Forslag til program for konsekvensutredning 1 oktober 2011 Rambøll AS Egersund Spinnerigaten 16 4370 Egersund Mail: svein.skaar@ramboll.no Tlf. 406 23 240 1
Forord Rambøll A/S Norge avdeling Rogaland har utarbeidet dette forslag til planprogram for Prestmarka med tilhørende vegforbindelser for utbygger Fjelberg Utvikling & Eiendom. Forslaget er utarbeidet i samsvar med Forskrift om konsekvensutredninger, og sendes til høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Innkomne uttaleleser vil bli vurdert og eventuelt innarbeidet i det endelige planprogrammet. Planmyndigheten, Kvinnherad kommune, fastsetter det endelige planprogrammet som skal legges til grunn for det videre utrednings- og planarbeidet. Høringsinstansene skal i følge forskriftenes 7 vurdere om tiltaket kommer i konflikt med nasjonale eller viktige hensyn. Høringsuttalelsene sendes innen 10.12.2011 til: Rambøll AS Avdeling Egersund Spinnerigaten 16 4370 Egersund Eventuelle spørsmål om innholdet i forslaget til planprogram kan stiles til: Rambøll As v/svein Egil Skaar, tlf.. 406 23 240 (e-post: svein.skaar@ramboll.no) Egersund, 01.10.2011 Svein Egil Skaar Rambøll AS Egersund 2
3 Bilde 1. Ortofoto over området
Bilde 2. Planavgrensning 4
INNHOLD Side 1 SAMMENDRAG. 7 2 BAKGRUNN... 9 2.1 BELIGGENHET 9 2.2 FORMÅL MED PLANEN 9 2.3 OM TILTAKSHAVER 10 3 DAGENS SITUASJON 10 3.1 VIRKSOMHETEN PÅ FJELLBERGØY I DAG 10 3.2 OVERORNEDE PLANER 10 3.3 GJELDENDE REGULERINGSPLANER I OMRÅDET 10 3.4 PÅGÅENDE PLANARBEID 10 4 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 11 4.1 BESKRIVELSE AV TILTAKET 11 5 SAKSGANG. 12 5.1 PROGRAMFASE 12 5.2 PLAN OG UTREDNINGSFASE 12 5.3 SØKNADSFASE 12 5.4 OPPSTART OG ANLEGGSFASE 13 6 ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV. 13 6.1 Turisme (utleiehytter og camping; konferansesenter) 15 6.2 Landskap, fjern og nærvirkning, omlegging fra LNF område 15 til annen arealbruk 6.3 Veg/trafikksituasjon adkomst / avkjørsel 16 6.4 Parkering 19 6.5 Kollektivtrafikk 19 6.6 Støy/forurensning 19 6.7 Barn og unges interesser, lek og oppholdsareal 19 6.8 Estetikk 20 6.9 Forhold til naboer 20 6.10 Friluftsliv 21 6.11 Naturmangfold 21 6.12 Strandsone og vassdrag 21 6.13 Kulturminne 21 6.14 Energiløsninger 21 6.15 Vann, avløp og overvannshåndtering 21 6.16 Renovasjon 21 5
6.17 Landbruk/jordvern 22 6.18 Helse, miljø og trygghet 22 6.19 Økonomiske konsekvenser for kommunen 22 6.20 Eiendomsinngrep 23 6.21 Universell utforming 24 6.22 Risiko og sårbarhet 24 6.23 Tilgang til sjøen 24 Side 6
1. SAMMENDRAG Bakgrunn Rambøll A/S Norge avdeling Rogaland skal utarbeide en reguleringsplan for Prestmarka med tilhørende vegforbindelser for utbygger Fjelberg Utvikling & Eiendom. Prestmarka ligger i Kvinnherad kommune Fjelbergøy. Området Prestmarka ligger mellom Skiftesvik og Høylasset med utsikt til Stord og Borgundøya. Området har et stort potensial for femtidig utbygging til næringsområde/hytteområde som igjen vil styrke næringsaktiviteten på Fjelbergøy og Borgundøya. Eksisterende bebyggelse er etablert mellom Havnavika og Nordhusvågen. Bebyggelsen er bestående av gårdsdrift og fritidsbebyggelse. Avstanden fra eksisterende bebyggelse til Prestmarka er ca 1600m målt langs eksisterende veg til der reguleringsområdet starter. Tiltaket Det et ønske fra grunneiere å få etablert et næringsforetak med mer på Fjelbergøy. Dette for å trygge bosettingen i området, og motvirke fraflytting fra øysamfunnet. Grunneier/hjemmelshaver for Prestmarka er Per Jarle Nordhus Fjelbergøy. I kommunedelplan for området, (25.09.08) er arealene omtalt som LNF område. Kommunestyret har i denne sammenheng et ønske om at en kan arbeide videre med å finne løsninger for å bygge ut dette området i reiselivssammenheng, næring mm. I denne sammenheng kan kommunen anbefale oppstart av planarbeid. På grunn av områdets arealstatus er det i denne forbindelse krav til Planprogram med konsekvensutredninger. Saksgang Det er avholdt oppstartsmøte for reguleringsarbeider den 13.05.2011, der kommunen framla ønsket utredningsforhold. Selve planprosessen starter med å legge vårt forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn og høring. Det sendes til berørte interessenter og myndigheter og fristen for å uttale seg er 10.12.11. Planmyndigheten, Kvinnherad kommune, vil på grunnlag av innholdet og innkomne uttalelser fastsette planprogrammet som utbygger skal følge ved utarbeidelsen av forslag til reguleringsplan. Kvinnherad kommune fatter vedtak om godkjenning av reguleringsplanen. 7
