Forvaltningsrett. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Transkript

1 Forvaltningsrett Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

2 Hva er god saksbehandling? Treffe riktige avgjørelser På en hurtig og effektiv måte Som ivaretar alles interesser i saken Som trygger rettssikkerheten På en hensynsfull og faglig profesjonell måte

3 Hva er rettssikkerhet? Borgerne skal vernes mot urettmessige handlinger fra forvaltningen Legalitetsprinsippet Offentlig myndighet kan ikke gripe inn overfor enkeltpersoner uten å ha hjemmel i lov

4 Saksbehandlingsregler en rettssikkerhetsgaranti Treffe riktige avgjørelser Treffe avgjørelser som kan etterprøves Som er dokumenterte Som er klare og tydelige Muligheten til å ta til motmæle Enkeltvedtaksinstituttet er laget for å sikre dokumentasjon av prosesser og beslutninger fra kommunen/fylkeskommunen/stat Enkeltvedtaksinstituttet skal trygge rettssikkerheten

5 Saksbehandlingsregler en rettssikkerhetsgaranti Personelle regler Hvem som har myndighet til å bestemme hva? Prosessuelle regler Hvordan skal saksbehandlingen foregå? Materielle regler Hvordan treffe et innholdsmessig riktig vedtak? Vilkårene for at en rett er oppfylt/for å innvilge/avslå eller pålegge noen en plikt

6 Uskrevne regler - Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper Uskrevne prinsipper, men noen kan også utledes av bestemmelser i forvaltningsloven (fvl.) Deles gjerne i to grupper: Krav til god forvaltningsskikk Grunnleggende prinsipper for forsvarlig behandling Alle som driver med saksbehandling må forholde seg til dem Kvalitetssikring av saksbehandlingen

7 Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper God forvaltningsskikk Uskrevne krav til saksbehandlingen som supplerer forvaltningslovens regler Fremhever de hensyn rettsregler om saksbehandling bygger på Kan spille en viktig rolle ved tolking av skrevne regler Kan anvendes direkte brudd på uskrevne regler kan få kritikk fra overordnet organ/som/domstolene Krav til hensynsfullhet og kontradiksjon står sentralt De andre prinsippene er utslag av kravet til god forvaltningsskikk

8 Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper Forsvarlighetsprinsippet Grunnkrav til saksbehandlingen Avgjørelser skal være forsvarlige I dette ligger det at man ser på saken fra alle sider og avveier momenter mot hverandre på en forsvarlig måte Saklighetsprinsippet Krav til at saksbehandlende instans ikke legger vekt på forhold som er utenforliggende eller usaklige i vurderingen

9 Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper Forbud mot vilkårlige avgjørelser Avgjørelsen som er tatt må kunne være i samsvar med skjønnet i de ulike sakene Også viktig med tanke på likebehandling, slik at saker med relativt like faktiske forhold behandles likt Sterkt urimelige avgjørelser Avgjørelsen må ikke fremstå som sterkt urimelig. Forbud mot usaklig forskjellsbehandling Likhetsprinsippet Feilen er ikke ved den enkelte avgjørelse sett isolert, men når man sammenlikner avgjørelsen med en annen Det er derimot ikke et forbud mot saklig forskjellsbehandling

10 Alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper Forholdmessighet Krav til forvaltningsavgjørelsers forholdsmessighet Bygger på proposjonalitetsbetraktninger Henger sammen med forbudet mot sterkt urimelige avgjørelser Følger av kravet til forholdsmessighet i EMK Særlig viktig å se hen til i skjønnsmessige avgjørelser

11 Skrevne regler Forvaltningsloven med forskrifter Særlov foran forvaltningsloven Barnehageloven med forskrifter Opplæringsloven med forskrifter Barnekonvensjonen Ratifisert av Norge og gjort til lov gjennom menneskrettsloven over norsk lov Artikkel 3 hensynet til barnets beste Artikkel 12 barnets rett til å bli hørt

12 Forholdet til særlov Dersom særlov stiller strengere krav enn forvaltningsloven skal særloven følges Dersom særloven stiller mindre strenge krav skal særloven følges Særlovene går alltid foran forvaltningsloven som er generell Noe annet der særloven er taus

13 Barnekonvensjonen art. 3 hensynet til barnets beste A primary consideration i alle saker som angår barn Objektive og subjektive vurderingstema som for eksempel: - barnets subjektive forhold - barnets rettigheter etter lovverket - hensynet til likebehandling Barnets eller barnets foreldres subjektive oppfatning er ikke avgjørende for definisjonen av hva som er barnets beste Men det må være vurdert, og må som et minimum skrifteliggjøres i saker hvor det er anført at et vedtak er i strid med BK art. 3. Anførslene og hensynene til barnet må være vurdert og forsvarlig veid opp mot andre prinsipper og momenter i saken

