VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012
Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er det galt å lese tegneserier? Skal man presse unger som kjeder seg til å høre ferdig boken? Dette er noen av mange spørsmål som kommer opp når man snakker med foreldre om høytlesing. Arbeidet med prosjektet Les høyt! viser at det er på tide å snakke sammen om noe som mange bare går ut fra at alle gjør og kan, nemlig å lese høyt for sine barn. Forskning viser at antallet foreldre som leser daglig for barna synker, og dette er en internasjonal trend. Et prosjekt som tar for seg både de teoretiske fordelene og gledene ved høytlesing kan omfavnes av både skole og hjem. Det har vært en glede å arbeide med et prosjekt som til de grader har møtt positiv innstilling og omtale. Bakgrunn for Les høyt! Tromsø bibliotek og byarkiv har et godt samarbeid med kommunens skoler. Det er opprettet en egen skoletjeneste som på tross av sin beskjedne stillingsressurs koordinerer bibliotekets samarbeid med skole og barnehage på en forbilledlig måte. Gjennom en egen samarbeidsplan med skolene satses det på å bedre kvaliteten i skolebibliotekene og å ha fokus på verdien av god leseferdighet som et nødvendig redskap for læring. Den gruppen det har vært minst fokus på er foreldrene, og det er ønsket om å gjøre noe med dette som har ledet til opprettelsen av prosjektet. Les høyt! har sett dagens lys med hjelp fra Nasjonalbibliotekets prosjekt- og utviklingsmidler. Disse eksterne midlene har satt biblioteket i stand til både å planlegge og gjennomføre prosjektet med større tyngde og gjennomslagskraft enn det ellers ville vært mulig å få til. To ansatte ved Tromsø bibliotek har vært aktive i den landsomfattende kampanjen Les for meg, pappa fra Foreningen!Les. I forbindelse med Leseåret 2010 var høytlesing for barn et nasjonalt fokusområde, og leseagentene Bente Sandstad og Ellen Berg Larsen besøkte mange foreldremøter med støtte fra Foreningen!Les. Biblioteket fikk gjennom disse aktivitetene viktige erfaringer og inspirasjon til å bygge ut Les høyt!-prosjektet med tanke på et mer varig opplegg rettet mot foreldre til barn i småskolen. I tillegg ble leseagentene kurset og møtte på inspirasjonssamlinger som var til stor nytte for videreføringen av prosjektet. Målsetting med Les høyt! Prosjektets målsetting har vært å bidra til økt leseforståelse og leseglede hos elevene på småtrinnet i grunnskolen i Tromsø, gjennom å gi foreldrene inspirasjon til og kunnskap om 2
verdien av å lese høyt, og lyst til å fortsette høytlesingen også etter at barna har knekket lesekoden. Videre var det en målsetting å bidra til å skape en god relasjon mellom barn og foreldre ved å tilby hjelp til å finne de rette bøkene til høytlesing. Det har også vært en målsetting med prosjektet å legge grunnlaget for en fast ordning med besøk av bibliotekar på foreldremøter i skolene. I tillegg har det vært ønskelig å se på muligheten for å få til en tilsvarende ordning i barnehagene. Kompetanseheving For å kunne gjennomføre prosjektet i så stor skala som ønsket har det vært essensielt med kursing av formidlerne. I tillegg til flere interne fagdager med fokus på boklister og praktiske ting, ble det gjennomført to kursdager med eksterne foredragsholdere for medarbeiderne i prosjektet. Her var det fokus på det teoretiske aspektet ved høytlesing, hva forskningen sier og hvordan man kan bygge argumenter for at høytlesing er bra. I tillegg ble det fokusert på formidling, og hvordan formidling til voksne skiller seg fra formidling til barn. Dette har vært viktig, fordi biblioteket har mange gode formidlere som har lang erfaring i å samtale med barn, men som finner formidling for voksne vanskelig. Det har dessuten vært viktig å gjøre kompetansehevingen tilgjengelig også for de som ikke har vært med i prosjektet i år. Dette fordi de kan bli aktuelle medarbeidere på et senere tidspunkt, og da er det viktig å føle seg som medeier i prosjektet fra starten av. De eksterne foredragsholderne som har vært brukt er Audhild Nedberg ved UiT Lærerutdanningen, Camilla Erenius, formidler ved Perspektivet museum og Hildegunn Riise, forfatter og kursholder i generell formidling. Prosjektgjennomføring Arbeidsgruppen for prosjektet har bestått av Ellen Berg Larsen (prosjektleder) og Bente Sandstad (skolekoordinator). Prosjektperioden har vært ett år, og våren ble brukt til planlegging og høsten til gjennomføring av prosjektet. Dermed har det vært god tid til å dele de erfaringene som allerede var innhentet gjennom Les for meg, pappa, og til å rekruttere flest mulig formidlere til prosjektet. Ønsket om å inkludere så mange som mulig i prosjektet har vært bevisst med tanke på videreføring etter endt prosjektperiode. Våren 2012 Våren startet med et informasjonsmøte for alle som kunne tenke seg å være med i prosjektet, både fra barneteamet på hovedbiblioteket og fra filialene. I etterkant av møtet krevdes bindende påmelding og et team på ni formidlere ble opprettet, hvorav en ikke har deltatt i 3