Problemstillinger knyttet til tiltaket og krav til utredninger Utbyggingsplanene vil berøre flere interesser og andre planer, bl. a kommunedelplan for Halsnøyområdet. Planen skal derfor behandles etter Forskrift av 01.07.2009 om konsekvensutredninger, som innebærer at det skal utarbeides en konsekvensutredning og resultatene av denne skal innarbeides i planforslaget. Det foreliggende dokumentet inneholder beskrivelse av mulige problemstillinger og forslag til et forpliktende program for konsekvensutredning og utarbeidelse av planforslag. Følgende tema foreslås utredet og eventuelt tatt hensyn til i den videre planprosessen: Turisme (utleiehytter og camping; konferansesenter) Landskap, fjern og nærvirkning, omlegging fra LNF område til annen arealbruk Veg/trafikksituasjon Parkering Kollektivtrafikk Støy/forurensning Barn og unges interesser Lek og oppholdsareal Estetikk Forhold til naboer Friluftsliv Naturmangfold Strandsone og vassdrag Kulturminne Energiløsninger Vann, avløp og overvannshåndtering Renovasjon Landbruk/jordvern Helse, miljø og trygghet Økonomiske konsekvenser for kommunen Eiendomsinngrep Universell utforming Risiko og sårbarhet Tilgang til sjøen 8
Forslag til program for konsekvensutredning 2. BAKGRUNN 2.1 Beliggenhet Bilde 3. 2.2 Beliggenhet av Fjelbergøya Formål med planen Reguleringsarbeidet har til hensikt å tilrettelegge for næringsområde og fritidsbebyggelse, vegarealer, parkeringsarealer, aktivitetsområder, turstier mm.. Næringsområdet vil innbefatte konferansesenter og utleie hytter, samt campingplass på årsbasis, ikke basert kun på sommer. 9
2.3 Om tiltakshaver Titakshaver er Fjeldberg Utvikling & Eiendom A/S v/stig R Johannesen. Fjeldberg Utvikling & Eiendom har i en lengre tid arbeidet med å få realisert Prestmarka til ønsket formål næringsområde/fritidsbebyggelse. Selve arbeidet ble startet i 2004 med avtaleinngåelse på Prestmarka. Intensjonen med dette arbeid var å lage arbeidsplasser for seg selv og andre, dette med tanke på konferansesenteret og campingplass som skal være tilgjengelig på helårs basis. Stig R Johannesen ønsker å bosette seg på Fjelbergøy med sin familie. Tiltakshaver har et stort fokus på å få i stand næringsaktivitet for lokalsamfunnet, og som igjen vil trygge bosettingen i et fraflyttningstruet område. 3. DAGENS SITUASJON 3.1 Fjelbergøy i dag Fjelbergøy er i dag bevokst med viltvoksende furuskog og kratt. Øya er svært tynt befolket, med få gårdsbruk og noen få fritidsboliger. Vegnettet på Fjelbergøy er bestående av grusdekke og en veibredde på ca 3.5m Det er en ferje kai på øya som håndterer person, bil, lastebil og annen godstrafikk. På Fjelbergøy er det en eldre gravlunn med kirke som utbygningsforholdet ikke vil komme i konflikt med. 3.2 Overordnede planer I kommunedelplan for området, datert 25.09.08, er området omtalt som LNF område. 3.3 Gjeldende reguleringsplaner i området Fjelbergøy er pr. i dag uregulert. 3.4 Pågående planarbeid Det foregår ikke planarbeid i området etter det Kvinnherad kommune kjenner til. Rambøll arbeider med to andre reguleringsplaner for området, Havnavika og Breivik. 10
