Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling



Like dokumenter
REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SPISEFORSTYRRELSER

Når relasjonen blir viktigere enn behandlingen! -et pasientforløp

Mat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll

Velkommen til Utredningsseksjon for Unge. - en åpen spesialavdeling for unge voksne

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

Miljøterapi. Psykiatrisk sykepleier og barneansvarlig Heidi Rangul Kristiansen og psykiatrisk sykepleier og fagkoordinator Eva Sondresen

(BASERT PÅ ERFARINGER FRA EN SPESIALISERT DØGNPOST SI REINSVOLL/EFS, DPS GJØVIK)

Praktisk arbeid med samiske klienter/familier

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Læring - utvikling - mestring

Den 3. Nordiske Miljøterapikonferansen om spiseforstyrrelser april 2014 Hvem bestemmer hva?

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Ytelsesavtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Fagetisk refleksjon -

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Konsekvensutredning av Namdalpsykiatrien ved en eventuell nedleggelse av sengeposten ved DPS Kolvereid

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Mødre med spiseforstyrrelser

Nytt tilbud til ungdom med rusrelaterte problemer. Ungdomsklinikken

12 trinns behandling

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Behandling. Pårørende

Regional avdeling for spiseforstyrrelser i Helse Sør-Øst med et høyspesialisert klinisk tilbud for barn og voksen.

Møteplass for mestring

Intervensjoner: Prinsipper

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Avdeling unge voksne. Samhandlingsseminar 3. 0ktober 2012

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

..hindre eller begrense sannsynligheten for at...legges vekt påp. at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk barnet

Stavanger kommune Stavanger DPS. Læringsnettverk psykisk helse

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Kurs i Stressmestring

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Ytelsesavtale mellom Lukas Stiftelsen ved Skjelfoss psykiatriske senter og Helse Sør-Øst RHF

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Sammen for bedre livskvalitet

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Tilnærming til ungdom- erfaring fra ARA poliklinikk (Psykiatrisk ungdomsteam)

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Velkommen til Ungdomsklinikken

Verdier og mål for Barnehage

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, :23 PM. Innhold

Mot et hav av muligheter

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Rettleiing for korleis tilvisinga til Seksjon for spiseforstyrringar bør utformast

HVEM - HVA - HVORdan. Familieavdelingen

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

SAMBA (SAMmen om BArna)

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

hva du kan forvente av oss...

Miljøterapi for pasienter med og uten relasjonelle traumer. -Ulik tilnærming -

Utredning av voksne, barn og unge med CFS/ME ved OUS

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

10. Nasjonale LARkonferanse

Hvordan aktiv pasientdeltakelse påvirker relasjonen og behandlingen i en spesialseksjon for spiseforstyrrelser

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

Spiseforstyrrelser i BUP

SPOR konferansen -17 Psykisk helse og rus

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Utfordringer for allmennpraktikeren

Arbeid og helse 2 sider av samme sak? Innlegg OSS AU

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Status HNT HF med utg. pkt i HPH mandatet

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Utviklingsprosjekt: Organisering av Nevro- og ortopediklinikkens ansatte i Harstad

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen tiltaksplan

Psykisk Helse

Overlege, Jæren DPS, NKS

Bergfløtt Behandlingssenter

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer mai 2007

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Spiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018

Endringsoppgave: Pasientopplevelse ØNH

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

av brukerstyrte plasser

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

Sunnaas sykehus HF en vei videre - også for pasientens pårørende. Psykologspesialist Randi I. Holsen og Spesialsykepleier Merete Karsrud

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Transkript:

Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh

HELSE NORD-TRØNDELAG PSYKIATRISK KLINIKK Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser, RKSF.

RKSF, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger AVD. LEDER Seksjonsleder Seksjon Levanger 8 senger Poliklinikkbehandling Individual terapi Gruppeterapi Seksjonsleder Seksjon Stjørdal 8 senger Treningsleiligheter treningsleilighet

Hvor kommer pasientene fra

Pasientene forts Hovedsakelig 3 hovedgrupper: -anorexia nervosa -bulimia nervosa -atypisk anoreksi/atypisk bulimi -komorbide lidelser Inklusjonskriterier: -tidligere poliklinisk behandling og døgnbeh. uten oppnådd behandlingseffekt -somatiske komplikasjoner, stort funksjonsfall -behov for nytt behandlingsmiljø, behandlingstretthet hos pasient og behandlingsmiljø Alder: 16 30 år

RKSF - seksjon Levanger -frivillig, kontraktbasert, faseinndelt behandlingsmodell

RKSF - seksjon Levanger Selv- Selv- Selv- rapp Sam- rapp rapp tykke Henvisning Vurderings samtale/r Forvern Prøveuke Observ./utredn. Fase 1 Fase 2 Fase 3 Struktur,støtte trygghet, stabilisering Ulike grupper og ind. oppfølging. Utfordre dysf. tankemønstre, knytte spisef. til grunnl.følelser mentaliseringsperspektiv, fokus på kommunikasjon, samspill,utadrettet aktivitet, lengre perm, treningsleil. Evalu. Evalu. Evalu. Til allmenpsyk polikl., innl, ved annen sengepost avslag/tilbake til fastlege

RKSF - seksjon Levanger KONTRAKT UKEPLAN VEKTKURVER

Personale seksjon Levanger 1 seksjonsleder 1 fagkoordinator 1 gruppekoordinator 2 assistenter/miljøarbeidere 2 hjelpepleiere 14 psyk. sykepleiere 1 ½ fysioterapeut 2 overlegestillinger 2 psykologstillinger 1 psykologspesialist

Faglig profil Psykodynamisk forankring, med et kognitivt, relasjonelt og systemisk fokus sterkt tilstede. Miljøterapi - en bærende del av behandlingen. Fysisk aktivitet, psykoedukasjon og ulike tilpassede grupper i tillegg til individuelle samtaler inngår som en naturlig del av ukeprogrammet.

