TRONDHEIM KOMMUNE Dragvoll - kommunedelplan Forslag til planprogram Merete Wist 14.02.2014 Målet er å få klarlagt premissene for hvordan de ubebygde arealene på Dragvoll kan utvikles i framtida hva som er mulig og hva vil man anbefale av utbygging i området i de neste 10-30 årene.
Innhold 1 Bakgrunn for planarbeidet... 3 1.1 Bakgrunn og tidligere prosess... 3 1.2 Formålet med planarbeidet... 3 1.3 Overordnede premisser for utvikling av området... 3 1.4 Krav om planprogram og konsekvensutredning... 4 2 Avgrensning av planområdet... 4 3 Beskrivelse av planområdet... 5 3.1 Planstatus... 5 3.2 Dagens bruk... 6 3.3 Eiendomsforhold... 7 3.4 Spesielle forhold og forutsetninger innenfor planområdet... 7 4 Beskrivelse av plan og alternativer... 10 4.1 Type plan... 10 4.2 Beskrivelser av planforslaget... 10 4.3 Alternativer... 11 5 Utredningsprogram... 11 5.1 Konsekvensutredninger... 11 5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse... 13 6 Planprosess og medvirkning... 13 6.1 Organisering av arbeid og medvirkning... 13 6.2 Framdriftsplan... 14 2
1 Bakgrunn for planarbeidet 1.1 Bakgrunn og tidligere prosess Bakgrunnen er ønske om å få klarlagt premissene for hvordan de ubebygde arealene på Dragvoll kan utvikles i framtida hva som er mulig og hva vil man anbefale av utbygging i området i de neste 10-30 årene. For å få en forutsigbarhet i videreutviklingen av området er det flere spørsmål Trondheim kommune ønsker besvart: - Hvilke arealer kan/bør bygges og hvilke bør bevares som grønnstruktur? - Hvilke arealer kan ikke bygges ut med tanke på grunnforhold? - Hvor mange nye boliger vil det være plass for innenfor området med og uten en videreutvikling av universitet på Dragvoll? - Hva vil det være behov for av offentlig tjenestetilbud barnehager, skoler, helse- og velferdssentre, idrettsanlegg når antall boliger i området øker? - Hvordan skal transportsystemet for de ulike trafikkantgruppene utvikles? - Hvilke arealer skal settes av til utvikling av universitetet dersom det skal utvikles videre her? I forbindelse med siste rullering av kommuneplanens arealdel (KPA) ble utvikling av området Dragvoll og øvre Charlottenlund ikke vurdert nærmere. Dette på tross av at deler av jordbruksarealene i området er vurdert som områder som skal vurderes omdisponert til utbygging i kommuneplanmeldinga fra 2005, Langsiktig byvekst og jordvern. Å avklare premissene for videre byutvikling på Dragvoll og Øvre Charlottenlund vil også være av betydning for NTNU og Campusprosjektet, da NTNU eier det meste av arealene. Det ble tatt nytt initiativ i forhold til campusutviklingen i Trondheim i 2012, og en konseptvalgsutredning (KVU) er gjennomført av Rambøll AS. Rambøll anbefaler på bakgrunn av en samlet vurdering lokalisering av hele NTNU rundt Gløshaugen. Utredningen skal nå kvalitetssikres av en ekstern part, og regjeringen vil ta stilling til valg av konsept etter dette, sannsynligvis mot slutten av 2014. 1.2 Formålet med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for utviklingen av en ny bydel på Dragvoll. Planen skal avklare hvilke arealer som kan bebygges og hvilke som skal holdes ubebygde, samt definere overordnede transportårer, hensynssoner og bestemmelsesområder. Planen skal være fleksibel slik at den både skal kunne gi mulighet for en framtidig utvikling der NTNU kan videreutvikle sin virksomhet på Dragvoll, eller en framtidig utvikling der område som i dag utgjør universitetet kan omdisponeres til andre formål. 1.3 Overordnede premisser for utvikling av området Utforming av planforslaget skal skje etter de samme hovedprinsippene som ligger til grunn for kommuneplanens arealdel 2012-2024 (planbeskrivelse for KPA s. 6). Kommunens fortettings- og lokaliseringspolitikk skal følges opp, og i forbindelse med kommunedelplanen vil følgende være mest relevant: - Utvikle en ny bydel på en robust og bærekraftig måte - Ta vare på og utvikle blå/grønne strukturer, samt sikre god kontakt mot marka - Avsette areal til nødvendig offentlig tjenesteyting og infrastruktur - Ta vare på ubebygde områder, markaområdene og dyrka mark, og sikre god utnyttelse i utbyggingsområder på tidligere dyrkamark 3
