Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere
En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære å lese er som å spille fotball den som vil bli god, må trene! Uten daglig engasjement og oppfølging hjemmefra, er det vanskelig å bli god til å lese. Engasjement i forhold til lesing hjemme må følges opp gjennom hele grunnskolen. Kanskje du er redd for å gjøre feil? Er du opptatt av ditt barns utvikling, snakker og leser med barnet ditt? Da kan du aldri gjøre feil. Det er sammenheng mellom språklige ferdigheter og leseferdighet. Alt vi gjør for å utvikle barns språk, er gunstig for leseutviklingen deres. Du kan få gode råd og tips til hvordan dere kan jobbe med lesing sammen.
Lesing er en språklig aktivitet Les for og sammen med barnet ditt la barnet møte skriftspråket gjennom høytlesing Det er en rutine man bør holde på med lenge etter at barna har lært seg å lese på egenhånd De får nyttig innsikt om hvordan lesing foregår Snakk om illustrasjonene og vis at de ofte er en «veiviser» til handlingen Snakk om det dere har lest. Hva skjedde? Hva tror du kommer til å skje videre? Hvis du selv strever med lesing, ikke vær så streng med deg selv. Bla i boka, snakk om bilder og hva dere tror den handler om, let etter bestemte bokstaver og kjente ord på sidene Å lytte til en lydbok sammen med barnet kan være et godt alternativ til høytlesing Hvis du ikke er så stødig i norsk, les bøker på morsmålet. Du viser at bøkenes verden er spennende, interessant og morsom
Det alfabetiske prinsipp Bokstaver er noen underlige og fantastiske symboler! Skal bokstavene «lære oss alt vi vil lære», må vi vite at de er kodetegn for språklyder og bli kjent med det alfabetiske prinsipp. Det er krevende å lære se for deg at du skal tolke veiskilt i Hellas
Logografisk lesing Tar utgangspunkt i ordets form og visuelle særtrekk. De visuelle særtrekkene blir forbundet med ordets betydning Et stadium før den virkelige ordlesingen
Fonologisk lesing lyd for lyd Bokstavene (grafemene) blir omkodet til lyder (fonem) Lydene blir så dratt sammen (lydsyntese) og danner «lydpakker» som igjen gir mulighet for å gjenkjenne ordet. Fonologisk strategi gjør leseren i stand til å lese nye, lydrette ord. Avkodingen går langsomt og stiller store krav til arbeidsminnet (noe som igjen hindrer leseforståelsen). Det skjer en gradvis utvikling etter hvert utvikles elevenes grafemkunnskap og de lærer at det finnes flere bokstav lyd assosiasjoner enn de alfabetiske (kjøre, kino, skinke, haug) Etter hvert rettes oppmerksomheten mot ordets struktur og indre oppbygning. Ved gjentatte møter med ordet, legges grunnlaget for ortografisk lesing
Ortografisk lesing - helordslesing Strategien gjør det mulig å gjenkjenne ordet raskt og rett uten å gå veien om en fonologisk avkoding Når eleven ser ordet mange ganger, lagres ordet som minnebilder Det kan sammenlignes med å ha et leksikon i hjernen, der kunnskap om ordets bokstavstruktur og innhold hentes raskt frem Det er for eksempel forskjell på hjemme og gjemme Ordene uttales likt, men har ulik stavemåte og betydning De høyfrekvente ordene læres først. Mange høyfrekvente ord er ikke lydrette og må raskt læres som ordbilder (jeg, de, godt)
Økt automatisering og leseflyt Nå mestrer eleven den tekniske siden ved det å lese Den videre leseopplæringen har som mål i større grad å automatisere ferdighetene Kognitive ressurser frigis til det som lesing egentlig handler om tekstforståelse Leseflyt karakteriseres ved at eleven leser ordene i teksten hurtig og korrekt og med god intonasjon Hva skal til for å få god leseflyt? Kvalitativt god lesetrening HVER DAG
Leseforståelse bruk av rollefigurer Sylvi spådame foregripelse (se på bildene, overskrifter og et kort overblikk hva tror du teksten handler om). Ta utgangspunkt i det du allerede vet og sjekk dette fortløpende under lesing Nysgjerrigper spørsmålsstilling (å identifisere viktig informasjon i teksten og teste ut egen forståelse) Detektiv oppklaring (å vurdere om noe i teksten er vanskelig å forstå, samt hva man kan gjøre for å reparere manglende forståelse) Cowboyen Sam med lassoen oppsummering (vær oppmerksom på hovedinnholdet i teksten, skill mellom viktig og mindre viktig informasjon, sjekk om innholdet er forstått og oppsummer med egne ord)
Utnytt egne kunnskaper og erfaringer Lesing er ekstra spennende og interessant når vi greier å utnytte egne erfaringer, forventninger og assosiasjoner rundt ord og uttrykk til å komme «bak» ordene og lese «mellom linjene. Begynnertekster er enkle, korte og gir tilsynelatende lite å spille på, men selv med de enkleste tekster er det mulig å få til en samtale. Ole ler. Se på bildet. Hva ser du? Hvorfor ler Ole? Hva ler du av?
Lesing skal være en glede, aldri en plikt Lesing skal være en glede, aldri en plikt Det er viktig å utvikle gode vaner og holdninger Vis barnet ditt at skriftspråklige ferdigheter er hyggelige, nyttige og viktige: lag handleliste, finn frem i bussruten, følg en oppskrift, hvis du selv liker å lese vis at du koser deg med en bok På biblioteket kan de gi råd om bøker som passer til ulike alderstrinn, interessenivåer og nivåer i leseferdighet. Til syvende og sist er det du og barnet ditt som i fellesskap må velge tekst og tekstmedier Les gjerne tegneserier! Lytt gjerne til en bok!
