GRUPPE 1 Akershus universitetssykehus 1. Ahus mindre ressurser enn landssnitt og Oslo, og med 50/50 fordeling (DPS/sykehus) som vi har, har vi mindre ressurser på både DPS/sykehus. 2. Ved integrering m/aker endres fordeling DPS/sykehus til 35/65, som er vanskeig å snu fort på grunn av gammel bygningsmasse. 3. Antall og fordeling av spesialister er noe av det som er mest avgjørende (ikke senger) for tilbudet DPS kan gi. Derfor også utfordring å ha spesialister i front. 4. Vaktordninger med 24/ vil spise mye ressurser fra dagtid/og behandling. 5. Prøve ut løsninger med utvidet åpningstid og portvaktfunksjon (men ikke natt) kan trolig løse mye, men krever spesialist i front og tett samarbeid med fastleger/legevakt. 6. Legge ned en akuttpost for å tilføre ressurser til akutteam? 7. Konkretisere spissing av sykehusfunksjoner (som ledd i å redusere antall døgnposter), og også spissing av DPS-døgnposter som ledd i helheten. 8. Våge å gjøre store omstruktureringer for å kunne oppnå endringer av betydning 9. Et av de mest avgjørende problemene er mangel på legehjemler (ikke ressurser), for mangel på hjemler kan gi onde sirkler der en ikke får rekruttert til ledige stillinger. GRUPPE 2 Diakonhjemmet sykehus DPS Psyk. avd. Vinderen 1. Helhetsperspektiv savn at rammevilkår knyttet til kommunenivå ikke er adressert. Desentraliserte ambulante tiltak er avhengig av at bydeler/kommuner etablerer strukturer som gjør disse mulige. For øvrig mener vi at Diakonhjemmet sh er kommet langt mht. samhandling innad i spesialisthelsetjenesten. Behov for å gi noe sengeressurser over til
ambulant DPS/kommune. Forpliktende samarbeidsavtaler med flere rutiner i fht bydeler. 2. Lite omtalt i rapporten. Behov for avklaring av begrepet spissede behandlingstilbud. 3. OK Nesten oppfylt på vei. Unntak: Natt. 4. Det må gis rom for lokale tilpasninger. Fleksibilitet og innhold viktigst. Unngå gammel vin i nye flasker omdefinere for å nå 50-50. Samhandling og totalansvar ledelsessak. 5. Mulig ytterligere 24/7-senger er under planlegging. Akutteam/avlastningsenheter fungerer nå hele døgnet, men kan styrkes ytterligere. GRUPPE 3 1. Vi vil la DPS ta et hovedansvar Vi må sikre kunnskap om befolkningsområde Samarbeid med kommunen - hospitering - opplæring Samarbeid DPS sykehus - delte stillinger - følge pasienter Samarbeid med pasient - bruke pasienterfaring 2. Hva er spissete funksjoner Dette må avklares 3. Ja. Det må etableres lokale løsninger. 4. Litt uenig i 60/40-50/50 OK 5. Ambulante løsninger må skje gjennom lokale tilpasninger ikke standardiserte opplegg.
