Region sør Prosjektavdelingen 18.12.2014 E39 Volleberg-Døle bru Temarapport Landskapsbilde Foto: Sweco Konsekvensutredning (KU) av ikke-prissatte konsekvenser
Forord Statens vegvesen planlegger ny veg på strekningen E 39, Volleberg-Døle bru gjennom hele Søgne kommune og inn i Mandal kommune i vest. Vegstrekningen er en del av stamvegen mellom Kristiansand og Stavanger. Denne rapporten tar for seg temaet landskapsbilde. Planarbeidet er ledet av Statens vegvesen ved planleggingsleder Jon Terje Ekeland. Karl Arne Hollingsholm har vært oppdragsleder i Sweco. Rapporten er utarbeidet av landskapsarkitekt Marius Fiskevold og landskapsarkitekt Sissel Øye, Sweco Norge AS. Oslo 18.12.14 2
Innhold 1. Sammendrag... 5 1.1. Definisjon og avgrensning... 5 1.2. Verdivurdering... 5 1.3. Omfang og konsekvenser for oransje korrdior (alternativene 10000 og 10100)... 9 1.4. Omfang og konsekvenser for grønn korridor (alternativene 11000, 11100, 11200 og 11300) 10 1.5. Omfang og konsekvenser for blå korridor (alternativene 12000, 12100, 12200, 12300 og 12400) 11 1.6. Sammenstilling av konsekvensene... 13 1.7. Avbøtende tiltak... 14 2. Bakgrunn for planarbeidet... 16 2.1. Metodikk... 17 2.1.2 Kriterier for vurdering av verdi... 17 2.1.3 Kriterier for vurdering av omfang... 18 2.1.4 Vurdering av konsekvens... 18 2.2. Referansealternativet - alternativ 0... 20 2.3. Avgrensning mellom fagtemaene... 20 3. Tiltaksbeskrivelse... 21 4. Definisjon av fagtema... 23 4.1. Den europeiske landskapskonvensjonen og tema visuell kvalitet... 23 4.2. Kunnskapsgrunnlag og vurderingskriterier... 24 4.3. Verdikriterier landskapsbilde... 25 5. Konsekvensanalyse... 26 5.1. Verdianalyse... 26 5.1.1. Verditabell landskapsbilde og reiseopplevelse... 26 5.1.2. Temakart landskapsbilde... 29 5.2. Virkninger av alternativene for landskapsbildet... 30 5.2.1. Sammenstilling av virkningene... 52 5.3. Sammenstilling og rangering... 53 5.3.1. Konsekvens for oransje korridorer (alternativene 10000 og 10100)... 53 5.3.2. Konsekvens for grønne korridorer (alternativene 11000, 11100, 11200 og 11300)... 55 5.3.3. Konsekvens for blå korridorer (alternativene 12000, 12100, 12200, 12300 og 12400) 57 3
5.3.4. Sammenstilling av konsekvensene... 60 5.3.5. Konklusjon... 62 5.4. Avbøtende tiltak... 63 4
Områder der avtrykket av naturkreftene preger synsbildet 1. Sammendrag 1.1. Definisjon og avgrensning Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Landskapsbildet omfatter alle deler av omgivelsene; fra tettbygde bystrøk til uberørt villmark. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). I utredningen benyttes reiseopplevelse som korreksjon til den mer overordnede landskapsvurderingen. Begrepet visuell kvalitet i landskapsbildet beskriver hvordan ulike elementer fremviser et områdes naturgrunnlag og naturbaserte livsformer. Forløpet eller samspillet mellom naturprosesser og menneskelig virksomhet beskrives og analyseres med karaktertrekkene landform, kretsløp og livsform. Omfangsvurderingen er gjennomført på et overordnet nivå. Veganlegget, slik det er vist i de ulike korridormodellene, gir en antydning om hvordan tiltaket vil arte seg som helhet og i de enkelte karakterområdene. Innenfor hver korridor vil det i de senere detaljprosjekteringsfasene kunne gjøres endringer. Vurderingen vil derfor også kunne vektlegge konsekvenser av tiltaket, som ikke direkte fremgår av modellen. Omfangsvurderingen baserer seg på dette og inneholder derfor et visst innslag av generalisering. 1.2. Verdivurdering Landskapet i området er gitt følgende verdi: Karak ter L2 L3 Repstad -vannet Landformen er intakt og danner et godt definert landskapsrom. Landformen er intakt. Småkupert, oppdelt land med mange mindre koller og helningsretninger. L4 Lindelia Landformen er stort sett intakt. Åssidene gir stor visuell influens. L5 Delområde Landform Kretsløp Livsform Ver di L1 Lunde- Landformen er stort sett Enkelte små myrer og vann Lokalt verdsatt turområde. M heia- intakt. Området er som ligger i daldragene. t, sammenhengende Moneheia småkupert med enkelte Artsrik vegetasjon, variert areal; både avsondret fra gjennomgående daldrag. utstrekning og sivilisasjonen og med Åssidene gir stor visuell overflatedekning. Mye utsiktspunkter over store influens. gammelskog. deler av flatlandet og havet. Lohnelia Svart- fjellet- Midtheia Landformen er stort sett intakt. Området er småkupert med enkelte gjennomgående daldrag. visuell influens Ett stort vann. Artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog. Enkelte mindre tjern. Svært artsrik vegetasjon, mye løvskog. Hovedsakelig eldre skog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, mye løvskog. Hovedsakelig eldre skog. Noen få, små vann. Artsrik vegetasjon, variert utstrekning og dekning. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ung- og gammelskog. Lokalt verdsatt turområde (tilrettelagte badeplasser.). Lokalt verdsatt turområde. Ligger i sammenheng med området videre nordover. t, sammenhengende areal, del av området mellom Tangvall og Trysfjorden. Lokalt verdsatt turområde. t, sammenhengende areal; bl.a. med utsiktspunkter over store deler av landet rundt Trysfjorden og videre M/S M M M 5
Områder der landbruk og ressursuttak preger synsbildet utover havet. L6 L7 L8 L9 Kleivsetvannet Trysfjorden Trydalen Livollen- Hesthei a Landformen er intakt og danner et godt definert landskapsrom. Landformen er intakt, variert og markert. Sammen med fjordflaten danner den mange og ulike landskapsrom. Åssidene gir stor visuell influens. Landformen er intakt, tydelig og markert. Åssidene gir stor visuell influens. Landformen er stort sett intakt. Området er småkupert med enkelte tydelige og gjennomgående daldrag. visuell influens L10 Døle bru Landformen er intakt. Området er småkupert og oppdelt av koller og tre mellomstore vann. Ett stort vann. Artsrik vegetasjon. Hovedsakelig eldre skog, partier med gammelskog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig partier med eldre skog, lommer med ungskog. Enkelte små vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ung- og gammelskog. Tre mellomstore vann. Svært artsrik vegetasjon. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ungskog. Lokalt verdsatt turområde (tilrettelagte badeplasser). Lokalt verdsatt rekreasjonsområde med eldre naturtilpasset bebyggelse og nyere hyttebebyggelse. Ingen spesielle. Turområde med enkelte kjerreveger og kulturminner (Knuden). Ingen spesielle. M/S S M/S M L/M L11 L12 L13 L14 Volle- berg- Monan Repstad -tunet Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. L15 Lohne Landformen er lite endret i området. L16 Klepland Tangvall Knibe- Eikestøl Landformen er lite endret i området. Det naturlige elveløpet og vegetasjonen er bevart i randsoner og partier i deler av området. e deler av vassdraget og vegetasjon er bevart i randsoner og delområder, særlig langs Søgneelva. Området er åpent, men noe vegetasjonen markerer overganger i randsoner og teiggrenser. Sammenhengen mellom dyrket mark, Repstadvannet og de skogkledde landformene gjør landskapet svært tydelig i området. e deler av det naturlige forløpet og vegetasjonen langs Lundeelva er bevart. Gressmark, til dels under gjengroing, svekker de synbare overgangene mellom åpne og lukkede områder. Gressmark, til dels under gjengroing, svekker de synbare overgangene Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Tradisjonelt gårdsanlegg. Småskaladrift. Småskaladrift. Lohnetjønn naturreservat er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med et rikt og særpreget fugleliv. Småskaladrift. L/M M/S M S M M/S 6
Områder der bygg og anlegg preger synsbildet mellom åpne og lukkede områder. L17 Tangvall sentrum Landformen er intakt (flatt) og videreført i en bymessig kvartalsstruktur. L18 Lunde Landformen er hovedsakelig intakt. Landformen er stort sett videreført i bebyggelse og anlegg. L19 L20 Vedderheia Lohnelia industri Rester av opprinnelig landform. Landformen er stort sett videreført i bebyggelse og anlegg. Betydelig endret landform. Ingen vann. Ingen tydelig grønnstruktur. Ingen vann. Vegetasjonen godt integrert i en overordnet grønnstruktur der Lundelva danner et sentralt element. Ingen vann. Vegetasjon til dels integrert i en lokal grønnstruktur. Sjøfront. Sporadiske rester av grønnstruktur. Området inneholder enkelte siktakser mot omgivelsene (Torvgada, Rådhusveien), men trekker for øvrig få veksler på øvrige områdegitte forutsetninger. Området er hovedsakelig anlagt ut fra områdets forutsetninger. Områder med dyrket mark er bevart i et tettbygd område. Lunde naturreservat er vernet for å bevare en lågurt-eikeskog. Området er hovedsakelig anlagt ut fra områdets forutsetninger. Området er hovedsakelig anlagt på tvers av områdets forutsetninger. L/M M/S L/M L 7
Figur 1-1 Kartet viser verdisatte karakterområder og de ulike korridoralternativene. 8
1.3. Omfang og konsekvenser for oransje korrdior (alternativene 10000 og 10100) Mellom Volleberg og tunnelportalen på Monan preges tiltaket av høye skjæringer og et komplekst og arealkrevende kryss. Spesielt i området nord for krysset (mot Volleberg) vil endringen i eksisterende landform fremstå som omfattende. Området der tunnelportalen på Monan er planlagt gir imidlertid muligheter for god landskapsforming. Mellom Tangvall og Lindelia ligger store deler av korridoren i dagen og langs eksisterende veg. Området der tunnelportalen er planlagt nord for Tangvall gir gode muligheter for å videreføre eksisterende landformer i det planlagte landskapet. Potensialet for områdetilpasset landskapsforming er også godt frem til Lunde. Mellom Lunde og Lindelia endrer imidlertid denne situasjonen seg. Et stort, arealkrevende kryss vest for Lunde og omfattende terrenginngrep i heia sør for eksisterende E 39 vil gi betydelige endringer av landformen. Den ytre linjen (over Trysfjorden - 10000) mellom Lindelia og Døle bru preges av omfattende terrenginngrep, særlig i form av høye skjæringer. Terrenginngrepene er betydelige selv i områder der alternativet følger overordnede dalganger. I tillegg fylles vann som Lindelitjønna, Holbekkstjønn og deler av Mjåvannet igjen. Strandsonen langs Trysfjorden vil bli vesentlig omarbeidet som en følge av brokonstruksjonen. Uavhengig av brotype vil enhver brokrysning av Trysfjorden dele og dominere et landskapsrom der veger og bebyggelse i dag er underordnet og tilpasset de store dragene i landform, vegetasjon og livsform. Brotyper med høye tårn (hengebro, skråstagsbro) vil i tillegg gi et større og mer utstrakt, visuelt influensområde enn brotyper uten tårn. Den indre linjen (over Trydalen - 10100) mellom Lindelia og Døle bru preges også av omfattende terrenginngrep. Dette gjelder spesielt i området mellom Lindelia og Holmensbekken. Blant annet blir den svært markerte kollen (k 134) nord for Lindelitjønna gjennomskåret slik at den gir store, tosidige skjæringer. Fra Holmensbekken til Døle bru vil krysningen av Trysdalen og den videre korridoren frem til Døle bru også gi omfattende terrengendringer. I tillegg fylles store deler av Mjåvannet igjen. Den høye broen over dalen vil bli godt synlig, men innenfor et mindre influensområde sammenlignet med fjordkrysningene. 9
Figur 1-2 Oransje korridor - alternativ 10000 og 10100, kryssområder uthevet 1.4. Omfang og konsekvenser for grønn korridor (alternativene 11000, 11100, 11200 og 11300) Mellom Volleberg og tunnelportalen på Monan preges tiltaket av høye skjæringer og et komplekst og arealkrevende kryss. Spesielt i området nord for krysset (mot Volleberg) vil endringen i eksisterende landform fremstå som omfattende. Området der tunnelportalen på Monan er planlagt gir imidlertid muligheter for god landskapsforming. Mellom Monan og Lunde foreligger det to alternativer der det ene viser en lang og det andre to korte tunneler. I det sistnevnte alternativet er de to tunnelene adskilt med en kort dagsone i Hellersdalen. Dagsonen representerer et fremtredende, men likevel begrenset brudd med karakteren i området. Vest for Lunde sentrum avsluttes tunnelen og vegen fortsetter i dagen frem til Lindelia. Av de to tunnelportalalternativer vil det vestligste gi færrest inngrep i eksisterende arealbruk, minst eksponering og best muligheter for terrengtilpasning. Et stort, arealkrevende kryss vest