FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema. Mange er usikre og informasjonen som gis er ofte forvirrende. Rådene er mange og går ikke i samme retning. Dette kurset er en kraftig forenkling av pensjonsordningene i Norge etter pensjonsreformen. Målet er at deltakerne får en grunnleggende kunnskap om noen av de viktigste sidene ved pensjonsordningene. NB! Det er viktig at den som holder kurs er tydelig på at dette er en forenklet, men ikke gal versjon av pensjonsordningene.
Det norske pensjonssystemet Eksempel 66% av lønn på 300 000 Eventuelle individuelle dekninger Kollektiv pensjonsordning, privat eller offentlig 200 000 161 000 Tilleggspensjon Folketrygd = Garantipensjon 61 000 Den viktigste byggesteinen i det norske pensjonssystemet er folketrygden. Den består av en garantipensjon, som er det samme som vi før kalte minstepensjon. I tillegg tjener man opp rett til tilleggspensjon fra folketrygden for all inntekt man betaler skatt av. Disse pengene samles opp i en pensjonsbeholdning som de fleste kan ta ut etter bestemte regler fra de fyller 62 år. I tillegg til folketrygden kommer tjenestepensjon. I offentlig sektor sikrer tjenestepensjonen en samlet ytelse på 66 % av lønna for de som har minst 30 års opptjening i pensjonsordningene. Med pensjonsreformen er også denne ordningen svekket ved at man har innført levealdersjustering. Det vil si at man må jobbe lenger enn før for å kunne få samme pensjon. På toppen av folketrygd og tjenestepensjon kommer eventuelle dekninger man kjøper selv gjennom en bank eller et forsikringsselskap, eller annen egen sparing. NB Det er stor forskjell på reglene for pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. Det kommer veldig tydelig fram når det gjelder tidligpensjon. Det kommer vi tilbake til.
Ulike former for pensjon Ytelsesbasert Pensjonen defineres forhold til sluttlønn. Gir en viss trygghet for hva samlet pensjon blir. Premien blir fastsatt ut fra det som er nødvendig for å sikre pensjonsytelsen. Kvinner og menn får lik alderspensjon. Kostnadene er uforutsigbare, blant annet på grunn av lønnsutvikling og avkastning. Innskuddsbasert Her er det innskuddet (ikke ytelsen) som er definert Forutsigbarhet for arbeidsgiver, mer risiko for arbeidstaker (avhengig av ordning) Innskudd + oppnådd avkastning = pensjon 3 De to hovedmodellene for pensjon er ytelsesbasert pensjon, (som vi har i offentlig sektor) og innskuddsbasert pensjon (som er den vanlige modellen i privat sektor). Det finnes mange varianter av dette, men her holder vi oss til disse to modellene, for ikke å gjøre det alt for vanskelig. Disse modellene er veldig ulike. En viktig forskjell er hvem som har risikoen. I den ytelsesbaserte er det arbeidsgiver som må betale for å dekke rettighetene som de ansatte har sikret seg, mens i den innskuddsbaserte er det den enkelte arbeidstaker som må bære risikoen. I den første modellen betyr det at arbeidsgiver risikerer å betale en veldig høy pensjonspremie, kanskje bortimot 20 % av lønna, men i det andre systemet er det arbeidstaker som tar risikoen, og risikerer å få en lavere pensjon enn han eller hun har trodd. Dette er en hovedforklaring på hvorfor det kan se ut som det lønner seg å privatisere. De som til slutt må betale regningen er de som taper, eller i verste fall mister rettigheter.