GRUPPE 4 1. Samarbeid mellom DPS i samme foretak. Samarbeid mellom DPSer og sykehusavdelinger innen samme region. Samarbeid med legevaktsleger. Større DPSer? 2. Funksjonsfordele også mellom sykehusavdelingene/foretak med sykehusavdelinger. 3. Tja, si det. 4. Se 1. Gjelder også finansielt. 5. Avhengig av hva et ambulant team skal bidra med? Krever det spesialistbemanning? Dersom psykiater i vakt: en umulighet? GRUPPE 5 1. Hovudansvaret for tilbodet innan psykisk helsevern skal gå via DPS. Dette er i stor grad også slik i Helse Fonna & Førde, skal vidareutviklast. Unntak er sikkerhetskjeden som bør ha eige behandlingskjede med ambulante tenester og akutt-tilbod. Føreset fleire legeheimlar, overlege og LIS. 2. Sjukehusa skal verta meir spesialiserte med meir spissa behandlingstilbod. DPS som har få pas. med ein type liding, kan ikkje ha eigne tilbod (Førde) Kompetansen må fokuserast på. Mulighet til fordjupning. 3. DPS skal/bør fungera som filter, men ikkje alle pasientar skal innleggast i DPS. Ein økonomisk vurdering. Rutiner for å etablera kontakt med DPS i Øhjelpsituasjoner. Lokale tilpassingar/vaktsystem. 4. Eit mål å vera ikkje i staden for stå bør. 5. Sjå pkt. 3. Må ha samarbeid i fht spesialisert vaktsystem. H.d.sjukehus (?) kan ikkje etablere parallelle system i DPS med like opptaksområde (20.000 innb.) Unntak? Lokale tilpassingar skal
GRUPPE 7 Vår region er Sør-Trøndelag 1. Til grunn for vårt forslag ligger en tolking om at veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå hovedsakelig via DPS. For å få dette fullstendig til, må kommunene og fastleger inkluderes i sterkere grad enn i dag. 2. Mer spesialiserte sykehusavdelinger. Dette skjer gradvis nå bl.a..m traumebehandling, psyke m. schiz., - spesialp???, bl.a. søvnbipolar etc. Vi skal og bør bli mer spesialisert innen behandling av psykisk lidelse og rus. 3. 1 Pkt. 3 må klargjøres mht forskjellen mellom ø-hjelp og akutt-krise. 2 Vi forstår også forslaget i pkt. 3 slik at mottak av lovbestemt ø-hjelp fortsatt skal ved sykehusets akuttavdelinger, men at DPS skal ha akutt- og krisefunksjon for alle andre enn dem som trenger ø-hjelp. 4. 60/40% dette går bra! - Vi har: dag 50/50 åpne plasser kan overføres til DPS i prinsippet. også flere pasienter med alvorlig psykisk lidelse, schizofrene, kan overføres til DPS. 5. Krise akutt. Vi mener det ikke er nødvendig om 24/7 bemanning for å ha en god akuttfunksjon i DPS. Men dersom vi må, vil vi ha en vaktlege: akutteam eller at flere DPS-er går sammen om en slik funksjon GRUPPE 7 Vår region er Sør-Trøndelag 6. Til grunn for vårt forslag ligger en tolking om at veien inn og ut av psykisk helsevern skal gå hovedsakelig via DPS. For å få dette fullstendig til, må kommunene og fastleger inkluderes i sterkere grad enn i dag. 7. Mer spesialiserte sykehusavdelinger. Dette skjer gradvis nå bl.a..m traumebehandling, psyke m. schiz., - spesialp???, bl.a. søvnbipolar etc. Vi skal og bør bli mer spesialisert innen behandling av psykisk lidelse og rus. 8. 1 Pkt. 3 må klargjøres mht forskjellen mellom ø-hjelp og akutt-krise. 2 Vi forstår også forslaget i pkt. 3 slik at mottak av lovbestemt ø-hjelp fortsatt skal ved sykehusets akuttavdelinger, men at DPS skal ha akutt- og krisefunksjon for alle andre enn dem som trenger ø-hjelp.
9. 60/40% dette går bra! - Vi har: dag 50/50 åpne plasser kan overføres til DPS i prinsippet. også flere pasienter med alvorlig psykisk lidelse, schizofrene, kan overføres til DPS. 10. Krise akutt. Vi mener det ikke er nødvendig om 24/7 bemanning for å ha en god akuttfunksjon i DPS. Men dersom vi må, vil vi ha en vaktlege: akutteam eller at flere DPS-er går sammen om en slik funksjon GRUPPE 8 Innledende kommentarer 3 Ø-Hj DPS - pkt. ønskes som den mest radikale endringsutfordring - legevaktsordningen bekrefter behov for bedre differensiering i bruker Ø-hj-innleggelse kontra AAT/rustiltak innen DPS/ spesielt etter 1600 og i helger og på natt. - hvordan hindre at pasienter som ikke trenger DPS-tiltak får hjelp uten forsinkende??? - kan observasjonspost bidra? - hva med en prehospital tjeneste? i kommunal regi - det er??? forskjell på etterspørsel etter døgnberedskap i by- og distriktsbaserte DPS - sentrale føringer må sikre likeverdighet: tilgjengelighet til spesialisthelsetjeneste. 2 Sykehusene skal bli mer spesialiserte?! - hva er spesialiserte oppgaver/hva er allmenne oppgaver? - DPS/og sykehusavd. må utfordres i et sørge-for ansvar med lokale tilpasninger - spesialisert oppgaver med tvangslidelser o skille mellom utbedring i tilknytning til somatisk avdeling deretter behandles i DPS 3 Alternative vaktordninger? - sammenhandling/samarbeidsavtaler DPS- mellom - uheldig: stresse for mye forhold i det organisatoriske mellom sykehusavd. og DPS. GRUPPE 9 Hva må vi gjøre for å få det til å virke? Nødvendig med tilstrekkelig kompetanse, dvs nok spesialister på DPS
