Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene grunnlag for fagstolthet og økt selvtllt. Dokumentasjonen gr den enkelte større eerskap tl egen kunnskap, og godt grunnlag for vdere lærng et lvslangt perspektv. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 1
Fagenhet vderegående opplærng Innholdsfortegnelse 1.0 Utprøvng av gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen... 3 1.1 Formål og mål for utprøvngen... 3 2.0 Organserng av utprøvngen... 3 2.1 Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen... 4 2.2 Dokumentasjonssystem... 4 3.0 Omfang av utprøvngen... 5 3.1 Utvdelse av utprøvngen... 5 4.0 Erfarnger fra skolene bruk av gjennomgående dokumenterng på Vg1 og Vg2... 6 5.0 Erfarnger fra elevene på nytten av dokumentasjonen ved overgangen fra Vg2 tl Vg3 eller læreplass... 7 6.0 Erfarnger fra fagarbedere bedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumenterng.... 8 7.0 Erfarnger fra arbedsgvere lærebedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon... 9 8.0 Konklusjon... 10 9.0 Økonom... 11 Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 2
Fagenhet vderegående opplærng 1.0 Utprøvng av gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Oppland fylkeskommune vser tl mandat og retnngslnjer for utprøvngen, konkretsert dokument fra Kunnskapsdepartementet og datert 10.2. 2010. V vser vdere tl referat fra Utdannngsdrektoratet, datert 14.desember 2011 vedrørende prosessen ved sluttførngen av utprøvngen, og tl brev fra Utdannngsdrektoratet, datert 31. 12.2011 vedrørende sluttrapporterng. Denne rapporten tar utgangspunkt erfarngene fra deltakerne Oppland fylkeskommune. Erfarngene er satt nn den malen v har fått tlsendt for sluttrapporterngen. Alle stater er satt kursv. 1.1 Formål og mål for utprøvngen Formål med en gjennomgående dokumentasjonsordnng Ordnngen skal dekke arbedsgvers behov for dokumentasjon av hva eleven / lærlngen har deltatt av lærngsaktvteter. Ordnngen skal dekke elevens/lærlngens /fagarbederens behov for dokumentasjon av det vedkommende har deltatt av lærngsaktvteter. Mål for ut utprøvngen Utprøvngen skal bdra tl vurderngen av hvlket behov fagarbeder og arbedsgvere har for dokumentasjon av elevenes/lærlngens lærngsaktvteter utover det som fremkommer gjennom kompetansemål læreplan. Utprøvngen skal bdra tl erfarngsnnhentng med ulke modeller for en gjennomgående dokumentasjonsordnng, og om man kan velge ulke modeller for ulke fag. Utprøvngen skal være med på å g grunnlag for å ta stllng tl om dokumentasjonsordnngen skal nnføres som permanent ordnng og forskrftfestes. 2.0 Organserng av utprøvngen Fylkesopplærngssjefen Oppland fylkeskommune har over flere år arbedet strategsk for å nå nasjonale og fylkeskommunale målsetnnger vderegående opplærng. Fylkesopplærngssjefen har stt arbed vektlagt utvalgte fokusområder knyttet tl poltske resultatmål fylkesrådmannens regonale handlngsprogram (RHP). Vderegående skoler og bedrfter synlggjør sne tltak for å støtte opp om fokusområdene. Det skjer skolens egne handlngsplaner og nnenfor lærebedrftenes opplærngsansvar. Fylkeskommunen gjennomfører årlge rapporternger for lærebedrfter som er tråd med Opplærngslova 4-7, Internkontroll den enkelte lærebedrften. Poltsk resultatmål Høy kvaltet på vderegående opplærng Fagenhetens prorterte nnsatshovedaktvteter Ett av fem satsngsområder er: Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Målrettet samarbed mellom skole og arbedslv 3