- Legge til rette for et miljøvennlig transportsystem - Legge til rette for et godt bomiljø 1.4 Krav om planprogram og konsekvensutredning I henhold til plan- og bygningsloven 4-1 og 4-2 skal det for kommunedelplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet, samt en konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Kommunedelplaner der det angis områder for utbyggingsformål skal alltid behandles etter forskrift om konsekvensutredninger, jfr. 2b i forskriften. For kommunedelplan skal kun de delene av planen som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan konsekvensutredes. 2 Avgrensning av planområdet Planområdet som foreslås omfatter i hovedsak ubebygde arealer beliggende mellom utbygde områder i vest og nord og marka/jordbruksarealer i sør og øst. Det meste av arealene eies av NTNU. For å lette videre beskrivelsen av områdene er områdene gitt foreløpige betegnelser: område A1, A2, B og C (se kart). Områder A ca 1400 daa B ca 215 daa C ca 357 daa Beskrivelse Området avgrenses i grove trekk av gamle Jonsvannsveg i nord, Boligområdet Stokkanhaugen og Estenstadmarka i øst, Estenstadmarka sør, og boligområdene på Steinhaugen, Loholt og Bergheim i vest. Området er underdelt i område A1 og A2, hvor A1 omfatter de arealene som allerede er vist som utbyggingsområder i KPA og der eksisterende universitetsbebyggelse inngår, mens A2 omfatter LNF-områdene i sør. Området ligger nordøst for område A og avgrenses av boligområdene på Øvre Jakobsli i nord og jordbruksarealer i sørøst. I sør grenser området mot marka. Område B ligger i en litt annen arealmessig sammenheng enn resten av planområdet, men anses av flere grunner å være relevant å ta med i planen: Jonsvannsveien gir god og direkte forbindelse mellom de to områdene, området er det siste området på vegen mellom Dragvoll og Jakobsli som ikke er avsatt til utbygging i KPA og området har god tilknytning til eksisterende bydel og infrastruktur. Det anses også som en fordel at området får en avklaring sammen med øvrige eiendommer som er eid av NTNU. Områdene ligger innenfor markagrensa, men samtidig innover område A som er splittet mot sør (se kart). Områdene har noe spredt bebyggelse. Områdene er innlemmet i planområdet fordi avgrensninga mot marka her til dels synes noe uhensiktsmessig, og man vil eventuelt vurdere en justering av markagrensa i dette området. 4
Illustrasjonen viser forslag til avgrensning av planområdet og ulike delområder som inngår. 3 Beskrivelse av planområdet 3.1 Planstatus Område A er todelt når det gjelder planstatus. Søndre del, område A2, er avsatt til LNF (Landbruk, natur og friluftsliv) i KPA og er uregulert. Nordre del, området A1, er i KPA avsatt til en blanding av utbyggingsområder og grønnstruktur. Utbyggingsområdene utgjør syv parseller som tidligere er regulert til Områder for offentlig bebyggelse i planer vedtatt i 1973 og 1988. Alle var i utgangspunktet tiltenkt universitet, men kun en av dem er utbygd og inneholder NTNUs avdeling Dragvoll. Så godt som hele området A ble opprinnelig avsatt til offentlig bebyggelse i flateplan fra 1969. Område B og C er også avsatt til LNF i KPA. Område B ligger utenfor markagrensa, mens området merket C ligger innenfor. Områdene er uregulerte, med unntak av en bit av en eldre plan nordvestre hjørne i område B (ikke lenger gjeldende da KPA går foran). Innenfor område B forventes det imidlertid vedtatt en ny reguleringsplan i løpet av desember 2014 r0264 Brundalsforbindelsen som fastlegger den nye vegforbindelsen fra Madssjøbrua (Omkjøringsveien) til krysset mellom Jonsvannsveien og Presthusvegen. 5
