Forvaltningskompetanse (saksbehandling)
Agenda - forvaltningskompetanse Lovtolkning og juridisk metode Litt om forvaltningsloven Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak Krav til saksbehandling Forhåndsvarsel Begrunnelse Klage Enkeltvedtak om spesialundervisning Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring 2
Lovtolkning og juridisk metode Lovteksten er alltid utgangspunktet, men gir ikke nødvendigvis svar på det konkrete spørsmålet den må tolkes Målet for tolkningen er å finne frem til lovgivers vilje et tolkningsresultat Rettskildefaktorene er de midler som brukes for å få besvart et tolkningsspørsmål 3
Rettskildefaktorene Lovens ordlyd Forarbeider Rettspraksis Forvaltningspraksis Juridisk teori Reelle hensyn 4
Subsumsjon Regel møter faktum Når tolkningsresultatet er klart, kan regelen overføres på det enkelte tilfellet Faktum må klarlegges Er det tvil om hva som faktisk har skjedd, gjelder kravet om sannsynlighetsovervekt Subsumsjon fakta overføres til regelen Hvis alle regelens vilkår er oppfylt så slår regelens følge til 5
Litt om forvaltningsloven regulerer myndighetsutøvelse skal øke den enkeltes rettssikkerhet overfor offentlig myndigheter; det vil si å verne borgerne mot vilkårlig maktmisbruk og sikre rettigheter beskriver rammer for saksbehandlingen for å sikre forsvarlig saksbehandling, kontradiksjon (uttale seg om saker om seg selv), likhet, saklighet, forutsigbarhet, osv. skal bidra til at forvaltningen treffer riktige avgjørelser 6
Forvaltningsrettens betydning Reglene i forvaltningsloven suppleres av ulovfestede prinsipper om god forvaltningsskikk: - Saksbehandlingen skal være forsvarlig - Det kan ikke tas utenforliggende/usaklige hensyn - Forbud mot vilkårlige avgjørelser - Sterkt urimelige avgjørelser - Forbud mot usaklig forskjellsbehandling Enkeltvedtak skal treffes i samsvar med reglene i opplæringsloven, forvaltningsloven og ulovfestet forvaltningsrett 7
Generelle saksbehandlingsregler for enkeltvedtak
Enkeltvedtak Krav til skolens saksbehandling I samsvar med forvaltningsloven (fvl.) bl.a. når det gjelder: Forhåndsvarsel fvl. 16 Se til at saken er så godt opplyst som mulig fvl. 17 Innsynsrett i dokumenter fvl. 18-21 Krav til skriftlighet fvl. 23 Begrunnelse av vedtaket fvl. 24 og 25 Underrette om vedtaket som er fattet fvl. 27 Klagerett fvl. 28 flg. 9
Krav til saksbehandling forhåndsvarsling, jf. fvl. 16 Kontrollspørsmål i tilsynet: Varsler skolen elever og foreldre som ikke allerede ved søknad eller på annen måte har uttalt seg i saken, før det fattes enkeltvedtak om avvik fra det ordinære opplæringstilbudet? Formål: Å sikre at saken er så godt opplyst som mulig og at eleven/foreldrene gis anledning til å uttale seg om forhold som angår dem
Forhåndsvarsel Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før vedtak treffes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å uttale seg om saken innen en nærmere angitt frist sørge for at forhåndsvarselet redegjør for hva saken gjelder, og viser til det rettslig og faktiske grunnlaget for det varslede enkeltvedtaket. Forhåndsvarselet skal (normalt) være skriftlig. Varsling er ikke nødvendig dersom eleven og foreldrene allerede har uttalt seg i saken; for eksempel gjennom søknad
Krav til begrunnelse, jf. fvl. 24 og 25 Kontrollspørsmål i tilsynet: Inneholder enkeltvedtak begrunnelse hvor det vises til a) de regler enkeltvedtaket bygger på? b) de faktiske forhold som er lagt til grunn? c) hvilke hensyn som er vektlagt? Rektor skal: sørge for at enkeltvedtaket begrunnes, og viser hva det er lagt vekt på ved vurderingen (se a, b og c).