Fagenhet vderegående opplærng (yrkesfaglg og studeforberedende) 2.1 Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Utvklngsarbedet er forankret Yrkesopplærngsnemnda gjennom orenterng og saksfremlegg, arbedsgver- og arbedstakerorgansasjonene, skolenes og bedrftenes ledelse, Fagenhet vderegående opplærng, fylkestlltsvalgte, og hos lærere som deltar Lærngs- og utvklngsteam og faglge nettverk. Arbedet er tllegg tl forankrngen Utdannngsdrektoratet og de faglge rådene som deltar utprøvngen. Sett lys av alt nasjonalt utvklngsarbed som fylkeskommunen har gjennomført fag- og yrkesopplærngen, var det helt sentralt at utprøvngen med gjenomgående dokumenterng omfattet begge opplærngsarenaene. Kunnskapsløftet legger opp tl et forplktende samarbed mellom skole og nærngslv på alle nvå opplærngen. Etter nnførngen av Kunnskapsløftet etterlyste bedrftene og bransjene Oppland mer dalog og nnsyn den opplærngen som skjer vderegående skoler. Lærngs- og utvklngsteam (LUT). LUT er et formelt samarbedsorgan mellom deltakere fra; skole, lærebedrfter, prøvenemnd, representant fra elev/lærlng og rådgver lærefaget ved Fagenhet vderegående opplærng. Utprøvngen med gjennomgående dokumenterng Oppland er forankret samarbedet Lærngs- og utvklngsteam ved den enkelte skole som deltar utprøvngen. Forutsgbarhet, lkeverdghet og trygghet er nøkkelbegreper som bdrar tl at ungdom oppnår kompetanse og kvaltet fagutøvelsen. Erfarngene med utprøvngen Oppland vser at gjennomgående dokumenterng er et godt tltak for å oppnå nødvendg nnskt, noe som etterlyses nasjonale styrngsdokumenter, og på begge opplærngsarenaene. 2.2 Dokumentasjonssystem Som det er redegjort for tdlgere rapporternger prøves det ut forskjellge modeller for gjennomgående dokumenterng Oppland jfr. mandat og retnngslnjer for utprøvngen. Vderegående skoler og lærebedrfter som har deltatt utvklngsarbedet har utvklet gjennomgående maler og elektronske modeller tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Fagets egenart og bedrftens produksjon, har vært utgangspunktet for malene og modellene for utprøvngen. Bedrftene og partene arbedslvet har vært svært gode samarbedspartnere utvklngen og bruk av dsse modellene utprøvngen. Malene og modellene er endret og justert takt med arbedet og tden utprøvngen. Endrngene har skjedd løpet av Vg1, men aller mest ved overgangen tl Vg2 og på Vg2. Dette har skjedde nnenfor alle de tre utdannngsprogrammene. Prosessen med elevens opplærng, og kke mnst samhandlngen mellom skole, bedrft og prøvenemnder, har vært vktg her. Det erfares som et vktg suksesskrtere at begge opplærngsarenaene har tatt ansvar for å tlrettelegge en modell som kunne brukes både skole og lærebedrft. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 4
Fagenhet vderegående opplærng Dette er et resultat av det målrettede og forplktende samarbedet fylkeskommunen har vektlagt som nødvendg for å øke rekrutterngen tl lokalt arbedslv. Bygg- og anleggsteknolog. Ved oppstart ble det brukt paprutgave av et dokumentasjonssystem, for så å gå over tl elektronske systemer. Elektro har hele tden brukt elektronkk logg. Teknkk- og ndustrell produksjon Her er det brukt Excel skolen, og bedrften konverteres data over bedrftens elektronske plattform. 3.0 Omfang av utprøvngen Oppland fylkeskommune deltar utprøvngen med tre utdannngsprogram: Bygg- og anleggsteknkk, elektro og teknkk og ndustrell produksjon, og med tre vderegående skoler. Vderegående skoler Utdannngsprogram Lærebedrft Lærefag Gjøvk vdg skole Bygg- og anleggsteknkk Opplærngskontoret/ BYGGOPP Tømrer Hedmark og Oppland Raufoss vdg skole Elektro Teknkk- og ndustrell produksjon Opplærngskontoret for ndustrfag på Raufoss Automasjon Industrmekanker Vargstad vdg skole Elektro Opplærngskontoret for Håndverk og Industrfag Gjøvk/Toten/Land Elektrker Telekommunkasjon Antall elever og lærlnger som har