Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2120_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Høst Fagpersoner - Olav Vaagen (Faglærer) - Vidar Haslum (Faglærer) - Åsmund Hennig (Faglærer) - Sidsel Merete Skjelten (Faglærer) - Lars Rune Waage (Faglærer) - Lillian Utne Skjæveland (Studiekoordinator) - Kitty Marie Garborg (Praksiskoordinator) Læringsutbytte KUNNSKAPER - har kunnskap om hva som kjennetegner muntlige, skriftlige og sammensatte tekster - har kunnskap om språket i et kommunikasjonsperspektiv - har kunnskap om retorikk - har kunnskap om språk og tekst, og innsikt i forholdet mellom tale- og skriftspråk - har kunnskap om sentrale litteraturteoretiske og litteraturdidaktiske begrep og perspektiv - har kunnskap om barne- og ungdomslitteratur og god forståelse for hvordan denne litteraturen har utviklet seg - har kunnskap om nyere voksenlitteratur - har kunnskap om gjeldende læreplan for skolens norskfag FERDIGHETER - kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse, respons og vurdering av muntlige og skriftlige elevtekster for å fremme læring, og legge til rette for at elevene får skrive ulike typer tekster side 1
GLU2120_1 - Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) - kan bruke kunnskap om pragmatikk og retorikk i arbeid med muntlige og skriftlige tekster - kan legge til rette for at elever får lese et bredt utvalg litteratur, slik at de utvikler leselyst og gode lesestrategier og blir stimulerte til videre lesing - kan analysere, tolke og vurdere tekster og presentere litterære og litteraturteoretiske innsikter - kan samtale om litteratur og tilpasse form og innhold i samtalen med hensyn til kjønn, alder, kunnskaper og kulturell bakgrunn hos mottakerne - kan ta i bruk digitale verktøy i norskopplæringen og vurdere digitale, sammensatte tekster GENERELL KOMPETANSE - er stø i skriftlig bokmål og nynorsk - kan formidle norskfaglige innsikter og tilpasse form og innhold til ulike målgrupper - kan formidle litterær kompetanse og estetisk sans - kan nytte faglig kunnskap til kritisk refleksjon - kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevene Innhold Innholdselementene i emnet bygger opp under det overordnede målet, å utvikle studentens evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere norskundervisning basert på faglig og fagdidaktisk kunnskap. Det blir derfor lagt vekt på grunnleggende kunnskap om språk og skriftlige og muntlige tekster, og det gis rom for refleksjon over fagets innholdselementer og uttrykksformer. Ikke minst vil norskfaglige problemstillinger knyttet til lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter bli drøftet. Gjennom arbeid med retorikk og egenskriving blir studentenes ferdigheter i praktisk språkbruk vektlagt (muntlig og skriftlig, begge målformer). Et viktig element i Norsk 1 er videreutvikling av elevers lese- og skriveferdigheter. I den sammenheng har arbeid med elevtekstanalyse og oppfølging brei plass, både i et kommunikativt og i et strukturelt perspektiv. I arbeid med både saktekster og skjønnlitteratur, blir det lagt vekt på styrking av studentens kunnskaper om litterære sjangre og hvordan disse har utviklet seg over tid, samt kunnskap om nyere litteratur som retter seg mot ungdom og voksne. Oppøvelse av litterær forståelse blir vektlagt gjennom analyse og fortolkning, og gjennom vurdering av teksters kvalitet og bruksområde. Lærerens evne til faglig fundert og variert formidling står sentralt, med særlig vekt på innsikt i elevens møte med den litterære teksten. Studenten lærer om tilrettelegging av kontekstualisering og litterære samtaler som kan styrke elevens identitet, kulturforståelse og evne til kritisk refleksjon. side 2