Mulighetsstudie for nordre del Det er nylig utarbeidet et mulighetsstudie som omfatter de tre parsellene nord for Jonsvannsvegen, samt en parsell lengre vest som i KPA er vist som grønnstruktur. Boliger, barnehage, helsevelferdssenter og lokalsenter er her vurdert som mulig bruk av disse. På den vestligste av de tre parsellene er det (2012/13) allerede oppført et sykhjem i regi av Trondheim kommune. Utarbeidelse av en reguleringsplan som omfatter både sykehjemmet og planlagte omsorgsboliger som skal tilknyttes er oppstartet nå i etterkant. Fra mulighetsstudiet av parsellene nord for Jonsvannsvegen 3.2 Dagens bruk Område A2 består av dyrkamark med noen midre gårdsbruk og husklynger. Område A1 er også stort sett i bruk som dyrkamark, men rommer også NTNUs avdeling Dragvoll, samt noen enkeltvise bolighus, to barnehager og et idrettsbygg knyttet til universitetet. Også område B består stort sett av dyrkamark, men i tillegg et gårdstun og noe vegareal. C-området består av naturområder med noe spredt småhusbebyggelse, inkludert en barnehage på Lohove. Boliger Innenfor det vurderte planområdet finnes det en del spredt boligbebyggelse, i form av eneboliger og gårdstun. Mange av disse ligger i nordre del av område A1 17 private eneboliger med egen tomt, og i tillegg finnes det 3 gårdstun/eneboliger innenfor hver av områdene A2 og B. Innafor Cområdet/marka finnes til sammen 20 private eneboliger med egen tomt, og en god del flere videre innover i marka langs Estenstadvegen. Arbeidsplasser NTNU`s avdeling på Dragvoll utgjør den desidert største arbeidsplassen innenfor det vurderte planområdet, og det er i dag ca 10 000 studenter her. Dragvoll sykhjem betyr en ny arbeidsplass av betydning i området. Ellers er det stort sett de to barnehagene og REMA-butikken nordvest i området som har arbeidsplasser. 6
3.3 Eiendomsforhold NTNU eier størstedelen av planområdet. NTNUs arealer utgjør for det meste dyrkamark i tillegg til universistetsområdet, men naturområder og veg utgjør også en stor del. Trondheim kommunes arealer består stort sett av veggrunn, friområder innafor markagrensa og et gårdstun øverst i Jakobslivegen. De andre grunneierne består stort sett av privatpersoner som eier sine egne boligtomter, samt noen få enkeltpersoner som eier en del dyrkamark og skog i sør. I tillegg er følgende eiere representert: - Sør- og Nord-Trøndelag fylkekommune naturområde, øst i område A - Staten v/ Kultur og vitenskap bolig, Stavsvegen 21 - Trønderenergi Nett Trondheim AS trafostasjon, Gamle Jonsvannsveien 149 - REN Dragvoll AS dagligvarebutikk, Gamle Jonsvannsveien 45 - Statsbygg barnehage, Dragvoll Allé 42 Oversikt over grunneiere innenfor planområdet: Område Areal totalt daa NTNU eier daa Trondheim kommune eier daa Andre eiere daa A 1394 1204 54 149 B 256 201 54 0,7 C 357 82 68 207 Alle områder 2007 1487 176 395 Sist oppdatert 29.01.14 3.4 Spesielle forhold og forutsetninger innenfor planområdet Innenfor planområdet er det noen forhold og forutsetninger som er spesielt avgjørende for det videre planarbeidet. Disse er beskrevet her. Dragvoll som universitetsområde Rambøll AS har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) om framtidig lokalisering av Campus NTNU, sett i et 50-årsperspektiv. Rambøll har vurdert en rekke alternativ, men rendyrket tre forskjellige konsept: 1. Delt løsning som i dag med to hovedcampuser, en på Dragvoll og en på Gløshaugen. 2. En kompakt løsning rundt Gløshaugen. 3. En byintegrert løsning ved Gløshaugen, langs Elgeseter gate og ned mot Nidelva. Utredningen viser at det er nok tomteareal til å kunne gjennomføre alle de tre alternativene. Alle tre alternativene har også nok areal for en ytterligere fremtidig utbygging, dersom veksten av studenter skulle bli vesentlig høyere enn man går ut fra. Etter en samlet vurdering av prissatte og ikke-prissatte effekter, anbefaler Rambøll en lokaliseringsløsning rundt Gløshaugen, og at man går videre med en kombinasjon av konsept 2 og 3. KVU-rapporten skal nå gjennom en ekstern kvalitetssikring (KS1 og eventuelt KS2). Regjeringa vil ta stilling til hvilket konsept som skal velges etter at den eksterne kvalitetssikringsrapporten er levert. Kunnskapsdepartementet tar sikte på at et endelig valg av konsept kan være klart mot slutten av 2014. Kommunedelplanen må ta høyde for en fleksibilitet som både kan ivareta en situasjon der universitetet kan utvikles videre på Dragvoll, og en situasjon der universitetets arealer og 7