deltatt, vser tl eget vedlegg. Antall andreårslærlnger som har avvklet fagprøve fremkommer av forannevnte vedlegg 3.1 Utvdelse av utprøvngen Det er verd å merke seg at flere ønsket å være med og har fått lov tl det. Omfanget av elever har økt antall sden v startet. Dette gjelder elever nnen utdannngsprogrammet desgn og håndverk og nnenfor Klma-, energ - og mljøteknkk. Partenes engasjement har også stor grad bdratt tl at Oppland har utvdet utprøvngen nnenfor utdannngsprogrammet bygg- og anleggsteknkk tl å gjelde alle skolene som har utdannngsprogrammet. Ut fra våre postve erfarnger har fylkesopplærngssjefen Oppland også bestemt at utprøvngen utvdes tl også å gjelde skoleåret 2011 2012. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 5
Fagenhet vderegående opplærng Ved en vderegående skole som deltar utprøvngen har flere utdannngsprogram tatt bruk plattformen. Den samme postve utvklngen ses også lærebedrften. Lærlnger flere lærefag bruker nå plattformen. Det kan tolkes som om det er et reelt behov for et system og en systematkk for å holde overskten og følge opp elevene og lærlngene slk Læreplanverket for Kunnskapsløftet krever. August 2011 nngkk Oppland fylkeskommune et samarbed med bedrften INNIT AS på Hamar. De skal vdereutvkle et elektronsk dokumentasjonssystem som tl nå er brukt bedrft, tl også å gjelde elevenes opplærng skolen. 4.0 Erfarnger fra skolene bruk av gjennomgående dokumenterng på Vg1 og Vg2 Tlbakemeldngen er hentet fra avdelngsledere og lærere som har deltatt utprøvngen: Elevenes arbed Prosjekt tl fordypnng er lagt nn plattformen som de bruker tl dokumentasjon programfagene. Elevene er mer modne for å ta et større ansvar for dokumenterngen på Vg2 enn på Vg1. På Vg2 ser de nytteverden av arbedet, da dette skal overføres tl Vg3 - læretd. V lærer på skolen har fått spørsmål fra bedrfter om hva elevene kan før de kommer ut prakss PTF. Bedrften ønsket å tlpasse oppgavene tl det nvået elevene er på og det de kan. Slk blr det nå klart for oss hvlken nytteverd dokumenterngen har. Om det kke er lke åpenbart for alle våre elever, er det stor nytteverd for organserngen av vderegående opplærng både skolen og ute bedrft. Samme og gjennomgående dokumentasjonssystem fungerer som en kontrakt mellom skolen og lærebedrften. Med kontrakt menes: utvekslng av navn, adresser og telefon mellom skole og bedrft. Informasjon er lagt nn om elevens forskrng ved prakss bedrft. På Vg1 må elevene få hjelp og assstanse fra faglærer nnførngen, og å bruke den elektronske plattformen. De må også få nformasjon om at dokumentasjonssystemet er en naturlg del av opplærngen dette lærefaget. På Vg2 må det forventes at de bruker dokumentasjonen mer selvstendg. At elevene beholder stt brukernavn og passord gjennom hele opplærngsløpet er postvt. Det er en god måte for å lære elevene å reflektere over egen utvkng / lærng på. Elevene lærer på ulke måter, de trenger å oppleve mestrng og å få utfordrnger. De får de bla gjennom å ha ansvar for å skrve egen dokumentasjon. Elevene velger læreplanmål, dermed blr de kjent med egen læreplan på et langt tdlgere tdspunkt. Elevene på Vg2 forholder seg oftere tl kompetansemålene, og kke som tdlgere tl læreboka. Nå er læreboka lærngsstøttende. Systematkken bdrar tl at eleven klarer å holde orden opplærngen. Fra papr som ble borte og gjenglemt over alt, tl nå å ha en plass hvor alt er lagret. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 6
