Kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen Suksessfaktorer i by- og tettstedsutviklingsprosjekter med fokus på vern og ny bruk av eldre bygninger Buskerud fylkeskommune 5. mars 2019 Arne Holm NIBR/OsloMet
Kulturarvens ringvirkninger Kvantitative verdier, som økt inntjening mv. Kvalitative verdier, som identitetsskaping, merkevarebygging, historisk verdi, informasjonsverdi, kunnskapsverdi, opplevelsesverdi etc. Papirbredden, Drammen
Kulturarv kan gi både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk verdiskaping, men ikke nødvendigvis at dette sammenfaller. Direkte og indirekte gevinster. Tidshorisont Røyken kirke fra 1229
- Studier av bygningsarvens verdi: Bygningsarv genererer en betydelig verdi, både direkte i form av verdistigning på eiendommer og indirekte gjennom steders økte attraktivitet og med det, flere turister og økt omsetning innenfor tilhørende næringer. (Realdania- København)
Transformasjon av industrimiljøer Brodahls Gummivarefabrikk, Drammen
Bryggen var som hånd i hanske for å etablere bevertningssted. Miljøet fremsto som svært attraktivt. Eiendomsutvikler Tønsberg. Bryggen i Tønsberg Autentiske miljøer er alltid et fortrinn for etablering av bevertning og rekreasjon. Det kunne ikke blitt bedre. Eiendomsutvikler Tønsberg. (Sitater hentet fra Holm 2015)
Suksessfaktorer Suksessfaktorer i forhold til å realisere de ressurser som ligger i kulturarven for samfunnsutviklingen er tett koblet til kommunenes handlingsrom i kulturarvpolitikken.
Hva kjennetegner kulturarv som ressurs og politikkfelt? (1) Store deler av kulturarven/bygningsarven er i privat eie. - Kulturarvpolitikk handler derfor mye om å påvirke private aktører til å handle på en måte som sikrer at de verdier kulturarven representerer realiseres. - Må være attraktivt for private eiere å sikre kulturarven på en måte som realiseres dens samfunnspotensiale. (2) Stor arealknapphet i særlig tettbygde områder, legger et stort press på utnyttelsesgrad og bruk.
(3) Kommuner og private befinner seg i en situasjon av gjensidig avhengighet når det kommer til å realisere bolig- og næringsprosjekter. - Kommunene er i begrenset grad bolig og næringsutvikler. De er tilretteleggere blant annet gjennom sin planmyndighet. - De private aktørene er mer forslagsstillere og entreprenører. - Det offentliges interesse for bevaring kan komme i motstrid til de private aktørenes ønske om fortjeneste. Særlig utfordrende er det der kulturarven fremstår med stor verdi i et samfunnsperspektiv, men der dette ikke går sammen med en tilsvarende stor privatøkonomisk verdi for eierne.
Kommunenes handlingsrom i kulturarvpolitikken Kommunene som planmyndighet. Gir mulighet til å definere kulturarv som en del av samfunnsutviklingen, ved å gi den et vern og en spesiell oppmerksomhet. - Dette er med å former de private aktørenes forventninger. Viktig å synliggjøre kulturarvverdier i kommuneplanens samfunnsdel, med tilsvarende operasjonaliseringer i arealdelen, med hensynssoner etc, gitt at annet planarbeid er forankret i kommuneplanen - Kulturminneplaner og registreringer viktige redskaper for å synliggjøre og bevisstgjøre.
Kommunalt planarbeid ofte er en nødvendig betingelse for å sikre at kulturarv utnyttes som ressurs i samfunnsutviklingen, men ikke en tilstrekkelig. Om de private aktørene ikke ser et konkret positivt resultat av et gitt prosjekt for seg selv, kan en strategi være å kombinere planene med utløsende incitamenter, konkrete tiltak fra kommunens side, gjerne utformet i tett dialog med private aktører, for å utløse handling.
Private investeringer kan trygges/utløses av kommunal tilstedeværelse i form av praktiske og infrastrukturelle tiltak som gateopprustning (belegg/belysning), park/grønt-oppgradering og oppbygging av kollektivtransport. Bryggen i Tønsberg Stavanger øst, Oransjeriet og Borgen
Mye av nøkkelen til suksess ligger hos kommunene Kommunalt initiativ og dialog er en viktig forutsetning for å realisere kulturarv som ressurs i samfunnsutviklingen. - Helhetlig planlegging, strategier, samarbeid, sektorovergripende tiltak, interkommunalt samarbeid er stikkord på mange av de prosessene der en har lykkes i å realisere de verdiene som ligger i kulturarven.
- Kommunenes mulighet for å komme i dialog med de private aktørene går først og fremst via kommunens rolle som planmyndighet. - Forhandling og medvirkning viktig i endringsprosesser, der både kommunale og private interesser er representert. Etablerer hva vi kan kalle forhandlingsbasert by- og tettstedsutvikling med utgangspunkt i kulturarv. - Kommunene kan ta en koordinerende rolle og katalysator for handling, der ulike interessert står mot hverandre
Kommunale planprosesser må designe kulturarv aktivt inn Gitt at de fleste reguleringsprosesser initieres privat, må kommunene sikre at kulturarv aktiveres i prosessen. Viktig å avklare på et tidlig stadium hvilke muligheter som ligger i berørt kulturarvverdier. Mulighetsstudie med utgangspunkt i berørt kulturarv. Bredere prosessdeltakelse, bringer økt kunnskap inn i prosessene.
Noen suksessfaktorer oppsummert (1) Kommunal tilstedeværelse og fokus. (2) Kulturarv som ressurs og kunnskap om kulturarv må designes inn i planprosessene. (3) Kulturminneplaner (4) Helhetlig planlegging, teknisk infrastruktur og miljøtiltak. (5) Organisasjonsstruktur: Etablering av arenaer for dialog.
Intern kommunal kommunikasjon, både vertikal og horisontal, på tvers av politisk og administrativt nivå, og på tvers av sektorer. Pedagogiske virkemidler, informasjon, holdningsskapende arbeid og informasjon. Økonomiske virkemidler
Når tap viser vei for stedsutviklingen Kulturarvens verdi for et steds identitet skal ikke undervurderes. Drammen teater og Frauenkirche, Dresden, begge bygget opp etter totalskade