehovet. Dersom det skulle bli en fødestue i Kristiansund vil dette styrke nærhetsprinsippet. Barnesykdommer Vi har en barnesengepost ved Kristiansund sykehus der vi har 4 spesialiststillinger i 24-timers beredskap. Ved Molde sjukehus har vi 2 spesialiststillinger og kun poliklinisk tilbud. Pediaterne sitt primær område er syke somatiske barn og tilsyn til de fødende. I og med at vi har gått inn for å samle fødeenhetene og da spesielt risikofødslene til Hjelset, er det naturlig at også det pediatriske vakttilbudet og sengeposttilbudet flyttes til Hjelset. Lederteamet har sagt at nærhet er viktig for tilbudet til barn. Vi mener at ved utformingen av Nye Molde sjukehus, må vi etablere et tilbud for alle barn i sykehuset. I og med at vi må ha pediatere i vaktordning, og vi vil ha tilbud til barn innen en rekke fagområde som kirurgi og øre-nase-hals i en sengepost, mener vi at det er riktig å sørge for at somatisk syke barn kan legges inn ved sykehuset på Hjelset. Det pediatriske tilbudet ved Kristiansund sykehus vil være poliklinisk. Barnehabilitering Dette tilbudet er i dag ved Kristiansund sykehus, og vi legger opp til at det skal videreføres. Barne- og ungdomspsykiatri Det er i dag polikliniske tilbud ved begge sykehusene. Vi skal etablere en akuttenhet ved Molde sjukehus i henhold til gjeldende psykiatriplan. Vi ser ikke behov for å foreslå endringer her. Det er viktig at tilbudet er nært, og løsningen som allerede er vedtatt, vil gi ett godt og framtidsrettet tilbud. Voksenpsykiatri Strategien som vi har valgt bygger på den regionale psykiatriplanen som er vedtatt i 2003. Slik som i barne- og ungdomspsykiatri gir denne en god og framtidsrettet løsning. Det er viktig at tilbudet er nært noe som dagens organisering legger opp til. Når det gjelder DPSstrukturen så blir denne fulgt opp i egen sak (sak 56/05). Vi følger også her opp den regionale psykiatriplanen ved å etablere DPS Molde, og avvikle Tingvoll psykiatriske senter. Eide psykiatriske senter blir etter en nærmere vurdering også foreslått nedlagt. Nevrologi Dette tilbudet finnes bare ved Molde sjukehus. Avdelingen har hatt en veldig fin utvikling og har god rekruttering til sine fagstillinger. Avdelingen bør utvikles til å få ansvaret for det nevrologiske tilbudet i hele Møre og Romsdal.
Sak 55/05 Side 8 Øre-nase-hals I dag har vi 24-timers beredskap med sengepost, dagkirurgi og poliklinikk ved Molde sjukehus. Ved Kristiansund sykehus er tilbudet dagkirurgisk og poliklinisk. Dagens organisering er effektiv, ivaretar nærhetsprinsippet og bør fortsette i den framtidige strategien. Øye Organiseringen er her veldig lik tilbudet i øre-nase-hals. I Kristiansund blir dog tilbudet gitt av privatpraktiserende spesialister. Dagens organisering er framtidsrettet og bør holde fram. Tann/kjeve Vi har i dag 2 spesialister ved Molde sjukehus. Det er ingen grunn til å gjøre endringer. Vi arbeider nå med fylkestannlegen om å lage en avtale for pasienter som har behov for tannbehandling i narkose. Dette ansvaret er det fylkeskommunen som har. Hud Kristiansund sykehus har i dag hudtilbudet. Dette bør fortsette. Mange hudpasienter er avhengig av et nært tilbud, og det bør derfor etableres tilbud for pasientgrupper som har behov for hyppig behandling også ved Molde sjukehus. Dette tilbudet er ikke avhengig av fast hudlege. Radiologi Molde sjukehus har siden 2000 hatt ansvaret for radiologtjenesten ved Kristiansund sykehus. Nye teknologiske løsninger har gitt oss muligheter til å utnytte radiologkompetansen på en annen måte. Dagens organisering bør holde fram, der radiologene er samlet i ett miljø, med ansvar for å serve begge sykehusene. Det er viktig å bygge ut enheten i Kristiansund og avdelingssjefen har her gått inn for å etablere MR-tilbud ved sykehuset, senest i 2007. Kristiansund sykehus bør ha 24-timers beredskap ved at sykehuset har radiografer