22.09.2010. Skolefaglig kompetanse -.330.547. Problem atferd -.758. Sosial kompetanse



Like dokumenter
I-PALS. Skolefaglig kompetanse Problem atferd Sosial kompetanse

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

PROSJEKTET LÆRINGSMILJØ, SPRÅK OG LESING

Hva er PALS? Mål for presentasjonen. Mål for presentasjonen

PALS i barnehage Integrert tiltaksmodell for positiv læringsstøtte. Danning, omsorg, lek og læring

GLEDEN VED Å MESTRE!

PALS Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. en innsats for barn og unge med atferdsproblemer

PROBLEMLØSNINGSMODELL - TBP. Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

Tidlig oppdaging og oppfølging av elevenes læringsutvikling og - utbytte

Nasjonale prøver GODESET SKOLE skoleåret

PALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

Leseplan for Gjettum skole

Ekstern skolevurdering

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

HANDLINGSPLAN Supplement til MRS. Aronsløkka skole

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Tveita skole. Strategisk plan 2015

Innhold. Forord Innledning... 13

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Nordskogen skole - en god skole for alle!

Melding til Sandved bydelsutvalg Nr 19/10

PALS-konferanse

SKOLENS VERDIGRUNNLAG. Visjon for vår skole

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

STRATEGISK PLAN virksomhetsplan for Grünerløkka skole 2015

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Funksjonsbasert vurdering og planlegging: Basis for individuelle støttetiltak. Læringsmål: Hovedprinsipper

kvalitet. Implementeringskvalitet: Implementering. PALS- konferanse Hvordan få PALS til å virke? Med vekt på :

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal kl

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

Ganddal bydelsutvalg melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE:

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tonsenhagen skole

SELFORS BARNESKOLE PLAN FOR SKOLE OG KVALITETSUTVIKLING

Minfagplan.no. Brukermanual. Veiledning for lærere. Dokumentnummer: BV-001. Revision 1.4. August 25 th

ÅRSPLAN FOR ELVETUN SKOLE 2014/15

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

STRATEGISK PLAN LINDEBERG SKOLE

Skolebilde skoleåret

TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, KLASSE

Skolebilde skoleåret

Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2015

Tidlig innsats & tilpasset opplæring

Melding til PPT. Samarbeid mellom skole og PPT

Kvalitetssikring av praksis

arbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 117/12

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Nasjonale prøver et lederansvar på skolenivå

Skolebilde for Solvang skole skoleåret

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Årsmelding for skoleåret

Implementeringsplan for den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS

Kvalitet og utviklingsplan for Mathopen SFO

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik

BELSET BARNEHAGE. Vi er en kommunal barnehage på Rykkinn i Bærum. Tjenestestedets navn

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnsletta skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Linderud skole

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Leseovervåking Plan for lese- og skriveopplæring ved Vinjeøra skole (revidert høsten 2007)

Skoleledersamling Nea mars Nye valgfag. Malvik kommune

ÅRET 2013 VED ATFERDSSENTERET: UTVIKLINGSAVDELING BARN

Velkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013

Skolens betydning og bidrag i arbeidet for utsa3e barn og unge

Hvordan øke leseferdigheten?

Læringsmiljø prososial atferd, språk og lesing.

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014

Transkript:

RtI respons til intervensjon Organisering av skoleomfattende innsats for å fremme elevenes skolefaglige og sosiale ferdigheter FÅ 1-5% av elevene får mer intensive tiltak NOEN 5-10% av elevene får supplerende målrettede tiltak ALLE 80-90% av elevene gjør og presterer som forventet Alle ansatte møter alle elever med forebyggende tiltak Tilrettelegge læring ut fra elevens utviklingsbehov Veiledning Skolefaglig kompetanse -.330.547 Problem atferd -.758 Sosial kompetanse Gresham, 2005 1

Hva er Respons til intervensjon RtI? En tilnærming for å fremme elevenes læring og utvikling gjennom nøyaktig og systematisk kartlegging av elevenes læringsutbytte og bruk av kartleggingsdata for tilpasning og oppfølging av opplæringsstøtte (intervensjon) i forhold til til den enkelte elevs behov Hovedprinsipper for Respons til intervensjon (RtI) Kartlegging for å vurdere elevenes skolefaglige og sosiale/atferdsmessige ferdigheter Systematisk oppfølging/evaluering for å avgjøre effekten av de skolefaglige og sosiale/atferdsmessige intervensjonene Benchmark: Vurderingsmål for forventet utbytte av den ordinære leseopplæringen for trinnet. I DIBELS er benchmark et generelt kriterium for oppnådd utbytte av ordinær leseopplæring. Kartlegging: Vurdering som gjøres for å avgjøre hvilke barn som er i risiko for å utvikle lesevansker og som vil trenge intervensjon i tillegg til ordinær undervisning. I DIBELS gjøres det tre ganger pr. år for å identifisere risikoelever. Vurderingsbegrep Diagnostisk: Vurderinger som er basert på utdypende tester for å avklare elevens ferdigheter og opplæringsbehov. DIBELS er ikke en diagnostisk vurdering, men vil kunne bidra til å identifisere behov for det. Progress Monitoring (PM): Vurderinger som gjøres for å avgjøre elevenes utbytte av intervensjoner som er gitt for å fremme elevens utvikling og læringsmål i lesing. I DIBELS gjøres PM hyppig for løpende oppfølging av elevens utvikling relatert til intervensjonen og for eventuell endring av den. 2