Nødvendig med tilrettelegging for tvangsbruk mht lokaler Hvordan sikre nærhet mellom DPS og somatikk, og DPS og Rus (fastlegesamarbeid) 1. Ledelsen må anerkjenne DPS og ønske denne utvikling før det legges til rette for utviklingen for utviklingen av DPS som dette forslaget gjør. DPS må myndiggjøres. 2. Rapporter må drøftes i ledergruppen og det må fates budsjettvedtak om hva man går videre på. Man må sørge for at eter vedtak i ledergruppen blir implementert i resten av organisasjonen/dps 3. praktiske løsninger for 24/7 tilgjengelighet må drøftes for Oslo som har flere DPS på et lite område og Psykiatrisk legevakt og Solo legevakt m/døgnåpent akutteam. Kompetanse må bygges opp i førstelinja også, i tillegg til spesialisthelsetjenesten. Modeller for hjemmebehov bør utprøves. Dette kan kreve omprioritering av midler. Eier må tydeliggjøre føringer mht hvilke funksjoner som skal???? spesialiserte sykehusfunksjoner. Akuttfunksjoner deles mellom DPS og sykehusavdelinger. Grensesnittet må defineres i fht tilgjengelighet og pleiefaktor. GRUPPE 10 Skille mellom ø.hj. og akutt skal DPS straffes for å gjøre/ta imot ø.hj. henvendelser? DPS akutt team må ha tilgang til innleggelser på sykehusnivå. Styrke ambulante team til å ivareta porten inn. Hvordan bruke minst mulig ressurser for å få et best mulig resultat? Kan ikke tappe for mye spes. ressurser fra dag mot kveld/natt. Kan våre 2 DPS ha et felles akuttambulant team, i hvert fall på kveld/natt/helg? Ved å tørre å satse på vridning av ressurser fra akutt ved sykehus til DPS/akutt, kan antall innleggelser på akuttsykehus reduseres. Evnen til å samarbeid og god ledelse på operativt nivå er viktig for å få det til å virke. Relasjonell kompetanse. Kriseplaner lavterskeltilbud, tidlig intervensjon er også viktig. Etablere brukerstyrte senger. Jf. erfaringer fra Stockholm (rus): Hvis tilbudet på dagtid er optimalt tilgjengelig, er behovet for tjenester på kvelden mindre. Definere hvilke oppgaver AAT skal gjøre. Identifisere hva som er feil bruk av ressurser i dag (for eksempel langliggere) Ledelsesutfordring mot det kommende nivået for å etablere samarbeidsarenaer. Sikre endringsvilje hos utøvere
Brukerne er en ressurs (som ikke brukes nok!) i undervisning og motivering av personell ift endringsarbeid/nye behandlingstilbud/behandlingsformer. GRUPPE 11 1. Gruppa slutter seg til hovedansvaret og plasseringen av det. Lokalt hjå oss vil det kreve ei omstilling. 2. mer spesialisert kva med grupper som? (utfordringer i dag) - HVPU, spisser seg i bolig behov for innleggelse - rus/dd post - imigrant/innvandrere - kjønn (blir ivaretatt) - BOPA - alderspsykiatri - sikkerhet - spiseenhet 3. Vil kreve noko omstilling men tydelige retningslinjer vil bidra 4. I vårt område er vi i nærheten av 50/50 (inkl. JDPS). 60/40 vil kreve målrettet omstilling. 5. Må sjåast saman med pkt. 3 - legehjemlar i relasjon til dette. GRUPPE 12 Dyktiggjøre kommunene Samarbeidsavtaler
Samarbeid under pas.forløpet Praksiskonsulentordninger. 1. Styringsdokument styringssignal 2. Ledelsesforankring RHF HF avd. 3. Måle (gjennom rapportering lederkrav etc) om endringene gjennomføres 4. Forankring i organisasjonen, blant de ansatte - hvorfor - hvordan 5. Brukerne må inkluderes 6. Avklare, via oppdrag fra AD i HF, hva som skal gjøres i sykehusene (spissområder) Fokus på hva som må gjøres på sykehuset. Rett pasient på rett sted. 7. Opprette akutt ambulant team, m/kompetanse til å vurdere ø-hjelp. Lege/psykolog nødvendig. 