for Lunde og omfattende terrenginngrep i heia sør for eksisterende E 39 vil i begge alternativene gi betydelige endringer av landformen. Den ytre linjen (over Trysfjorden 11000, 11200) mellom Lindelia og Døle bru preges av omfattende terrenginngrep, særlig i form av høye skjæringer. Terrenginngrepene er betydelige selv i områder der alternativet følger overordnede dalganger. I tillegg fylles vann som Lindelitjønna, Holbekkstjønn og deler av Mjåvannet igjen. Strandsonen langs Trysfjorden vil bli vesentlig omarbeidet som en følge av brokonstruksjonen. Uavhengig av brotype vil enhver brokrysning av Trysfjorden dele og dominere et landskapsrom der veger og bebyggelse i dag er underordnet og tilpasset de store dragene i landform, vegetasjon og livsform. Brotyper med høye tårn (hengebro, skråstagsbro) vil i tillegg gi et større og mer utstrakt, visuelt influensområde enn brotyper uten tårn. Den indre linjen (over Trydalen 11100, 11300) mellom Lindelia og Døle bru preges også av omfattende terrenginngrep. Dette gjelder spesielt i området mellom Lindelia og Holmensbekken. Blant annet blir den svært markerte kollen (k 134) nord for Lindelitjønna gjennomskåret slik at den 10
gir store, tosidige skjæringer. Fra Holmensbekken til Døle bru vil krysningen av Trysdalen og den videre korridoren frem til Døle bru også gi omfattende terrengendringer. I tillegg fylles store deler av Mjåvannet igjen. Den høye broen over dalen vil bli godt synlig, men innenfor et mindre influensområde sammenlignet med fjordkrysningene. Figur 1-3 Grønn korridor - alternativ 1100, 11100, 11200 og 11300, kryssområder uthevet. 1.5. Omfang og konsekvenser for blå korridor (alternativene 12000, 12100, 12200, 12300 og 12400) Mellom Volleberg og tunnelportalen på Monan preges tiltaket av høye skjæringer og et komplekst og arealkrevende kryss. Spesielt i området nord for krysset (mot Volleberg) vil endringen i eksisterende landform fremstå som omfattende. Området der tunnelportalen på Monan er planlagt gir imidlertid muligheter for god landskapsforming. Mellom Monan og Lunde foreligger det to alternativer der det ene viser en lang og det andre to korte tunneler. I det sistnevnte alternativet er de to tunnelene adskilt med en kort dagsone i Hellersdalen. Dagsonen representerer et fremtredende, men likevel begrenset brudd med karakteren i området. Sør for Vedderheia avsluttes tunnelen og vegen fortsetter i dagen frem til Lohnelier industriområde. Av de to tunnelportalalternativer vil det vestligste gi færrest inngrep i eksisterende arealbruk, minst eksponering og best muligheter for terrengtilpasning. På industriområdet vil vegen representere en mulighet til å forankre det delvis nedsprengte og planerte området i en planmessig anlagt landskapsform. Den ytre linjen (over Trysfjorden 12000, 12200) mellom Lohnelier industriområde og Døle bru preges av omfattende terrenginngrep, særlig i form av høye skjæringer. Terrenginngrepene er betydelige selv i områder der alternativet følger overordnede dalganger. Krysningen av Årdalen gir likevel muligheter for å anlegge de omfattende fyllingene med en områdetilpasset landskapsform. Langs resten av strekningen fylles vann som Lindelitjønna, Holbekkstjønn og deler av Mjåvannet igjen. Strandsonen langs Trysfjorden vil bli vesentlig omarbeidet som en følge av brokonstruksjonen. 11
Uavhengig av brotype vil enhver brokrysning av Trysfjorden dele og dominere et landskapsrom der veger og bebyggelse i dag er underordnet og tilpasset de store dragene i landform, vegetasjon og livsform. Brotyper med høye tårn (hengebro, skråstagsbro) vil i tillegg gi et større og mer utstrakt, visuelt influensområde enn brotyper uten tårn. Den indre linjen (over Trydalen 12100,12300,12400) mellom Lindelia og Døle bru preges også av omfattende terrenginngrep. Dette gjelder spesielt i området mellom Lindelia og Holmensbekken der alle alternativene ligger lavt i forhold til eksisterende terreng. Krysningen av Årdalen gir muligheter for å anlegge de omfattende fyllingene med en områdetilpasset landskapsform. Fra Holmensbekken til Døle bru vil krysningen av Trysdalen og den videre korridoren frem til Døle bru også gi omfattende terrengendringer. I tillegg fylles store deler av Mjåvannet igjen. Den høye broen over dalen vil bli godt synlig, men innenfor et mindre influensområde sammenlignet med fjordkrysningene. Figur 1-4 Blå korridor - alternativ 12000, 12100, 12200, 12300 og 12400, kryssområder uthevet. 12
1.6. Sammenstilling av konsekvensene Den samlede vurderingen av hver korridor har tatt utgangspunkt i områder med stor verdi og der tiltaket har stort t omfang. I tillegg er det sett på det samlede omfanget av terrenginngrep som hver enkelt korridor vil gi. Dette har gitt følgende resultat og rangering: Alternati v Begrunnelse 10000 - - - - Bro over Trysfjorden gir meget stor konsekvens. Kryss på Lunde som har middels/høy verdi. Lang dagsone. Delvis muligheter for tilpasning, men også omfattende terrenginngrep. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + -- ------------------------------------------------------------------------------------------------- 10100 - - - Kryss på Lunde som har middels/høy verdi. Svært høye skjæringer og inngrep vest for Lohnelier industriområde. Lang dagsone. Delvis muligheter for tilpasning, men også omfattende terrenginngrep. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + ------------ --------------------------------------------------------------------------------------- 11000 - - - - Bro over Trysfjorden gir meget stor konsekvens. Broplassering er dårlig tilpasset terreng på stedet. Kryss på Lunde som har middels/høy verdi. lang dagsone. Muligheter for tilpasning, men likevel store inngrep. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + - -------------------------------------------------------------------------------------------------- 11100 - - - Kort tunnel i øst, dagsone i Hellersdalen. Kryss på Lunde som har middels/høy verdi. lang dagsone. Muligheter for tilpasning, men også store inngrep. Svært høye skjæringer og inngrep vest for Lohnelier industriområde. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + -------------- ------------------------------------------------------------------------------------- 11200 - - - - Bro over Trysfjorden gir meget stor konsekvens. Kryss på Lunde som har middels/høy verdi. lang dagsone. Muligheter for tilpasning, men likevel store inngrep. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + -- ------------------------------------------------------------------------------------------------- 11300 - -/- - - Lang tunnel uten dagsone ytterst i Hellersdalen. lang dagsone. Muligheter for tilpasning, men også store inngrep. Kryss på Lunde, men potensielt bedre plassering av korridor i vest. Rangering Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + ------------------- ------------------------------------------------------------------------------- 12000 - - - - Bro over Trysfjorden gir meget stor konsekvens. 8 Konsekvensgrad 10 6 11 5 9 2 13