Klage Kontrollspørsmål i tilsynet: Inneholder enkeltvedtaket informasjon om: - klageadgangen? - hvor lang klagefristen er? - hvem som er klageinstans? - fremgangsmåten ved klage?
Klage Enkeltvedtaket skal opplyse om retten til å klage. Klagefristen er 3 uker fra man mottar underretning om enkeltvedtaket. Det skal opplyses om at klagen skal sendes til det forvaltningsorgan som fattet det enkeltvedtaket det klages på. Det skal gis informasjon om hvem som behandler klagen (klageinstans). - Grunnskolen: Fylkesmannen - Videregående: Fylkesmannen for vedtak om spesialundervisning og særskilt språkopplæring i videregående opplæring. Intern klageinstans i fylkeskommunen for klage på vedtak om tegnspråk- eller punktskriftsopplæring i videregående opplæring.
I en klage må FM ta stilling til: 1. Avvisningsgrunner Er klager part eller har rettslig klageinteresse? Er klagefristen oversittet? Er samme forhold endelig avgjort tidligere? 2. Saksbehandlingsfeil Virkningen av evt. saksbehandlingsfeil? 3. Innholdet i vedtaket Er regelens vilkår oppfylt? 4. Utfallet av klagebehandlingen
Ugyldighet Forvaltningsloven 41 er en bestemmelse om gyldighet, og lyder slik: «Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold.»
Ugyldighet «Grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold» Formålet med saksbehandlingsregler er å sikre riktige avgjørelser derfor grunn til å se bort fra feil som ikke kan ha virket inn på resultatet En sannsynlighetsvurdering kan feilen ha virket inn på resultatet? Kreves ikke sannsynlighetsovervekt Nok at det er en ikke helt fjerntliggende mulighet for det Ikke et krav om at feilen faktisk har virket inn
Utfall av FMs klagebehandling Klagesak til FM Realitetsbehandle Avvise Medhold Oppheve Stadfeste 18
Opplysninger om partsinnsyn Kontrollspørsmål i tilsynet: Inneholder enkeltvedtaket (eller underretningen om enkeltvedtaket) informasjon om retten etter fvl. 18, jf. 19 til å se sakens dokumenter? Rektor skal: sørge for at enkeltvedtaket opplyser om partenes rett til å se sakens dokumenter.
Mal for enkeltvedtak http://www.udir.no/regelverk/artikler_regelverk/mal-forenkeltvedtak/
Enkeltvedtak om spesialundervisning
Enkeltvedtak om spesialundervisning Kontrollspørsmål i tilsynet: Innhenter skolen samtykke fra foreldrene/elevene før det igangsettes utredning av behovet for spesialundervisning? Rektor skal: sørge for at skolen innhenter samtykke fra foreldrene eller eleven (15 år) før eleven blir meldt til PPT.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Eleven skal meldes til PPT dersom skolen eller rektor etter forsøk med tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen mener at eleven ikke får tilfredsstillende utbytte. Dersom foreldrene/eleven selv har bedt om spesialundervisning, trenger de ikke å gi samtykke til en sakkyndig vurdering.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Kontrollspørsmål i tilsynet: Gir skolen foreldrene/eleven mulighet til å uttale seg om innholdet i sakkyndig vurdering før enkeltvedtak fattes? Rektor skal: sørge for at skolen har en skriftlig rutine som sikrer at eleven/foreldrene får/har fått mulighet til å uttale seg om innholdet i den sakkyndige vurderingen før enkeltvedtak fattes.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Foreldrene og eleven har rett til å gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og til å uttale seg før det blir fattet enkeltvedtak. Tilbudet om spesialundervisning skal, så langt det er mulig, utformes i samarbeid med foreldrene og eleven, og det skal legges stor vekt på deres syn. Skolen må sørge for å ha en skriftlig rutine som sikrer at foreldrene får/har fått mulighet til uttale seg til PPT om innholdet i den sakkyndig vurderingen. - I dette ligger at foreldrene må se/få kopi av vurderingen og rimelig tid til å uttale seg om innholdet.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Kontrollspørsmål i tilsynet: Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for spesialundervisning? Rektor skal: sørge for at det alltid fattes enkeltvedtak om spesialundervisning etter at sakkyndig vurdering er gjennomført dvs. enkeltvedtak både ved innvilgelse og avslag om spesialundervisning.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Kontrollspørsmål i tilsynet: Begrunner enkeltvedtak om spesialundervisning eventuelle avvik fra sakkyndig vurdering? Rektor skal: dersom rektor ikke følger det PPT tilrår i den sakkyndige vurderingen, må rektor i enkeltvedtaket begrunne hvorfor sakkyndig vurdering fravikes særskilt begrunnelsesplikt. Konsekvens av mangelfull/manglende særskilt begrunnelse.
