Prosjektbeskrivelse Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor: Felles Telemedisinsk løsning Agder DEL 1: Innovasjonen 1. Overordnet idé Innovasjonsprosjektet Felles Telemedisinsk løsning Agder vil bygge videre på erfaringene som er gjort i EU-studien United4Health og NFR Verdikt prosjektet Collaborative Point-of-Care Services Agder(prosjektnummer 227131). Disse skal etter planen avsluttes i løpet av 2015. _ Prosjektet skal videreutvikle ambisjonen om en fremtidig modell for telemedisinsk samhandling for alle 30 kommuner på Agder og Sørlandet sykehus HF for innbyggere med kroniske sykdommer og komorbiditet (flere ulike sykdommer samtidig hos samme person). Partnerne i Verdikt (Sørlandet sykehus HF, Kristiansand kommune som pilotkommune og UiA) har gjennom opparbeidet kunnskap i U4H/Verdikt sett behovet for videre forskning og utvikling, både når det gjelder teknologiske løsninger og organisatoriske forhold. Det er blant annet nødvendig med økt kunnskap om de helseøkonomiske effektene av tjenesten og betydningen telemedisinsk hjemmemonitorering kan ha for livskvalitet og egenmestring for kronisk syke. Den overordnede idéen for verdiskapning er å undersøke om en telemedisinsk løsning kan bidra til å løse de forestående utfordringene helsetjenesten står overfor med store demografiske endringer og en forventet knapphet på helsepersonell. Vår erfaring så langt tilsier at oppfølging og behandling av pasienter med kroniske lidelser ved bruk av telemedisinsk hjemmemonitorering bør prøves ut for flere pasientgrupper. Dette for å få mer erfaring med på hvilken måte slike løsninger kan bidra til å fremme mestring og autonomi for pasienter og pårørende, og samtidig ivareta behovet for profesjonell helsehjelp på en mindre personellkrevende måte. Utfordringene knyttet til utbredelse av telemedisinsk hjemmemonitorering i stor skala er imidlertid mange. Utredning, utprøving, evaluering og implementering må sees i nær sammenheng med et eventuelt nytt storskalaprosjekt rettet mot personer med kroniske sykdommer i regi av Helsedirektoratet. Felles Telemedisinsk løsning Agder vil ha fokus på utviklingsprosesser som er i tråd med anbefalte nasjonale standarder og referansearkitektur. Høsten 2012 fikk Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF) og Universitetet i Agder (UiA) i samarbeid med Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin (NST) i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) innvilget søknad om EU-midler til deltakelse i prosjektet United 4 Health (U4H). U4H er en større EU-finansiert studie som har som mål å implementere telemedisinsk oppfølging i stor skala innenfor 3 forskjellige, kliniske områder (KOLS, diabetes mellitus & hjertesvikt). På Agder og i Tromsø omfatter studien pasienter med KOLS (Kronisk obstruktiv lungesykdom). Prosjektet har også fått støtte fra Forskningsrådet (Verdikt) og er et samarbeidsprosjekt mellom SSHF, UiA (Senter for e-helse og omsorgsteknologi), forskjellige dataleverandører og kommunene på Agder, med Kristiansand kommune som pilotkommune (www.united4health.no). Etter en innleggelse for KOLS følges pasienter på Agder opp via nettbrett i sitt hjem med daglige målinger av oksygenmetning og puls via et trådløst oxymeter på fingeren og symptomkartlegging. Resultatene sendes fra nettbrettet via Norsk Helsenett til en telemedisinsk sentral i kommunen hvor man etter avtale foretar videokonferanse med pasienten. Hvis pasienten rapporterer en forverring av tilstanden, tas det umiddelbar kontakt for å endre på medikasjon og/eller treffe andre tiltak om