bygningsmasse skal omdisponeres til andre formål. De to ulike scenariene vil kunne medføre utfordringer med hensyn på utredninger av trafikk, skolekapasitet m.v. Landbruksverdier I kommuneplanmeldinga fra 2005, Langsiktig byvekst og jordvern, er område B kategorisert som et høyt prioritert landbruksområde som skal vernes mot utbygging på lang sikt. Jordene innenfor område A2 er i meldingen foreslått vurdert omdisponert til byggeområder. Planen vil dermed være i strid med kommuneplanmeldinga dersom område B foreslås som utbyggingsområde. Et annet forhold taler imidlertid for en omdisponering av område B: et større areal i samme område og av samme karakter, Charlottenlund Østre, ble ved siste rullering av KPA omdisponert til utbyggingsområde. I forhold til dette område ligger område B nærmere tilknyttet eksisterende bebyggelse og infrastruktur. I forbindelse med behandlingen av KPA ble det fremmet innsigelse fra flere myndigheter angående omdisponering av landbruksområder av høy kvalitet, blant annet Charlottenlund østre, og saken ble oversendt for avgjørelse hos Miljøverndepartementet. Fylkesmannen anbefalte i sin oversendelse til departementet at Charlottenlund østre ble tatt inn som utbyggingsområde i henhold til Bystyrets vedtak, og departementet vedtok 20.12.13 å godkjenne Charlottenlund østre som utbyggingsområde: Departementet legger avgjørende vekt på at området ligger mellom eksisterende boligområder, at det ligger i nærheten av kollektivtilbud og at det er bred lokalpolitisk enighet om at området skal bygges ut. Kommuneplanmeldinga fra 2005 skal i løpet av 2014 revideres. Markagrensa i sør Overgangen mot marka i sørenden av planområdet foreslås vurdert på nytt, med følgende begrunnelser: - Overgangen mot marka i sør er ikke like tydelig terrengmessig definert som overgangen mot øst (skrent opp mot marka, tydelig skille) - Det finnes god del eksisterende boligbebyggelse innafor markagrensa i sør - Område A2, rett nord for markagrensa, inneholder et større område som pga geotekniske forhold (se under) ikke vil være egnet for utbygging, og dette området kan tenkes som en utvidelse av marka nordover mot at arealer innenfor markagrensa tas til utbygging. Stamrute øst for kollektivtransport En ny stamrute øst, eventuelt for superbuss eller bane, er planlagt å ankomme området fra nord. Forslag til trase er vist i KPA og er foreløpig lagt langs vestsiden av Stavsvegen. Dette vil gi området ekstra god kollektivdekning, men gir også føringer for hvordan området langs traseen skal utformes. Tomt for ny grunnskole På grunn av mange nye boliger i de østre bydelene er elevmassen i sterk vekst. Alle skolekretsene øst for Omkjøringsvegen må etter hvert sees i sammenheng og justeres for å kunne utnytte den eksiterende skolekapasiteten best mulig. I tillegg må det skje en kapasitetsøkning i form av utvidelse/nybygging av lokaler. Fra politisk hold er det pekt på følgende løsninger for å imøtekomme den sterke elevtallsveksten: utvidelse av Brundalen skole (planlagt ferdigstilt til skolestart høsten 2015) ny barneskole i området Ranheim/Charlottenlund vurdere en ny skole i Dragvollområdet (i et langsiktig perspektiv) Arbeidet med å lokalisere ny barnskole i området Ranheim/Charlottenlund er akkurat igangsatt, og foreløpige analyser viser at et alternativ kan være å lokalisere skolen innenfor planområdet for 8
