Asbjørn Rune Aa Holteigvegen 19 6854 Kaupanger Tlf.45244907 Skredfarevurdering Dyrdal Aurland kommune Rapport Mai 2012 Utgitt dato: 26.05. 2012 Utarbeidd: Asbjørn Rune Aa Kontrollert: Eivind Sønstegaard 1
Innhald 1. Innleiing.2 2. Landformer, berggrunn og lausmassar.. 7 3. Vurdering av skredfare.. 8 4. Konklusjon 14 5. Referansar 15 VEDLEGG 1: Utdrag av TEK 10; 7.1-7.3 1. Innleiing Etter oppdrag frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane v/tom Dybwad er det gjort ei vurdering av skredfare for planlagd lansbrukskai, og restaurering av naust. Vurderinga byggjer på topografisk kart, berggrunnskart, kvartærgeologisk kart, flyfoto, aktsemdkart frå Skrednett.no, hellingskart og synfaring den 17.04.2012 der Arild Magnar Dyrdal og Tom Dybwad var med. Skredfare blir omfatta av Byggeteknisk forskrift (TEK 10-7.3). Sjå Vedlegg 1. For tiltak av denne typen er kravet til sikkerhet høgst ei skredhending pr. 100 år, skiierhetsklasse S1. Krava til sikkerhet gjeld også tilhøyrande bruksareal som td. tilkomstveg. Kaien og naustet blir plassert i sikkerhetsklasse S1, og skredfaren vurdert ifølgje det. Sidan aktsemdkarta (www. skrednett.no) syner at landbrukskaia og naustet ligg i potensielle utløpsoner for stein- og snøskred, må tilhøva vurderast nærare i felt. Eivind Sønstegaard har framstilt hellingskart ved bruk av Arc Gis. 2
Fig. 1. Topografisk kart. Kaien er merka med kvit pil (Norgeskart, NGO). 3
r Fig. 2. Kaiområdet i Dyrdal. Plasseringa av kaien er vist med kvit stor pil, og naustet med lita pil. 4
Fig.3. Flyfoto over Dyrdal med plasseringa av den planlagde landbrukskaien. 5
. Fig. 4. Plankart 6
2. Landformer, berggrunn og lausmassar Planområdet i strandkanten ligg i sørkanten av breelv- og elvedeltaet som Dyrdal er oppbygd av, i overgangen mot bratt dalside. Ein finn lausmassar både frå elv, skred og bølgevasking. Berggrunnen i området er prekambrisk anortositt, lys gabbro og anortosittisk gneis som er harde bergarter. Dei er danna djupt i jordskorpa, under høgt trykk og høge temperaturar. Dei har difor lett for å sprekke og smuldre opp når trykket avtar mot overflata. Så ein ser gjerne store urar i bratte område med slike bergartar. Fig. 5. Kart over lausmassar. Kartet er ikkje nøyaktig nok, men syner at skred dominerer (NGU). 7
Fig.6. Aktsemdkart for steinsprang. Mørk og lys skravering: Høvesvis utløysings- og utløpsområde.(skrednett.no). 3. Vurdering av skredfare Skred omfattar steinsprang, steinskred, fjellskred, jordskred og snøskred. Med aukande innhald av vatn kan jordskred gå over til flaumskred, og snø til sørpeskred. Steinsprang er skred med volum opptil 100 m 3, steinskred har volum 100-10 000 m 3. Utløyste fjellstykke med større volum enn 10 000 m 3 blir kalte fjellskred. Steinsprang kan teoretisk bli utløyste frå fjellskrentar som er brattare enn 45º. For steinsprang er det utarbeidde nasjonale kart som viser område der ein må vise aktsemd i arealdisponeringa. Den generelle omtalen av aktsemdkarta er frå skrednett.no. Aktsemdkarta (www.skrednett.no) (Fig. 6 og 9 ) byggjer på ein digital høgdemodell der område med terrenghelling større enn 45º automatisk blir framstilte som utløysingsområde for steinsprang. Vidare datamodellering gir utløpsområde for steinsprang. Aksemdkarta har ikkje vurdering av fare- eller risikonivå. Til dette er det naudsynt med feltsynfaring og eventuelt detaljert kartlegging og bruk av erfaringsgrunnlag for å rekne på rekkevidde. 8
Fig. 7. Potensielle utløysingsområde for steinsprang, areal brattare enn 45 grader. Hellingsvinkelen er rekna ut på grunnlag av N50. dvs. koteavstand 20 m, som også er ekvidistansen på kartet. Ifølgje kartet Fig. 7 er det bratt nok til utløysing av stein heilt opp til øvste fjellplatået ca 1160 m o.h. Men ifølgje topografien vil steinar derfrå få retning mot terasseflata i sør. Ei skredbane (Fig. 9) går mot den sørlege skarpe vegsvingen. I nivå med denne svingen er det ein 7-8 m brei parkeringsplass som vil fange opp blokker som elles kunne nådd ned til planområdet. Under feltsynfaringa såg vi at det særleg var eit bratt parti ca. 200 m oh. det vart utløyst stein frå. Ifølgje Domaas sin metode vil steinar derfrå ha rekkevidde 50 m ut frå foten av ura, dvs. lenger enn til naustet, medan kaien vil kome i ei grensesone. Ved naustmurane låg det fleire 1-1,5 m store skredblokker. Riktignok ikkje ferske, men mykje overgrodde. Foten av ura er nær skogkanten (Fig. 2 og 3). 9
Fig.8 Hellingskart basert på N5, dvs. 5 m koteavstand (under 800 m).ekvidistanse på kartet er 20 m. Her viser topografien med utløysingsområde tydelegare at den nordlegaste delen av brattpartiet ca. 200 m o.h.kan gje steinsprang mot planområdet. 10
