Like dokumenter
Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter

Kritisk lesing av naturvitenskapelige argumenter (Del 2)

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte

Forskerspiren. nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen. Forskerspiren som Hovedområde

Forskerspiren. ringsmål? nye læringsml. Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte. Institutt for fysikk og teknologi Norhordland 23. september 2005

Grunnleggende ferdigheter i Naturfag hva og hvordan

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Mellom der vet vi liksom ikke helt : Hva ser vi i dataene fra wiki-prosjektet :

Parallell 1: Rapportskriving i utforskende arbeidsmåter

Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013

SPISS 1/2010. Tidsskriftet for teknologi- og forskningslære SPISS 1/2009

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Vitskaplege arbeidsmetodar. Olaug Vetti Kvam Skolelaboratoriet i realfag Universitetet i Bergen

P8: Rapporter fra utforskende arbeid: Økt læringsutbytte gjennom "fagfellevurdering"

Innhold. Forord... 11

Aktiviteter elevrådet kan bruke

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Forskerspiren i ungdomsskolen

Mangfold i team og arbeidsgrupper: himmel eller helvete?

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Delemneplan for undervisningskunnskap i brøk og desimaltall

FOLKEHØGSKOLERÅDET. Norsk Folkehøgskolelag (NF) Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF)

Praktisk arbeid gir læring

Vurdering for læring. Kirsten Fiskum, Majken Korsager & Reidunn Aarre Matthiessen. Naturfagkonferansen, 16. oktober 2014

Nye læreplaner Føringer og nye muligheter

Mal for vurderingsbidrag

NIVÅ FORTREFFELIG KOMPETENT UNDERVEIS PÅ BEGYNNER- STADIET KRITERIER. Bruker til sammen minst 4 ulike uttrykk for å hevde egne meninger

Snakking og skriving med web 2.0 i naturfag og lærerutdanning

Fagdag norsk Hafjell 29. oktober 2015 v/ Øystein Jetne, Utdanningsdirektoratet, Vurdering 1

ÅrsplanNorsk Årstrinn: 9.årstrinn

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

Klasseromsmodell /kateterundervisn ing. Delt klasse med gruppearbeid når vi har forsøk og aktiviteter. Papirfly. Pendel.

Halvårsplan i naturfag for klasse 01 AB våren 2017

Refleksjoner omkring hverdagsmatematikk

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

Forskningsmetoder i informatikk

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Elevdemokratisering Scenario - rektor

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Bibliotekaren som medforfatter

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Ungdomstrinn- satsing

Arbeidsplan. Lokale læreplaner forslag til verktøy. Kompetansebegrepet. Kompetansebegrepet

KRITISK TENKNING. Kritisk tenkning i skolen- i et møtested mellom fagdidaktiske retninger, sett fra elev- og lærerperspektiv.

Årsplan i kristendom - 5. klasse

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

Lev sunt men hvordan?

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Mal for vurderingsbidrag

A Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Nye læreplaner Noen utfordringer for lærerne

Forslag til årsplan studieforberedende, NDLA naturfag

Fagetisk refleksjon -

Samfunnsfag 8. trinn

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

Tigerfødsel Kristiansand. Gjennomgang av tenking bak oppgavelaging

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/ Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

UNDERSØKELSE OM FORSKNINGSKOMMUNIKASJON FORSKNINGSRÅDET 25. NOVEMBER 2015 GYRD STEEN FUTURE PRESENT GROUP AS

Oversikt. Kvalitet i kvalitativ analyse - eksemplifisert ved analysen. Forskningsspørsmål i eksempelartikkel. Metode datagrunnlag.

Forskningsmetoder i informatikk

Newton-kurs 14. april

Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

LÆRERES NYTTE AV VÅR NATURFAGUTDANNING. ET BLIKK FRA SKOLEHVERDAGEN B. S. Pedersen og W. Sørmo.

LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Hva er en forfatter? Geir Jacobsen. Forskningsleder, St. Olavs Hospital Professor, Dmf Fagredaktør, Tidsskriftet Dnlf

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10. trinn FAG: NATURFAG

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

Helse- og oppvekstfag og naturfag

Grunnleggende ferdigheter

Prosesskriving med Wiki. Torunn Gjelsvik og Ragnvald Sannes Handelshøyskolen BI

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

Transkript:

Undervisning for kritisk deltagelse i miljøsaker - krever utforskende arbeidsmåte Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Oscarsborg 26. nov. 09, 1500 1630

Opplæring til deltagelse?

Eksperter vs. eksperter

Eksperter vs. motekspertise

Høyspent

Studier av høyspentledninger og risiko

Lærebok

Høyspent vs lærebok

Flerdimensjonale l kontroverser Etisk,,p politisk dimensjon Skal vi tillate genmodifisert mat? Naturvitenskapelig dimensjon Etc. Innebærer genmodifisert mat risiko for helse eller natur?

Finnes det alltid svar i naturvitenskapelig forskning? Post-normal vitenskap Harde verdier Myk vitenskap Ravetz, J. R. (2004). The Post-Normal Science of Precaution. Futures, 36(3), 347-357. 357. Tilgjengelig på www.nusap.net/downloads/ar ticles/pnsprecaution.pdf 11s

Grunnlag for beslutninger? Vurdering av den vitenskapelige kvaliteten på ti ulike publikasjoner omkring spredning av lakselus: [Professor Yngvar Olsens] rapport konkluderte med at kvalitetssikringen av forskningsrapportene var oppsiktsvekkende mangelfull. Til tross for dette er resultatene lagt til grunn når det er blitt utarbeidet forvaltningsstrategier. Forskerne og oppdragsgiverne bør kommunisere godt og bryte meninger underveis, det fungerer meget bra. Krav om publisering i fagtidsskrift f med referee-ordning er også nødvendig for å sikre den vitenskapelige kvaliteten, men ikke alltid tilstrekkelig. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.

