Facebook for nettbaserte dialoger. utfordringer og muligheter for læring. Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711



Like dokumenter
Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner

Refleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX

Notat til rektor, Kari Trestakk. Undervisningsopplegg, diskusjon og en anbefaling i bruk av sosiale medier på Hoppebakken skole.

Digitale ferdigheter i videregående skole

Komme i gang med Skoleportalen

Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring

Foto: Eli Berge/fotofil.no. Facebook i skolen. av christian buffon

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Deltakelse i nettbaserte diskusjoner på Facebookgruppa: «Felleskurs IKT-støttet læring diskusjon»

Lærebok. Opplæring i CuraGuard. CuraGuard Opplæringsbok, - utviklet av SeniorSaken -

Refleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»

Generell brukerveiledning for Elevportalen

Hjemmesider og blogger

De unges sosiale verden

Hovedoppgave i emnet: Sosiale medier. Forord. Sjanger: Artikkel Tittel: Barn og unges mediebruk - en arena for læring

Nettvett for barn - for voksne. Hvordan kan foreldregruppen bidra til en ansvarlig nettkultur, og en positiv og inkluderende netthverdag for barna?

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

MEDIEHVERDAGEN TIL BARN OG UNGE. Bakgrunn. Mobil

Strategi for bruk av sosiale medier

Bruk av it s learning

Varden skoles IKT plan

Fra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Irene Beyer Log og Tonje Hilde Giæver Høst 2014

Digital og/eller analog skoledag?

Program: Hvorfor oppsøkende på nett? Hva kjennetegner Internett som arena?

Danningsperspektivet i lærerutdanninga i en stadig økende digital hverdag

Den digitale hverdag. Diskusjonsspørsmål. Bearbeidet på bakgrunn av Play Decide, Digital life

GLEDEN VED Å MESTRE!

Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd

Rapport til Norsk Folkehøgskoleråd. Pedagogisk utviklingsarbeid ved Toneheim folkehøgskole i 2006

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner

Trygg bruk av nye medier. Rita Astridsdotter Brudalen Trygg bruk-prosjektet

H a rd u b arn på. dette trenger du å vite


Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Bibliotek i sosiale medier. Kenneth Eriksen daglig leder

Pedagogisk design i e- læring - ikke hva det en gang var. Øystein Ramseng

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

Hvorfor er det nødvendig med aldersgrense på sosiale medier? Hvorfor valgte vi denne problemstillingen?

Espen Grimmert. Slik bruker du SOSIALE MEDIER PÅ JOBBEN

Oslo kommune Utdanningsetaten

TEMAPLAN SKOLE Mål og satsingsområder

Kongsvinger dag

Skrivekurs for ungdom Tirsdag 19.01, og kl NB: Kurset er fulltegnet. Januar og februar

Det er ingen krav om forkunnskaper utover opptakskravet til studiet.

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

automatisk informasjonssjekk av jobbsøkere på internett

Innhold. Forord Innledning Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Grunn til bekymring?

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

Arbeid med digitale tekster i akademisk skriving Sist oppdatert

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Mobil læring - hvordan oppnå suksess med dine elever

LO Media 20.april. v/ Hanne Josefsen

for Vardesenteret på UNN VÅREN 2015 PROGRAM

Bibliotek i videregående skole Bibliotekmøtet, Fauske

VÅREN Eksamensavvikling ved Skullerud Skole

Bruk av sosiale medier i Agder og Telemark bispedømme

BYOD - Bring Your Own Device

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen


STUDIEPLAN UTDANNING I FUNKSJONSRETTET LEDELSE FOR OPERASJONSLEDERE

Årsplan Ulsetskogen SFO 2013/2014

DET ER PÅ FACEBOOK MAN FLØRTER: UNGDOMMERS FORHOLD TIL IDENTITET OG SEKSUALITET PÅ SOSIALE MEDIER

Bibliotek i sosiale medier

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Arne Krokan Professor dr.polit NTNU arnek.wordpress.com

Bruk av oppgaver og grupper i

Digitale ferdigheter

TEKNOLOGI FOR FORSTÅELSE DIGITAL VURDERING SOM LÆRINGSSTØTTE OG AVSLUTTENDE EKSAMEN

Observasjon og tilbakemelding

Strategisk plan Bjørnholt skole 2010

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

1) Innflytelse og medvirkning i politikk og samfunnsliv

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Fra bibliotek 1.0 til web 2.0

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Læringsmål i digitale ferdigheter

