Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim

Like dokumenter
Retningslinjer for behandling av diabetes i sjukeheim

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Diabetes i sykehjem

Kunnskap og kompetanse blant sykepleiere, helsefagarbeidere og assistenter på sykehjem. Tilla Landbakk

TAKK. Veiledere 1. amanuensis Anne Haugstvedt og professor Marit Graue. Til alle respondenter på sykehjem. Til ledelsen på sykehjem

Del Diabetes mellitus

Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

Studieplan 2016/2017

Blodsukkermåling og diabetes METODERAPPORT

SYKEPLEIEDOKUMENTASJON-

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

Erfaringer fra Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester - Utvikling gjennom kunnskap

Overføring mellom spesialist- og primærhelsetjenesten Hvordan kan vi føre behandling videre

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Interkommunalt ernæringsnettverk

HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys

Studieplan 2017/2018

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Studieplan 2015/2016

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere Anne Karin Måløy

Figur 1 Kvalitetsindikatorer for god diabetesbehandling. Barnediabetesregisteret 2016

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Hva er en tiltakspakke?

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Status mat og måltider i

God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Studieplan 2018/2019

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Kompetanseprogrammet I trygge hender ved akutt sykdom hos sårbare eldre i kommunehelsetjenesten

Dagsplan for pasienter med brudd i øvre lårbein

Barn med type 1 diabetes. - fra debut og 12 måneder fremover

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

GODE PASIENTFORLØP FAGDAG REHABILITERING

Årsrapport Et bedre liv med diabetes

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Barkode/Navnelapp / / / / BARNEDIABETES REGISTERET ÅRSKONTROLL. Diabetes. Familie anamnese.

Prosjekt bedre matomsorg

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Kosthold og ernæring til eldre i sykehjem / hjemmetjeneste Observasjon, vurdering og behandling

Slanker seg syk. - diabetes type 1 og spiseforstyrrelser, en livsfarlig kombinasjon.

Medikamentell behandling av diabetes type 2. «Møteplassen», Haugesund sjukehus Borghild Aakra, Medisinsk avdeling, Stord sjukehus

Diabetes i allmennpraksis behandlingsmål og erfaringer av en praksisregistrering

God diabetesbehandling betyr alderen noe?

Gjennombruddsprosjekt Sykehjem. Den norske legeforening 2008

GJENNOMBRUDDSPROSJEKT FOR SYKEHJEM. Seksjonsoverlege Paal Naalsund Geriatrisk seksjon Haraldsplass sykehus,bergen. 25/9-08

Heving av vurderingskompetanse

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Pasientfokusoppgave; Sykehjem/ Institusjon, fokus på langtidssyke.

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

FA G D A G S A N D N E S S J Ø E N

Legemiddel for å kontrollere blodglukose unntatt insulin. Åsne Bakke Overlege, Endokrinologisk seksjon, SUS Diabetesforum oktober 2012

Diabetesregisteret. Kor mange har diabetes i Noreg

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Hvordan behandles diabetes i norsk allmennpraksis. Tor Claudi Medisinsk klinikk Nordlandssykehuset Bodø

Diabetes hos etniske minoriteter spesielle hensyn i diagnostikk og behandling?

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM

Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital Eivind Witsø Ortopedisk avdeling

NKK møtet 2011, Trondheim

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Noen resultater fra årskontroller i Barnediabetesregisteret. for Barneklinikken ved Sørlandet sykehus HF, Arendal. Data innsamlet i 2014

Intravenøse infusjoner i PVK og SVK - METODERAPPORT

Risør Frisklivssentral

«Å leve med diabetes»

Tone Skjervold Sæther Heidi Hjelsvold Bjørgvik

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

WORKSHOP - IMPLEMENTERING

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Insulinoppstart. Eva Ergen Haksten, diabetessykepleier, Medpol, Diakonhjemmet Sykehus

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Tverrfaglig møte i førstehjelp. Progresjon over 3 år i bachelorutdanning i sykepleie. Institutt for Helse- og Omsorgsfag Campus Hammerfest

Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Hva kan studentene lære her? En beskrivelse av læresituasjoner i klinisk praksis. Presentasjon av et samarbeidsprosjekt

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Ernæring i sykehjem og hos hjemmeboende

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

ERNÆRING, KOSTHOLD OG HELSE

Transkript:

Retningslinje for behandling av diabetes hos eldre i sjukeheim Presentasjon på Diabetesforum 23.4.2015 v/geir Hølleland, Endokrinolog, Førde Sentralsjukehus Tidlegare sjukeheimslege, Bergen kommune