Enkeltvedtak om spesialundervisning Kontrollspørsmål i tilsynet: Fremgår det i enkeltvedtaket: a) Omfanget? (som hovedregel i klokketimer) b) Innholdet?(hvilke fag/områder. evt. avvik fra LK06) c) Organisering? (i klassen/basisgruppen, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) d) Kompetanse? (lærer, assistent eller andre) Assistenter kan ikke ha ansvaret for spesialundervisningen Enkeltvedtaket skal være så klart og fullstendig at det ikke er tvil om hva slags opplæringstilbud eleven skal få.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Fattes det enkeltvedtak for elever som har rett til særskilt språkopplæring? Rektor skal: sørge for å alltid fatte enkeltvedtak om særskilt språkopplæring, både hvis han/hun innvilger og hvis han/hun avslår passe på å oppfylle forvaltningslovens krav til saksbehandlingen ved enkeltvedtak.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt norskopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. - Elevenes ferdigheter i norsk skal kartlegges før det gjøres vedtak om særskilt norskopplæring.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Elever som har behov for særskilt opplæring i norsk kan også ha rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler dersom dette er nødvendig. - Dette vil gjelde for nyankomne elever og andre minoritetsspråklige elever som har så dårlige norskferdigheter at de ikke vil kunne følge opplæringen på norsk.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Fremgår det av enkeltvedtaket: a) Omfang- eventuell kobling opp mot ordinær opplæring? b) Hvilken læreplan eleven skal følge? c) Organisering (annen skole)? d) Kompetanse?
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Omfang Rektor skal sørge for at det i enkeltvedtaket: fremgår hva slags særskilt språkopplæring eleven skal ha; særskilt norskopplæring, og/eller tospråklig faglig opplæring/morsmål står hvor mange timer med særskilt språkopplæring eleven skal ha.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Enkeltvedtaket om særskilt språkopplæring skal inneholde opplysninger om hva slags særskilt språkopplæring som tilbys, hvor mange timer særskilt språkopplæring eleven skal ha og varigheten av vedtaket.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Læreplan i norsk Rektor skal: sørge for at det går frem av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes for eleven.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Det skal fremgå av enkeltvedtaket hvilken læreplan i norsk som skal benyttes: læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter eller ordinær læreplan i norsk. Det er skoleeier som avgjør hvilken læreplan som skal følges. I juli 2013 fastsatte Kunnskapsdepartementet en midlertidig læreplan i norsk for elever i videregående opplæring med kort botid i Norge. - OBS: Læreplanen kan kun benyttes i opplæring på Vg1 i skoleåret 2013-2014.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Organisering og kompetanse Rektor skal i enkeltvedtaket: beskrive hvor den særskilte språkopplæringen skal gis beskrive hvordan opplæringen skal gis, herunder krav til kompetanse hos undervisningspersonalet sørge for at det går klart fram hvordan den særskilte språkopplæringen skal organiseres.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring sikre at det går klart fram av enkeltvedtaket dersom den særskilte språkopplæringen skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever (innføringstilbud) sikre at det er vurdert at innføringstilbud er til elevens beste sikre at det fremgår av om det er innvilget eventuelle avvik fra fag- og timefordelingen sikre at det fremgår om eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring i enkelte fag.