Innledning. For å medvirke til å nå disse mål, har virksomhetsplanen følgende mål:

Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

Refleksjonsnotat i IKT-støttet læring Siri Fyksen, Erfaringer med nettbaserte diskusjoner

VEDLEGG 4 FUNKSJONELLE

OPPVEKST Roligheden gård barnehage. DAB-konferanse Fra papir til digital å erobre digital kompetanse

Slik administrerer du Ståstedsanalysen

IKT-plan for Nesoddtangen skole

1. Programmering: Hva og hvorfor? Scratch fra scratch Enkel programmering for nybegynnere

NYHETSBREV- APRIL OG MAI

Om søk, sikkerhet og nettvett. All tekst hentet fra HIB, "Digitale ferdigheter"

HiST i sosiale medier. Strategi og veiledning desember 2010

Kultur for å delta og kulturelle deltagere et prosjekt, en prosess og noen resultater. Drammen, 29. januar 2015 Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Betal kun for resultater slik fungerer affiliate markedsføring

Transkript:

Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring Studenter: Ragnveig s239731, Eva s224265, Borghild s239893 og Eskil s149711 Figur 1 En klasse i videregående skole som har en lukket gruppe på Facebook Gruppeoppgave Felleskurs IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Frist 20.11.2015

Innledning... 3 Vårt valg av samarbeidsplattformer... 3 Facebook fra fenomen til hverdagsliv... 4 Muligheter og utfordringer med Facebook i skolen... 4 Muligheter:... 4 Utfordringer... 6 Personvern... 7 Team Kaffekopp oppsummerer... 7 Bibliografi... 8 Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 2 av 8

Innledning Dette er en besvarelse på en faglig tekst skrevet i gruppe i Felleskurset for IKTstøttet læring november 2015. Temaet for denne oppgaven er gitt: Facebook for nettbaserte dialoger utfordringer og muligheter for læring. Sosiale medier er en samlebetegnelse for ulike plattformer på Internett som åpner opp for sosial interaksjon, og gjør det mulig å for de som bruker det å dele innhold i form av tekst, bilde, video eller lenker til andre nettsteder. (Enjolras, Karlsen, Steen- Johansen og Wollebæk 2013) Det finnes ulike sosiale medier. Kapalan og Haenlein (Kaplan & Haenlein, 2010) deler sosiale medier inn i seks ulike kategorier: samarbeidsprosjekter(eks Wikipedia), blogger og mikroblogger(eks Twitter), innholdsfellesskap (eks YouTube), virtuelle spillverdener (eks World of Warcraft), virtuelle sosiale verdener( eks Second Life) og sosiale nettverkssider ( eks Facebook). Vi prøver med denne oppgaven å belyse hvordan vi kan ha nytte av å bruke Facebook i den videregående skolen. I tillegg vil redegjøre vi for hvilke digitale verktøy vi har valgt å bruke for skriveprosessen. Vårt valg av samarbeidsplattformer Hva var mer naturlig enn å opprette en lukket Facebookgruppe for oss 4 i denne skriveprosessen? Vi var raskt ute med å slå oss sammen til «Team kaffekopp». Siden vi var en gjeng som stort sett kom til Høgskolen i Oslo og Akershus på fredager, kom vi raskt på tanken at vi kunne skrive sammen. Facebookgruppa vår ble brukt til smått og stort, alt fra å avtale oppmøtetidspunkter til å dele artikler og forslag til oppgavetekst. Vi var en «collaborative» gjeng! (Dalsgaard & Paulsen, 2009) Alle var fast bestemte på at vi skulle velge en plattform med muligheter for samskriving og full åpenhet underveis. Vi endte opp med å bruke en skylagra OneNote-bok som alle hadde tilgang til å redigere i. Denne OneNote-boka ble flittig brukt i starten til brainstorming. Alle så hva alle skrev og vi kunne dele gode idéer. Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 3 av 8