4. BESKRIVELSE AV TILTAKET 4.1 Beskrivelse av tiltaket Tiltaket vil omfatte fra ferjeleie på Fjelbergøy (inkl Sydnes ferjeleie) og til Prestmarka Selve reguleringsområdet vil omfatte eventuelle oppgraderinger av eksisterende veinett samt eventuelle omlegninger. Som hovedadkomst vil eksisterende veinett bli benyttet inkl. jordbruksvei fra Breivika og inn til Prestmaka. 4.2 Fritidssenter Reguleringsarbeidet har til hensikt å tilrettelegge for næringsområde og fritidsbebyggelse, vegarealer, parkeringsarealer, aktivitetsområder, turstier mm.. Næringsområdet vil innbefatte 1 stk. konferansesenter på ca. 1600 m2, i to etasjer med tilhørende parkeringsarealer. Videre ca. 37 utleiehytter, samt campingplass basert på helårs virksomhet. Næringsområdet vil også omfatte ca. 40 selveierhytter, samt arealer avsatt til lek, park og friluftsaktivitet. Planområdet vil dekke fra ferjeleie på Fjelbergøy og aktuell vegtrase` samt reguleringsområde for næring og fritid. Det skal opparbeides adkomstveg fra eksisterende veg og inn i planområdet. Videre vil man også måtte vurdere oppgradering av eksisterende vegadkomst, som skal tilfredsstille gjeldende veg standard for denne type utbygging. En vil også se på de trafikale forhold for Sydnes ferjeleie. Planarbeidet forutsettes gjennomført som en detaljregulering i henhold til 12-8 i plan og bygningsloven. 11
5. SAKSGANG 5.1 Programfase Tiltakshaver startet idearbeidet i 2003 hvor det ble inngodt en avtale med grunneier for gnr. 210 bnr. 37 for videreutvikling av denne eiendommen til næringsvirksomhet/fritidsbebyggelse. Området ble meldt opp til regulering den 19.11.08 hvor det kom innsigelse fra fylkesmannen i Hordaland. Etter flere møter med kommunen og politisk behandling ble det foretatt et oppstartmøte med Kvinnherad kommune den 13.05.11 vedrørende reguleringsarbeider på gnr. 210 bnr. 3, hvor kommunen tilrår oppstart av reguleringsarbeider med følgende tekst: Det kan meldes oppstart av planarbeid i.h.t. kommunestyret sitt ønske om at en kan arbeide videre om mulig, og finne løsninger for å bygge ur dette området i reiselivssammenheng. Plan for tiltaket krever konsekvensutredning og ansvarlig myndighet er Planmyndigheten, dvs. Kvinnherad kommune. Tiltakshaver utarbeider forslag til Planprogram. Forslaget sendes så på høring til alle berørte parter i oktober 2011, og frist for uttalelse er satt til 10 desember 2011. Høringsuttalelsene blir innarbeidet i Forslag til Planprogram, og Kvinnherad kommune fastsetter det endelige Planprogrammet som også inneholder krav til utredning av konsekvensene. Ansvarlig myndighet skal, som ledd i arbeidet med å fastsette plan- eller utredningsprogram, vurdere behovet for og hvis nødvendig gjennomføre et offentlig møte om saken. Dersom berørte regionale eller statlige myndigheter på grunnlag av forslag til planprogram vurderer at planen eller tiltaket kan komme i konflikt med nasjonale eller viktige regionale hensyn, skal dette fremgå av høringsuttalelsen. 5.2 Plan og utredningsfase Plan- og utredningsprogrammet legges til grunn for konsekvensutredningene som gjennomføres av uavhengige på de respektive områdene. Resultatene av konsekvensutredningen danner grunnlaget for planskissen og valg av løsninger. Når planskissen med konsekvensutredning og forslag til bestemmelser foreligger, avholdes et møte mellom tiltakshaver og planmyndigheten for å avklare viktige elementer i planen. Dette endelige planforslaget med konsekvensutredningen legges deretter ut til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte parker. Høringsfristen er her ca. 6 uker, jfr. Forskrift om konsekvensutredninger 7. I henhold til samme forskrift skal det endelige plan- eller utredningsprogrammet fastsettes innen rimelig tid, normalt senest innen 10 uker etter frist for uttalelser. Kopi av fastsatt program skal sendes til de som har avgitt høringsuttalelse til forslag til program. 12