oppfølging og kontroll. Kristiansand kommune har vært pilotkommune i oppstarten og har etablert en telemedisinsk sentral i kommunen. Det er også etablert en telemedisinsk sentral i Lister regionen, lokalisert til Farsund kommune. Hovedhensikten med prosjektet er å bedre livskvalitet og gi økt ansvar for egen helse for brukere med KOLS, samt å redusere antall re-innleggelser som i Norge i 2012 etter utskrivelse for en KOLS-forverring er på hele 26 % innen 30 dager. Foreløpige erfaringer i U4H, er at telemedisinsk oppfølging gir økt trygghet for pasienten. U4H er tuftet på følgende IKT-struktur, utviklet i prosjektet: Den norske delen av EU-prosjektet skal ivareta Samhandlingsreformens intensjoner. Prosjektet er derfor organisert som et samhandlingsprosjekt mellom de 30 kommunene på Agder og Sørlandet sykehus HF. Dette innebærer at pasientene inkluderes i studien mens de er inneliggende. På Lungesykepleier står for utvelgelse av pasientene og opplæring i bruken av nettbrettet. Behandlingshjelpemidler ved sykehuset har ansvaret for nettbrettene og serverne driftes av Sykehuspartner HF. Kommunene overtar ansvaret for oppfølgingen av pasientene etter at de kommer hjem, i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen. Sykepleier ved Telemedisinsk sentral, driftet av kommunen, mottar målinger fra pasientens nettbrett og har dialog med pasienten via videokonferanse og telefon. Vurderinger av tiltak skjer i samråd med pasientens fastlege og sykehuset. VERDIKT- prosjektet har således som mål å vise at KOLS-pasienter kan overvåkes og følges i hjemmene med telemedisinsk teknologi, hvor desentraliserte helsetjenester har ansvaret for daglig pasientoppfølging og behandling. Det har vært høy grad av brukerinvolvering i prosjektet, både i utvikling og testing av telemedisinsk løsning. Brukerrepresentanter har deltatt i testing av teknologiske løsninger i testmiljøet på Senter for e-helse og omsorgsteknologi ved UiA og de har vært med på undervisning og opplæring av personalet som betjener telemedisinsk sentral. Data i prosjektet lagres i Norsk Helsenett, noe som er unikt i nasjonal sammenheng. I forhold til nasjonale føringer, er piloteringen av samhandlingsløsningen i tråd med nye lovendringer, som trådte i kraft fra 01.01.2015.
Vi har fått verdifull kunnskap om både organisatoriske, tekniske, juridiske og økonomiske utfordringer knyttet til storskalaimplementering av telemedisin gjennom det praktiske og konkrete arbeidet som er gjort i U4H/Verdikt, som vil være verdifull i det videre innovasjonsarbeidet. 2. Innovasjonsgrad Telemedisinske løsninger for oppfølging av brukere med kroniske og/eller sammensatte lidelser forankret i og drevet av primærhelsetjenesten er ikke tidligere utprøvd i stor skala i norsk sammenheng. Samtidig er slike løsninger pekt på som et viktig virkemiddel for å kunne oppfylle intensjonene i samhandlingsreformen. Omstilling til telemedisinske løsninger vil innebære teknologisk innovasjon idet teknologien må tilpasses ny arkitektur og ulike pasientjournalsystemer. Videre vil løsningen representere tjenesteinnovasjon, idet en prøver ut nye måter å levere tjenester på. Det er også aktuelt å vurdere helsetjenestens business-modell for kronikergrupper, fordi erfaring tilsier at det ikke er samme organisatoriske enhet som både er ansvarlig for nye tjenestetilbud og som samtidig kan høste gevinster av slike tilbud. Aktuelle barrierer må identifiseres i prosjektet og løses gjennom aktuelle samarbeidsavtaler/driftsmodeller. Det er behov for mer kunnskap om hvordan telemedisinsk oppfølging av kronikergrupper og pasienter med komorbiditet i et integrert, tverrsektorielt tjenestetilbud vil påvirke pasientens livskvalitet og opplevelse av helsetilstand. Vi trenger mere kunnskap om effekt av telemedisinsk intervensjon ved ulike stadier av et sykdomsforløp. På bakgrunn av denne kunnskapen vil vi ha fokus på følgende innovasjonsaspekter: Teknologisk løsning som gjør det praktisk mulig å samhandle om oppfølging av kronikergrupper ved hjelp av telemedisinsk mellom sykehus og 30 kommuner. Nye pasientforløp der kronikergrupper