Neste steg ble delingsdokument på samme sky, men denne gangen i Word-format. Dette word-dokumentet ble også brukt til samskriving. På grunn av formatering, korrekturlesing og referanser, valgte vi å lagre dokumentet lokalt på én maskin. Facebook fra fenomen til hverdagsliv Aller først, hva er egentlig Facebook? Facebook er et av verdens største sosiale nettverk. Mark Zuckerberg er opphavsmannen til dette nettverket, som opprinnelig var laget for universitetsstudenter i USA. I 2011 hadde nettverket mer enn 1 milliard sidevisninger i måneden på verdensbasis. (https://no.wikipedia.org/wiki/facebook) Den økende bruken av blant annet smarttelefoner har medført at de fleste bokstavelig talt har «Facebook i lomma». Muligheter og utfordringer med Facebook i skolen Muligheter: Utbredelsen og bruken av Internett og sosiale medier i Norge er veldig høy om vi sammenligner oss med andre vestlige land. En konsekvens av dette er at de fleste av oss er koblet til hverandre gjennom digitale nettverk. Denne utviklingen påvirker oss på alle områder av livet, både det hverdagslige og det samfunnsmessige. (Enjolras, Karlsen, Steen- Johansen og Wollebæk 2013) Hva med bruk av sosiale nettverk og Facebook i skolen? Sosiale medier er en viktig del av mange skoleungdommers liv. I tillegg til å ha en privat, sosial funksjon finnes det også elever som aktivt og på eget initiativ bruker Facebook til faglig samarbeid. Når elevene selv er i ferd med å utvide dette mediets funksjoner, bør skolen benytte anledningen til å se nærmere på mulighetene for en målrettet pedagogisk bruk av sosiale medier i samarbeidssituasjoner. (Buffon, 2013) George Simens hevder i sin teori om konnektivisme at læring skjer utenfor oss selv hele tiden gjennom nettverk av mennesker og ikke- menneskelige apparater. Han hevder at å kunne ta valg på egenhånd og søke ny kunnskap er viktigere enn det man allerede kan. For best mulig læring må det være en kontinuerlig strøm av informasjon og kunnskap, og det er viktig at riktig informasjon kommer til riktig bruker slik at læringen blir mer meningsfylt. Det er også essensielt at brukeren kan benytte Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 4 av 8

seg av verktøyene som blir benyttet(siemens, 2005). Vi så om Facebook passet inn under George Simens teori med tanke på om det: mulighet for fri strøm av informasjon var et nettverk der man enkelt kunne ta kontakt med riktig bruker alle kan bruke det lett tilgjengelig Facebook er noe de aller fleste elever har på sin mobiltelefon, uansett plattform. Facebook egner seg til BYOD. Du kan benytte Facebook fra nettlesere eller fra applikasjon(app) på nettbrett og PC. Det er et raskt medium, de aller fleste får melding på skjerm når noe skjer på Facebook, selv på låst skjerm. Vi har noe erfaring i å benytte Facebook i undervisningen på videregående og har oppsummert noen fordeler ved å bruke dette sosiale mediet som en del av undervisningen. Lærere og elever kan opprette lukkede grupper hvor de kan: dele linker til aktuelle sider gi beskjeder dele bilder som tas i undervisningen (når det er avklart med de som er på bildet) dele filmer som lages (godkjennes av eiere og deltagere) diskutere oppgaver som skal gjøres dele nye innlegg på en eventuell klasseblogg åpne elevdiskusjoner om læringsmål for faget asynkront medium med mulighet til å jobbe overalt lærere og elever har fri tilgang til materialet som er lagt ut og til elevenes arbeider fremme formell og uformell læring (Østerud, 2009) kan styrke elevenes digitale dømmekraft (Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2012, s. 6) Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 5 av 8

Ut over dette kan denne gruppa bli en forlengelse av skoledagen. I tillegg har erfaring vist at mindre aktive elever i klasseromssituasjon er mer aktive i den lukkede gruppa. Vi ser at Facebook gir en mulighet for fri strøm av informasjon Det er et sosialt nettverk der det er enkelt å kommunisere en til en eller en til mange. Det er enkelt å bruke og er lett tilgjengelig så lenge man har internettilgang. Elevene lærer å bruke mediet på nye måter og til å reflektere over sitt eget og andres arbeid. Ut ifra George Siemens teori er det er vanskelig å se hvor mye elevene strekker for å nå ny læring. Utfordringer Bruk av Facebook i skolen kan by på flere utfordringer. Det kan for det første lett føre til distraksjon, at elevene bli fristet til å gjøre andre ting enn det som har med skole å gjøre. Det er kun et par tastetrykk som skal til for "bare" å ta en sjekk på hva som skjer ellers på Facebook. Dette stiller krav til god klasseledelse. Elevene må vite hvilke regler som gjelder i forhold til hva de kan og ikke kan gjøre på Facebook i timen. God klasseledelse er avgjørende for godt læringsutbytte. (SMIL-studien, 2014) I boken "Klasseledelse i den digitale skolen" (Krumsvik, 2014) vises det til i SMILstudien, som sier at 17 529 elevene er engasjert i annet på sin PC enn skolearbeid i gjennomsnitt 1/3 av tiden. Bruk av Facebook i skolen kan oppleves som et useriøst medium, siden de fleste facebookbrukerne bruker Facebook til hverdagssosialitet (Enjolras, 2013) Mange tenker at det å være på sosiale medier i skoletiden er det siste eleven trenger. Facebook fungerer fint i samtid, men det fungere ikke så godt som et asynkront verktøy. Blir det mye aktivitet og mange innlegg så kan det oppleves som vanskelig å følge med. Dette kan medføre at viktig informasjon "blir borte" for elevene. Skal elevene få maksimalt læringsutbytte, så kreves det at elevene jevnlig må innom Facebook. Dette kan enkelte elever oppleve som stressende, fortrinnsvis de som i utgangspunktet sjelden er på Facebook. Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 6 av 8