kommunedelplanen. I så tilfelle vil det sannsynligvis ikke være aktuelt med en egen skole innenfor området Dragvoll. Foreløpige prognoser viser at dersom utvidelsen av Brundalen skole går som planlagt vil behovet for en ny barneskole slå inn rundt 2020. Grunnforhold Det er foretatt flere grunnundersøkelser innenfor planområdet, både av kommunen og private. I 2004 ble det utarbeidet et notat om grunnforholdene på Dragvoll/Stokkan av geoteknisk fagkyndige i Trondheim kommune. Dette i forbindelse med rapporten NTNU 2020/HiST 2020. Notatet beskriver grunnforholdene i området er rimelig gode med unntak av et større myr- og kvikkleireområde sør for universitetsområdet og drettsbygget på Dragvoll. Kvikkleireområdet utgjør ca 265 daa, og på over halvparten av arealet er dybden ned til fjell mer enn 25 m. Området er relativt flatt og kvikkleira ligger i en skål av fast grunn og fjell, og det er derfor ikke fare for skred. Bygging på området er teknisk gjennomførbart, men grunnen gir meget krevende forhold og ekstrakostnader både ved bygging av hus og kommunaltekniske anlegg. Kvikkleireområdets plassering og størrelse gjør at hele søndre del av område A kan bli vanskelig å bygge ut på en helhetlig måte. Dersom det viser seg at det ikke vil være realistisk å bygge innenfor hele eller deler av kvikkleireområdet vil det være naturlig å vurdere avgrensning mot marka i sør på nytt. 9
Viltkorridor Et sammenhengende område med viltinteresser fra fjorden i nord og opp til Stokkmarka i sør deler planområdet i to. Området følger innenfor planområdet Stokkbekken. Det omfatter også jordbruksarealene langs bekken, samt de tilknyttede naturområdene. For å ivareta viltinteressene kan det være snakk om å sette av større områder sentralt innenfor planområdet som naturområder. Dette må utredes nærmere. 4 Beskrivelse av planskisse og alternativer 4.1 Type plan Kommunedelplan En kommunedelplan for et område har formelt samme innhold, behandlingsform og rettesvirkning som kommuneplanens arealdel. Det er plan- og bygningslovens 11-1, tredje ledd som angir at det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Som kommuneplanens arealdel skal en kommunedelplan for et område angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Planen skal omfatte plankart bestemmelser og planbeskrivelse. Kommunen kan etter vurdering av eget behov detaljere hele eller deler av kommunens område med nærmere angitte underformål for arealbruk, hensynssoner og bestemmelser. Av de viktigste forskjellene mellom en kommune(del)plan og en reguleringsplan kan det nevnes: - kommuneplan gir ikke eksproriasjonsgrunnlag det kan reguleringsplan gi - kommunestyrets vedtak av kommuneplan kan ikke påklages det kan reguleringsplanvedtak - kommuneplan har mindre omfattende varslingsbestemmelser overfor private enn tilsvarende prosess for reguleringsplan Forholdet til kommuneplanens arealdel 2012-2024 Bestemmelsene i kommuneplanens arealdel skal gjelde innenfor området, så fremt ikke annet framgår av plankart eller bestemmelser tilhørende planen. 4.2 Beskrivelser av plankonsept Innenfor planområdet ser man for seg følgende hovedformål: - Boligbebyggelse - Tjenesteyting - Idrettsanlegg - Kombinert bebyggelse og anleggsformål - Grønnstruktur Formålet Tjenesteyting omfatter blant annet underformålene barnehage, undervisning og institusjoner. Det vil si at i tillegg til barnehagene vil dette formålet dekke skoler, universitet og helseog velferdssenter. Formålet Kombinert bebyggelse og anleggsformål tenkes benyttet på arealer som kan være aktuelle både for boliger og for videreutvikling av universitetsanlegget. Det kan også benyttes på felt som både skal inneholde boliger og tjenesteyting (barnehage, skole eller helse- og velferdssenter), men hvor plassering av funksjonene innenfor feltet skal bestemmes i reguleringsplan. 10