8. Økonomisk omfordeling: Kan også bli nødvendig å se på omfordeling fra somatikk til psykiatri. GRUPPE 13 Flere av punktene 1-5 gir mål som leges til grunn for en felles tilnærming/prosess. Nedenfor er skissert en tre-turnusprosess der hovedtyngden hva legges på C. A B C Fastsette mål. Disse kommer til uttrykk i pkt. 1, 2, 3 og 5. Målene er allerede fastlagt av overordnede helsemyndigheter eller innen RHFene. Fastsette rammer. Dette er gjort i pkt. 4, dels ved å fastsette tidspunkter og hva som skal være oppnådd av endret fordeling på hvert enkelt tidspunkt. For de enkelte HF tilhørende DPS8er) kan denne fordelingen legges til grunn for å????? endret fordeling i kroner og årsverk. Planlegging av omstiling og endret ressursfordeling. For hvert enkelt sykehusområde skal sykehuset og de aktuelle DPSene lag en plan for hvordan målene i A og endret fordeling (B) oppnås innen de aktuelle tidspunktene i B. Det m å legges opp til en planprosess i det enkelte tilfelle som - involverer de ansatte - er gjensidig forpliktende for alle deltakere - trekker inn brukerorganisasjonene - gir konkrete forslag og tiltak som viser hvordan målene oppnås - behandles/fastlegges på tilstrekkelig høyt nivå innen hvert RHF.
GRUPPE 14 - avklaring av hvilke oppgaver og ansvar som skal til sentraliserte sykehusavdelinger (diskusjon både i fagmiljøene, i spesialisthelsetjenesten og i HOD, Hdir) - bygge ned sengekapasiteten ( rett pasient på rett plass til rett tid ) - overordnet tildeling av midler slik at det er muligheter for større fleksibilitet i fht spesialiststillinger - arbeide for å rekruttere spesialister - fokus på felles mål o kulturendring o holdningsendring o milepælplan - konsekvent ledelse styring - profesjonalisere kommunikasjon og samarbeid med kommunene GRUPPE 15 I. God ledelse. :) motivere for endringsforslagene, skape forståelse for at endring er nødvendig II. Definere DPS basistilbud; områdeansvar lokalt tilpasset i samarbeid med kommuner i området III Spisset kompetanse på sentralsykehusnivå for spes. tilstander/vanskelige håndterbare pasienter (Regionale funksjoner) Bruke spisskompetansen ambulant IV Brukerstyrte senger og brukerstyring i behandlingsforløp
GRUPPE 16 1. Fordeling av personell en utfordring. Flytting av spesialister vanskelig. Akuttjenester en utfordring for DPSene. Den gamle kulturen trenger tid til å endres. En vei inn og ut, klare linjer med mer forutsigbarhet. Kommunene opplever at deres helsearbeidere blir stående alene med spørsmål etc på kveldstid. DPSene som 1.linje for 1.linjen. Kontinuitet ved lange behandlingsforløp er viktig, noen rehab-pasienter bør følges ut, med DPSene må være med uansett. VI må klare å diskutere oss fram til hva som er riktigste løsning. Kartlegging av pasientforløp i større grad for å få krystallisert ut dette. ER pasienten på rett nivå? Brukes ressursene riktig i DPS? Grupper. Annerledes bruk av spesialistene. Tverrfaglige team. Kommunene må være mer involvert inn mot sykehusene og vice versa. Samhandling innad i sykehuset og ut med kommunene essensielt. Ledelse og kompetansekartlegging. 2. Mer spesialiserte trenger gode utredninger, gode utredninger er et must. Smarte journaler må innføres (varsel ved unntak fra best practice) 3. Pasienthenvisninger ø-hjelp. Legevakt som portvokter med ukjent pasient for legen. Kriseplasser for de som trenger gjentatte innleggelser vil være mer brukervennlig. Pasientforløp bør være oversiktlige. Vi kan ikke fortsette å bruke så mye penger uten å gi mer tilbake til brukerne. 4. Fordeling Viktig å sette et mål for ressursfordeling. Er 60/40 en riktig fordeling? Vil det trekke i riktig retning? Tilbuds-organisering er med på å bestemme regnestykket. Telemark er omstilt i forhold til fordeling sentral/dps og voksen/barn. 5. Akutt- og krisetjenester. Åpningstider i DPS en utfordring i kommunene. Vakttjenesten i forhold til spisset eller loka. Akkutteam som vakttjeneste. 24/7. GRUPPE 17 - Tilslutning til endringer retningen - Gjøre dette kjent i organisasjonene samt markedsføring - Overgang til dagbehandling/ambulante tjenester eks. ABUP, SSHF - ABUP ut på DPSene. Integrere TSB i DPSene. - Undersøkelser viser at det ikke nødvendigvis er en effekt av brukerstyrte senger. - Spissing av oppgaver PSA. Hvilke oppgaver skal en ikke gjøre? og hva skal en gjøre bedre? - Overordnet nasjonal målsetting. Mulighet for lokale tilpasninger. - SSHF styrking av akutt ambulant team med spesialistkompetanse - Hvordan få til endringer innen SSHF? Hvordan redusere antall døgnposter med overføring til ambulante tjenester? - Hva er ambulant behandling? Akutt ambulante team (SSHF) 15% ambulant og 85% kontorkonsultasjoner. ACT annerledes.