opplegget grunnet sykdomsfravær. Målgruppen for prosjektet ble foreldre til elever på 2. trinn. Dette fordi Tromsø bibliotek allerede er inne på 2. trinn med et DKS-opplegg rettet mot elevene som omhandler lesing og fortelling, Lek og lær med ord og litteratur. Det ble tidlig bestemt navn og logo for prosjektet, dette ble utarbeidet av prosjektleder i samarbeid med bibliotekets IT-ansvarlige. Det ble laget en «flyer» til utdeling og utsendelse til skolene, slik at de hadde mulighet til å forberede seg til høstens møte allerede før sommeren. I tillegg ble våren brukt til å utarbeide en lengre brosjyre som skulle deles ut på foreldremøtene. Denne brosjyren inneholdt informasjon om: Hvorfor lese høyt? Hvordan lese høyt? Hva kan leses høyt? Ønsket med brosjyren var å lage en kortform av det som skulle presenteres på foreldremøtene, slik at alle foreldrene fikk noe med seg hjem etter endt formidling. Alle formidlerne i prosjektet arbeidet sammen om å utforme de teoretiske grunnpilarene i formidlingen, for å få en mest mulig lik formidling uavhengig av hvem som hadde ansvaret for den. Den ene fagdagen med eksterne foredragsholdere ble også arrangert på vårparten, for å få en gjennomgang av forskning og formidling med tanke på utarbeidelse av brosjyremateriell og innhold i selve formidlingen. 4
Høsten 2012 Det ble gjennomført Les høyt!-formidling på 14 foreldremøter høsten 2012. Av disse var 12 møter rettet mot kun 2.trinnsforeldre og to møter på distriktskoler for flere trinn. Første møtet ble holdt 28. august, og det siste 29. oktober, med en definitiv topp på september med deltakelse på ni møter. Alle møtene ble avholdt for hele trinnet, det vil si at foreldre til alle 2.trinnselevene møtte på samme møte. Det ble i eget informasjonsskriv sendt ut på forhånd bedt om at Les høyt! fikk starte møtet, slik at formidlerne kunne gå når de var ferdig med opplegget, og slapp å være med på de andre sakene i foreldremøtet. Dette ble ikke gjennomført på alle møtene, så enkelte ganger ble formidlerne sittende og vente «på tur». Det har vært god tilbakemelding fra både foreldre og lærere etter endt formidling, og mange har møtt på biblioteket med boklister fra foreldremøter og ønsket å låne bøker. En positiv ringvirkning av prosjektet er at utlånet øker. En annen er at biblioteket får nye lånere, at familier som ikke har brukt biblioteket tidligere møter opp med glød og entusiasme og boklister i hånden. Også lærere på 2.trinn bruker boklistene i sitt arbeid. Etter erfaringen med Les for meg, pappa, ble det kjøpt inn ekstra eksemplarer av titlene som var omtalt på foreldremøtene for å kunne møte etterspørselen etter akkurat disse bøkene. Likevel ble det tomt for enkelte titler. Det har også vært utstilling med høytlesingsbøker i bibliotekets barneavdeling gjennom hele prosjektperioden. Alle foreldremøtene avholdes naturligvis på ettermiddag- eller kveldstid. Dette er en utfordring i forhold til bibliotekets arbeidstid. I prosjektperioden har det vært økonomisk rom for å dekke eventuell overtidsbruk for de ansatte, men med tanke på videreføring ble det valgt en annen løsning. I samarbeid med fagforeningene er det funnet en modell som tilbyr et valg mellom overtidsbetaling eller avspasering for de som må arbeide ekstra på kvelden. Men i første rekke er det ønskelig at de som har kveldsvakt den aktuelle kvelden tar oppdraget, slik at både kostnadene og slitasjen på de ansatte blir minst mulig. Det ble gjennomført en midtveisevaluering med formidlerkorpset, og i tillegg ble det holdt et formidlingsseminar i november, med tanke på videreføring av prosjektet som fast ordning. 5
Veien videre Prosjektet Les høyt! er nå avsluttet som prosjekt og tatt inn som et eget tilbud blant de faste tilbudene biblioteket har rettet mot skolene. Likevel er det i en særstilling. Det henvender seg til skolen, men til elevenes foreldre. Det henvender seg til de voksne, men med tanke på barna. Det foregår på skolens arena, men ønsker å nå barn og foreldre hjemme. Det har vært en fornøyelse å møte så mange foreldre med positiv innstilling til lesing, og et privilegium å treffe så mange potensielle nye bibliotekbrukere. Det blir en utfordring å ta vare på dem og møte dem når de kommer på biblioteket. Alle formidlerne i prosjektet ønsker å være med videre, så ressursene til å satse videre finnes. Skal man dømme ut fra tilbakemelding fra lærere og foreldre så er måloppnåelsen god i forhold til inspirasjon og høytlesingslyst, men det er selvsagt alltid rom for forbedring. Et synlig resultat av evalueringsprosessen er at høytlesingshyllene er blitt delt inn i to avdelinger, en for mindre barn, og en for barn i skolealder, med ulik lokalitet i bibliotekrommet. Høytlesingsbøkene for de eldste er nå samlokalisert med lettlestbøker. På den måten blir det lettere å finne høytlesingsbøker også når foreldrene leter etter bøker til sine håpefulle 1. og 2. klassinger. Et av målene i prosjektet var å rede grunnen for et tilsvarende prosjekt i barnehagene. Dette har foreløpig måttet legges til side fordi antallet barnehager i kommunen er så høyt. Muligens startes det et forsøk med noen få barnehager, eller valget blir å kurse barnehagenes personale i å bokprate. Det er uansett viktig å starte så tidlig som mulig med høytlesing, og fordelene ved å ha blitt lest for har barna med seg langt opp i ungdomstiden: bedre ordforråd, bedre språk, glede over litteratur og ønsket om å lese selv. Derfor vil Tromsø bibliotek gjerne inn på et enda tidligere tidspunkt for å påvirke foreldrene til mer høytlesing. Les høyt! Alltid. 6
7