14 Forvaltningsloven Gir parten en rekke rettigheter Gir forvaltningen en rekke plikter Fvl. kan ikke fravikes uten særskilt hjemmel Trygger rettssikkerheten men fremmer også effektivitet Fvl. dreier seg i hovedsak om hvordan forvaltningen skal opptre og hvordan saksbehandlingen skal foregå (saksbehandlers oppskriftsbok)

15 Forvaltningslovens inndeling Forvaltningslovens kronologi Regler som skal anvendes av forvaltningsorganets eget tiltak 6 - Habilitet 13 - Taushetsplikt 16 - Forhåndsvarsling 17 - Utredningsplikt 24 Begrunnelsesplikt Regler den private parten selv må påberope 12 - Bruk av fullmektig Dokumentinnsyn 28 - Klage 36 - Dekning av saksomkostninger

16 Lovens område. Definisjoner fvl. kap. I

17 Definisjoner - hva er et enkeltvedtak? 2. (definisjoner). I denne lov menes med: a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter); b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

18 Definisjoner - hvem er part? e) part, person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder. For det første omfattes de personer som avgjørelsen retter seg mot. Dette er selvsagt den vedtaket pålegget, tillatelsen, dispensasjonen, bevillingen mv formelt er rettet til For det andre er person som saken ellers direkte gjelder, part. Nær tilknytning til saken ikke indirekte underordnet eller tilfeldig

19 Om ugildhet fvl. kap. II

20 Forvaltningslovens regler om habilitet Hvem har myndighet til å bestemme hva? I forvaltningsloven er det bare én bestemmelse som konkret sier noe om dette habilitetsbestemmelsene Uskrevne regler om at den ansatte kun har myndighet i henhold til delegasjon NB! Oppgaver kan videredelegeres, ikke ansvaret

21 Habilitet - fvl. 6 flg. Habilitetskravet er en del av prinsippet om upartiske avgjørelser Det skilles mellom automatisk og relativ inhabilitet Det er ikke vår subjektive oppfatning som er avgjørende

22 Habilitet - fvl. 6 flg. Den ansatte avgjør selv om han/hun er inhabil, jf. fvl. 8 andre ledd Oppnevning av stedfortreder, jf fvl. 9 Dersom en overordnet er inhabil, vil alle dennes underordnede også være inhabile

23 Almindelige regler om saksbehandlingen fvl. kap. III

24 Veiledningsplikt fvl. 11 Alminnelig veiledingsplikt Skille mellom når det veiledes generelt og når det veiledes i konkrete saker Det er viktig å ikke saksbehandle over telefon Man må huske hvilken rolle man har Formål sikre at parter og andre kan ivareta sin sak best mulig Kan tilpasses den enkelte forvaltningsorgans situasjon og kapasitet Av eget tiltak vurdere partens behov for veiledning

25 Veiledningsplikt fvl. 11 Kan de ikke skrive eller vegrer de seg for å skrive skal de få hjelp til å formulere en søknad/klage Kjenner de ikke til bestemmelsene på området skal de bli gjort kjent med sine rettigheter på området gjeldene lover og regler Kjenner de ikke til reglene for saksbehandling, herunder rett til enkeltvedtak og klageadgangen, skal de informeres om dette

26 Veiledningsplikt fvl. 11 De behøver ikke aktivt spørre om hjelp/informasjon. De kan ha krav på å få slik hjelp/informasjon dersom det er forhold ved saken eller parten som tilsier det Innvandrerbakgrunn med lite kunnskap om norsk lov Sosiale forhold som tilsier at her bør en undersøke om de kjenner til bestemmelsene på området og saksbehandlingsregler

27 Veiledningsplikt fvl. 11 Dersom parten spør, plikter forvaltningsorganet innen sitt saksområde å gi veiledning og informasjon om bestemmelsene på området og saksbehandlingsreglene Dette gjelder for alle forvaltningsorgan - Fylkesmannen, kommunen, fylkeskommunen, osv Henvender en part seg til feil forvaltningsorgan for informasjon plikter forvaltningsorganet, om mulig, å vise vedkommende til rett organ Vi er alle offentlige tjenestemenn

28 Taushetsplikt fvl. 13 flg Utgangspunktet er at offentlig forvaltning skal være gjennomsiktig saksdokumenter og opplysninger er i utgangspunktet offentlige (adgang til innsyn) med mindre det motsatte er sagt Dog viktige unntak ett av disse unntakene: Forbud mot å gi ut taushetsbelagte opplysninger