og pasienter med komorbiditet får tilbud om telemedisinsk oppfølging i eget hjem. Tjenesteinnovasjon og organisatoriske endringer i den offentlige helsetjenesten som følge av en tverrsektoriell, integrert oppfølging vha telemedisinske løsninger, inkludert interkommunalt samarbeid om levering av tjenesten etter prinsippene om Integrated Care / Continuous Care Model. Telemedisinsk oppfølging vil i utgangspunktet drives av og være forankret i kommunehelsetjenesten, der de fleste grupper av pasienter med kroniske og/eller sammensatte lidelser får oppfølging over tid. Kompetansebehov ved drifting av felles telemedisinsk løsning som skal ha oppfølging av flere ulike kronikergrupper med sammensatte lidelser. Kompetanse på helsefag, teknologi og kommunikasjon for behandling og oppfølging via telemedisin. Involvering av fastlegene som en sentral del av en integrert oppfølging av målgruppen. Sikre samspill mellom helseforetaket, fastleger og kommunale tjenester. Vurdere sammenhengen mellom telemedisinsk sentral (telehealth) og kommunale alarmmottak (telecare). 3. Verdiskapingspotensial Telemedisinske løsninger er tenkt å kunne utløse gevinster på ulike plan. Hvis det lykkes å gi like gode eller bedre tjenester med bruk av mindre helsepersonell vil dette avhjelpe den forventede mangel på helsepersonell og relative innskrenking i tilgjengelige økonomiske ressurser som endret demografi vil utløse for helsetjenesten. Dette vil forutsette både velfungerende teknologiske løsninger og omstillingsevne hos pasienter, pårørende, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.
Videre vil et øket fokus på pasient- og pårørendeopplæring ved hjelp av telemedisinske løsninger kunne gi bedret egenmestring og styrker automoni. Dette kan gi pasientene bedre kontroll over egen sykdom, og dermed unngå forverringer av sykdommen, dette vil muligens bidra til mer forutsigbare pasientforløp, og mindre behov for omfattende omsorgstjenester. Mulighet for tettere kommunikasjon vil kunne fange opp forverringer i tilstanden tidligere, og slik potensielt være gunstig både med tanke på å unngå både innleggelser og re- innleggelser, samt bedre overlevelse etter innleggelse i sykehus. 4. Forskningsbehovet Det er divergerende erfaringer i bruk av telemedisinske løsninger overfor kronikergrupper og brukere med sammensatte lidelser. De fleste studiene er foretatt i land der helsevesenet er annerledes organisert enn i Norge. Det er derfor behov for å undersøke hvordan telemedisinske løsninger kan innføres i norsk kontekst, avklare hvilke brukergrupper som kan ha nytte av denne formen for tjenester, og sikre at gevinstrealisering og helseøkonomiske forutsetninger for å ta teknologien i bruk blir ivaretatt. Henderson og medarbeidere har undersøkt kostnadseffektivitet av telemedisinsk oppfølging av pasienter med kronisk sykdom i England (Henderson et al 2013). 3230 pasienter med hjertesvikt, KOLS eller diabetes ble inkludert i en pragmatisk klyngerandomisert kontrollert studie. Oppfølging var 12 måneder. Det var ingen effekt av telemedisinsk oppfølging på kvalitetsjusterte leveår (QALY), og de totale økonomiske kostnadene for gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging var høyere. I en annen artikkel viser forskergruppen at det var noe lavere totaldødelighet og færre akuttinnleggelser i gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging (Steventon 2012). Den samme forskergruppen har undersøkt kostnadseffektivitet for mennesker med behov for sosiale tjenester i en studie der 2600 personer enten fikk vanlig oppfølging eller telemedisinsk oppfølging som tillegg til vanlig oppfølging (Henderson et al 2014). Oppfølging varte i 12 måneder. Det var ingen forskjell i kvalitetsjusterte leveår mellom gruppene, men gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging hadde høyere utgifter til