2

Forord Fagprosedyren er initiert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT). USHT ønsket å bidra til fagutvikling innen et klinisk felt det er fokusert lite på. Det ble derfor høsten 2011 startet en fagring som bestod av ansatte i aldersinstitusjoner i 4 kommuner. Målet med fagringen var å bruke prinsippene i kunnskapsbasert praksis, kritisk vurdere en nasjonal retningslinje og skrive en kunnskapsbasert fagprosedyre for sykepleiere om diabetes i sykehjem. 3

Forord Fagprosedyren er initiert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT). USHT ønsket å bidra til fagutvikling innen et klinisk felt det er fokusert lite på. Det ble derfor høsten 2011 startet en fagring som bestod av ansatte i aldersinstitusjoner i 4 kommuner. Målet med fagringen var å bruke prinsippene i kunnskapsbasert praksis, kritisk vurdere en nasjonal retningslinje og skrive en kunnskapsbasert fagprosedyre for sykepleiere om diabetes i sykehjem. 4

5

+ oversiktsartiklar om diabetes hos eldre 6

7

2012 8

2012 9

Målgruppene «Målgruppen for fagprosedyren er primært sykepleiere i alders- og sykehjem, men det meste av fagstoffet er også relevant for sykepleiere som arbeider med eldre i hjemmetjenesten og i sykehusene. Sykehjemsleger vil finne mye nyttig fagstoff, men må supplere med annen litteratur på noen områder. Helsefagarbeidere vil spesielt ha glede av kapitlene om kosthold og om praktiske prosedyrer.» 10

11

12

13

14

15

1. Diabetes hos sykehjemsbeboere... 9 2. Opplæring av personalet i praktisk diabetesbehandling...11 3. Kartlegging ved innkomst...13 4. Behandling...14 5. Akutte tilstander...20 6. Forebygging og behandling av langtidskomplikasjoner...25 7. Kontrollrutiner...28 8. Diabetesteam i kommunehelsetjenesten...31 9. Evaluering av praksis...31 16

17

Forekomst av diabetes hos sjukeheimspasientar Samlemateriale av 779 707 sjukeheimspasientar: 18,5% Ref.: Garcia TJ, Brown SA: Diabetes management in the nursing home: a systematic review of the literature. Diabetes Educ 2011, 37(2):167-187. 18

Prevalens av kjent diabetes hos sjukeheimspasientar i nokre aldersinstitusjonar i Bergen i 2011: 15,1% Institusjon Beboere totalt Beboere med kjent diabetes % med diabetes Sykehjem 1 56 10 17,9 Sykehjem 2 154 19 12,3 Sykehjem 3 60 14 23,3 Sykehjem 4 34 3 8,8 19

20

21

22

23

24

25

4.1.2 Mål for HbA1c 7-7,5% 7-8% < 8,5% 26

4.2 Kostråd Det er viktig å huske at måltidene skal være høydepunkt i hverdagen på sykehjem. Kostrådene vi gir må ikke redusere matgleden.. 27

Kosthaldstiltak for å unngå eit høgt blodsukker Det kan vere nødvendig å begrense eit høgt inntak av sukkerhaldig drikke, men eit glas saft, brus, juice eller melk vil som oftast vere uproblematisk Medisinsk behandling skal tilpassast kosten - spesielt for skrøpelege eldre med redusert matlyst og normal til lav vekt. 28

29

Unngå hypoglykemi Unngå alvorleg hypoglykemi! Unngå alvorleg hypoglykemi!! Unngå alvorleg hypoglykemi!!! Unngå alvorleg hypoglykemi!!! 30

31

6. Forebygging og behandling av langtidskomplikasjoner 6.1 Diabetes og makrovaskulær sykdom 6.1.1 Høyt blodtrykk 6.1.2 Lipider 6.1.3 Tromboseprofylakse 6.2 Diabetisk nefropati 6.3 Diabetisk retinopati 6.4 Diabetisk nevropati 6.5 Diabetiske fotproblem 32

Tabell: Gradering av risiko for fotsår og amputasjon og tiltak. 33

34

7.5 Oppfølging i forhold til føling Det er hypoglykemirisiko ved bruk av sulfonylurea, glinider og insulin. Pleierne bør vite om beboere som har risiko for føling. Hypoglykemifare oppstår vanligvis når beboeren ikke spiser eller spiser betydelig mindre enn vanlig til et måltid. Da må man måle blodsukker og rapportere til ansvarlig sykepleier. Beboeren må observeres ekstra nøye, ofte med ekstra blodsukkermålinger, inntil det vanlige matinntaket gjenopprettes. 35

36

Desember 2013 37

38

39

Aktuelle «retningslinjer» 40

41