SENTRALE ELEMENTER når en forklaring er god nok faller intellektet til ro (Elster 1979) Hva er kjernen i behandling? -er det enighet mellom pasient og terapeut om mål og middel, det affektive båndet eller begge deler? C.Rogers Hevder at terapeuten kan fremme den terapeutiske alliansen ved å vise ubetinget aksept, være genuin og varm og på den måten bidra til at pasienten føler seg verdsatt og ivaretatt i behandlingssituasjonen.

Den terapeutiske alliansen er sentral i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser. Den terapeutiske alliansen omfatter trygghet, aksept og bekreftelse, men også samarbeid og enighet om innhold og mål i behandlingen. Ikke tilfeldig i hvilken kontekst behandlingen blir gitt. Kontekst, relasjonen mellom pasient og miljø og at man gjør noe aktivt skaper endring.

Ved å vende fokus både mot relasjonelle aspekter i miljøet og mot sosiale relasjoner utenfor i pasientens egne omgivelser mener vi danner et erfaringsgrunnlag som gir en terapeutisk effekt på pasientene og deres problemer. - forståelse av terapeutisk endring som en aktiv læringsprosess - at det daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk effekt på pasientene og deres problemer

Miljøterapi Grunnlaget for god miljøterapi synes å være det samme for de fleste avdelinger. Relasjonsarbeid og alliansebygging som oppnåes gjennom struktur og planlagt samspill Målet er å fremme pasientenes muligheter til læring, mestring og personlig ansvar. Drivkraften er å vise pasientene at de kan utvikle og erverve seg nye egenskaper, som å oppnå et bedre sosialt liv og praktisk funksjonsnivå

Forvern Hvem deltar - pasient, miljøkontakt og behandler Hva gjør vi - gjenomgang av prøveuke og kontrakt - status presens/kartlegging av motivasjon - omvisning i seksjonen Målsetting - fokus på pasientens målsetting og motivasjon for behandling Når - en til to uker før innleggelse - tilbakemelding til tverrfaglig team

Prøveuke Hvorfor prøveuke - pasient kan bli kjent med behandlingen, andre pasienter og personalet Hva gjør vi - informasjon om seksjonens rammer og strukturer (infoperm og samarbeidskontrakt) - somatisk status - selvrapporteringsskjema - motivasjonsarbeid, avklare motivasjon for endring Evaluering - pasient evaluer sammen med behandler og miljøkontakt - anbefaling om videre behandling

Samarbeidskontrakten Innhold - frivillighet og samarbeid - definere rammer og forventninger - hovedtrekkende i behandlingen - tiltak ved manglende samarbeid er tydelig definert Hensikt - definere krav og forventninger til både pasient, miljøkontakt og behandler

Terapeutisk tid Ukeplan - for pasientene - for personalet Behandlingslengde - Mandag i uke 5 - Faseoverganger - Utskrivningsdato

Det miljøterapeutiske territoriet Fysiske omgivelser - definerer hvor vi jobber med primæroppgaven

Kjøkken Hvilerom

Kroppserfarings gruppe Grupperom

Stue Oppholdsrom

Møterom Samtalerom/kontor Vaktrom

Holdninger og handlinger Informasjonsperm - Inneholder retningslinjer og regler for seksjonen, og informasjon om pasientrettigheter - Sentralt for at personalet skal klare å ha felles holdninger og handlinger i forhold til pasientene Husregler - Inneholder regler som gjelder for hele klinikken Husmøte - Allmøte hvor pasientene får informasjon, og har mulighet til å ta opp ønske om endringer i retningslinjer og regler

Tverrfaglig samarbeid Behandlingsmøte Evalueringsmøte Felles rapport mandag/torsdag Fagmøter Dokumentasjon

Pasientene Vår erfaring er at pasientene er med på å lage gode rammer for endring - pasientavtalen (måltidene) - overspising/oppkast - selvskading - permisjoner

Mye ble stengt inne. Jeg løste det ved å spise lite og trene hardt og mye, gjerne to, tre timer daglig. I tillegg jobbet jeg mye, forteller Bente. Personalet på Levanger så henne som hun var. De stilte krav. Starten var tøff. Bente synes det beste med behandlingen var personalet og organiseringen av behandlingen. De har utrolig mye kunnskap og de stiller krav. Jeg trengte grensesetting. FYSIOTERAPEUTEN 1/12

Suksess faktorer -stabilt miljøpersonale -tydelig behandlingsopplegg -kvinner og menn i miljøet -god forberedelse før innleggelse enighet om felles oppgaver og mål -behandlingskontrakt -samarbeid pasient-personale -pasienten blir trukket aktivt inn i enkelte bestemmelser. -god videre og etterutdanning -pårørendesamarbeid -tilgjengelighet til somatisk avdeling

Takk for oppmerksomheten!