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring I enkeltvedtaket må det angis hvor og hvordan opplæringen skal gis, og hva slags (språk)kompetanse lærerne må ha. Dersom morsmålsopplæringen skal gis på en annen skole, skal dette gå frem av enkeltvedtaket.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Dersom den særskilte språkopplæringen skal organiseres som et særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever (innføringstilbud), skal dette fremgå enkeltvedtaket. Dersom skolen skal gjøre avvik fra fag- og timefordelingen etter læreplanverket eller hvis eleven skal følge ordinær undervisning i deler av opplæringen, for eksempel i noen fag, skal dette også gå frem av enkeltvedtaket.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Hvis skolen ønsker å tilby særskilt språkopplæring i et slikt innføringstilbud, skal det stå i enkeltvedtaket at skolen har vurdert dette til å være til elevens beste og det må foreligge samtykke fra eleven eller foreldrene.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Fattes det enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring når eleven innrulleres i den ordinære opplæringen? Rektor skal: sørge for at det fattes enkeltvedtak om opphør av den særskilte språkopplæringen når det underveis vurderes at en elev kan overføres til ordinær opplæring.
Enkeltvedtak om særskilt språkopplæring Når skolen tar stilling til de rettighetene en elev har til særskilt språkopplæring skal skolen alltid fatte enkeltvedtak. Dette betyr at dersom skolen gjennom sin kartlegging underveis mener at en elev har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å bli overført til ordinær opplæring, skal skolen fatte et enkeltvedtak om opphør av særskilt språkopplæring.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for punktskriftsopplæring? Rektor skal: sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om punktskriftsopplæring m.m. dersom eleven har behov for slik opplæring.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Sterkt svaksynte og blinde elever har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Elever i grunnskolen som har rett til punktskriftsopplæring m.m. har rett til inntil 1525 timer i løpet av grunnskoletiden, mens elever i videregående skole rett til inntil 456 timer. En avgjørelse om punktskriftsopplæring m.m. gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak etter reglene i forvaltningsloven.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Er enkeltvedtaket om rett til punktskriftopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Rektor skal: sørge for at det alltid utarbeides en sakkyndig vurdering før det blir fattet vedtak om punktskriftsopplæring m.m.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Den sakkyndige vurderingen skal utrede og ta stilling til hva slags opplæringsbehov eleven har for å få en forsvarlig opplæring. Med «basert på sakkyndig vurdering» menes at vedtaket enten må være i samsvar med sakkyndig vurdering eller at eventuelle avvik er gjort ut fra forsvarlige vurderinger.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Gir enkeltvedtaket oversikt over hva som skal anses som nødvendig opplæring for eleven? Tar enkeltvedtaket stilling til opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler? Rektor skal: sørge for at det fremgår av enkeltvedtaket hva slags opplæring som anses nødvendig for eleven, herunder om eleven skal ha punktskriftsopplæring, opplæring i nødvendige tekniske hjelpemidler og/eller annen opplæring.