helsetjenester og sosiale tjenester. Det foreligger ikke konsistent dokumentasjon for at telemedisinsk oppfølging av brukere med kronisk sykdom og gjerne sammensatt sykdomsbilde vil kunne redusere personellinnsats. Storskala utprøving av telemedisinske løsninger i Norge må derfor følges av studier som undersøker slike effekter. Slike effekter er en forutsetning for at telemedisinske løsninger skal bidra til en løsning av de kapasitetsutfordringer helsetjenesten venter grunnet endret demografi. Vil telemedisinsk oppfølging av kronikere tidlig i et sykdomsforløp ha en annen effekt på helsetilstanden, enn oppfølging av alvorlig syke kronikere i en akuttfase(som i U4H)? Hva vil være bærekraftige løsninger i et kost-nytte perspektiv og hvordan kan telemedisinske løsninger styrke pasientens egenmestring? Det vil ha stor betydning for implementering av telemedisin i stor skala å ha mer kunnskap om disse spørsmålene. Det er behov for å avklare hvilke oppgaver som krever geografisk nærhet mellom telemedisinsk sentral, hjemmetjenester og brukere, og hvilke oppgaver som med fordel kan knyttes til telemedisinsk sentral som dekker et større geografisk område. DEL 2: FoU-aktivitetene 5. Mål Hovedmål med forskningsprosjektet er å evaluere etablering av en felles telemedisinsk løsning for hjemmemonitorering av pasienter med kroniske lidelse og komorbiditet på Agder, som leverer gode helsetjenester med mindre bruk av helsepersonellressurser. Prosjektet skal:
Etablere pasientforløp for telemedisinsk oppfølging av pasienter med kroniske lidelser i deres eget hjem, i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegen og pasienten selv og dennes pårørende. Evaluere utvikling av en telemedisinsk løsning som fungerer på tvers av organisatoriske grenser, som er sømløst integrert med de øvrige fagsystemene (EPJ) i helsetjenesten og oppfyller kravene til nasjonale standarder i henhold til Continua rammeverket. Kartlegge hvordan innføring av telemedisinske løsninger i primærhelsetjenesten innvirker på helsetjenestenes behov for ny og annen kompetanse hos helsepersonell. Kartlegge erfaringer, mestring og opplevd autonomi hos pasienter og pårørende. Følge utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i form av innleggelser, re-innleggelser, overlevelse etter innleggelse, polikliniske kontakter ved oppmøte og kontakter ved telemedisinske løsninger. Følge utvikling i bruk av kommunale helsetjenester, i form av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og fastlege. Kartlegge og drøfte roller og ansvar for finansiering, innkjøp, drift og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr og teknisk infrastruktur. Telemedisinsk sentral er organisert (fysisk eller virtuelt) for å betjene nye brukergrupper og nødvendig kompetanse for drifting av tjenesten er beskrevet. 6. FoU-utfordring og -metode Den forskningsmessige tilnærmingen i prosjektet vil ha et eksplorativt design og bygge på pågående innovasjonsprosesser i partnerkommunen. Dette for å sikre en god forankring av de foreslåtte tjenestemodellene, både internt i tjenestene og i forhold til brukere og deres pårørende, og til overordnet administrativ og politisk forankring. Dette vil bli ivaretatt gjennom prosjektet ved at representanter for tjenesteytere, verneombud og tillitsvalgte blir aktivt trukket inn i innovasjonsprosessene sammen med representanter for brukere. Dessuten skal det etableres en referansegruppe som vil bli trukket aktivt inn i arbeidet. Prosjektet vil anvende metodikk for brukersentrert utvikling, med fokus på grundig innsiktsarbeid. Både innsikts- og utviklingsarbeidet i prosjektet vil anvende kvalitative metoder (gjennom intervjuer og workshops) og elementer av aksjonsforskning (5), med spesielt utgangspunkt i Action Design Research (6). Utvikling vil foregå i to iterasjoner, med flere trinn i