Fig. 9. Utsnitt av Fig. 8. Her er brattaste baner for steinsprang lagde inn med svart farge. Ein ser at baner mot naustet og kaien går via vegen og parkeringsplassen i vegsvingen, som difor er viktige hinder for steinsprang. Steinskred og fjellskred er ikkje aktuelle farar så langt ein kan vurdere, då ein ikkje har sett sprekker som kan forårsake slike, eller spor etter tidlegare skred. Jordskred kan vere ein aktuell fare i brattare lausmasseskråningar enn 27 o. Fig.7 og 8 syner mogelege utløysingsområde for jordskred. Det er ikkje observert tidlegare jordskred, og slike blir ikkje vurdert som nokon aktuell fare. 11
Fig.10. Aktsemdkart for snøskred. Mørk skravur: Område for utløysing. Lys skravur. Utløpsområde. www.skrednett.no Snøskred blir normalt utløyste frå skråningar med brattare hellingsvinkel enn 30 o, unntaksvis ned mot 28 o. Aktsemdskarta for snøskred er framstilte på grunnlag av ein digital høgdemodell der terreng brattare enn 30 grader er klassifisert som utløysingsområde for snøskred. Dette skjer automatisk utan omsyn til lokale faktorar som t.d. skog. Aktsemdskarta for snøskred er baserte på ein terrengmodell (Statens kartverk) med oppløysing 25x25 m, der datagrunnlaget hovudsakleg er basert på 20 m koter. Dette tilsvarar det vi finn på vanlege topografiske kart med målestokk 1:50 000. Det er ikkje gjort synfaring i terrenget i tilknyting til aktsemdskarta. 12
Fig. 11. Potensielle utløysingsområde for snøskred i terreng brattare enn 30 grader,gule og raude felt. 20 m koter. Fig. 11 viser at terrenghellinga kan gje grunnlag for snøskred i heile den aktuelle dalsida. Men terrengformene her gir snøskred ned mot flata nord for den skarpe vegsvingen. Dette stemmer også med feltobservasjonane. I dalsida rett over og vest for planområdet er det konveks eller ryggforma overflate høgare oppe enn 240 m o.h., og rein ur nedafor. 13
Fig. 12. Faresoner for steinsprang (raud farge) og snøskred (blå farge). 4. Konklusjon I Dyrdal er det berggrunn som forvitrar lett. I det bratte terrenget gir dette aktive steinsprang, og ur er den dominerande lausmassen. Dette gjeld også planområdet som kan vere utsett for steinsprang frå eit bratt parti ca. 200 m o..h. Landbrukskaien er planlagd i ei grensesone for slike steinsprang. Anlegget vil likevel, så langt ein kan vurdere, fylle kravet ifølgje klasse S1 (Vedl. 1), mindre enn eit skred pr. 100 år. Ei årsak er at mindre steinsprang som det er flest av, blir fanga opp i vegsvingen og parkeringsplassen over planområdet. Dei fleste steinspranga har også kortare rekkevidde enn til kaien. Det planlagde naustet, som berre vil vere naust og utan opphaldsrom, ligg innafor rekkevidda av skred etter kravet ifølgje S1. Det gamle naustet vart i si tid fråflytt pga. faren for steinsprang. Der må ein tilrå ei form for sikring for å oppfylle dette kravet. Det kan enten vere skredvoll eller sikringsnett nærast mogeleg inntil naustet. Ein voll med same høgde og breidde som bakveggen, og plassering heilt inntil veggen, kan gje ei viss sikring mot steinar 14
av typen ein ser på staden no. Eit anna alternativ kan vere eit høgare nett med same plassering. Eit høgt nett kunne også sikre nausttaket. Med enten skredvoll eller sikringsnett blir tomta vurdert til å oppfylle kravet S1. TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger 7-1. Generelle krav om sikkerhet mot naturpåkjenninger (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenninger. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket 7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo (1) Byggverk hvor konsekvensen av en flom er særlig stor, skal ikke plasseres i flomutsatt område. (2) For byggverk i flomutsatt område skal sikkerhetsklasse for flom fastsettes. Byggverk skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot flom slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. I de tilfeller hvor det er fare for liv fastsettes sikkerhetsklasse som for skred, jf. 7-3. Tabell: Sikkerhetsklasser for byggverk i flomutsatt område Sikkerhetsklasse for flom Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet F1 liten 1/20 F2 middels 1/200 F3 stor 1/1000 (3) Første og annet ledd gjelder tilsvarende for stormflo. (4) Byggverk skal plasseres eller sikres slik at det ikke oppstår skade ved erosjon. 7-3. Sikkerhet mot skred (1) Byggverk hvor konsekvensen av et skred, herunder sekundærvirkninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfarlig område. (2) For byggverk i skredfareområde skal sikkerhetsklasse for skred fastsettes. Byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet i tabellen nedenfor ikke overskrides. Tabell: Sikkerhetsklasser ved plassering av byggverk i skredfareområde Sikkerhetsklasse for skred Konsekvens Største nominelle årlige sannsynlighet S1 liten 1/100 15
S2 middels 1/1000 S3 stor 1/5000 16