i vakt. Dette er også situasjonen i dag. Laboratoriefagene Vi har legespesialister innen patologi, medisinsk mikrobiologi og medisinsk biokjemi. Alle disse arbeider i dag ved Molde sykehus. Dagens organisering bør holde fram. Den brede kompetansen som vi har i Helse Nordmøre og Romsdal bør utnyttes til å utvikle laboratoriemedisin til et kompetansesenter i Helse Midt-Norge. Kristiansund sykehus har i dag en 24- timers vaktordning innen medisinsk biokjemi. Denne bør holde fram. Rehabiliteringsavdeling Helse Midt-Norge har vedtatt en plan for rehabilitering og habilitering i Helse Midt-Norge. I denne planen heter de bl.a. at Helse Nordmøre og Romsdal skal etablere et sengeposttilbud. Vi må selv avgjøre plasseringen. Rehabiliteringsavdelingen har drøftet plasseringen. Innad i avdelingen er det ulike meninger. Andre avdelinger som nevrologi, har tilkjennegitt at sengeposten bør plasseres ved Molde sjukehus. Sengeposten bør ha tilknyttet en spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering. Strategien som er lagt, viser at Kristiansund sykehus får en stor del planlagt virksomhet, blant annet innen ortopedi. Sykehuset har også et varmtvannsbasseng som det er naturlig å se i sammenhengen med sengeposten. Ut fra en totalvurdering mener vi at det er riktig å legge rehabiliteringssengeposten til Kristiansund sykehus.
Sak 55/05 Side 9 Primærlegene etterlyste i sitt møte fast tilsatt revmatolog i helseforetaket. Revmatolog vil kompletere rehabiliteringstilbudet og det er derfor naturlig at en slik stilling kommer ved Kristiansund sykehus. Driftsserviceavdelingen I denne omgang har vi først og fremst sett på organiseringen av det kliniske fagtilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal. Det er naturlig at vi videreutvikler vårt arbeid med å lage gode og effektive løsninger for de ikke-medisinske serviceavdelingene. Forslag fra avdelingene Strategiløsningen i lederteamet samsvarer ikke med forslagene fra alle avdelingssjefene. Resultatet i lederteamet kommer som en følge av at vi setter sammen forslagene fra alle avdelingssjefene, samt all den bakgrunnsinformasjonen som vi har, og utarbeider en felles samlet strategi for helseforetaket. Organisering av akuttilbudet i Helse Nordmøre og Romsdal Strategien som lederteamet har valgt, vil føre til endringer i organiseringen av akuttilbudet ved sykehusene. De største endringene vil skje ved Kristiansund sykehus. Kristiansund sykehus vil ha 24-timers akuttilbud innen indremedisin tilnærmet slik som i dag. I og med at de ikke har anestesispesialist må det vurderes om enkelte pasienter som blir behandlet innen indremedisin, må videresendes til Molde sjukehus. Kristiansund sykehus vil ha 24-timers åpent mottaksavdeling med anestesisykepleiere i vakt, slik at sykehuset kan ta imot akuttilfeller, undersøke, behandle, stabilisere og videresende de akuttilfellene som sykehuset ikke kan ta hånd om. I strategien er en usikker om etablering av en fødestue ved sykehuset. Dersom fødestuen blir en realitet, vil sykehuset ta imot ikke-risiko fødsler 24-timer i døgnet. Sykehuset vil ha radiologi- og laboratorietilbud 24 timer i døgnet som i dag. Molde sjukehus på Hjelset vil stort sett få videreført det tilbudet som finnes ved det eksisterende sykehuset i dag. Ved noen avdelinger blir tilbudet styrket. Sykehuset på Hjelset vil være sentral i akuttilbudet. Tilbudet ved de to sykehusene Strategiforslaget innebærer en klar funksjonsfordeling ved de to sykehusene. Vi vil få et bredt spekter av tilbud ved begge sykehusene. Akuttilbudene er samlet i større grad enn det som er situasjonen i dag. Begge sykehusene har tilbud til de store pasientgruppene og gjør at de fleste av pasientene kan få sitt tilbud i nærområdet. Endringer i sengepoststruktur Strategien for Helse Nordmøre og Romsdal innebærer endringer i sengepoststrukturen mellom sykehusene. Endringene innebærer:
Sak 55/05 Side 10 Kristiansund sykehus: Barnesengeposten flyttes til sykehuset på Hjelset. Fødesengeposten endres eventuelt til fødestue eller blir lagt ned. Rehabiliteringssengeposten etableres Sykehuset på Hjelset: Barnesengeposten etableres. Begge sykehusene bør ha palliative sengeposter. Hovedkonklusjon Strategien som er utarbeidet gir oss en organisering av tilbudet som vi mener vil virke rekrutterende på fagfolk gjennom at vi får utviklet større fagmiljø. Videre bør løsningen gi mulighetene til å utvikle kvalitative gode behandlingstilbud slik at pasienter og primærhelsetjenesten velger våre sykehus som behandlingssted. Usikkerhet Alle strategier har sine klare usikkerhetselement. Den nye løsningen stiller oss overfor utfordringer når det gjelder utdannelsessystemet, men vi mener at vi skal klare å løse dette gjennom samarbeid mellom sykehusene. Samlet sett mener vi at forslaget gir en bedre rekrutteringsmodell. Konsekvenser ved ikke å velge den skisserte strategien Lederteamet mener at trass i usikkerheten og de relativt store endringer som er foreslått, vil strategien som er valgt være den som tjener innbyggerne på Nordmøre og i Romsdal, best i framtiden. Dersom vi ikke gjør de endringer som er foreslått, er vi redd for at det blir vanskelig å: - opprettholde vaktberedskapen vi har i dag med nødvendig kvalitet - rekruttere og beholde fagfolk slik at vi kan gi det pasienttilbudet vi skal gi - unngå økt pasientflukt til andre foretak og private, med sterkt negative konsekvenser for tilbudet vi gir Hva har skjedd siden 2004? Det er vel 1 år siden styret behandlet funksjonsfordelingen mellom Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Den gang førte gjennomgangen til små endringer. Hvorfor får vi slike endringer denne gang? Det er flere årsaker til det. 1. Vi er en del av en større prosess. Helse Midt-Norge har lagt opp til en grundig og omfattende prosess, der det er produsert et langt bredere grunnlag for beslutningen. 2. I og med at det er en regional prosess, der vår strategi vil bli et innspill, har vi vært mer villig til å gå i dybden av utfordringene våre, og dermed fått et bedre grunnlag for beslutningen. Det er en frykt for at vi vil tape ved ikke å gå inn i problemstillinger som mange ser. 3. Arbeidet i Helse Nordmøre og Romsdal er lagt opp annerledes. Nye aktører er invitert til å komme med innspill. Vi har fått flere råd som har gitt oss endret grunnlag å vurdere organiseringen ut fra.
Sak 55/05 Side 11 4. Fagfolksituasjonen i foretaket. Vi har fremdeles mange ledige spesialiststillinger i viktige fagområde. Dette fører til innleie av mye spesialister. Ferieavviklingen har vært vanskelig, og viser virkelig hvor sårbar vi er. 5. Økt pasientflyt. Pasientstrømanalyser viser at flere pasienter fra vårt område velger å bli behandlet ved andre sykehus. I det nye finansieringssystemet vil dette hindre oppbygging av tilbud ved våre sykehus. Vi må gjøre endringer slik at pasienter velger oss i større grad. Lokalisering av Nye Molde sjukehus Det er nødvendig at Nye Molde sjukehus etableres på Hjelset. Dersom en annen lokalisering blir valgt, er faren svært stor for at vi vil få en økt pasientlekkasje, særlig fra Nordmørsregionen. Nye kommunikasjonsløsninger vil gjøre det enklere å reise begge veier, og øke faren for lekkasje. Stedsvalget er også viktig for å utvikle tilbudene ved de to sykehusene til en enhet. Det er lagt opp til en utstrakt bruk av vaktsamarbeid, tjenestegjøring ved begge sykehusene. I denne sammenheng er det viktig at tilbudene er lokalisert nært hverandre. Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF viser til arbeidet med Helse Midt-Norge 2010. 2. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF vedtar innspillet fra Helse Nordmøre og Romsdal HF slik det går fram av saksutredningen. Eirik Heggemsnes adm. direktør