Kort tunnel i øst, dagsone ytterst i Hellersdalen. lang dagsone. Muligheter for tilpasning ved Lohnelier industriområde, store inngrep i Lohnelier der korridoren går på tvers av landformene. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + -- ------------------------------------------------------------------------------------------------- 12100 - - - Kort tunnel i øst og dagsone ytterst i Hellersdalen. Relativt lang dagsone. Mulighet for terrengtilpasning på Lohnelier industriområde. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + ------------------ -------------------------------------------------------------------------------- 12200 - - - - Bro over Trysfjorden gir meget stor konsekvens. Lang tunnel uten dagsone ytterst i Hellersdalen. lang dagsone. Muligheter for tilpasning ved Lohnelier industriområde, store inngrep i Lohnelier der korridoren går på tvers av landformene. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + ---- ----------------------------------------------------------------------------------------------- 12300 - -/- - - Lang tunnel uten dagsone ytterst i Hellersdalen. lang dagsone. Muligheter for tilpasning ved Lohnelier industriområde, store inngrep nord for Lohne der korridoren går på tvers av landformene. - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + ------------------- ------------------------------------------------------------------------------ 12400 - - - Lang tunnel uten dagsone ytterst i Hellersdalen. lang dagsone. Muligheter for tilpasning ved Lohnelier industriområde, store inngrep i Lohnelier der korridoren går på tvers av landformene. Tungt inngrep nord og vest for Lohnelier industriområde. Ny veg fra Eikestøl til Lohnelier industriområde gir enda større inngrep. Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig - - - - - - - - - - 0 + + + + + + + + + + --------------- -------------------------------------------------------------------------------- 3 7 1 4 Figur 1-5 Oversikt som viser konsekvensgrad, begrunnelse og rangering av de vurderte korridorene. 1.7. Avbøtende tiltak De e konsekvensene som tiltaket vil medføre for fagtema landskapsbilde kan i stor grad tilbakeføres til omfattende terrenginngrep gitt av vegnormalkrav. Disse normalene gjenspeiler et ambisjonsnivå for fartsgrense på 110 km/t. Kravene gir generelt svært lite fleksibilitet og gir generelt omfattende terrenginngrep i denne typen områder. Forslagene til avbøtende tiltak tar derfor utgangspunkt forholdet mellom normalkrav og terrengbehandling slik de fremkommer av dette prosjektet. Trysfjorden: Redusere det visuelle influensområdet til den valgte broløsningen. Velge en broløsning som tilstreber en enkel og elegant konstruksjon som opprettholder et størst mulig 14
åpent synsfelt i fjordrommet eller fullfører den visuelt antydede sammenhengen mellom nes og odder på hver side av fjorden. Prioritering av terrengbehandling fremfor normalkrav ved krysning av fjorden og landområdene rundt fjorden. Prioritering av terrengbehandling fremfor normalkrav ved krysning av Årdalen og Lundeelva. Her ligger det et stort potensial når det gjelder landskapsbehandling og tilpasning i å forlenge broer og gjennomføre bevisst landskapsforming av arealet. Prioritering av terrengbehandling fremfor normalkrav i kryss der trafikkmengden (ÅDT) er lav (Lunde, Lohnelier, Døle bru). Miljøtunnel ved Hellersdalen. Bruk av tunneler i området L5 Svartefjellet Midtheia. Alternative kombinasjonsløsninger kan optimalisere enkelte av de definerte korridorene. 15
2. Bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med kommunedelplan for ny E39 Volleberg-Døle bru skal fagtema landskapsbilde utredes i henhold til planprogram vedtatt i Songdalen, Søgne og Mandal kommuner. 11 alternativer med en bredde på 200 meter skal utredes. Det er lagt vekt på at korridorene utredes på et detaljeringsnivå som er beslutningsrelevant for å vedta en kommunedelplan. Utredning av alternativer, bruer, tunnelpåslag og kryss er derfor gjort på et overordnet nivå. Figur 2-1 Kartet viser alle korridorene som er utredet mellom Volleberg og Døle bru. Det er utredet to alternativer som hovedsakelig følger dagens E39 like forbi Lohneheia (oransje korridor), tre alternativer som stort sett går i tunnel fra Volleberg fram til Lunde og som herfra følger dagens E39 like forbi Lohneheia (grønn korridor), samt fem alternativer som stort sett følger ny trasé hele vegen (blå korridor). Over Trysfjorden skilles alternativene mellom korridorer som krysser fjorden og de som går rundt. Korridor Beskriver en mulig trasé for veg mellom et start- og et sluttpunkt. En korridor kan bestå av dagsone og tunnel, eller kombinasjoner av disse. Linjeføring og valg av vegstandard mellom endepunktene er utarbeidet for hver korridor, men linjen kan justeres og optimaliseres innenfor korridorens bredde i det videre planarbeidet. Vedtatt planprogram fastslår at følgende skal utredes for landskapsbilde: 5.2.1 Landskapsbilde Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av tiltaket. Begrepet omfatter både natur- og kulturlandskapet. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen. Utredningen skal beskrive, illustrere og kartfeste hovedtrekkene og verdiene i landskapet. Omfangsvurderingene som skal gjøres er et uttrykk for hvor store e eller e endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for omgivelsene. Veganlegget vil påvirke området gjennom direkte inngrep og nærføring. 16