Kan politikk og vitenskap skilles? Forskningen blir mer og mer markedsstyrt. Dette har sin pris, mener Yngvar Olsen. - Fagmiljøene blir underdanige i forhold til oppdragsgiver. g De er helt avhengig av å hente ut mer penger fra samme stedet gang på gang, for å holde liv i forskningen. Det kan føre til at forskere i enkelte tilfeller ikke setter ned foten for forskning som ikke holder mål. Professor Yngvar Olsens i intervju: Jakobsen, S. E. (2002). Industrien er en bedre oppdragsgiver enn forvaltningen. Forskning, 1, s.3.

Elever vurdere pålitelighet når forskere diskuterer? Vitenskapelige kriterier i utilstrekkelige? t li Må uansett vurdere om kunnskapen kan bygges på? Relevant å vurdere interesser? Argumenter koster penger! Rom for tolkning? Vurdere andre aspekt ved saker? Hvilke risikoer er vi villige til å ta? Naturfagets bidrag?

Forstå hva som foregår: Naturvitenskapelig tenke- og arbeidsmåte Læreplan i naturfag, 10. trinn og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering er viktig i naturvitenskapen Usikkerhet og tolkning Ekspertuenighet Forskningsfront vs. konsensuell kunnskap Anvendelse i ny kontekst

Kritisk tenkning?

Kompetanser for kritisk vurdering Saken Åpen og kritisk holdning Noe fagkunnskap Kjennskap til vurderingskriterier Trening kritisk vurdering Bailin, S., Case, R., Coombs, J. R., & Daniels, L. B. (1999). Conceptualizing critical thinking. Journal of Curriculum Studies, 31(3), 285-302.

Kommunikative kompetanser? Kunne stille kritiske spørsmål? Bidra med egne erfaringer og synspunkt? Forklare Argumentere Trygghet på deltagelse? Egen kunnskap viktig, påstander er kritiserbare,.. Være tydelig på egne verdier?

Kunnskapsgrunnlag? Naturfaglig kunnskapsgrunnlag for å forstå? Forstå hvordan vitenskap er diskuterbar? Utforske en sak? Lese argumenterende innlegg? Kryssjekke påstander? Identifisere forskerkonsensus?...

Kunnskap ikke nok? Verdier for bærekraftig utvikling? Vitenskapelige k verdier? Åpenhet, kritisk holdning, kunnskapsbasert Demokratiske verdier? Ta ansvar, diskusjon og maktdeling, respekt og interesse for andres perspektiv Andre verdier? Naturen har egenverdi? Føre var prinsippet? Måtehold? Verdier i Kunnskapsløftet?

Hvainneærerdetådelta? delta?

Overføring? Kunnskaper Arbeidsmåter

Hvordan trives din art i Råtjern? Lokal miljørelevans, evt politisk Være med å utvikle kunnskap Levende dyr de blir kjent med Rom for kreativitet,,p praktisk aktivitet, og egne vurderinger og valg Rapportering relevant da elevene har en egen påstand de må argumentere for

Eksempel på eksperimentrapport

Argumen- terende skriving ki i

Takk for oppmerksomheten!

Forbrenningsanlegg eller deponering? Kommentar fra BIR BIR snor seg unna miljø- og helseangrep fra Norges Miljøvernforbund - La oss se på argumentasjonen: Valg av avfallshåndteringsmetode: NMF påstår at i beste fall er forbrenningsanlegg bedre enn deponering, men uansett dårligere enn resirkulering. [identifisering av et hovedargument] I stedet for å stille spørsmål ved hvordan dette resultatet fremkommer (vil dette gjelde om 10 år f.eks. når forbrenningsenergien når flere brukere, og utnyttelsen er bedre?), så svarer BIR med at valg av forbrenningsanlegg ble foretatt etter samfunnsøkonomiske vurderinger.. NMFs påstander står uimotsagte. Hvorfor?

Undervising i kryssjekking? Hvordan benytte andres vurderinger når en selv ikke er ekspert? Kildekritikk: Mer enn en kilde må hevde det samme? Vitenskapelig konsensus eller omdiskutert? Er et standpunkt utsatt for saklige angrep, eller uangripelig? Bruke søkemuligheter på Internett? Identifisere sentral naturvitenskapelig påstand i en sak eller en artikkel Søke på nøkkelord i påstanden

Undervising i kryssjekking? Case: Bestråling av matvarer Forbrukerrådet (Andersson 2002) Brukt «fordi det er en billig og enkel metode for å fjerne f.eks. salmonella fra kylling». Men er også «bekymret for en praksis der stråling blir et alternativ til god hygienisk praksis». Miljøjournalen (1990) utgitt av Naturvernforbundet «Bestrålingen dreper vitaminene, i og gir næringsfattig mat. Strålene dreper derimot ikke giftstoffene i maten».

Undervising i kryssjekking? Case: Bestråling av matvarer Nettstedet Miljøforum (1999) som drives av forskere ved Universitetet i Oslo «Strålingen som absorberes i maten vil føre til kjemiske forandringer». «Når pepper bestråles med fotoner, dør bakterier og mikroorganismer. Pepperet blir ikke radioaktivt, og næringsverdien endres ikke». Påstander fremsettes, hvorav noen er i konflikt, mens andre er i samsvar. Hva ønsker vi av en naturfaglig dannet elev skal gjøre i møte med slike oppslag?