hver iterasjon, preget av «Building, Intervention and Evaluation». Co-design prosesser (7,8) vil prege metodikken for utviklingen. Co-design handler om at utvikling av løsninger skjer i tett samarbeid mellom utviklere og brukere, i workshops og i teknisk lab hvor man utvikler og tester i flere steg, fra papir-prototyper til IKT-prototyper. Metoden har i tidligere forskningsprosjekter som «ehelse Samhandling uten grenser» og «United4Health» vist seg å være effektive med stor innovasjonsgrad. Utvikling av tjenestemodeller og informasjonsflyt vil benytte Business Prosesss Modelling and Notation (BPMN) 1, en metodikk som har benyttet i lignende utviklingsprosjekter, der dette har vist seg å ha stor verdi i kommunikasjonen med brukere for å belyse viktige samarbeidspunkter og med mulighet for kognitiv gjennomgang. En evaluering for å kartlegge gevinstrealisering og helseøkonomiske analyser er nødvendig for å få kunnskap om hvordan telemedisinsk oppfølging i pasientens hjem kan bidra til en helsetjeneste som er mindre personellintensiv. Mestring, autonomi og opplevd brukerkompetanse kartlegges med validerte spørreskjema. 7. Organisering og prosjektplan Sørlandet sykehus HF er prosjekteier, med Kristiansand kommune, Risør kommune og 1 ISO/IEC 19510:2013
Universitetet i Agder som samarbeidspartnere. Organiseringen er en videreføring og utvidelse av samarbeidskonstellasjonen blant aktørene fra offentlig sektor og akademia i Verdiktprosjektet. Sørlandet sykehus HF (SSHF) er et regionalt helseforetak som leverer høyt kompetent spesialisthelsetjeneste. Det har vært en gradvis økning i forskningsaktiviteten over flere år og SSHF er fortsatt i teten av ikke-universitetssykehus i landet med størst forskningsaktivitet. Forskningsenheten skal bidra til å utvikle, inspirere og legge til rette for forskningsvirksomhet ved SSHF, samt fremme interesse for forskning i organisasjonen og bidra til økt forskningskompetanse blant de ansatte. Enheten deltar i nettverksbygging lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt innenfor forskning og innovasjon. Det er en ambisjon å øke samhandlingsforskningen i et samarbeid med kommuner, akademia, næringslivet og brukerorganisasjonene. Det er i regionen allerede et etablert samarbeid innen e-helse, og det er et mål for SSHF å styrke og utvikle dette samarbeidet. Sykehuset er partner i EIP-AHA programmet med hovedfokus på arbeidsgruppen B3- Integrated Care. Kristiansand kommune har gjennom Handlingsprogrammet 2012 2015 forankret en satsing på bruk av velferdsteknologi. Bystyret har gjennom handlingsprogrammet vedtatt at kommunen skal prioritere utprøving og innføring av teknologiske verktøy i forebygging, opplæring og håndtering av kronisk sykdom. Kristiansand kommune har vært pilotkommune i oppstart av United 4 Health og har etablert en telemedisinsk sentral i kommunen. Sentralen er organisert som en del av kommunal øyeblikkelig hjelp- tilbudet (ØHD/KAD). De telemedisinske løsningene er utvidet til å gjelde de 6 nabokommunene som inngår i det interkommunale samarbeidsnettverket «Knutepunkt Sørlandet». Kommuneregionen har til sammen ca. 130.000 innbyggere, og representerer kommuner med ulik størrelse. Gjennom prosjektdeltakelse har kommunen fått verdifull kunnskap om både organisatoriske, tekniske, juridiske og økonomiske utfordringer gjennom det praktiske og konkrete arbeidet som er gjort i U4H/Verdikt. Kristiansand er spesielt opptatt av at hvordan teknologiske løsninger kan redusere behov for kommunale oppfølgingstjenester framover. Kommunen er partner i EIP-AHA programmet med hovedfokus på arbeidsgruppen B3-Integrated Care. Risør kommune: I vedtatt Omsorgsplan 2010 til 2020 har Risør bystyre pekt på bruk av teknologi som en av de sentrale veivalgene for Risør kommune fremmover. Enhet for omsorg har definert følgende visjon: IT løsninger