5.3 Søknadsfase Under konsekvensutredningen kan det komme opp andre forhold som også krever tillatelse etter særlover. Eventuelle søknader vil da bli utarbeidet parallelt med plan og utredningsarbeidet. 5.4 Oppstart og anleggsfase Dersom reguleringsplanen vedtas sommeren 2012, vil opparbeidelse av veg inn i planområdet kunne starte tidlig i 2013. Fremdriften i den videre utviklingen av området vil være avhengig av den økonomi som genereres ut av prosjektet, gjennom salg av fritidsboliger, samt utleie av hytter og konferansesenter. 6. ANTATTE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV Etablering av fritidsenteret, med oppgradering av eksisterende skogsvei inn til senteret, vil medføre fysiske endringer innenfor planområdet. Ut fra opplysninger fremkommet i oppstartmøte med Kvinnherad kommune, den 13.05.2011, samt befaringer i området, antas det at tiltaket kan få konsekvenser for følgende tema-interesser: Turisme (utleiehytter og camping; konferansesenter) Landskap, fjern og nærvirkning, omlegging fra LNF område til annen arealbruk Veg/trafikksituasjon Parkering Kollektivtrafikk Støy/forurensning Barn og unges interesser Lek og oppholdsareal Estetikk Forhold til naboer Friluftsliv Naturmangfold Strandsone og vassdrag Kulturminne Energiløsninger Vann, avløp og overvannshåndtering Renovasjon Landbruk/jordvern Helse, miljø og trygghet Økonomiske konsekvenser for kommunen Eiendomsinngrep Universell utforming Risiko og sårbarhet Tilgang til sjøen 13 Disse temaer vil bli grundig utredet i Plan- og utredningsfasen, men foreløpige antakelser gir indikasjoner på hvilke konsekvenser tiltaket kan få.
Konsekvensutredninger med metoder Konsekvensutredningen bygger på en årsaks-virkningskjede og bygges opp som en trinnvis prosess bestående av tre hovedtrinn for hvert fagtema som utredes: Informasjonsinnhenting og beskrivelse/verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets effekter på de ulike temaene Beregning av tiltakets konsekvenser for det enkelte tema. Konsekvensene beregnes som en funksjon av verdier i området og tiltakets effekt. Det vil bli brukt anerkjente metoder i alle faser. Dersom det avdekkes betydningsfulle negative konsekvenser av utbyggingsområdet, vil det for hvert fagtema beskrives tiltak som kan gjøres for å redusere de negative konsekvensene. Resultatene av de enkelte fagutredningene og beskrivelsen av eventuelle avbøtende tiltak legges til grunn for innholdet i planskissen. Dette vil bidra til en optimal løsning som medfører flest fordeler og færrest ulemper. 14
6.1 Turisme (utleiehytter og camping; konferansesenter) Utbygger ser for seg en trinnvis utvikling av området, for etablering av næringsområde og salg av tomter til fritidsboliger. Innenfor næringsdelen inngår utleie av fritidsboliger, konferansesenter, utleie av oppstillingsplass for campingbiler og kafe-drift basert på helårsbasis. Avstanden til Fjelbergøy fra store byregioner som Bergen, Stavanger og Haugesund, gjør at utbygger vurderer Fjelbergøy som meget attraktivt som fritids og rekreasjonsområde for befolkningen i disse områdene. I en utviklingsfase, vil prosjektet generere mye arbeid for lokale entreprenører og tømrere, til rydding av område, oppgradering av vegadkomst, og oppsetting av konferansesenter og fritidsboliger. I en driftsfase vil fritidssenteret sysselsette lokal arbeidskraft innenfor drift av konferansesenter, utleiehytter, campingplass og generell service rettet mot fritidsboligene i området. Spesielt i driftsfasen vil det naturlig gis muligheter for sysselsetting for kvinner bosatt i nærheten. Fritidssenteret vil og generere skatteinntekter til kommunen. 6.2 Landskap, fjern og nærvirkning, omlegging fra LNF område til annen arealbruk Utvikling av fritidssenteret vil med føre inngrep i gjeldende landskap. Nærvirkning: Planområdet er i dag bevokst med lite produktiv frittvoksende furuskog, krattskog og lavt voksende vegetasjon. En vil vektlegge at større deler innenfor planområdet skal reguleres til friluftsområde, som ikke vil bli utsatt for noen form for inngrep. Deler av vegetasjonen innenfor arealene som skal utbygges, vil nødvendigvis bli fjernet i en utbyggingsperiode. En del av denne vegetasjonen vil vokse opp igjen, spesielt på tomtene