Omfang og konsekvens skal vurderes ut fra følgende kriterier: Alternativenes lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet Alternativenes dimensjon/skala Alternativenes utforming og materialbruk Viktige punkter på vegstrekningene for alternativene, herunder bruer, tunnelportaler, mv. skal visualiseres ved hjelp av fotoillustrasjoner, 3D-modeller eller lignende, for å synliggjøre omfang/konsekvenser av tiltaket. Dette gjelder særlig passering av Trysforden og dalen innenfor Try samt kryssingen av Lohnedalen v/lunde og kryssing av Søgneelva v/monan/tofteland Lier. Alternativene skal vurderes i forhold til: Nær- og fjernvirkning Viktige landskapsformer og -rom Tilpasning veg / terreng Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Det skal gjøres rede for trafikantenes synsinntrykk og reiseopplevelse ved de ulike alternativene. 2.1. Metodikk Konsekvensutredningen er utført i etter Statens vegvesens veiledning i håndbok V712 (tidligere håndbok 140). I tråd med håndboken er vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser utført i tre trinn: Verdivurdering av områder i planområdet Vurdering av tiltakets inngrep i de verdsatte områdene En samlet konsekvensvurdering basert på verdi og omfang Figur 2-2 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. 2.1.2 Kriterier for vurdering av verdi Det er definert større områder eller mindre lokaliteter med felles karaktertrekk som er verdsatt etter kriterier hentet fra fagspesifikke verditabeller i HB V712. 17
Figur 2-3 Med utgangspunkt i registreringene er de enkelte områdene/objektene innenfor utredningsområdet beskrevet og verdsatt. Verdi fastsettes ut fra verdikriteriene hentet fra håndbok V712 og fagspesifikke veiledere. Verdivurderinger begrunnet med utgangspunkt i kriteriene angis på en glidende skala fra liten til stor verdi. Fargekode og skravur benyttes for å markere hovedkategorier og overganger mellom disse. L (liten) L/M M (middels) M/S (litenmiddels) (middelsstor) S (stor) I verdianalysen er skalaen brukt i hele sitt spenn med sikte på at de verdsatte lokalitetene og delområdene skal kunne gi utslag når tiltakets konsekvens skal settes. 2.1.3 Kriterier for vurdering av omfang Omfanget av tiltaket er et uttrykk for i hvilken grad e eller e endringer vil påvirke det enkelte verdsatte delområdet. Kriteriene som er benyttet i denne analysen er hentet fra håndbok V712. Her er dagens situasjon (0-alternativet) sammenligningsgrunnlaget for alle vurderingene. Tiltakene i form av veger, kryss og tunnelpåslag kan påvirke de verdsatte delområdene direkte og/eller indirekte. Direkte innvirkning kan skje fysisk eller visuelt. Avstand mellom tiltak og verdsatt delområde samt topografi vil være med å avgjøre graden av effekt. Omfanget av tiltaket slår ut på en fem-delt skala: t t t - lite/intet + t t t -------------- -- ------------------ -----------0---------- --------------------- -------------------- 2.1.4 Vurdering av konsekvens Konsekvensen av tiltaket er en sammenstilling av omfangsgraden og verdigraden for hver enkelt verdsatt lokalitet. Jo større verdi den aktuelle lokaliteten har, jo større konsekvens vil inngrepet ha. Konsekvensen er gradert i en ni-delt skala fra svært stor konsekvens til svært stor konsekvens. I vurderingene av konsekvens er tiltakene sammenlignet med det såkalte «0- alternativet», som innebærer at tiltaket ikke blir gjennomført. 0-alternativet er i denne utredningen 18
brukt som et referansegrunnlag satt lik dagens situasjon. Prinsippet for sammenstilling er vist i figur 2.4 under. Figur 2-4 Illustrasjon av metode for vurdering av konsekvens. Konsekvensen er en vekting mellom lokalitetenes verdi og tiltakets grad av eller påvirkning (hentet fra Statens vegvesen, 2006). Punktet der omfang og verdi møtes gir konsekvensgrad sammenlignet med alternativ 0. Konsekvensgrad er i rapporten presentert med følgende fargekoder: Svært stor konsekvens ++++ Svært stor konsekvens ---- til svært stor konsekvens +++/++++ / svært stor konsekvens ---/---- konsekvens +++ konsekvens --- / stor konsekvens ++/+++ / stor konsekvens --/--- konsekvens ++ konsekvens -- / middels konsekvens +/++ / middels konsekvens -/-- konsekvens + konsekvens - Ingen / liten konsekvens 0/+ Ingen til liten konsekvens 0/- Ubetydelig konsekvens 0 Ubetydelig konsekvens 0 Avbøtende tiltak I henhold til håndbok V712 er det foreslått avbøtende tiltak. Slike tiltak kan være justering av fysiske forhold, eller miljøtiltak som kan dempe tiltaket sitt visuelle omfang. De avbøtende tiltakene som er nevnt i rapporten, gir indikasjoner på hvilket forbedringspotensial de ulike korridorene har. 19
Konsekvenser i anleggsperioden I anleggsfasen kan det oppstå situasjoner med støy og forurensning samt midlertidige tiltak som kan virke fysisk eller visuelt inn på verdsatte delområder. Blant annet vil anleggsfasen kunne hindre allmenn ferdsel. Fysiske inngrep er vurdert under driftsfasen. For fagtema landskapsbilde er det ikke skilt mellom anleggs- og driftsfase. 2.2. Referansealternativet - alternativ 0 En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon i tillegg til forventede endringer uten tiltaket, ila den tiden det tar til tiltaket er ferdigstilt og tatt i bruk. Det fungerer som et referansealternativ som de andre alternativene vurderes mot. Vil de ulike alternativene medføre at situasjonen forblir uendret, eller vil de alternative tiltakene medføre e eller e konsekvenser? For prosjektet E39 Volleberg-Døle bru betyr dette at en i tillegg til dagens situasjon også tar med den vedtatte utbyggingen av Kjellandsheia, som delvis ligger innenfor planområdet. I kommunedelplan vedtatt 16.06.2011 er Kjellandsheia, Leireheia og Oftenes utpekt til kommunens hovedutbyggingsområde i lang tid framover. En forutsetning for dette er at det etableres et nytt midlertidig kryss til dagens E39 på Kjelland med tilhørende veganlegg. Planen medfører at Kjellandsområdet med kryssområde må innarbeides i alternativ 0. 2.3. Avgrensning mellom fagtemaene For å unngå dobbeltvekting ved at de samme aspekter blir konsekvensvurdert innenfor flere temaer, er det i V712 definert avgrensninger for de ikke prissatte temaene. Dette virker inn på hvilket tema en verdi blir vurdert under. For landskapsbilde avgrenses vurderingene til de visuelle kvalitetene i omgivelsene. 20