skal bidra til bedre kvalitet og understøtte arbeidsoppgaver slik at mer tid kan brukes på pleie og omsorg. For å oppnå dette har vi satt oss følgende mål: Pasientjournalen skal være elektronisk IT skal understøtte administrative oppgaver IT skal benyttes til samhandling internt og ekstern Vi skal bidra til å finne gode løsninger for innbyggerne basert på IT (velferdsteknologi) Gjennom aktiv iverksetting av tiltak og en løsningsorientert tilnærming har vi nådd disse målene allerede. Våren 2013 startet vi sammen med flere andre kommuner prosjektet digitalt tilsyn som er blitt et av prosjektene i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Dette prosjektet er også gjenstand for forskning gjennom midlere tildelt av RFF i et felles forskningsprosjekt med flere andre kommuner. Høsten 2014 fikk Risør oppdrag av Østre Agder å starte et prosjekt for å se på hvordan telemedisinske løsninger kan benyttes inn mot kommunal øyeblikkelig hjelp. Prosjektet er et tilsvar på behovet for utvidet kommunikasjon og samhandlingsreformens mål om pasientnær behandling. Senter for ehelse og omsorgsteknologi ved Universitetet i Agder vil delta i prosjektet som en forskningspartner. Senteret er et av satsingsområdene ved Universitetet i Agder, og vil i sine forskningsprosjekter etablere et tverrfaglig team som kan ivareta ulike forskningsaspekt og metoder. Det er etablert en avansert ehelselab ved Campus Grimstad, som er egnet i co-design prosesser og evaluering av realistiske scenario for helsetjenesten. Ulike typer av demo-utstyr er tilgjengelig samt at en avansert IKT-infrastruktur muliggjør utprøving av aktuelle datasystemer og løsninger der behov for sikkerhet og personvern blir ivaretatt. Et avansert usability laboratorium er også egnet for evaluering av nye systemløsninger/prototyper.
Senteret har erfaring fra vurdering av problemstillinger og behov for nye teknologiske løsninger som skal understøtte helse- og sosialtjenestene i samhandlingsøyemed, og har vært ansvarlig for flere prosjekter som har benyttet co-design metodikk i utvikling og evaluering av nye IKT løsninger. Senteret deltar i flere EU-prosjekter innenfor fagområdet, og er partner i EIP-AHA programmet med hovedfokus på arbeidsgruppen B3-Integrated Care, og har et bredt nasjonalt og internasjonalt nettverk. Senteret arbeider etter en triple helix modell som omfatter en nært samarbeid med kommuner og sykehus samt mange relevante leverandører av utstyr og tjenester til helsesektoren. FoU utfordringene i prosjektet vil være fokusområder for forskere ved Universitetet i Agder, Senter for ehelse, som har deltatt også i United4Health og verdiktprosjektet. For tiden er en Ph.D. stilling ved UiA knyttet til videre oppfølging av United4Health med fokus på å følge pasientene gjennom 1 år. Det er i prosjektet oppført 1 ny stilling ved UiA, Senter for ehelse, som PostDoc og 1 Ph.D. stipendiat. Disse vil spesielt arbeide med evaluering av tjenestetilbudet og hvordan dette påvirker erfaring, mestring og opplevd autonomi hos pasienter og pårørende, samt gevinstrealisering og økonomiske analyser som grunnlag for økonomiske modeller ved drift av telemedisinske løsninger. Prosjektplan: Hovedaktiviteter, med tilhørende mål og leveranser Nr. Mål og leveranser for hovedaktiviteten Kostnad Ansvarlig partner Deltagende partnere WP1 Prosjektledelse og - koordinering 6000 SSHF UiA,KK,R WP2 Evaluere TM pasientforløp KOLS 3726 UiA SSHF WP3 Definere TM pasientforløp kronikere 4500 KK UiA,SSHF, R WP4 Off.innovative anskaffelser IKT løsning 4800 KK SSHF,R WP5 Teste nye rutiner og teknologisk løsning 6950 KK SSHF,R WP6 Evaluering og formidling 5000 UiA KK,SSHF Sum 30976 8. Sentrale milepæler for FoU-aktiviteter Nr. Tidspunkt Sentrale milepæler og leveranser(resultatmål for aktiviteten) M1 1.12.2015 Prosjekt er etablert. Kontrakt og samarbeidsavtale