Arbeidsformer Arbeidsmåter i Norsk 1 vil være forelesninger, seminar, gruppearbeid, individuelt arbeid og oppgaveskriving. Praktisk-estetiske arbeidsmåter blir trukket inn på emneområder som ligger til rette for det, for eksempel muntligheten i faget. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Hjemmeeksamen 1/1 Hjelpemidler Målform: Nynorsk. Omfang: 3000 ord +/- 10 %. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Obligatoriske undervisningsaktiviteter Undervisningen er lagt opp slik at det norskfaglige lærestoffet relateres til læreryrket gjennom fagdidaktiske refleksjoner sammen med studentene. Det er derfor krav om minimum 80 % tilstedeværelse i norskundervisningen. Åpen for G-GLU5-10 Litteratur Teori Språklige emner Bakken, J. (2009). Retorikk i skolen. Universitetsforlaget. (125 s) Dysthe, O. (1997). Skriving sett i lys av dialogisme. Teoretisk bakgrunn og konsekvensar for side 3
GLU2120_1 - Norsk 1 - emne 1 (5. - 10. trinn) undervisning. I Evensen, L.S. og Løkensgard Hoel, T. Skriveteorier og skolepraksis. LNU/Cappelen Akademisk Forlag (31 s) Hertzberg, F. (2008). Sjangerskriving i ungdomsskolen: Fortelling er ikke nok. I Bjar, L. (red.). Det er språket som bestemmer. Læring og språkutvikling i grunnskolen. LNU/Fagbokforlaget (15 s) Haanæs, I. Rygg (2009). Lesing av elevtekster og elevtekstanalyse. I Smidt, J. (red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Universitetsforlaget. (8 s) Haanæs, I. Rygg (2009). Respons. I Smidt, J. (red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Universitetsforlaget. (12 s) Haanæs, I. Rygg (2009). Vurdering. I Smidt, J. (red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Universitetsforlaget. (10 s) Moslet, I. (2009). Norsklærer. I Smidt, J. (red.) Norskdidaktikk - ei grunnbok. 3. utg. Universitetsforlaget. (12 s) Penne. S og Hertzberg. F. Muntlige tekster i klasserommet. Kap. 1, 3 og 8 (25 s) Skjelbred, D. (2006). Elevens tekst. Kap. 1-6. Cappelen Akademisk Forlag. (106 s) Svennevik J. (2008). Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Kap. 1 og 5. Cappelen Akademisk Forlag. (55 s) Tønnesson, J. (2006). Fire teser om læreboka. I Prosa 04/06 (3 s) Øgreid, A.K. (2008). Stjålen skrivefrihet? Om argumenterende skriving på ungdomstrinnet. I Nergård, M.E. og Tønne, I. (red.). Språkdidaktikk for norsklærere. Mangfold av språk og tekster i undervisningen. Universitetsforlaget. (15 s) Litterære emner Hennig, Åsmund. 2010. Litterær forståelse: innføring i litteraturdidaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1-3, 12-13 (95 sider) Løvland, Anne. 2002. Når barn leser fagbøker. I Den Andre leseopplæringa: utvikling av lesekompetanse hos barn og unge, redigert av E. S. Tønnessen og A.-M. Bjorvand. Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider) Mjør, Ingeborg, Gunvor Risa, og Tone Birkeland. 2006. Barnelitteratur: Sjangrar og teksttypar. [2. utg.] Oslo: Cappelen akademisk forlag: Landslaget for norskundervisning. Kapittel 5 og 7 (55 sider) Schwebs, Ture, og Jon Hoem. 2009. Tekst 2 null. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 1-5 (49 sider) side 4
Grunnbok i litterære analyser, for eksempel: Svensen, Åsfrid. 1985. Tekstens mønstre: innføring i litterær analyse. Oslo: Universitetsforlaget. Litterært pensum Belsvik, Rune. 2008. Tjuven. Oslo: Cappelen Damm Gaarder, Jostein. 2008. Kabalmysteriet. Oslo: Bokklubben. Jansson, Tove. 1957. Trollvinter. Oslo: Aschehoug Kirkegaard, Ole Lund. 2008. Gummi-Tarzan. Oslo: De norske bokklubbene. Løland, Rasmus, og Åshild Irgens. 2007. Kvitebjørnen. Oslo: Samlaget. Osland, Erna, og Marvin Halleraker. 2006. Fint å ha far. Bergen: Mangschou. Parr, Maria, og Åshild Irgens. 2009. Tonje Glimmerdal. Oslo: Samlaget. Sortland, Bjørn, og Lars Elling. 1993. Raudt, blått og litt gult. Oslo: Samlaget Kompendium med korttekster side 5