3. Tiltaksbeskrivelse Basert på de tre korridorprinsippene som ble vedtatt i planprogrammet, er det utarbeidet 11 ulike alternativer som alle skal utredes. Alternativ 10 000-10 100 De oransje alternativene kommer ut av tunnel under Volleberg og går i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra går oransje korridorer i tunnel til Tangvall vest og videre i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativ 10 000 krysser Trysfjorden mens alternativ 10 100 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Det er planlagt kryss ved Monan. Alternativ 11 000-11 300 På samme måte som oransje korridorer vil også grønn korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan grønn korridor enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridoren i dagsone i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 11 000 og 11 2000 krysser Trysfjorden, alternativene 11 100 og 11 300 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru og ved Lohnelier avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lunde er det et østre og et vestre kryssalternativ avhengig av om korridoren går i to korte eller en lang tunnel. 21
Alternativ 12 000-12 400 På samme måte som oransje og grønne korridorer vil også blå korridorer komme ut av tunnel under Volleberg og gå i dagsone fram til kryss ved Monan. Herfra kan blå korridorer enten gå i en lang eller to kortere tunneler fram til Lunde. Videre vestover går korridorene i dagsoner i tilnærmet samme trasé som dagens E39 fram til Lohneheia vest. Alternativene 12 000 og 12 200 krysser Trysfjorden, alternativene 12 100, 12 300 og 12 400 går rundt Trysfjorden. Det er utarbeidet to ulike kryssløsninger ved Døle bru avhengig av om en går rundt eller krysser Trysfjorden. Ved Lohnelier foreligger det alternative kryssløsninger (mellom Lohnelier og Eikestøl) for hver av de blå korridorene som ikke krysser Trysfjorden. 22
4. Definisjon av fagtema 4.1. Den europeiske landskapskonvensjonen og tema visuell kvalitet Temaet landskapsbilde/bybilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Landskapsbildet omfatter alle deler av omgivelsene; fra tettbygde bystrøk til uberørt villmark. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves fra vegen (reiseopplevelse). I utredningen benyttes reiseopplevelse som korreksjon til den mer overordnede landskapsvurderingen. Landskapsvurderingen skal tydeliggjøre hvilke fordeler og ulemper som tiltaket innebærer for områdesituasjonen mellom Volleberg og Døle bru. Vurderingen vil dermed konsentrere seg om hvilket potensial både det eksisterende og det planlagte området har som landskap. Dette potensialet vurderes med utgangspunkt i landskapsarkitektonisk fagtradisjon og den europeiske landskapskonvensjonen landskapsbegrep: et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/eller menneskelige faktorer. Et områdes særpreg som landskap vil altså bli tolket og vurdert på bakgrunn av hvordan naturprosesser og menneskelig virksomhet har påvirket det. Med grunnlagt i landskapsarkitekturens fagtradisjon avgrenses denne dynamikken til hvordan naturhelheten i et område kan iakttas og ses. Begrepet visuell kvalitet i landskapsbildet beskriver dermed hvordan ulike elementer fremviser et områdes naturgrunnlag og naturbaserte livsformer. Det er helhetsbildet som analyseres. For å kunne analysere denne visuelle helheten, blir elementene og strukturene i landskapet, dvs delene som helheten dannes av, beskrevet. Begrepet visuell kvalitet forener både kunnskap og sansebasert erfaring. Samspillet mellom naturprosesser og menneskelig virksomhet beskrives og analyseres med følgende karaktertrekk: Landform Hvordan naturgrunnlaget kan iakttas direkte gjennom områdets landform, eller hvordan det er påvirket av menneskelig virksomhet. Kretsløp Hvordan sykliske naturprosesser kan iakttas direkte gjennom områdets vann, vannveger, vegetasjon, eller hvordan de er påvirket av menneskelig virksomhet. Livsform Hvordan landet er tolket eller disponert av menneskelig virksomhet. I tillegg til det materielle aspektet ved elementet omfatter kriteriet også hvordan det er vurdert tradisjonelt, eller i lovverk, planer og retningslinjer. Hvert av karaktertrekkene tilordnes deretter en karaktertype. Inndelingen i karaktertyper setter det enkelte landskapet inn i en sammenheng og skal gjøre det mulig å verdsette landskap uavhengig av områdets opparbeidelsesgrad (tettbygd-ubygd). Avslutningsvis vurderes karakterstyrken til hver av karakterområdene. Karakterstyrken settes ut fra de enkelte trekkenes varighet og hvor tydelig de visuelt fremtrer. Når tiltaket endrer karakterstyrke i eller retning, forteller dette samtidig noe om prosjektet har vektlagt eller oversett sammenhengene mellom naturgrunnlag, naturprosesser og menneskelig virksomhet i et område. 23
Landform Kretsløp Livsform Samferdselsdepartementet har pålagt Statens vegvesen et særlig ansvar i arbeidet med den europeiske landskapskonvensjonen. I Nasjonal transportplan 2006 2015 (St. meld.nr 24) understrekes det at "[t]ransportetatene vil ivareta hensynet til landskapsverdiene gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning, både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet, i tråd med konvensjonens intensjoner." I hele utredningen vil det derfor være en overordnet premiss at vurderingen undersøker hvorvidt tiltaket samsvarer eller er i strid med innholdet og intensjonene i landskapskonvensjonen. Et særlig aspekt ved begrepet visuell kvalitet er bilistens reiseopplevelse. Reiseopplevelse betegner hvordan landskapet vil kunne iakttas fra de planlagte vegalternativene. 