- Dersom DPSene skal ha ø-hjelp funksjonene og alle akutthenvendelsene, må DPSene få ansvar for vakttjenesten. - Samlokalisering samhandling DPS/ABUP/TSb - For gjennomføring må det flyttes resurser (Fra PSA til DPSene) - Identifisere storforbrukere særtiltak for disse - HFet trenger arenaer for samhandling ( inngrep ) med primærlegene. - Akutt ambulante team lenger åpningstid (døgn?), tilgjengelighet av spesialister og se på henvisningsrutinene. - En vei inn til spesialisthelsetjenesten! (psyk og TSB) Henvisning til ett sted. - Vi vil hverandre vel! GRUPPE 18 1. Hovedregel DPS hovedansvar (Unntak DPS som ikke kan ivareta ø-hjelp) Utfordring: EPJ Helse Finnmark/UNN 2. Døgnbehandling = tilstrekkelig spesialisert ved UNN! Poliklinisk virksomhet/ambulant: mer spesialisert både på sentralsykehus og DPSnivå. For eksempel ACT-team psykoser, selvskading. 3. Ikke realistisk (m unntak av Tromsø og evt. noen av de største byene) 4. 60/40 vurderes ut fra at DPSene har ulike forutsetninger! Ambulant virksomhet/telematikk (Unn har pt i dag 50/50) 5. Utfordring på de minste DPSene. Utvidet åpningstid 24/ de største DPSene. GRUPPE 19 Pkt. 1 + 2 + 3 + 5 Tilstrekkelig størrelse på DPSene for å få til fleksibel bruk av ressursen, faglig tyngde og differensiering. Ikke større enn at man fortsatt har oversikt over kommunen og kan samarbeide godt. Sambruk av tjenester DPS og sykehusavd. Rapportering og styring
Felles målsetting og likeverdige parter. Pkt 4 Hjelp til fordeling av: Legehjemler Penger Som virkemiddel for å få til pkt. 1, 2, 3 og 5. GRUPPE 20 1. Riktig sammensetning av kompetanse i hhv DPS og sykehus Systemet for legefordeling fremmer ikke den ønskede utviklingen Ledere med viktig kompetanse er en forutsetning for endring 2. Oppgavefordelingen mellom sykehus og DPS må fastsettes gjennom diskusjoner lokalt. Alderspsykiatri Sikkerhet, fengsels- og rettspsykiatri Plasser til lengre tidsbehandling bl.a. for ruspasienter Hovedutfordringen er å etablere integrerte tilbud til den enkelte bruker hvor kommune og psykisk helsevern samarbeider og finner fleksible løsninger. Erfaringer, bla. fra Nord-Trøndelag viser at det gir effektiv ressursutnyttelse og bedre tjenester. 3. Det må ikke bygges opp doble vaktordninger både sykehus og DPS. Intensjonen i vedtaket må ivaretas gjennom ideale løsninger. 4. Må løses gjennom budsjettdisponeringer. I en del HF er målet allerede nådd. 5. Intensjonen i dette må ivaretas gjennom lokale løsninger som er ressursøkonomiske. Alle DPS kan ikke ha en slik funksjon.