Å knekke koden Det er helt greit at barna har lært bokstavnavn før skolestart Det er imidlertid ikke spesielt funksjonelt for den som skal lære å lese, så bruk bokstavlyd! Lek med både store og små bokstaver, men tenk på at når de etter hvert skal lære seg å lese så er det de små bokstavene som blir brukt. Gjør barnet nysgjerrig og undrende i forhold til bokstavlyden: pek på den i bøker, på matvarer, på skilt og reklame. Gå på «bokstavjakt». Snakk om hvordan de ser ut og la gjerne barnet «skrive seg inn i lesingen». Snakk om både likheter og forskjeller: b d p, u n og f t er formlike bokstaver. Å forstå at disse har forskjellige lyd, er en utfordring for mange barn. Fremhev de visuelle særtrekkene og form gjerne bokstavene i plastilina. Det er heller ikke uvanlig å blande likelydende bokstaver: k g, t d, p b, f v, i y. Bruk gjerne et «bokstavkart» i lesearbeidet. På Kjøkkelvik jobber de yngste som skriver på data med dette kortet som en veileder:
Kunnskap om vanlige småord En del av ordene som dukker opp igjen og igjen har tydelig innhold: mamma, sol, bil, gå, spise. Mange av de vanlige småordene er ikke så tydelig meningsbærende og vanskelig å lese fordi de ikke er lydrette. Vi må vite hvordan de skrives. Lek med de vanligste ordene slik at det blir en rask og sikker forbindelseslinje mellom skrivemåte og uttale. Et ord som /jeg/ kan ikke kodes fonologisk (j e g). Det må leses som /jei/. Let gjerne etter disse ordene i teksten og gå på jakt etter dem andre steder (handletur). Lek med småord!
Leseflyt Ingen kan lese flytende uten å vite hvordan det høres ut. Vær en god rollemodell og les gjennom teksten for barnet ditt. Snakk med barnet ditt om hvordan det høres ut når vi leser teksten høyt. Hva betyr tegn som komma, punktum og spørsmålstegn? Les kjent tekst flere ganger etter hvert som vi leser glir det lettere og ordene fester seg som minnespor i hjernen. Repetert lesing gir både trygghet og en opplevelse av mestring. Når leseflyt er målet, velg bøker som er relativt enkle (leseboken er i utgangspunktet tilpasset alderstrinnet). Les gjerne i kor eller les hver sin setning. Etter hvert overtar barnet mer og mer. Det er ganske viktig å få barnet til å forstå at øvelse gjør mester!
Hvor lenge og hvor mye? Øvelse gjør mester man kan aldri lese for mye! Minimum 15 minutter hver dag må settes av til leseleksen. De 15 minuttene er ikke inkludert annen lesing det kommer utenom. Du må lese sammen med barnet ditt også etter at de har knekket lesekoden. Skap gode rutiner. Da vet barnet hva som venter og dere kan ha en hyggelig stund. Ser du at barnet sliter med lesearbeidet hjemme, gi læreren beskjed. En enklere tekst kan være et alternativ i en periode. De gode leserne kan ha behov for ekstra utfordringer. Snakk med læreren og bruk ellers biblioteket for alt det er verdt! Barn utvikler seg ulikt. Noen leser tidlig og andre trenger mer tid. «Vent og se» skal du likevel ikke slå deg til ro med hvis du er bekymret. Snakk med kontaktlærer og ha en god dialog med skolen.
Til deg som leser med barnet Velg et tidspunkt og et rolig sted som passer for både deg og barnet Lesing skal være en positiv opplevelse. Gi mye ros og oppmuntring. La barnet ditt oppleve mestring. Studer bilder og overskrifter og la barnet ditt undre seg over hva teksten handler om. I begynnelsen bør barnet følge ordet med fingeren, blant annet for å innprente leseretning. Bruk gjerne bokmerke for å avgrense teksten. Det er viktig at barnet leser høyt for deg.
Til deg som leser med barnet Er teksten lang, kan dere veksle på å lese høyt eller lese sammen. Hvis barnet står fast ved lesingen av et ord, husk å bruke bokstavenes lyd. Gi barnet ros hvis det retter egne feil. Det kan være lurt å be barnet om å finne bestemte ord i teksten. Ha bøker hjemme som dere kan lese sammen til felles hygge og opplevelse. Bruk biblioteket i nærmiljøet.
Gi rom for lesing hjemme! Foreldre kan gi leseglede! Vi kan vise barna at lesing er en aktivitet til glede og nytte: les og lytt til bøker, snakk sammen, fortell historier og lek med språk og bokstaver. Finn bøker og tekster som barnet liker. Legg til rette for lesing og hjelp barnet ditt til «å oppdage» sine interessefelt/sine favoritter. Leseinnlæringen går lettere når barnet opplever at hjem og skole samarbeider mot et felles mål: å gjøre barna til trygge, gode og glade lesere!
Kjære forelder Du er ditt barns første og viktigste lærer! Ditt engasjement er viktig gjennom hele skoleforløpet. Det er viktig at du er med og vurderer barnets arbeid. Din tro på egen rolle og mulighet til å påvirke er viktig for barnet ditt. Foreldre er en viktig ressurs for barnas skolegang. (fra FUG foreldreutvalget for grunnopplæringen)
En liten bokstav sier ikke det spor, Men sammen med andre blir den til ord Som vil lære deg alt du vil lære! Andrè Bjerke Lykke til med lesingen!