Offentlig vs innskuddspensjon Offentlig tjenestepensjon Livsvarig pensjon Rett til pensjon om du blir ufør De fleste kan gå av ved 62 år med enten AFP eller tjenestepensjon Garantert ytelse på 66% (svekket i pensjonsreformen) Innskuddspensjon Pensjon i ti år etter det folketrygd (noen unntak) Normalt ingen uførepensjon De med lav lønn eller kort opptjening får ikke gå av ved 62 år. (Må ha tjent minst 380 000 i 30 år) Ingen garanti. Du får pengene som er spart, pluss avkastning, fordelt over ti år. Den offentlige tjenestepensjonsordningen gir alle ansatte rett til tjenestepensjon fra de går av (etter fylte 62 år) til de dør. Som tidligere nevnt svekkes også denne pensjonen av to ulike elementer, levealdersjustering og indeksering. Levealdersjustering er at man må jobbe lenger, hvis levealderen for eget årskull øker, og indeksering vil si at pensjonen ikke øker like raskt i verdi etter at man har gått av med pensjon. Om du blir ufør og jobber i offentlig sektor får du en uførepensjon som tisvarer den pensjonen du ville fått om du hadde beholdt helsa og kunne jobbe fram til aldersgrensa. (litt forenklet). Kommer tilbake til AFP på en senere plansje De fleste innskuddspensjonsordningene (ser bort fra superpensjoner til de rikeste) gir utbetaling i ti år fra man tar ut pensjon, som regel fra 67 77 år. Etter det må man leve av folketrygd og AFP-tillegg, ingen tjenestepensjon. Arbeidsgiver (og noen ganger arbeidstaker) sparer et fast prosent av lønna (som regel 2-5%) som foredles over ti år. Dette utgjør tjenestepensjonen. De fleste innskuddsordningene som tilbys av for eks renholdsbedrifter, kommersielle sykehjem og liknende har ingen uførepensjon. Blir du mer enn 50% ufør får du folketrygd. Blir du mindre enn 50% ufør må du klare deg som best du kan. (Det er riktig, du får ingen penger før du når aldersgrensa, normalt 67 år)
Likebehandling av pensjon Offentlig En sykepleier med 30 års opptjening, kan slutte med 66 % av lønn ved 62 år. En hjelpepleier ansatt i det offentlige med 30 års opptjening kan ta ut pensjon på 66 % fra 62 år. En kommuneansatt uten særaldersgrense kan gå av med AFP som 62-åring. Pensjonen øker til 66 prosent ved 65 år Privat En sykepleier med 30 års opptjening, kan slutte med 66 % av lønn ved 62 år. En hjelpepleier ansatt i de private kommersielle sykehjemmene, som har jobbet 30 år med en snittlønn på kr 350 000,- HAR IKKE RETT PÅ AFP ved 62 år* En ufaglært med lønn kr 250 000,- i 25 år, vil ikke få AFP før ved 66 år* *Jfr. NAVs pensjonskalkulator Ved privatisering kommer ulike yrkesgrupper svært ulikt ut, selv om de jobber på samme arbeidsplass. Sykepleiere har rettighetene sine beskyttet gjennom en egen lov, og får samme pensjon og samme aldersgrense selv om de går fra offentlig til privat sektor. Andre yrkesgrupper, som hjelpepleiere, assistenter og andre taper. AFP-reglene i offentlig sektor gir folk rett til å ta ut tidligpensjon, enten som AFP eller som tjenestepensjon. I det private er kravet for å kunne ta ut tidligpensjon at summen av folketrygd og AFP minst tilsvarer garantipensjon for å kunne gå av. Blir pensjonen lavere har man ikke anledning til å gå av. Dette momentet bagatelliseres av våre motstandere, men er helt reelt for mange medlemmer. Man bruker veldig lange yrkesaktive karrierer for å tildekke at dette er et problem. UI virkeligheten jobber kommunalt ansatte gjennomsnittlig litt under tretti år. Dermed er eksemplene på plansjen realistiske for svært mange.
AFP og AFP er ikke det samme Offentlig Offentlig AFP er en ytelse i perioden mellom 62 og 67 år. Ikke mulig å jobbe ved siden av AFP, men kan tas ut delvis Regler for inntekt ved siden av pensjon. Pensjonen reduseres ved inntekt over kr 15 000,- Utbetaler folketrygd pluss kr 20 400,- fra 62 65 år og 66 % av lønn fra 65-67 år. Privat Privat AFP er en livsvarig ytelse som tidligst kan tas ut fra 62 år. Høyere beløp før 67 år enn etter 67 år. Kan jobbe så mye du vil ved siden av pensjon. Utbetales som et tillegg til folketrygden. Du tjener opp til AFP av all lønn, det avsettes 0,314 prosent av lønna hvert år. Dersom summen av folketrygd og AFP er mindre enn garantipensjon, kan du ikke ta ut tidligpensjon. Det er veldig stor forskjell på AFP-ordningene i offentlig og privat sektor. De viktigste framgår av plansjen. AFP i det offentlige er veldig lik AFP-ordningen fra før pensjonsreformen. Du får AFP i perioden 62 65 år (beregnet folketrygd pluss 20400.- ) fra 65 til 67 år får de fleste det samme som tjenestepensjonsordningen vil gi (66%) Noen kommer bedre ut med AFP etter den førstenevnte ordningen og får det. Ulempen er at man ikke kan jobbe ved siden av. Man kan imidlertid ta ut deler av AFP, dersom arbeidsgiver samtykker i en slik løsning. I privat sektor er ordningen mer lik den moderniserte folketrygden, du sparer opp rett til AFP gjennom livet og får en ytelse på toppen av folketrygd som varer livet ut. Fordelen er at man kan tjene s mye man vil ved siden av pensjon, ulempen er at mange får så lav pensjon at de ikke kan gå av ved 62 år, men må jobbe lenger.