regulert til fritidsboliger. Den enkelte hytteeier vil normalt ønske å forskjønne sin egen tomt, også med vegetasjon som glir naturlig inn i omgivelsene For utbygger, som vil ønske å gjøre området attraktivt for tilreisende og faste fritidsbrukere, vil det og være en naturlig å forskjønne områdene med innplantet vegetasjon. I bestemmelsene til reguleringsplanen, vil det settes strenge begrensinger i fargevalg på byggene som skal settes opp. Bestemmelsene vil begrense fargevalget til duse, naturfarger. Eksisterende oppbygd skogsvei fra eksisterende bilveg og inn til selve fritidssenteret, vil bli videreført. Skogsveien og evnt. eksisterende bilveg vil bli oppgradert til den standard som gjeldende forskrifter krever. Veien inn til området vil være omgitt av skog, og ikke være noe vesentlig inngrep i naturen, men det vil legges på et fast dekke som skal sikre at adkomstveien kan brukes året rundt. Det aller meste av Fjelbergøya er LNF område, og vil fortsette å være det. Utbygging av et fritidssenter på øya, vil legge forholdene til rette for at langt flere kan få benyttet disse flotte områdene, til friluftsaktivitet. Fjernvirkning: Planområdet er lite synlig fra sjø eller naboøyer. Kun et lite område mot vest, den retningen fritidsboligene er tenkt sentrert, vil det være synlig bebyggelse, men nedtonet med duse naturfarger, og trukket beliggenhet. Det er og 100 meter avstand mellom planområdet og sjøen, som da vil være helt fritt for inngrep, og ytterligere dempe inntrykket av bebyggelse sett fra sjøsiden. 15
6.3 Veg/trafikksituasjon adkomst / avkjørsel (kapasitet, sikkerhet, fotgjengerkryssinger, forhold til vegnormalen og kommunens VVA-norm) Opparbeidelsen av fritidssenteret og bruken av det vil påvirke trafikkforholdene på adkomstveien ifra ferjeleiet til fritidssenteret. I dag er trafikken på den eksisterende grusveien fra ferjeleiet innover, svært liten. På skogsvegen lengre innover er den tilnærmet ikke eksisterende. Utviklingen av senteret vil generere betydelig større mengder trafikk, spesielt i sommerhalvåret og da mest i helgene. Å estimere fremtidig trafikkmengde (ADT) må gjøres ut fra høyst usikre parametre. Gitt parameteren at: området er ferdig utbygd, med 37 fritidsboliger, 40 utleiehytter, campingplass, konferansesenter, en sommerdag i fellesferien. På slike dager kan det kommer flere hundre kjøretøyer pr. døgn. Typen kjøretøy vil være klart mest personbiler, med en og annen bobil og campingvogn. Etter at området er ferdig utviklet, vil tungtrafikk inn i området, være minimal, noe leveranse av varer til konferansesenter og kafé` vil likevel måtte påregnes. Langs med adkomstveien skal det reguleres inn møteplasser, dimensjonert etter gjeldende forskrifter for denne typen veg. Snuplasser skal og anlegges langs adkomststrekningen. Adkomstveien vil ikke bli benyttet av skolebarn. Adkomstveien vil bli liggende i et kupert terreng, (jfr. Bilde 4-7), men blir anlagt i forhold til gjeldende vegstandard Det skal avsettes tilstrekkelige arealer i avkjørsler, til å tilfredsstille de krav som gjeldende vegnorm stiller. Trafikksituasjonen vil bli vurdert og sikret helt fra kaiområdet. Fartsgrensen på adkomstveien vil bli satt i samråd med vegmyndigheter. Byggegrenser innenfor byggeområdene vil bli satt etter gjeldende forskrifter. Det vil og være et mål for utbygger å legge til rette for at også funksjonshemmede skal kunne bruke området. Noen av fritidsboligene vil derfor bli utformet på en slik måte at adkomst til byggene skal være tilrettelagt for rullestolbrukere. Dette vil være aktuelt der det landskapsmessige ligger til rette for det. I reguleringsplanen vil det bli avsatt lekeareal for barn, innenfor planområdet Den svært begrensede trafikkmengden, og ikke minst de lave fartsgrensene som blir satt i adkomstveg, kombinert med gode møteplasser, skal normalt kunne sikre en trygg og god trafikkutvikling. Angående tilgjengelighet for funksjonshemmede, har Kvinnherad kommune foreslått å ta kontakt med Anne Lise Olsen, for en videre utredning. 16
