Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet
Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking
Svake resultat i matematikk, naturfag og lesing Tilbakegang fra 1995 til 2003
Problem Svake læringsstrategiar Mykje bråk og uro Tilpassa opplæring treffer ikkje Konklusjon: norsk skule er for lite målretta og fokusert på læring
Positivt Store ressursar God tilgang til utdanning Høg trivsel Mindre mobbing enn i mange andre land
Kunnskapsløftet Læreplanen fra 1993 generell del vert ført vidare Brua Læringsplakaten Nye læreplanar for fag
Læreplanen generell del Det integrerte mennesket Det meiningssøkande mennesket Det skapande mennesket Det arbeidande mennesket Det generelt kunnskapsrike mennesket (almenndanning) Det samarbeidande mennesket Det miljømedvitne mennesket Det integrerte mennesket det allsidige, sjølvstendige mennesket som tek ansvar for seg sjølv og samfunnet Målet er å utvikle heile mennesket!
Læringsplakaten Skulen skal syte for at elevane får utvikle sine evner individuelt og i samarbeid med andre lyst til å lære, nysgjerrigheit og god arbeidskapasitet utvikle læringsstrategiar og evne til kritisk tenking høve til personleg utvikling og identitet opparbeide etisk, sosial og kulturell kompetanse trening i demokratisk deltaking tilpassa opplæring
Nye læreplanar for fag Tydelege mål for elevane sin kompetanse Ferdigheiter å kunne, mestre osb
Grunnleggande ferdigheiter i alle fag Å kunne uttrykkje seg muntleg Å kunne lese Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne rekne Å kunne bruke digitale verktøy Alle fag, 1. 13. steg
Tilpassa opplæring For skulesvake og skulesterke elevar!
Metodefridom - prosjektarbeid ute som absolutt krav Kompetanseplanar i alle kommunar og fylkeskommunar
Kva kan biblioteka bidra med i Kunnskapsløftet? Biblioteka = kunnskapsinstitusjoner
Utfordringar Store skilnader mellom skuleresultat avhengig av sosial bakgrunn Norske skule-elevar veit ikkje nok om korleis dei skal leggje til rette for eiga læring Mange barn kan lese fort og mykje, men forstår ikkje godt nok det dei les.
Tiltak Biblioteka har tradisjonelt vore flinke til å skaffe bøker og anna materiale - tilretteleggje Må og styrkje det pedagogiske arbeidet i biblioteka
Biblioteka ledd i demokratiseringa Styrkje systematisk samarbeid mellom folkebibliotek og barnehagar og skular Byggje ut skulebiblioteka skape reelle tilbud Mål: alle elevar skal kjenne seg heime i skule og bibliotek
Lesekompetanse og informasjonskompetanse høyrer saman Lesestimuleringstiltak Undervisning i informasjonssøking
Kvalifiserte informasjonssøkjarar Informasjonskompetanse - evne til å identifisere et informasjonsbehov, å kunne søke og finne den informasjonen man trenger, å vurdere informasjonen kritisk, å tilegne seg den og å kunne tilempe den for egne behov. (Rasch, 1999)
The big six skills Definere oppgåva Evaluere resultatet og arbeidsprosessen Lage strategi for informasjonssøkinga Bearbeide og presentere informasjonen Lokalisere informasjonen Bruke informasjonskjeldene (Eisenberg & Berkowitz, 1996)
Prosjektarbeidsmetoden Elevane skal Reflektere over kva dei skal finne ut av Formulere problemstilling Planlegge arbeidet Gjennomføre leite-/søkjearbeid Setje saman informasjonen Presentere resultatet på ein eigna og skikkeleg måte Evaluere resultatet og arbeidsprosessen
Kompetanseløft i biblioteka Få del i opplæringa i nye læreplanar Styrkje pedagogisk kompetanse generelt Vidareutvikle kompetanse i lesestimulering Vidareutvikle kompetanse om digitale verktøy Vidareutvikle kompetanse i undervisning i informasjonssøking og kjeldekritikk Utvikle metodar for å evaluere undervisninga i biblioteka
Utdanning god skule & gode bibliotek = likt grunnlag for elevane Betre byrdi du ber kje i bakken enn mannevit mykje D et er betre enn gull i framand gard, vit er vesalmanns trøyst. Håvamål