er signert. Styrings- og prosjektgruppe(sg og PG) er etablert og prosjektplan er godkjent av styringsgruppa (WP1) Design for forskningsprosjekt er utarbeidet. M2 1.5.2016 Telemedisinsk pasientforløp KOLS er evaluert (WP2) Erfaringer er kartlagt av mestring og opplevd autonomi hos pasienter og pårørende. Utvikling i bruk av spesialisthelsetjenester i form av innleggelser, reinnleggelser, overlevelse etter innleggelse, polikliniske kontakter ved oppmøte og kontakter ved telemedisinske løsninger. M3 1.5.2017 Pasientforløp er etablert for telemedisinsk oppfølging av pasienter med kroniske lidelser i deres eget hjem, i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunehelsetjenesten, fastlegen og pasienten selv og dennes pårørende. Utvikling av en telemedisinsk løsning som fungerer på tvers av organisatoriske grenser, som er sømløst integrert med de øvrige fagsystemene (EPJ) i helsetjenesten og oppfyller kravene til nasjonale standarder i henhold til Continua rammeverket, er evaluert. Hvordan innføring av telemedisinske løsninger i primærhelsetjenesten innvirker på
helsetjenestenes behov for ny og annen kompetanse hos helsepersonell, er kartlagt (tjenesteinnovasjon).(wp3) M4 1.7.2017 Prosess knyttet til off.innovative anskaffelser av IKT løsning er gjennomført. Telemedisinsk sentral er organisert (fysisk eller virtuelt) for å betjene nye brukergrupper og nødvendig kompetanse for drifting av tjenesten er beskrevet. M5 31.12.2018 Nye rutiner og teknologisk løsning er testet. Teknologisk løsninger er brukervennlige og driftssikre. M6 1.10.2019 Evaluering og formidling. Utarbeidet modell for telemedisinsk samhandling, med primært fokus på kols, diabetes og hjertesvikt i evaluering av modellen. Publisert resultater. Prosjektstart: 1.10.2015 Prosjektslutt: 30.9.2019 Settes inn i milepælsplan: 9. Kostnader per utførende partner (i 1 000 kroner) Partner Pers.- og Utstyr Andre Totalt indir. kostn. kostnader SSHF 6100 250 2500 8850 UiA 8726 8726 Kristiansand kommune 5950 2000 7950 Risør kommune 3950 1500 5450 Sum 30976 10. Finansiering per partner (i 1 000 kroner) Partner Egeninnsats Kontanter Totalt SSHF 3900 1100 5000 UiA Kristiansand kommune 4844 900 5744 Risør kommune 3844 900 4744 Søkt Forskningsrådet 15488 15488 Total finansiering(=totale kostnader) 30976 11. Øvrige samarbeidsrelasjoner for FoU-aktivitetene Det er dialog mellom kommunene på Agder og Helsedirektoratet når det gjelder mulig igangsettelse av en nasjonal pilot for velferdsteknologiske løsninger for kronikere. Viser for øvrig også til 3P: Patients and Professionals in Productive teams (Tverregionalt forskningsprosjekt HELSEFORSK prosjekt 243857) DEL 3: Realisering av innovasjonen og utnyttelse av resultater 12. Plan for realisering av innovasjonen Innovasjonen realiseres etter samme struktur og framdrift som allerede erfart i U4H & Verdiktprosjektet. Viktige vurderinger som må avklares er følgende: Bør telemedisinsk løsning fra U4H & Verdikt videreutvikles eller bør nytt design velges? En IKT-teknisk styringsgruppe vil avklare dette og valgt løsning diskuteres med alle involverte parter. Oppjustering til Continua av valgt løsning
Etablering av intensjonsavtaler med alle 30 kommuner på Agder om videreføring av ideen om felles telemedisinsk løsning gjøres etter en framlegging av prosjektet i Overordnet Strategisk Samarbeidsorgan (OSS) som er rådgivende organ for alle kommuner på Agder. OSS ga på samme måte sin tilslutning til den samme ideen i U4H/Verdikt. Vurdering av best egnet serverløsning. Lagring av forløpsjournal i Norsk Helsenett som i U4H/Verdikt eller ny løsning? Etablering av samarbeidsavtale med egnede IKT-bedrifter i DIGIN-gruppen Avtale om pilottesting og evaluering med Kristiansand og Risør kommune Avtale om evaluering med UiA og SSHF Involvering av fagpersonell på SSHF med spesialkunnskap om diabetes og hjertesvikt for nasjonal tilpasning av diabetes- og hjertesviktprotokoller som foreligger i U4H. 13. Risikoelementer Erfaringsmessig er innføring av ny teknologi krevende, og endringer i tjenesteutøvelse hos flere personellgrupper og på ulike tjenestenivåer vil være krevende. Det er knyttet finansieringsrisiko til finansiering av offentlige innovative innkjøpsprosesser og organisatorisk risiko til interkommunalt samarbeid mellom 30 kommuner og mellom kommunene og sykehuset. 