Bilde 4. Eksisterende traktorveg inn til området (forlengelse av bilveg) Bilde 5. Eksisterende traktorveg inn til området (forlengelse av bilveg) 17
Bilde 6. Eksisterende bilveg inn til området Bilde 7. Eksisterende bilveg inn til området 18
6.4 Parkering Kvinnherad kommune stiller krav om minimum 2 parkeringsplasser pr. hytte. I tillegg skal det være gjesteparkering. Legges det opp til fellesparkering, er kommunens krav at det skal være 1,5 parkeringsplass pr. hytte. Kommunen har ellers uttrykt ønske om at det i planprosessen blir vurdert om det er behov for å utvidelse av parkeringskapasiteten ved Sydnes ferjekai og eller Fjelberg ferjekai. Dette forholdet vil bli nøye utredet i konsekvensutredningen. Et sånt behov vil være avhengig av den parkeringskapasiteten det legges opp til på selve fritidssenteret, og selvsagt av trafikken som vil være til og fra Fjelbergøy. 6.5 Kollektivtrafikk Det er Bussholdeplass ved Sydnes ferjekai. Kommunen stiller ikke noe krav om utbygging av kollektivtilbud ut over dette. 6.6 Støy/forurensning I en anleggsfase vil det nødvendigvis bli en del tungtrafikk til Fjelbergøy, og inn i planområdet. Området vil ventelig bli opparbeidet i etapper, mye styrt av økonomien i prosjektet. I driftsfasen, når området er ferdig utviklet, vil tungtrafikk inn i området, være minimal, noe leveranse av varer til konferansesenter og kafe` vil likevel måtte påregnes. I høysesongen kan fritidssenteret ved maksimal utbygging bli besøkt av flere hundre kjøretøyer pr. døgn. Typen kjøretøy vil være klart mest personbiler, med en og annen bobil og campingvogn. Fartsgrensene på adkomstvegen vil være lav, det er ellers lite og ingen bebyggelse langs adkomstvegen. 6.7 Barn og unges interesser, lek og oppholdsareal Fjelbergøy er svært lite utbygd, og byr på enorme områder for barn og unge til å utfolde seg på. Utbygging av fritidssenteret vil ikke gå på bekostning av dette, men tvert imot legge forholdene mer til rette for alle aldersgruppers mulighet for utfoldelse i naturen. Dette gjennom opparbeidelse av bilveg inn i området, opparbeidelse av leke arel for barn, og gode overnattingstilbud for ikke minst barnefamilier, av ulik art og prisklasse. Fritidssenteret vil og ventelig bli brukt av mye barnefamilier, noe som gir fastboende barn flere lekekamerater, spesielt i sommerhalvåret. Området vil i konsekvensutredningen bli kartlagt med henblikk på eksisterende bruk som leke og oppholdsareal. 19
6.8 Estetikk Området er i dag nærmest ubebygd. Planene for fritidssenteret er omfattende, men dog innenfor et begrenset område av Fjelbergøy. Det er i utbyggers interesse å utvikle et område som er attraktivt for så vel eiere av fritidsboliger, som brukere på dagsbesøk. I konsekvensutredningen vil det bli nøye vurdert utforming og byggehøyder i forhold til terreng og landskap. Utbyggingens konsekvenser for høydedrag og landskapssilhuetter, vil bli tillagt stor vekt. Fjern og nærvirkinger av tiltaket, og tilpasning til eksisterende omgivelser må og vurderes. Til sist vil utnyttingsgrad, bygningsvolum, utbyggingsform i forhold til omgivelsene være avgjørende for en også estetisk vellykket utbygging. Alle disse forholdende vil bli ivaretatt i en omfattende planomtale. Det må likevel bemerkes at en utbygging av denne art, ikke vil være mulig uten at det blir synlige forandringer i landskapet. Det skal tilrettelegges for at moderne mennesker, med krav til en viss komfort, skal ønske å bruke området, med de fasiliteter som finnes. Det må opparbeides lovbestemt vegadkomst, parkeringsarealer, et stort antall moderne bygg tilknyttet vann og kloakk, strømnett, Dette lar seg ikke gjøre uten inngrep i naturen. 