Fordelingen mellom de ulike formålene må utredes nærmere. Andel som avsettes til tjenesteyting og idrettsanlegg vil dels være avhengig av antall boliger innenfor planområdet. Overordnede transportårer skal defineres både for bil, sykkel, fotgjengere og kollektivtransport. I tillegg skal viktige turvegtraseer legges inn. Hensynssoner kan være aktuelt på områder med fare for ras- og skred, bevaring av naturmiljø eller bevaring av kulturmiljø. 4.3 Alternativer 0-alternativet 0-alternativet innebærer en videreføring av den arealfordelingen som er vist i kommuneplanens arealdel. 0 alternativet er også referansealternativ i vurderingen av konsekvenser. Alternativ 1: Maksimal utnyttelse hele planområdet Alle områder innenfor planområdet som er egnet for utbygging vurderes utbygd, grønnstruktur og markagrensa mot sør vurderes på nytt. Det vil bli tatt nødvendige hensyn til viktige naturområder og kulturminner. Alternativ 2: Maksimal utnyttelse, men eksisterende grense mot marka opprettholdes Alle områder innenfor planområdet som er egnet for utbygging og som ligger utenfor markagrensa vurderes utbygd, grønnstruktur vurderes på nytt. Det vil bli tatt nødvendige hensyn til viktige naturområder og kulturminner. 5 Utredningsprogram 5.1 Konsekvensutredninger Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i konsekvensutredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen kan få for miljø og samfunn. Utredninger som foreslås å inngå i planforslaget: Tema Utredningsbehov Metodikk Kjøreveger Gang- og sykkelveinett Kollektivtilbud Fjernvarmetilknytning Hva betyr dette for dimensjonering av hovedvegnett og adkomstveger til området? Bør det opprettes nye hovedtraseer til/gjennom området? Bør det legges til rette for utvidet tilbud til området? Bør konsesjonsområde for fjernvarme utvides innenfor planområdet? Skal områder under visse forutsetninger kunne unntas tilknytningsplikten? Trafikkberegninger med utgangspunkt i antall nye boliger og andre funksjoner som legges inn i området. Se på eksisterende nett i forhold til planlagte boligfelt i og rundt planområdet. Beregninger med utgangspunkt i antall nye boliger og andre funksjoner i området. Vurdere kapasiteten på fjernevarmenettet i området og trenden med tanke på passivhus og plusshus 11
Kulturminner og kulturmiljø Områder med viltinteresser Friluftsliv Landskap Sikring av jordressurser (jordvern) Tilgjengelighet til uteområder Offentlig tjenesteyting Idrettsanlegg Ledninger Barn og unges oppvekstvilkår Grunnforhold Skal alle anlegg av antikvarisk verdi bevares? Skal deres posisjon i området foresterkes med hensynssoner i planen? Skal områdene fortsatt være tilgjengelige/tilpasset vilt (bevares som jorder/naturområder)? Hvor viktig er bruken av planområdet som friluftsområde i dag? Kan området som inngangsport til marka gjøres bedre/tydeligere? Hvilke deler av landskapet bør bebygges og hvilke bør holdes fri for bebyggelse? Landskapselementer som bør bevares og evt. eksponeres? Vil det være greit å omdisponere alle landbruksområdene innenfor planområdet til andre formål? Hvor mye areal skal settes av til nærmiljøanlegg, offentlige parker, friområder etc. med økt befolkning i området? Hvor mye skal kapasiteten på offentlige tilbud som barnehager, skoler og helse- og velferdssentre utvides innenfor området? Hvor mye areal skal settes av til idrettsanlegg med økt befolkning i området? Hvilke ledninger i bakken og i lufta kan flyttes på og hvilke kan ikke? Vil planlagt utvikling av området påvirke barn- og unges oppvekstvilkår? Bør deler av området bevares som de er i dag? Har alle deler av området grunnforhold som tilsier at de kan bygges ut innenfor en realistisk kostnadsramme? Studere anleggene og deres omgivelser nærmere. Vurdere om området fortsatt har viltinteresser med tanke på utbyggingen som skjer lenger nord. Vurdere om draget kan være smalere. Kartlegge dagens bruk. Vurdere ut ifra dette hvilke deler av området som bør bevares som friluftsområder. Landskapsanalyse. Dokumentere fjernvirkning. Se til påbegynt revidering av kommuneplanmeldinga Langsiktig byvekst og jordvern. Se på dagens dekningsgrad av slike anlegg i Trondheim, og ut ifra antall nye boliger se hvor mange/hvilke nye anlegg som bør legges inn. Se på prognoser for vekst i behovet. Uarbeide nye prognoser på grunnlag av nye boligtall for området. Se på dagens dekningsgrad av slike anlegg i Trondheim, og ut ifra antall nye boliger beregne hvor mange/hvilke nye anlegg som bør legges inn. Kartlegging av ledninger, og vurdering av flyttbarhet og kostnader. Kartlegge hvordan området brukes av barn og unge i dag, og videre vurdere bevaring av deler av området. Geoteknisk vurdering. 12