29 Taushetsplikt fvl. 13 flg noens personlige forhold, jf fvl 13 (1) nr 1 I vurderingen må en bl a legge vekt på om opplysningene alene eller sammen med andre kan skade eller utlevere en person, om opplysningene er gitt i tillit, og om utlevering kan skade tilliten til forvaltningen. Videre må en legge vekt på hvilken interesse allmennheten har i å gjøre seg kjent med opplysningene

30 Om saksforberedelsen ved enkeltvedtak fvl. kap. IV

31 Saksbehandlingstid og foreløpig svar fvl. 11a Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold Foreløpig svar I saker som gjelder enkeltvedtak: 1 måned

32 Varsel om enkeltvedtak fvl. 16 Forvaltningen har en selvstendig varslingsplikt til partene før det fattes vedtak Forvaltningen avgjør hvor langt ut i saksbehandlingsforløpet man skal være kommet før det sendes varsel, men uttaleretten må ikke saboteres Saker av særlig stor betydning skjerper kravet til varsling

33 Opplysning av saken fvl. 17 Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Forvaltningen har et selvstendig ansvar for sakens opplysning Plikten ligger på forvaltningsorganet og ikke parten Del av saksforberedelsen Saken skal være så godt opplyst som det er nødvendig hensett til sakstype og behovet for rask en avgjørelse Grundighet må veies opp mot raskhet og enkelhet

34 Opplysning av saken fvl. 17 Forvaltningsorganet må selv innhente opplysninger der det er nødvendig Organet kan veilede parten i hvilke opplysninger han/hun må legge frem eller foreta egne undersøkelser Det skal ikke komme overraskelser i ettertid Sammenhengen med barnekonvensjonen: Forvaltningsorganet skal påse at mindreårige parter har fått mulighet til å gi uttrykk for sitt syn. Mindreåriges syn skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet Konsekvensen av manglende opplysning kan være at vedtaket blir ugyldig, jf fvl. 41

35 Opplysning av saken - eksempler fra praksis Godkjenningsvedtak Befaring kan her være en del av sakens opplysning Dispensasjonsvedtak Fra utdanningskravet: Må skaffe opplysninger om kompetansen til den det søkes dispensasjon for Fra pedagognormen: Krav til uttalelse fra SU, opplysninger om barnegruppens sammensetning og behov, ute- og innearealer, totalbemanning og samlet kompetanse hos personalet Spesialpedagogisk hjelp Må opplyses om barnet har et særlig behov Sakkyndig vurdering

36 Nærmere om partsrettigheter For saker som munner ut i enkeltvedtak etter fvl. 2 første ledd bokstav b, har loven en rekke regler i kap. IV-VI om partenes rettigheter I klagesak utvides rammen for dem som har partsrettigheter til også å gjelde andre med rettslig klageinteresse interesseorganisasjoner Mindreåriges partsrettigheter fylt 15 år rett til å motta varsel og til å uttale seg, jf. også barneloven 31, 32 og 33. Innsyn, forhåndsvarsel, underretning om vedtaket, klageadgang

37 Nærmere om partsrettigheter - innsyn i sakens dokumenter fvl. 18 Hva har en part innsyn i? Hovedregel fvl. 18 En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av reglene i fvl. 18 til 19 Unntak En rekke unntak den viktigste for dere er 19 andre ledd b) En part har ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Taushetsplikten begrenser ikke partsinnsyn

38 Om vedtaket fvl. kap. V

39 Kravene til enkeltvedtak - fvl. kap. V 23 Skriftlighet 24 Begrunnet 25 Innholdet i begrunnelsen Begrunnelse betyr: 1. Henvisning til lovhjemmel 2. Beskrivelse av de faktiske forhold 3. Redegjørelse for utøvelse av skjønn 4. Det skal opplyses om klageadgangen og fremgangsmåten ved klage

40 Formkravene til enkeltvedtak fvl. 23 Som hovedregel krav til skriftlighet, jf. fvl. 23: Et enkeltvedtak skal være skriftlig om ikke dette av praktiske grunner vil være særlig byrdefullt for forvaltningsorganet. Parten skal underrettes om vedtaket snarest mulig Underretning skal som hovedregel gjøres skriftlig Unntak dersom det er særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning eller dersom saken haster

41 Begrunnelse av enkeltvedtak fvl. 24 og 25 Et enkeltvedtak skal i utgangspunktet begrunnes samtidig med at vedtaket treffes Krav til særskilt begrunnelse ved vedtak om spesialpedagogisk hjelp der vedtak avviker fra sakkyndig vurdering