Enkeltvedtak om punktskriftopplæring Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder ikke nasjonale læreplaner for opplæringen i punktskrift og tekniske hjelpemidler eller mobilitet. Nødvendig opplæring kan være opplæring i punktskrift, opplæring i tekniske hjelpemidler og opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Vedtaket må derfor presisere hva slags opplæring eleven skal ha.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Fattes det enkeltvedtak for elever som etter sakkyndig vurdering har behov for tegnspråkopplæring? Rektor skal: sørge for at det blir fattet enkeltvedtak om tegnspråkopplæring dersom eleven har behov for slik opplæring.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Elever som har tegnspråk som førstespråk eller som etter en sakkyndig vurdering har behov for slik opplæring, har rett til opplæring på tegnspråk. Elever som skal begynne i videregående opplæring har i tillegg rett til å få velge om de vil få opplæring i og på tegnspråk i et tegnspråklig miljø, eller gjennom bruk av tolk ved ordinær videregående skole.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Dersom en elev har behov for tegnspråkopplæring, har eleven en rett til slik opplæring. En avgjørelse om tegnspråkopplæring gjelder rettigheter for en bestemt person, og da skal skolen alltid fatte et enkeltvedtak.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Er enkeltvedtaket om rett til tegnspråkopplæring basert på en sakkyndig vurdering? Rektor skal: sørge for at det alltid utarbeides en sakkyndig vurdering før det blir fattet enkeltvedtak om tegnspråkopplæring.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Det kan ikke fattes enkeltvedtak om tegnspråkopplæring før det er foretatt en sakkyndig vurdering av behovet for tegnspråkopplæring. Hvorvidt en elev har behov for tegnspråkopplæring er en skjønnsmessig vurdering, der vurderingstemaet er om eleven har behov for opplæring i og på tegnspråk for å få en forsvarlig opplæring.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Med «basert på sakkyndig vurdering» menes at vedtaket enten må være i samsvar med sakkyndig vurdering eller at eventuelle avvik er gjort ut fra forsvarlige vurderinger.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Kontrollspørsmål i tilsynet: Gir enkeltvedtaket oversikt over a)organisering av opplæringen? b)kompetanse hos undervisningspersonalet?
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Organisering Rektor må i enkeltvedtaket si noe om: noe om hvordan tegnspråkopplæringen skal organiseres opplæringen skal legges til en annen skole enn nærskolen, samt sørge for at dette begrunnes hva slags gruppestørrelse som er faglig forsvarlig.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest der de bor. For elever med tegnspråkopplæring er det et unntak fra denne hovedregelen, ved at kommunen kan bestemme at tegnspråkopplæring kan legges på en annen skole enn nærskolen. - Bakgrunnen for et slikt unntak er at det kan være hensiktsmessig å samle tegnspråkkompetansen og tegnspråkopplæringen på én eller noen få skoler. En avgjørelse om at opplæringen skal foregå på en annen skole enn den som ligger nærmest, er bestemmende for elevens rettigheter og plikter og må derfor tas inn i enkeltvedtaket.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Elever med hørselshemminger er særlig sårbare for auditiv og visuell støy. For at de skal få tilfredsstillende utbytte av undervisningen, er det svært viktig at gruppestørrelsen ikke er for stor. - Gruppestørrelsen må ikke være større enn det som er pedagogisk forsvarlig (opplæringsloven 8-2). Enkeltvedtaket om tegnspråkopplæring bør derfor inneholde en faglig vurdering av hvilken gruppestørrelse og/eller arbeidsformer som vil gi eleven et tilfredsstillende og forsvarlig utbytte av opplæringen.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Kompetanse Rektor skal: sørge for at det i enkeltvedtaket beskrives hva slags kompetanse som er nødvendig for at elevens tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig.
Enkeltvedtak om tegnspråkopplæring Enkeltvedtaket skal inneholde en vurdering av hva slags kompetanse og bemanning som er nødvendig for at en elevs tegnspråkopplæring skal bli forsvarlig. Pedagogisk tilrettelegging av opplæringen for hørselshemmede barn og unge krever spesiell kompetanse. Skoleeier er ansvarlig for at skolen har riktig og nødvendig kompetanse/bemanning for å kunne oppfylle elevenes rettigheter og skolens plikter.