5.2 Risiko og sårbarhetsanalyse Det vises til vedlegg for oversikt over tema og matrise med foreløpig plassering av tema etter virkning og sannsynlighet. Aktuelle tema med høy faregrad og/eller høy sannsynlighet rød kategori - Masseras /skred - høyspentanlegg - støy og støv fra trafikk Hvert av temaene vil bli viet spesiell oppmerksomhet i plansaken, og de to førstnevnte vil inngå i konsekvensutredningen. Det vil bli lagt føringer for videre planlegging på reguleringsplannivå. Aktuelle tema med moderat faregrad og sannsynlighet gul kategori - Ulykker i av-/påkjørsler - Ulykker med gående og syklende - Ulykker ved anleggsgjennomføring Det vil ikke være knyttet spesiell fare til disse temaene innenfor dette planområdet, men hendelser kan ikke utelukkes. Temaene vil ikke bli fulgt opp videre på dette plannivået, men blir vurdert nærmere ved utforming av reguleringsplaner for området. Tema med lav faregrad og/eller sannsynlighet grønn kategori - Vassdragsområde - Kulturminner - Radonstråling Vassdragsområdet vurderes som et viktig element innenfor planområdet, og vil bli vurdert spesielt i sammenheng med arealer for grønnstruktur. Kulturminner vil bli vurdert nærmere ved utforming av reguleringsplaner for området. Målinger viser at radonstråling er et lite problem i Trondheim. Byggeforskriftene krever radonforebyggende tiltak for bygg og setter grenser for radonkonsentrasjon i inneluft. Dette tiltaket vurderes som tilstrekkelig for Trondheims del, og temaet er ikke videre omtalt i forbindelse med kommunedelplanen. 6 Planprosess og medvirkning 6.1 Organisering av arbeid og medvirkning Arbeidet ledes og utføres i hovedsak av Trondheim kommune v/byplankontoret, men deler av analysearbeidet er planlagt bestilt av eksterne konsulenter. Det er etablert en styringsgruppe med representanter fra Trondheim kommune, hvor følgende enheter er representert: byplankontoret, eierskapsenheten og campusprosjektet. Representant fra NTNU deltar som observatør i styringsgruppa. Planarbeidet annonseres igangsatt på ordinær måte med invitasjon til å komme med innspill, også på medvirkning og planprosess. Det vil bli planlagt informasjonsmøter etter behov, spesielt rettet mot grunneiere som berøres direkte av planforslaget. Det skal fortløpende gjøres tilgjengelig informasjon om planarbeidet på kommunens nettsider. 13
6.2 Framdriftsplan Fase Når Beskrivelse Varsling Feb. 2014 Varsling om oppstart av planarbeid, annonsering og tilskriving av innsigelsesmyndigheter og berørte parter. Behandling planprogram Offentlig ettersyn planp. Fastsette planprogram Planskisse Mars 2014 Mars - april 2014 Mai 2014 Juni - sept. 2014 Behandling i bygningsråd (04.03.), vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn (6 uker). Planprogram til offentlig ettersyn parallelt med samråd om planprogram, internt i TK og egnet forum hos NTNU. Behandle innspill. Eventuelt revidering av planprogrammet. Fastsetting i bygningsrådet. Utarbeide skisseforslag. Grunnlag for samråd. Samråd Sept. 2014 Grunneiere og andre berørte parter. KU og ferdig planforslag Politisk 1.g. behandling Offentlig ettersyn Okt. des. 2014 Jan. 2015 Jan. feb. 2015 Utarbeide KU og ferdig planforslag Behandling bygningsråd. Utleggelse av planforslag til offentlig ettersyn. (6 uker) Sluttbehandling Mars april. 2015 Behandle innspill, eventuelt revidering av planforslag. Politisk sluttbehandling April mai 2015 Sluttbehandling i bygningsråd, byutviklingskomité og bystyret. Byplankontoret 140214 14