6.9 Forhold til naboer Fjelbergøy er veldig lite befolket. Bebyggelsen som finnes, er konsentrert i området ved ferjekaien mot sør. Gjennomgangstrafikken inn i området vil være merkbar i høysesongen, spesielt for bebyggelsen ved ferjekaien. Adkomsten vil være langs eksisterende veg og vil bli vurdert oppgradert. Selve fritidssenteret vil knapt nok være synlig for fastboende på øya, 6.10 Friluftsliv Det skal i konsekvensutredningen gjøres grundig rede for planområdets verdi som friluftsområde, pr i dag. Området er i dag ikke regulert. I kommunedelplan er det omtalt som LNF område. Konsekvensutredningen vil avdekke om det finnes løyper og stier innnefor området som er tenkt utbygd. Event, slike funn, vil bli tatt hensyn til. Den svært begrensede bebyggelsen på Fjelbergøy, gjør at sannsynligheten for å finne stitråkk som er jevnlig i bruk av en hvis grad, er begrenset. Det må og påpekes at det er i utbyggers interesse å tilrettelegge for at brukerne i området skal ha best mulig adgang til de store friluftsområdene som finnes på øya. De vil ventelig være avgjørende for friluftsområdets eksistens. Planområdet skal bygges ut på en måte som gjenspeiler det. Satt inn i et helhetsperspektiv, tilpasset en langt større brukermasse enn tilfellet sannsynligvis er for området i dag. Det vil derfor ikke nødvendigvis være til ulempe, og forringe kvaliteten for området som friluftsområde, om en evnt. tråkk og stier som måtet finnes innenfor planområdet, blir noe omdirigert i terrenget. Det vil innefor planområdet bli opparbeidet sammenhengende grøntområde, som videre knyttes sammen med LNF området utenfor fritidssenteret. Der skal ikke settes opp noen hindringer for at 20
allmennheten også skal kunne bruke disse grøntområdene til å ta seg frem gjennom planområdet, på samme måten som brukerne av fritidssenteret. Fritidssenteret er nettopp å bryte ned skillet mellom bebygde områder, og naturen utenfor. 6.11 Naturmangfold (fauna, naturtypekartlegging, viltkartlegging, artsdatabanken m.m) Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke både fakta om dagens situasjon, og evnt. konsekvenser av en utbygging innenfor planområdet. 6.12 Strandsone og vassdrag (elv, bekkefar, nedslagsfelt m.m., byggeforbud i 100- meters belte. funksjonell strandsone) Planprosjektet er ikke innefor 100 metersbeltet langs med sjøen. Omfanget av en full utbygging vil være så stort at de deler av strandsonen som ligger nærmest utbyggingsområdet, nok kan bli påvirket over tid. Strandsonevernet gir likevel et sikkert vern mot inngrep. At strandsonen tas i bruk av folk, til bading, solbading, lek og friluftsliv ellers, må vel kunne aksepteres. Det er ikke planer om å utvide området, ei heller anleggelse av noen småbåthavn. 6.13 Kulturminne Evnt. kulturminne innenfor planområdet, må avklares med Fylkeskommunen. Det er lite trolig at finnes noe kulturminne på området, all den tid Kvinnherad kommune ikke har registrert noe bygg på eiendommen, og lokalbefolkningen ikke kjenner til noe slikt. 6.14 Energiløsninger Aktuelle problemstillinger er: type energiforsyning, energibruk og klimaforhold Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke muligheter som foreligger. Det er naturlig nok begrensede muligheter på en liten øy som Fjelberøy. 6.15 Vann, avløp og overvannshåndtering (kommunens VVA-norm, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, forurensningsforskrifta, kapasitet på eksisterende anlegg, krav om utbyggingsavtale Det er ingen kommunale VA-anlegg på Fjelbergøy. Når det gjelder avløpsordninger, viser Kvinnherad kommune til Arne Gjelland som kontaktperson Håndtering av overvann og sløkkevanns problematikk må selvsagt ivaretas på en god måte. Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke både fakta om dagens situasjon, de muligheter som finnes, og evnt. konsekvenser av en utbygging. 6.16 Renovasjon (henteplass, avfallsløsning) Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke hva som vil være den beste løsningen. 21