14. Øvrig samfunnsøkonomisk nytteverdi Erfaringer fra prosjektet vil være relevant for hvordan både små og store kommuner utvikler telemedisinske løsninger, for samhandling ved hjelp av telemedisin mellom ulike aktører i primærhelsetjenesten, og mellom primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste. Hvis telemedisin kan bidra til å levere gode helsetjenester med mindre bruk av helsepersonell vil dette gi øket handlingsrom for øvrige helsetjenester, til oppvekstsektor og til de samfunnssektorer som bidrar til netto verdiskapning i samfunnsregnskapet. Et slikt resultat vil være i tråd med intensjonene bak samhandlingsreformen. 15. Formidling og kommunikasjon Beskriv planer for å formidle resultater. Opplys om eventuelle planer for både vitenskapelig og populærvitenskapelig publisering. Resultater fra prosjektet planlegges publisert i anerkjente, fagfelle vurderte tidsskrift og på nasjonale og internasjonale konferanser og møteplasser. Det vil også være viktig å dele erfaringer med brukere, deres organisasjoner og andre regioner i Norge som planlegger og tar i bruk telemedisinsk oppfølging. DEL 4: Øvrige opplysninger 16. Miljøkonsekvenser Redusert CO2 forurensing ved å erstatte bruk av bil for oppfølging av pasienter i eget hjem, med telemedisinsk hjemmemonitorering. 17. Etikk Etiske spørsmål knyttet til beskyttelse av pasientsensitive opplysninger vil bli ivaretatt i henhold til norsk lovgivning og standarder. 18. Rekruttering av kvinner, kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv Ingen
19. Utlysningsspesifikke tilleggsopplysninger Ingen Referanser 1.Henderson C,; Whole System Demonstrator evaluation team. Cost effectiveness of telehealth for patients with long term conditions (Whole Systems Demonstrator telehealth questionnaire study): nested economic evaluation in a pragmatic, cluster randomised controlled trial. BMJ. 2013 Mar 20;346:f1035. doi: 10.1136/bmj.f1035. Erratum in: BMJ. 2013;346:j2065. PubMed PMID: 23520339. 2 Steventon A,; Whole System Demonstrator Evaluation Team. Effect of telehealth on use of secondary care and mortality: findings from the Whole System Demonstrator cluster randomised trial. BMJ. 2012 Jun 21;344:e3874. doi: 10.1136/bmj.e3874. PubMed PMID: 22723612; PubMed Central PMCID: PMC3381047. 3.Henderson C, Cost-effectiveness of telecare for people with social care needs: the Whole Systems Demonstrator cluster randomised trial. Age Ageing. 2014 Nov;43(6):794-800. doi: 10.1093/ageing/afu067. Epub 2014 Jun 20. PubMed PMID: 24950690; PubMed Central PMCID: PMC4204660. ISO 9241-210:2010 Ergonomics of human-system interaction Part 210: Human-centred design for interactive systems. 32p. http://www.iso.org/iso/home/store/catalogue_tc/catalogue_detail.htm?csnumber=52075 5.Baskerville R, Pries-Heje J. Grounded action research: a method for understanding IT in practice. Accting Mgmt & Info Tech. 1999;9:1-23. 6.Sein M, Henfridsson O, Purao S, Rossi M, Lindgren R. Action design research. MIS Quaterly. 2011;35(No 1):37-56. 7.Bate P, Robert G. Experience-based design: from redesigning the system around the patient to co-designing services with the patient. Quality and Safety in Health Care. 2006;15(5):307-10. 8.Steen M, Manschot M, De Koning N. Benefits of co-design in service design projects. International Journal of Design 5 (2) 2011, 53-60. 2011.