Pasientforløp i lys av tilsynsrapportar og ventelistehandtering i helseføretaket, jfr Riksrevisjonen sin rapport"
Føringer om samhandling Bjarne Håkon Hansen Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus og kommune ikke er bra nok. Det er ikke vond vilje, men det er systemet som svikter Samhandlingsreformen 2009 Kommunene og HF ene må finne løsninger sammen for å arbeide med pasientforløp unngå søylefokus og unngå brudd i forløpet Oppdragsdokumentet 2011 Regionale helseforetak skal tilby pasienter og brukeren helhetlig tjeneste som er godt samordnet, preget av kontinuitet og med helhetlige behandlingskjeder og pasientforløp som ivaretar god behandlingskvalitet
Pasientforløp, ett ny-ord? Vi har forsøkt å finne ut hva som ligger i begrepet pasientforløp, men har ikke funnet noen god definisjon. Så vidt vi vet, er ordet ikke definert eller brukt i lover og forskrifter som regulerer helsestellet. Vi forstår begrepet slik at det dreier seg om det som hender med en pasient når han er innlagt eller får behandling, eller den perioden da pasienten er innlagt. Norsk språkråd 5. juli 2010
Begrepsavklaring Behandlingslinje/standardisert pasientforløp Med en Behandlingslinje menes en normativ beskrivelse av et forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse Pasientforløp/pasientløype Pasientforløp er en deskriptiv beskrivelse av pasientens gang igjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer sett fra pasientens perspektiv (for en definert diagnosegruppe)
Hvordan står det til hos oss?
Kvalitet Helhet av egenskaper og kjennetegn et produkt eller en tjeneste har, som vedrører dets evne til å tilfredstille fastsatte krav eller behov som er antydet. NS-ISO 8402 Pasientene taper på at samhandling mellom sykehus og kommune ikke er bra nok. Det er ikke vond vilje, men det er systemet som svikter Bjarne Håkon Hansen I hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav NS-ISO 9000-9001
To forskjellige rapporter som peker på to ulike problemstillinger Rapportene fra Helsetilsynet Landsomfattende tilsyn 2012 med håndtering og vurdering av henvisninger og utredning av pasienter med tykk- og endetarmskreft Hovedfunn Oppsplitting av henvisningsperioder for samme tilstand Rapport fra Riksrevisjonen 27.11.2012 Ulik begrepsbruk Ventetid til utredning Ventetid til behandling
1. Helsetilsynet Avvik: Helse Møre og Romsdal HF, Molde sykehus ivaretar ikke alltid krav til oppfølging av henvisninger Helse Møre og Romsdal HF, Molde sjukehus har ikke system som sikrer at pasientforløpet alltid blir ivaretatt iht myndighetskrav. Helse Møre og Romsdal HF,Ålesund sjukehus sørger ikke for at videre henvisninger håndteres iht regelverk
1. Helsetilsynet Avvik ved alle sjukehus i HMN som hadde tilsyn: Videre-henvisning håndteres ikke iht regelverk Pasienten rettighetsvurderes på nytt ved overføring mellom avdelinger og sjukehus Ansiennitetsdato følger ikke med Vår kommentar (i tillegg): Registreringspraksis støtter ikke heilhetlige pasientforløp Nye henvisningsperioder opprettes ved skifte av fagområde og enhet
Journalgjennomgang av pasientforløp Sjukehus Antall pasienter Vurdering innen 5 virkedager Levanger 19 14 (74%) Orkdal 18(16) 17 (94%) Utredning innen 10 virkedager 5 av 18 (28%) 7 av 18 (39%) Behandling innen 20 virkedager 4 av 17 (24%) 8 av 16 (50%) St Olav 18 18 (100%) 8 av 14 (57%) 8 av 18 (44%) Ålesund 17 17 (100%) 10 av 17 (59%) 10 av 17 (59%) Molde 11 11 (100%)?? 6 av 11 (55%)
Plan for lukking av avvik i HMR Framdrift i 3 fasar: 1. Prosedyre for henvisning mellom sjukehus. Prosedyre er ferdig utarbeid, men har ikkje vore på høring eller send til godkjenning enda. Det kan forsvarast å implementere den utan endringar i PAS, sjølv om det inneber bruk av eit par såkalla "workarounds" i påvente av PAS-endringer. Vi vil da kunne registrere rett ansiennitetsdato ved mottakande sjukehus og vidareføre rettigheitsvurderinga sjølv om vi reint teknisk opprettar ny henvisningsperiode. Oppstart 1. januar 2013 - sluttført innan 1. mars 2013 2. Felles tilvisingsperiode for same tilstand/sjukdomstilfelle innan eit fagområde. Det er og påvist bruk av fleire tilvisningsperiodar for same tilstand innanfor eitt fagområde. Denne praksisen kan vi endre med dagens PAS. Omfanget av praksis må kartleggast, det må gjerast ei samanslåing av tilvisningsperiodar og rutinar må endrast. Det er enno uklart kor mykje ressursar dette krev. Oppstart 1. januar 2013 - sluttført innan 1. mars 2013 3. Felles tilvisningsperiode for same tilstand/sjukdomstilfelle i forløp mellom fagområdar/seksjonar/avdelingar internt på eitt sjukehus. Som vi seier i innleiinga må det endringer i PAS til for å kunne gjennomføre dette utan for stor risiko for feil. Oppstart 1. september 2013 - sluttført 1. januar 2014.