Vilkår for AFP Offentlig Må ja jobbet i en virksomhet med offentlig AFP tre år før fylte 62 år Må være i jobb for å kunne ta ut AFP Må ha minst ti år med opptjening i folketrygden etter fylte 50 Må ha minst ti år med over to ganger folketrygdens grunnbeløp for å kunne ta ut AFP Privat Må ha jobbet i en privat bedrift med AFP 7 av 9 siste år før fylte 62 år Strenge krav til antall år i yrkeslivet og inntektsnivå Lengre opphold siste 9 år kan medføre tap av rett Ingen fripolise ved avvikling/ konkurs eller oppsigelse av tariffavtalen Delvis uførhet kan medføre at rett bortfaller Over 55 år = ingen AFP Ekstra ille er det for arbeidstakere over 55 år. Etter pensjonsreformen ble reglene for å kunne ta ut AFP i privat sektor skjerpet. Det kreves at man har jobbet minst sju av de siste ni åra for å ha rett til å ta ut AFP, siden dere er over 55 er det mindre enn sju år til 62-årsdagen deres, dermed er folk som går fra offentlig til privat sektor utelukket når de er mer enn 55 år. I og med at private pensjonsordninger nesen aldri har særaldersgrenser, betyr det at de fleste må jobbe til de er 67 for å få en pensjon de kan leve med. Når en virksomhet overdras fra en eier til en annen, gir Arbeidsmiljøloven de ansatte på visse vilkår rett til å reservere seg mot å bli med over til ny arbeidsgiver og rettspraksis gir dem i mange tilfeller rett å velge å fortsette hos tidligere arbeidsgiver. Dette er imidlertid ikke alltid enkelt for arbeidsgiver må i tilfelle har relevant arbeid å tilby. For mange kan valget bli å bli med til en ny arbeidsgiver og tape retten til tidligpensjon eller å bli i kommunen og risikere å få sparken.
Hjelpepleiers jobb blir privatisert Kommunalt ansatt Rett til uførepensjon Særaldersgrense: får kr 231 000,- i året fra 62 år 30 år i jobb gir full opptjening i pensjonsordningen - 66% av lønna. Privatisert alder 55 år + Normalt ingen uførepensjon Ingen særaldersgrense, ingen rett til AFP- Kan ikke gå av. Oppsatt rett fra kommunen fra 65 år, men svekket Fleksibel folketrygd først fra 66 år kr 162 000,- Forutsetning: Har jobbet i 30 år, tjener 350 000 Noen presiseringer: Når vi snakker om uførepensjon snakker vi om uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. Det finnes noen, men ikke mange, private innskuddsordninger som også har uføredekning. Felles for de fleste av disse ordningene er at det er et krav om at man er helt frisk for å kunne bli meldt inn i en slik privat pensjonsordning med uføredekning. Alle som blir minst 50 % ufør får uførepensjon fra folketrygden uansett om de jobber i offentlig eller privat sektor. Mange yrkesgrupper i helsesektoren og kommunesektoren har særaldersgrense. Den gir dem rett til å gå av tidligere med en litt høyere pensjon enn resten av oss. Hjelpepleiere er en slik gruppe, sammen med f eks renholdere og sykepleiere (Sykepleiere har helt egne regler for pensjon uansett hvor de jobber). I offentlig sektor er kravet til full opptjening 30 år. Dersom man slutter i det offentlige, uansett grunn, vil verdien av allerede opptjente rettigheter bli mindre verd. Man vil få ut pensjonsrettigheter som man har tjent opp som offentlig ansatt, men utbetalingen vil være lavere enn om man hadde jobbet fram til aldersgrensa i offentlig sektor ( NB! Forklaringen på at rettigheter fra opptjening i offentlig sektor blir mindre verd er vanskelig og teknisk. Den har sammenheng både med AFP-reglene i offentlig og privat sektor og at man kravet til opptjening i det offentlige ikke lenger vil være 30 år, men kanskje helt opp til 40. Dermed blir rettigheten mindre verd. Ikke sikkert man skal velge å gå inn på dette punktet, uten å være trygg på at man kan forklare det.)