Det å få alle elevene til å delta kan også være en utfordring. Her kreves det trygge rammer og gode retningslinjer i forhold målet med Facebookgruppen, og hva som forventes av elevene i forhold til deltakelse. Det som blir skrevet der er transparent, og det kan i seg selv være utfordrende for noen elever, men det pedagogiske potensialet ved å bruke nettverket til å gi hverandre innsyn i hverandres arbeid kan bli stort hvis man er bevisst i bruken av det. Det kan sies mye om Facebook og personvern. Vi har imidlertid fokus på at dette er et program de fleste elever allerede benytter i hverdagen (BYOD), og vi ønsker å belyse dens muligheter som et kommunikasjonsmedium i skolen. Personvern Hva med personvern og trygghet for den enkelte? Selv om Facebook i skolebruk kan brukes både i lukkede og hemmelige grupper er flere skeptiske, spesielt foreldre. På videregående skole er elevene over 13 år, som er aldersgrense for å ha en brukerprofil. Teknisk utvikling av nettstedet gjør at elever og lærere kan være i samme skolegruppe muten å være «venner» på Facebook. I Rammeverk for grunnleggende ferdigheter 2012 belyses spesielt opphavsrett, personvern, kildekritikk og nettvett. Vi trakk fram Facebook som en mulighet til å utvikle elevenes digitale dømmekraft. Lærerens rolle som administrator for den lukkede gruppa er viktig. Team Kaffekopp oppsummerer Det virker fornuftig å benytte et medium som elevene allerede kjenner, og følger med på. Det foreligger lite forskning på Facebooks pedagogiske potensial i undervisningen. Det som er tar gjerne for seg det større bildet, eks Facebooks popularitet blant ungdommen og mulighetene i forhold til kommunikasjon og informasjonsdeling mellom brukerne. Facebook er et effektivt medium til å nå elever i samtid. Det kan forenkle arbeid for lærer når klassen/gruppen skal kontaktes. Bruk av Facebook fungerer til beskjeder, faglige diskusjoner og elevmedvirkning. I tillegg kan aktivitet her være relasjonsfremmende. Det gir også aktivitet utover tradisjonell skoletid som kan fremme formell og uformell læring. De muligheter Facebook gir til å Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 7 av 8

dele og diskutere overgår i dag de LMSene som er vanlige å bruke i Norge som Its learning og Fronter. Uansett hvilke metoder vi benytter i klasserommet, vil vi oppleve både fordeler og utfordringer. Benyttes Facebook i undervisningen, er god klasseledelse viktig for godt læringsutbytte. Bibliografi Buffon, C. (2013). Facebook i skolen. Bedre skole. Dalsgaard, C., & Paulsen, M. F. (2009). Transparency in Cooperative Online Education. International Review of Research in Open and Distance Learning, 10(3 (2009)). Enjolras, B. (2013). Liker - liker ikke : sosiale medier, samfunnsengasjement og offentlighet. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kaplan, A. M., & Haenlein, M. (2010). Users of the world, unite! The challenges and opportunities of Social Media. Business Horizons, 53(1), 59-68. doi:10.1016/j.bushor.2009.09.003 Krumsvik, R. J. (2014). Klasseledelse i den digitale skolen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Siemens, G. (2005). Connectivism: A learning theory for the digital age. International Journal of Instructional Technology and Distance Learning, 8. Østerud, S. (2009). Enter: veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. http://www.udir.no/globalassets/upload/larerplaner/lareplangrupper/rammeverk_grf_2012.pdf https://no.wikipedia.org/wiki/facebook Team Kaffekopp Felleskurs IKT-støttet læring Side 8 av 8