6.17 Landbruk/jordvern (areal i drift, forholdet til kommunen sin landbruksplan, ulemper for tilgrensende landbruksareal m.m) Den planlagte utbyggingen vil medføre en omdisponering av landbruksareal. Planområdet er i gjeldende kommunedelplan, datert 25.09.08, omtalt som LNF område. Hele Fjelbergøy er bevokst med skog og kratt, av lav bonitet. Verdien av området, i næringssammenheng, er derfor naturlig begrenset. Det er ingen store skogressurser innenfor planområdet, som for det meste er bestående av lave lautrær og kratt. Den nye veg-adkomsten inn i området, vil følge eksisterende skogsveg, men det vil måtte settes av areal til en vegutvidelse og møteplasser. Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke både fakta om dagens situasjon, og evnt. konsekvenser av en utbygging innenfor planområdet. 6.18 Helse, miljø og trygghet Planområdet er i dag bestående av skog og kratt. En vesentlig intensjon med etablering av Fritidssenteret, er å tilrettelegge for en økt bruk av området. Til naturopplevelser, rekreasjon og fysisk aktivitet, for alle brukergrupper. Utbyggingen av området vil bli utført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, etter en helhetlig plan. Det vil og være i utbyggers interesse å skape et fritidssenter som av brukerne oppfattes som attraktivt i forhold til miljø. Det er derfor ikke noe i utbyggers planer som skulle gi grunn for bekymring for helse og miljø. På samme måte er det selvsagt i utbyggers interesse å, på alle vis, etablere et trygt og trivelig fritidssenter for alle brukergrupper. Helse, miljø og trygghet er naturlig et meget høyt prioritert område for et fritidssenter. Det må foretas en konsekvensutredning for å avdekke både fakta om dagens situasjon, og evnt. konsekvenser av en utbygging innenfor planområdet. 6.19 Økonomiske konsekvenser for kommunen (bygging og drift av veger, va-anlegg, skuler, barnehage m.m) I en utviklingsfase, vil prosjektet generere mye arbeid for lokale entreprenører og tømrere, til rydding av område, oppgradering av vegadkomst, og oppsetting av konferansesenter og fritidsboliger. I en driftsfase vil fritidssenteret sysselsette lokal arbeidskraft innenfor drift av konferansesenter, utleiehytter, campingplass og generell service rettet mot fritidsboligene i området. Spesielt i driftsfasen vil det naturlig gis muligheter for sysselsetting for kvinner bosatt i nærheten. I nærheten av ferjekaien på Borgundøya, også tilhørende Kvinnherad kommune, er det en landhandel. Denne landhandelen er truet av nedleggelse, grunnet manglende omsetning. Dette vil være nærmeste sted for brukerne av Fritidssenteret, til å handle inn mat og alt mulig annet. Etablering av Fritidssenteret vil kunne gi landhandelen den økte omsetning som skal til for å unngå nedleggelse, og sikre sysselsetting. 22
Bilde 8. Fjelberg ferjekai All denne virksomheten vil generere skatteinntekter til kommunen. For kommunen vil kostnadene i forbindelse med utbygging og drift av Fritidssenteret være minimale. Det vil være helt opp til kommunen selv å vurdere en evnt. overtakelse av adkomstvegen. Det samme gjelder for en evnt. overtakelse av va-anlegg tilknyttet Fritissenteret. Blir området utbygd i den skala som utbygger har håp om, kan det bli behov for å utbedre ferjekaien i forhold til parkerings kapasitet. Dette forholdet skal og konsekvensutredes, for å avdekke både fakta om dagens situasjon, og evnt. konsekvenser av en utbygging innenfor planområdet. Det vil uansett være opp til kommunen å vurdere om de ønsker å evnt. bidra til en utbedring av denne art, og kommunen vil da måtte vurdere de positive ringvirkningene for kommunen (skatteinntekter, arbeidsplasser), opp mot kostnadene for kommunen sin del. 6.20 Eiendomsinngrep Plangrensen i området er satt ut fra utbyggers ønsker. Grensen kan bli justert, om det i planprosessen fremkommer grunner for det. Planområdet for selve utbygnings forholdet ligger på en grunneier. Adkomsten til feltet går fra ferje kai langs eksisterende veg. Langs denne veg er det flere grunneiere/sameie som vil bli avklart i plansammenheng. 23