4.2. Kunnskapsgrunnlag og vurderingskriterier Verdianalysen bygger på følgende kunnskapsgrunnlag: Karaktertrekk Kilde Relevans X X X Befaring på stedet Utredningsområdet betraktes og vurderes direkte og umiddelbart. X X X Statens vegvesen (30.01.2014): Temarapport landskapsbilde og bybilde E39 Volleberg-Døle bru X X X Statkart: www.norgeskart.no X X X Skog og landskap: www.kilden.no/ar5 Skog og landskap: www.kilden.no/sat-skog Skog og landskap: www.kilden.no/sat-skog X X Miljødirektoratet: www.naturbase.no/verneområder, utvalgte naturtyper X Riksantikvaren: www.askeladden.no X Søgne og Songdalen orienteringsklubb, Turkart Linnåsen Foreliggende verdivurdering. Topografisk kart med terrengrelieff og flybilder indikerer naturgitt situasjon og arealbruk. Kartbasen gir detaljert informasjon om arealbruk. Alder på skog indikerer natur- eller kulturpåvirkning Dominerende treslag indikerer mangfold og variasjon i synsbildet. Formelle vernevedtak som er begrunnet med landskapsverdier indikerer at samfunnet har funnet området betydningsfullt. Landskapsbaserte kulturverdier. Bruk og opparbeidelse indikerer om området er verdsatt som landskap. X Søgneguiden, www.sogneguiden.no Kommuneinformasjon som trekker frem verdsatte attraksjoner og tilbud for beboere og tilreisende. X Kommuneplan for Søgne 2012-2000 Formell arealdisposisjon som indikerer hvilken aktuell status området forvaltes med. 24
4.3. Verdikriterier landskapsbilde Verdien av landskapet vurderes ut fra hvor godt eller dårlig de ulike karaktertrekkene bidrar til lesbarheten av landskapet i området. Karaktertype Områder der avtrykket av naturkreftene preger synsbildet V e r d i S t o r Karakterstyrke Det billedlige særpreget av naturhelhetens varighet og tydelighet fremkalt gjennom karaktertrekkenes: Landform Kretsløp Livsform Områder der landformen er intakt og preger store deler av tilgrensende områder. Områder der vann og vegetasjon følger naturlige års- og livssykluser og utgjør deler av større naturområder. Områder med formelt vern eller høy nasjonal status. M i d d e ls L i t e n Områder der landformen er intakt og preger deler av tilgrensende områder. Områder der landformen er intakt og preger begrensede deler av tilgrensende områder. Områder der vann og vegetasjon følger naturlige års- og livssykluser. Områder der vann og vegetasjon følger naturlige års- og livssykluser. Områder med lokalt vern og høy regional status. Områder uten vern, men med høy lokal status. Områder der landbruk og ressursuttak preger synsbildet S t o r Områder der landformen er lite endret eller naturlig rekonstruert. Områder der store deler av vann og vegetasjon er bevart i randsoner og delområder, og bidrar til å fremheve den naturlige landformen. Områder som drives tradisjonelt. M i d d e ls L i t e n Områder der landformen er moderat endret. Områder der landformen er sterkt endret. Områder der store deler av vann og vegetasjon er fjernet. Områder der vann og vegetasjon er fjernet, eller der marka er under tilgroing. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Områder som drives industrielt. Områder der bygg og anlegg preger synsbildet S t o r Områder der landformen er videreført i bygg og anlegg. Områder der vann og vegetasjon er integrert i en overordnet grøntstruktur. Områder der lokaliseringen av bygg og anlegg gjenspeiler en grunnleggende forståelse for de lokale naturforholdene. M i d d e ls L i t e n Områder der deler av landformen er videreført i bygg og anlegg. Områder der landformen er betydelig endret av bygg og anlegg. Områder der vann og vegetasjon er integrert i en lokal grøntstruktur. Områder der vann og vegetasjon kun finnes som restarealer. Områder der bygg og anlegg delvis er lokalisert i henhold til en forståelse for de lokale naturforholdene. Områder der bygg og anlegg er lokalisert på tvers av de lokale naturforholdene. 25
Områder der avtrykket av naturkreftene preger synsbildet 5. Konsekvensanalyse 5.1. Verdianalyse Denne verdianalysen bygger på Temarapport landskapsbilde og bybilde E39 Volleberg-Døle bru datert 30.01.2014. I forbindelse med konsekvensutredningen har innholdet i den foreliggende rapporten blitt utvidet og supplert. Dette gjelder både for avgrensningen av selve utredningsområdet og for argumentasjonen for de foreliggende landskapsverdiene. De faglige vurderingene forholder seg i begge rapporten til den samme fagkulturen. 5.1.1. Verditabell landskapsbilde og reiseopplevelse Landskapet i området er gitt følgende verdi: Karak ter Delområde Landform Kretsløp Livsform Ver di L1 L2 L3 Repstad -vannet Landformen er stort sett intakt. Området er småkupert med enkelte gjennomgående daldrag. Åssidene gir stor visuell influens. Landformen er intakt og danner et godt definert landskapsrom. Landformen er intakt. Småkupert, oppdelt land med mange mindre koller og helningsretninger. L4 Lindelia Landformen er stort sett intakt. Åssidene gir stor visuell influens. L5 L6 L7 L8 Lunde- heia- Moneheia Lohnelia Svart- fjellet- Midtheia Kleivsetvannet Trysfjorden Trydalen Landformen er stort sett intakt. Området er småkupert med enkelte gjennomgående daldrag. visuell influens Landformen er intakt og danner et godt definert landskapsrom. Landformen er intakt, variert og markert. Sammen med fjordflaten danner den mange og ulike landskapsrom. Åssidene gir stor visuell influens. Landformen er intakt, tydelig og markert. Åssidene gir stor visuell influens. Enkelte små myrer og vann som ligger i daldragene. Artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Mye gammelskog. Ett stort vann. Artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog. Enkelte mindre tjern. Svært artsrik vegetasjon, mye løvskog. Hovedsakelig eldre skog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, mye løvskog. Hovedsakelig eldre skog. Noen få, små vann. Artsrik vegetasjon, variert utstrekning og dekning. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ung- og gammelskog. Ett stort vann. Artsrik vegetasjon. Hovedsakelig eldre skog, partier med gammelskog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog. Ingen vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig partier med eldre skog, lommer med ungskog. Lokalt verdsatt turområde. t, sammenhengende areal; både avsondret fra sivilisasjonen og med utsiktspunkter over store deler av flatlandet og havet. Lokalt verdsatt turområde (tilrettelagte badeplasser.). Lokalt verdsatt turområde. Ligger i sammenheng med området videre nordover. t, sammenhengende areal, del av området mellom Tangvall og Trysfjorden. Lokalt verdsatt turområde. t, sammenhengende areal; bl.a. med utsiktspunkter over store deler av landet rundt Trysfjorden og videre utover havet. Lokalt verdsatt turområde (tilrettelagte badeplasser). Lokalt verdsatt rekreasjonsområde med eldre naturtilpasset bebyggelse og nyere hyttebebyggelse. Ingen spesielle. M M/S M M M M/S S M/S 26