Utprøvingsprosjekt 2009-11 4 skoler som allerede har implementert PALS Utprøving av databaserte kartleggingsinstrumenter for Dynamisk vurdering av tidlige leseferdigheter Tidlig identifisering av elevenes risikoutvikling Oppfølging av elevenes utbytte av intervensjon (RtI) Utprøving av modell for Systematisk bruk av kartleggingsinstrumenter Organisering av evidensbaserte intervensjoner Steg 1 Steg 2 Steg 3 Steg 4 Tilleggsvurdering Undervisning Resultater/ Alle elever på hvert trinn (intervensjon) oppfølging Universell kartlegging Høst Vinter Vår Intensiv 1-5% Supplerende 5-10% Individuell vurdering Gruppe vurdering Individuell undervisning Differensiert smågruppeundervisning i forhold til ferdigheter 2 pr. måned 1pr. måned Kjerne 80-90% Ingen Fortsetter med ordinær undervisning Trinnvis vurdering i klasserom RtI Grua skole 3

Oppstart og organisering Informasjonsmøter v/ Anne og Wilhelm for hele personalet. Vi går for det! Prosjektet fra Atferdssenteret passet bra sammen med Lunner kommunes fokus på å styrke leseferdighetene til elevene. (Kommunens lese og skriveopplæringsplan og utdanning av leseveiledere.) Leseveileder har hatt en sentral rolle i innovasjonsarbeidet. Planleggingsfasen høsten 2009. Arbeidsgruppe i lesing, lærere på 1 4. trinn og leseveileder. Arbeidsgruppa setter seg inn i prosjektbeskrivelsen, og planlegger sammen med ledelsen organiseringen av kartlegging og intervensjon på 1. 3. trinn. Ble tung oppstart pga uavklart rollefordeling og vi hadde forventninger som ikke samsvarte med prosjektbeskrivelsen fra Atferdssenteret. Oppstart januar 2010. 1 3 trinn: omorganisering av ressurs + noe tilført ressurs for å være to lærere og en assistent på trinnet i en RtI økt hver dag. Leseveilederen ble brukt fleksibelt til kartlegging og på 1. og 2.trinn. 4. og 5. trinn ble kartlagt, men her ble det ikke tildelt ekstra ressurser eller omorganisert i forhold til intervensjon. 4

Kartlegging Leseveileder og kontaktlærere gjennomførte kartleggingen, Benchmark 2 og 3 fortløpende. Ld Lederne kartla 4. og 5. trinn. Nyttig å kunne kartlegge så mange elever samtidig, får god oversikt. Ser raskt hvor vi må sette inn tiltak i forhold til elever i risikosonen. Tilrettelegging og organisering av intervensjonen. På bakgrunn av kartleggingen blir elevene på hvert trinn delt inn i 3 hovedområder (Indikert, selektert og universelt nivå). Tilrettelegging og organisering etter elevenes leseferdighet og utvikling. 1. trinn: Språkleker i grupper (Frost) Ringeriksmaterialet, fokus på rim, stavelser, sammensatte ord, begreper mm. Stasjonsundervisning. Elevene blir delt i små grupper på 4 5 etter lesenivå. De får tilpassede oppgaver på stasjonene. Veiledet lesing (Damms leseunivers). Elevene kartlegges også her. 5

2. trinn: Stasjonsundervisning (som på 1. trinn) Veiledet lesing (Damms leseunivers) Trinnet deles i tre grupper, med fokus på lesing og språkleker. Individuell støtte (spu timer). Lesekurs, for elever på selektert nivå. 3. trinn: Veiledet lesing. Individuell støtte og spu gruppe. Ble for lite fokus på RtI i 3. trinn, pga fravær. Må ha ekstra fokus her dette skoleåret! Nytt i skoleåret 2010/ 2011 I år har vi også satt igang Repetert lesing (Klinkenberg) på 3. trinn og skal igang på 4. trinn. Vi har fokus på å hjelpe elevene med å låne riktige bøker på biblioteket som passer lesenivået (90% forståelig tekst). Lesekurs 2. trinn i snitt 4 timer per uke i 10 uker 3. trinn i snitt 6 timer per uke i 10 uker fra skolestart på bakgrunn av nasjonal kartlegging våren på 2. trinn. I tillegg deltok elevene i de fleste RtI økter. 4 lesekurs for 4. 7.trinn 8 timer i 9 uker med lesekurslærer (spesialpedagog) Hovedfokuset i lesekursene er etter helhetsmetoden til Frost. 6

Oppfølging av elevenes utbytte av intervensjonen Hvordan finne ut om elevene nyttiggjør seg de tiltakene vi setter inn: Bruker kartleggingen i Veiledet lesing for å finne ut om elevene kan gå opp et lesenivå. Progress Monotoring tekstene ble noe brukt i fjor, men har ambisjoner om å bruke disse mer dette skoleåret. Lærer og leseveileder som har lesekurs følger opp elevene her med tester som passer elevene. Utbytte nasjonal kartlegging Nasjonale prøver gir oss indikasjon på om vi er på rett vei i forhold til å forbedre leseferdighetene hos elevene. Kommunal ambisjon: andel elever over kritisk grense > 80% 1. trinn Grua utvalgte delprøver: delprøve 2 96% delprøve 3 100% delprøve 4 100% delprøve 5 92% delprøve 6 100% 2. trinn: delprøve 3 96% delprøve 4 100% delprøve 5 92% delprøve 7 100% delprøve 8 100% 3.trinn delprøve 2 86% delprøve 4 89% delprøve 5 100% 7

Mer fokus blant lærerne på hvordan vi kan styrke leseferdighetene til alle elevene. God oversikt over elevenes leseutvikling. Positive lærere og elever, som ser det nytter! Håper på og tror vi vil se en god langtidseffekt av fokuset i dette prosjektet, både i de faglige ferdighetene og de sosiale ferdighetene hos elevene på Grua skole. 8