KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM FOLKEHELSEKONFERANSEN, DRAMMEN 11. MARS 2014
Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor og kjent folkehelseekspert
Hva er folkehelse: Befolkningens helse på gruppenivå Påvirkes av de levekår som bidrar til å fremme eller hemme god helse i befolkningen eksempel boligforhold, økonomi, utdannings- og arbeidsmuligheter, helse- og velferdstilbud, sosial tilhørighet, ytre miljø og levevaner I loven står definisjonen Folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning
HISTORIKK For 100 år siden ble vi syke og døde av smittsomme sykdommer og ulykker. I dag blir vi syk av måten vi lever våre liv Både nå og for 100 år siden er helseutfordringene størst for de som har minst / de som er lavest på den sosiale rangstigen Store samfunnsendringer også de siste 10 årene problemstillinger som dukker opp nå som vi ikke kunne forutsett for 10 år siden Hvordan virker dette inn på hva vi skal ha kunnskap om?
Folkehelse hvem har ansvaret? Folkehelseloven: 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.
Ny folkehelselov kommuners ansvar 4 Kommunens ansvar for folkehelsearbeid Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.
Forskrift om oversikt over folkehelse (juni 2012) 5 Krav om oversiktsdokument hvert 4 år Kommuner og fylkeskommuner skal utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1.
Mulighetsrommet lokalt Kommunikative planprosesser med mye involvering Hvor kommer planleggerne inn i bildet?
Folkehelse i lover, planer, forskrifter etc.
Faktarapport om folkehelsen i Buskerud (2014) Beskriver de seks hovedområdene Mange indikatorer og mye å tolke Sammensatt bilde på hva som er utfordringene Hva nå?
Hva er et kunnskapsbasert folkehelsearbeid? Statistisk materiale Forskning og forklaringsmodeller "Taus kunnskap" Erfaringsbasert kunnskap Evalueringer av tiltak Effektmåling og indikatorer
Hva ønsker vi med denne kunnskapen? Beskrive status Forklare hendelser i fortiden Forutsi hendelser i framtiden Skape verdier, bedre livskvalitet? Skape debatt og et godt grunnlag for utforming av god og "treffsikker" politikk
Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver
Stikkord og dato
Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver
7 Folkehelsetiltak Ny folkehelselov kommuners ansvar Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk.
Veileder for arbeidet med oversikt over helsetilstand (HDIR 2013) Veilederen: Beskriver formelle krav Råd om organisering Tips til gode datakilder Råd om god prosess og forankring Men "LETT Å GÅ SEG VILL" Beskriver ikke hvordan systematikk skal /kan etableres Hvordan få til god tverrsektoriell samhandling
Mange kunnskapskilder gir kunnskapsjungel? Lett å gå seg vill blant skumle paragrafer, fallende indikatorer og fremmede (statistikk-)kilder. Kort og godt er et vanskelig og ukjent (folkehelse-) terreng for mange.
Fem gode råd for veien videre Etabler rutiner / system for oversiktsarbeid i kommunen Prioriter systemet ikke nødvendigvis et stort omfang Forankre arbeidet og ansvaret administrativt OG politisk Utvid omfanget og gjør det enda bedre neste år Lær av hverandre og fylkeskommunen Vær forberedt på debatt, bekymring og forvirring
Whiteheads «handlingsspektrum» Måling Erkjennelse Bevisstgjøring Bekymring Fornektelse/likegyldighet Mental sperre Vilje til handling Enkeltstående initiativ Mer strukturerte initiativ Omfattende og koordinert politikk Kilde: Torgeresen og Giæver
Hva nå og hvordan? First do something, then do more, then do better! Sir Michael Marmot, professor og kjent folkehelseekspert
Faktarapport om folkehelsen i Buskerud (2014) Folkehelsen i Buskerud en faktarapport