Områder der bygg og anlegg preger synsbildet Områder der landbruk og ressursuttak preger synsbildet L9 Livollen- Hesthei a Landformen er stort sett intakt. Området er småkupert med enkelte tydelige og gjennomgående daldrag. visuell influens L10 Døle bru Landformen er intakt. Området er småkupert og oppdelt av koller og tre mellomstore vann. Enkelte små vann. Svært artsrik vegetasjon, variert utstrekning og overflatedekning. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ung- og gammelskog. Tre mellomstore vann. Svært artsrik vegetasjon. Hovedsakelig eldre skog, lommer med ungskog. Turområde med enkelte kjerreveger og kulturminner (Knuden). Ingen spesielle. M L/M L11 L12 L13 L14 Volle- berg- Monan Repstad -tunet Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. Landformen er lite endret i området. L15 Lohne Landformen er lite endret i området. L16 Klepland Tangvall Knibe- Eikestøl Landformen er lite endret i området. Det naturlige elveløpet og vegetasjonen er bevart i randsoner og partier i deler av området. e deler av vassdraget og vegetasjon er bevart i randsoner og delområder, særlig langs Søgneelva. Området er åpent, men noe vegetasjonen markerer overganger i randsoner og teiggrenser. Sammenhengen mellom dyrket mark, Repstadvannet og de skogkledde landformene gjør landskapet svært tydelig i området. e deler av det naturlige forløpet og vegetasjonen langs Lundeelva er bevart. Gressmark, til dels under gjengroing, svekker de synbare overgangene mellom åpne og lukkede områder. Gressmark, til dels under gjengroing, svekker de synbare overgangene mellom åpne og lukkede områder. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Områder som drives både industrielt og tradisjonelt. Tradisjonelt gårdsanlegg. Småskaladrift. Småskaladrift. Lohnetjønn naturreservat er vernet for å bevare et viktig våtmarksområde med et rikt og særpreget fugleliv. Småskaladrift. L/M M/S M S M M/S L17 Tangvall sentrum Landformen er intakt (flatt) og videreført i en bymessig kvartalsstruktur. L18 Lunde Landformen er hovedsakelig intakt. Landformen er stort sett videreført i bebyggelse og anlegg. Ingen vann. Ingen tydelig grønnstruktur. Ingen vann. Vegetasjonen godt integrert i en overordnet grønnstruktur der Lundelva danner et sentralt element. Området inneholder enkelte siktakser mot omgivelsene (Torvgada, Rådhusveien), men trekker for øvrig få veksler på øvrige områdegitte forutsetninger. Området er hovedsakelig anlagt ut fra områdets forutsetninger. Områder med dyrket mark er bevart i et tettbygd område. Lunde naturreservat er vernet for å bevare en lågurt-eikeskog. L/M M/S 27
L19 L20 Vedderheia Lohnelia industri Rester av opprinnelig landform. Landformen er stort sett videreført i bebyggelse og anlegg. Betydelig endret landform. Ingen vann. Vegetasjon til dels integrert i en lokal grønnstruktur. Sjøfront. Sporadiske rester av grønnstruktur. Området er hovedsakelig anlagt ut fra områdets forutsetninger. Området er hovedsakelig anlagt på tvers av områdets forutsetninger. L/M L 28
Figur 5-1 Kartet viser verdisatte karakterområder og de ulike korridoralternativene. 5.1.2. Temakart landskapsbilde 29
5.2. Virkninger av alternativene for landskapsbildet Omfangsvurderingene er et uttrykk for hvor store e eller e endringer det aktuelle tiltaket vil medføre for omgivelsene. Omfang vurderes i forhold til de samme landskapskriteriene som for verdi. Følgende aspekter ved tiltaket blir bedømt: Korridorenes lokalisering og linjeføring i horisontal- og vertikalplanet. Korridorenes dimensjon/ skala. Omfanget av hver korridor vurderes samlet for hvert landskapsområde. Slik unngås gjentagelser der korridorene er sammenfallende eller nesten sammenfallende i landskapsområdet. Avslutningsvis foretas det en konsekvensvurdering av hver korridor i sin helhet. Her gjøres det også kort rede for trafikantenes synsbaserte reiseopplevelse ved de ulike korridorene. Redegjørelsen om reiseopplevelse kan i enkelte tilfeller trekke den overordnede konsekvensvurderingen i eller retning. Virkningene vurderes i forhold til en referansesituasjon, 0-alternativet. Landskapet, slik det vil fremstå med det planlagte tiltaket, vil først foreligge når det har vært gjennom en anleggs- og etableringsfase. Etableringen av vegetasjon som trær og lignende, innebærer at denne perioden vil strekke seg godt utover vegens åpningsdato. Endringer som skyldes arbeider i anleggsfasen, vil derfor ikke danne et permanent landskap, men bli en del av landskapet slik det foreligger etter at også etableringsfasen er over. Dette gjelder ikke minst terrengarbeider knyttet til anleggsveger. Disse gjennomføres riktignok i anleggsfasen, men blir likevel en del av landskapet i driftsfasen. Det skilles derfor ikke mellom anleggs-, drifts- eller etableringsfase for vurderingen av virkningene for fagtemaet bybilde/landskapsbilde. Omfangsvurderingen er gjennomført på et overordnet nivå. Veganlegget, slik det er vist i de ulike korridormodellene, gir en antydning om hvordan tiltaket vil arte seg som helhet og i de enkelte karakterområdene. Innenfor hver korridor vil det i de senere detaljprosjekteringsfasene kunne gjøres endringer. Omfangsvurderingen baserer seg derfor på et visst innslag av generalisering. Blant annet har dette gitt seg utslag i at dimensjonene på anleggets fyllinger og skjæringer beskrives som «lave» og «høye». Overgangen mellom «lave» og «høye» er prosjektrelatert og er stort sett definert for situasjoner der høydeforskjellen mellom eksisterende og planlagt terreng overskrider 25 meter. 30