2. Rapport fra Riksrevisjonen De regionale helseforetakenes registrering, resultatrapportering og måloppnåelse for ventetider Start helsehjelp er ulikt tolket 1. start utredning eller start behandling Dette fører til at Ventetid sluttdato ikke er sammenlignbar mellom sjukehus i landet.
Venter på utr Utredning Venter på opr Rekonvalisens
Riksrevisjonen påpeiker Ventetid til behandling i sykehus er den sentrale styringsinformasjonen Praksis i registrering av ventetid slutt skal være korrekt og ensartet Dersom vurderingen ender med at det er behov for en operasjon, er det datoen for første operasjon som regnes som behandling påbegynt og ventetid sluttdato
Hva er helsehjelp? I NOU 1992:8 er helsehjelp definert på følgende måte: «Med helsehjelp menes enhver tjeneste som noen trenger på grunn av sykdom, skade, funksjonshemming eller graviditet, eller for å forebygge slike tilstander og som helsevesenet er nærmest til å gi.»
HODs tilsvar til Riksrevisjonens rapport Peker på brev fra HOD til RHF-ene 14.03.2012 I de tilfellene pasientens tilstand er uavklart, vil aktuell helsehjelp kunne være utredning. Fristen vil i disse tilfellene være oppfylt når helsehjelp i form av utredning er igangsatt. Også disse pasientene skal ha forsvarlig helsehjelp. Det vil si at den behandling som utredningen viser de har behov for, må påbegynnes slik at hele behandlingsforløpet blir forsvarlig. Selv om disse pasientene ikke lenger har et rettslig krav på behandling innen en bestemt dato, skal håndteringen av den enkelte pasient til enhver tid være forsvarlig, jf, spesialisthelsetjenesteloven 2-2
Ny e-læring: Riktigere prioriteringer (Hdir) Avklart tilstand, frist gis for behandling Hvis det er stor sannsynlighet for at prioriterende behandler vet hvilken lidelse pasienten har og hvilken behandling pasienten skal ha Uavklart tilstand, frist gis for utredning Hvis det i løpet av vurderingsperioden ikke er mulig å ta stilling til pasientens lidelse eller behandling
Eksempel 1 En mann i 40-årene har hatt gjentatte infeksjoner i en stortå på grunn av en inngrodd negl. Infeksjon er behandlet av fastlegen, men fastlegen henviser til kirurgisk poliklinikk for fjerning av neglen. Dit kommer han to uker etter at henvisningen er sendt. Behandlingen er selve tiltaket for å avhjelpe tilstanden. Utredning og behandling skjer samtidig, og ventetiden på helsehjelp er to uker.
Eksempel 2 En kvinne i 30-årene har hatt smerter i korsryggen og benet i et par uker. Ved rtg påviser prolaps. Hun henvises til ortopedisk poliklinikk med spørsmål om operasjon, og kommer dit to uker etter at fastlegen har henvist henne. Etter konsultasjon velger sykehuslegen å avvente situasjonen, hvilket er god medisinsk praksis hvis det ikke kommer økende lammelser. Etter to måneder er situasjonen forverret, og pasienten blir operert. Har da pasienten ventet to uker på utredning eller tre måneder på behandling? Etter dagens lovverk og regler har pasienten ventet i to uker, da utredning er første helsehjelp. En del prolapser blir helt bra av seg selv, og kroppen leger da seg selv uten inngrep. Kanskje hadde denne situasjonen løst seg, og operasjon vært unødvendig. Det er viktig å huske på at alle kirurgiske inngrep medfører risiko for komplikasjoner. Dette må veies opp mot gevinsten man får ved å operere. Det er pasientansvarlig lege som avveier og avgjør dette. Ventetidssituasjonen kompliseres her av helsetilstandens kompleksitet.
Eksempel 3 En dame i 60-årene har hatt hoste og nedsatt allmenntilstand noen uker. Røntgen av lungene viser fortetning. Hun blir henvist poliklinikk på sykehus, og kommer dit to uker etter at fastlegen har henvist henne. Blodprøve viser infeksjonstegn, og hun får antibiotika på grunn av en sannsynlig lungebetennelse. Etter ti dager er hun stadig like dårlig, og det blir tatt CT (bilder) av lungene. Det viser seg at hun har lungekreft (damen er røyker, og har vært det siden hun var 16 år), og hun blir satt opp til operasjon tre uker etter at kreftdiagnosen ble stilt. I dette tilfellet er ventetiden to uker, da det er tiden det tok fra henvisning fra fastlege til hun fikk helsehjelp på sykehus.
Det meste av helsehjelpen er ø-hjelp I de rapportene som nylig er lagt frem av Riksrevisjonen og Helsetilsynet, er det ventetider på planlagte helsetiltak det er fokus på. Over 70 prosent av den helsehjelpen som ytes av norske sykehus hver dag året rundt, er akutthjelp, og den skjer umiddelbart når pasienten kommer til sykehus og med full ressursinnsats fra første stund.
Forsvarlig helsehjelp Alle pasienter skal ha forsvarlig helsehjelp uavhengig av om helsehjelpen starter med utredning eller behandling. Det vil si at den behandling som evt utredningen viser de har behov for, må påbegynnes slik at hele behandlingsforløpet blir forsvarlig. Selv om disse pasientene ikke lenger har et rettslig krav på behandling innen en bestemt dato, skal håndteringen av den enkelte pasient til enhver tid være forsvarlig, jf, spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Pasientene skal ikke rettighetsvurderes flere ganger i samme behandlingsforløp Det skal ikke opprettes nye henvisningsperioder opprettes ved skifte av fagområde og enhet