42 Begrunnelse av enkeltvedtak fvl. 24 og 25 Begrunnelsen skal inneholde: Regler vedtaket bygger på - om nødvendig gjengi bestemmelsenes innhold Faktiske forhold Hovedhensynene som har vært avgjørende Anførslene til søker/klager skal imøtegås Ikke gitt at søker/klager eier sannheten

43 Hvordan komme frem til riktig resultat i enkeltvedtak? Rettskildefaktorene: 1. Lover/forskrifter 2. Lovforarbeider 3. Rettspraksis 4. Forvaltningspraksis rundskriv/vedtak 5. Sedvanerett 6. Reelle hensyn

44 Forbehold i enkeltvedtak - den ulovfestede vilkårslæren Spørsmålet om forvaltningens adgang til å stille vilkår ved begunstigende vedtak rettspraksis har anerkjent en viss adgang etter den ulovfestede vilkårslæren Vilkårene må være rimelige og relevante og ha saklig sammenheng med lovens formål Den ulovfestede vilkårslæren er synliggjort i forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlig tilskudd 9 Rundskriv F 05/2011 fra Kunnskapsdepartementet

45 Forbehold i enkeltvedtak - varigheten Varigheten av enkeltvedtaket bør fremgå av vedtaket For spesialpedagogisk hjelp er det ofte naturlig at vedtaket har samme varighet som barnehageårets lengde Kan ha lengre varighet enn barnehageåret der barnets behov er relativt statisk

46 Om klage og omgjøring fvl. kap. VI

47 Klage på enkeltvedtak - trinn for trinn fvl. 28 flg. Det kan klages på enkeltvedtak Hvem har klagerett? Fvl. 28 part eller annen med rettslig klageinteresse Klagefrist tre uker, jf. fvl. 29 Fristen regnes fra underretning om vedtaket har kommet frem til parten eller fra parten burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket Dersom klagen ikke er rettidig, kan den avvises, jf. fvl. 33 annet ledd. Men særlige regler om behandling av klage som kommer inn etter fristen i fvl. 31 NB! Et avvisningsvedtak er et nytt, selvstendig vedtak med klagerett

48 Klage på enkeltvedtak fvl. 28 flg. Formkrav til klagen? Fvl. 32 Klagen skal som hovedregel være skriftlig og underskrevet av klager. Den skal videre nevne det vedtak det klages over, og den endring som ønskes Underinstansens behandling av klagen. Fvl. 33, annet ledd: Underinstansen skal foreta de undersøkelser klagen gir grunn til. Den kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Tilrettelegging av saken for klageinstansen. Fvl 33, fjerde ledd: Blir det ikke truffet avgjørelse som nevnt i annet ledd, skal sakens dokumenter sendes klageinstansen så snart saken er tilrettelagt.

49 Klage på enkeltvedtak fvl. 28 flg. Klageinstansens kompetanse. Fvl. 34 Klageinstansen kan avvise saken dersom vilkår for behandling ikke foreligger Klageinstansen kan prøve alle sider ved saken, herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen skal vurdere de synspunkt klager kommer med, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt av klager Klageinstansen skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn Klageinstansen kan selv treffe nytt vedtak i saken eller oppheve det og sende saken tilbake til underinstansen for helt eller delvis ny behandling Fire alternative utfall av behandling hos klageinstans Avvise, stadfeste, omgjøre eller oppheve

50 Omgjøring av enkeltvedtak uten klage fvl. 35 Hjemmel for å omgjøre eget vedtak uten at det er påklaget. Slik endring kan gjøres i tre tilfeller: Endringen er ikke til skade for noen vedtaket er rettet mot eller direkte tilgodeser Underretning har ikke kommet frem til vedkommende og vedtaket er heller ikke offentlig kunngjort Vedtaket må anses ugyldig Bestemmelsen suppleres av alminnelige forvaltningsrettslige regler, jf 35 siste ledd Omgjøringsadgangen kan også følge av annen lov eller av vedtaket selv, jf 35 siste ledd

51 Sakskostnader fvl. 36 Parten kan kreve dekket vesentlige kostnader som har vært nødvendige for å endre vedtaket til gunst, jf. fvl. 36

52 Bestemmelser om virkningen av feil, om utsatt virkning av vedtak og om ikrafttredelse fvl. kap. VIII

53 Utsatt virkning av enkeltvedtak - fvl. 42 En part kan be om at et vedtak ikke iverksettes Ikke rett til å få et slikt krav innvilget men rett til å få et avslag begrunnet Avveie hensynet til rask gjennomføring av vedtak opp mot ulempene interesseavveining