Fagenhet vderegående opplærng Systematkken som dokumenterngen gr, lærer elevene faget. Og de lærer om veen tl å bl en fagarbeder, ford en fagarbeder må forholde seg tl kravet om dokumentasjon. Elevene byggfag angr antall tmer de har jobbet med ulke læreplanmål. Dette har vært vktg for bedrftene. Elevene må lære på denne måten at deres arbed skal faktureres kunder og da må tmene stå forhold tl arbedsoppdraget. Elevene lærer å skrve målrettet logg drekte knyttet tl læreplanmål ulke fag. I loggens kommentarfelt kan elevene forklarer hva de har gjort prakss ved de ulke læreplanmålene. Dermed blr det enklere for lærer og elever å se progresjon opplærngen. Rapporter vser oss lærere hvlke læreplanmål som er gjennomgått og antall tmer eleven har jobbet med de ulke læreplanmålene. Rapporter fra den elektronske loggen blr en CV for elevene når de skal søke læreplass og jobb, og de kan vse fremtdge arbedsgvere kommentarer og blder. Lærer kan enklere følge med og se om undervsnngen har dekket alle læreplanmålene. Lærere kan raskere g tlbakemeldng tl eleven på arbedsoppdraget. Lærere og faglge ledere kan fange opp frafall tdlgere ved at de har kontroll over om eleven og lærlngen faktsk gjør det de skal. Elevene klarer bedre å se sammenhengen opplærngen fra Vg1 og tl Vg2 og over bedrft som lærlng. Systematkken bdrar tl at jeg som lærer ser at mn rolle og mtt arbed har påvrkng på sluttkompetansen tl eleven. Den har aldr vært så tydelg. 5.0 Erfarnger fra elevene på nytten av dokumentasjonen ved overgangen fra Vg2 tl Vg3 eller læreplass Jeg får raskere tlbakemeldnger fra læreren mn på denne måten. Både på det jeg har levert, men også på det jeg kke har gjort. Elevene opplever det er enklere å skrve praksslogg fra prakssopplærng bedrft, enn fra undervsnngen på skolen, stat avdelngsleder. V ble oppfordret tl å vse fram vår dokumenterng på ntervju. Jeg vste fram dokumentasjonen tl faglg leder og leder bedrften da jeg startet bedrften som lærlng. Ikke ved ntervjuet, ford jeg fkk læreplassen tdlg forbndelse med PTF. Systemet som er brukt har vært enkelte og oversktlg, men v elever trenger td på skolen tl å få lære hva v skal gjøre og v må purres på for å få dette gjort. Jeg har også brukt td kvelder hjemme tl dette. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 7
Fagenhet vderegående opplærng Tl å begynne med førte jeg dokumentasjonen en gang per uke. Da ble det så mye å huske på, derfor er det bedre å ta det etter hvert og å legge nn blder. Blder er huskelapper Ved å bruke elektronsk logg så bruker v læreplan. Før var læreplan noe som ble vst fram da v startet på skolen, og da var lærebok pensum. Nå arbeder v med måla og får et ansvar for å skrve logg ut fra det v gjør. Elev elektro og elev tømrerfaget. V kan legge nn blder som vser hva v gjør underves og sluttresultatet. Dette er bra v slpper å skrve så mye. Ved å bruke blder slpper v å skrve så mye som v ellers må gjøre for å forklare det v gjør. Skkerheten faget krever at v dokumenterer. At v har lært dette må v vse på fagprøven. Bedrften forlanger at v skal bruke deres dokumentasjonssystem. Når v har lært dette på skolen blr kke overangen tl læretden så stor. Tre opplærngskontor har gtt beskjed tl vderegående skoler at de prorterer nntak av elever som har brukt et gjennomgående dokumentasjonssystem på Vg1 og Vg2. Høsten 2011 mottok Oppland fylkeskommune lærekontrakter hvor det er et krav at lærlngen må følge bedrftens dokumentasjonssystem. Opplærngskontorene vl også legge dette som et krav nn lærlngens arbedsavtale med bedrften. 6.0 Erfarnger fra fagarbedere bedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumenterng. Det må bl et kompetansekrav lærefaget at elever og lærlnger bruker et og samme dokumentasjonssystem gjennom hele læreløpet. Den dokumenterngen som brukes må kke være for omfattende, den må være enkelt og lett å bruke. Fagarbedere som tok mot lærlngene etter Vg2 merket stor forskjell på de som har brukt elektronsk logg på skolen, og de som kke har gjort det. Elevene har fått større læreplanforståelse og de var vant tl å dokumentere opplærngen. Dette betyr at nnførng av elektronsk loggførng bedrften blr mndre ressurskrevende. For lærebedrften og speselt faglg leder gr dokumenterngen en god tlbakemeldng på hva elevens lærngsaktvteter og lærlngene har vært gjennom og hva som mangler. Elevene må gjennom opplærngen på Vg1 og Vg2 læres tl å forstå den nytteverden han/hun selv har ved å følge et dokumentasjonssystem. I de fleste læreplaner lgger det krav om at elevene skal kunne planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere egen opplærng. I henhold tl forskrft tl Opplærngslova 3-57 er det et kompetansekrav at lærlngen prøves dette ved fag-/svenneprøven, prøvenemnd Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 8
Fagenhet vderegående opplærng V (prøvenemnda) mener det vl være lettere for prøvenemndene å legge opp prøver når v har mer kunnskap om lærlngene. Som mangeårg medlem av prøvenemnda elektrkerfaget mener jeg at her får v et nytt og godt verktøy for alle parter som har ansvar fag- og yrkesopplærngen. Da lærlngen startet hos oss, og jeg fkk det faglge ansvaret var det fnt å kunne se hva han hadde gjort på skolen. Første gang jeg er bltt vst noe som eleven er ltt stolt av fra skoletda. 7.0 Erfarnger fra arbedsgvere lærebedrfter som har deltatt forsøket, på nytten av gjennomgående dokumentasjon Ordnngen vl dekke arbedsgvers behov for å få nnsyn hva eleven og lærlngen kan både fra skoletden, men også ved overgangen tl fast ansettelse. Alle vderegående skoler som har elektro må ta bruk dette elektronske systemet som er utvklet. Dette må fylkeskommunen ta tak for de skolene dette gjelder, stat lærebedrft elektro. Det er svært nyttg at eleven og lærlngen har brukt et og samme dokumentasjonssystem både skole og læretd det er da et freårg læreløp det er snakk om. Det er vktg at dokumenterngen dekker fagenes egenart og ulke krav læreplanene. Faget prosjekt tl fordypnng må også omfattes av samme dokumenterng. Prøvenemnda må også kunne få tlgang tl dokumentasjon på opplærngen før fagprøven settes gang. Dette må elevene og lærlngene vte fra dag en på skolen, stat lærebedrft. Medlemsbedrft et opplærngskontor skrver: Våre erfarnger som opplærngsbedrft er bare av postv art. V hadde en ltt treg start på noen av våre lærlnger, men dette skyldtes nok mest frykten for noe nytt. Men etter hver som alle skjønte at dette var noe som måtte gjøres og at det var en fantastsk måte å dokumentere opplærngen på, så har alt gått bra. Vår erfarng er at lærlngene blr mer bevsste på hva de skal lære og at de er mer engasjerte hverdagen. Alle lærlngene hos oss synes dette er et godt verktøy på alle måter både for å dokumentere hva de har lært og vært med på, og kke mnst hva som de har gjen å være med på. For oss som jobber med lærlnger så har v mye bedre overskt over hva den enkelte lærlng jobber med tl en hver td, da v når som helst kan gå nn på loggen å se på blder og hva de har skrevet og hvlke arbedsoppgaver de har hatt. V ser også nytten av dette som en slags CV der de kan samle alt av kursbevs osv. V har bare postve erfarnger med dette forsøket, og håper dette er kommet for å bl. Bevsste lærlnger bdrar tl utvklngen av gode lærebedrfter. Gjennomgående dokumenterng er noe bedrftene har etterspurt sden Reform 94 ble nnført. Derfor hadde v kke noe valg da v ble forespurt om å delta utprøvngen. V måtte bl med. Mye ressurser er nedlagt medlemsbedrftene, og etter hvert skolene, nnførngen av det elektronske dokumentasjonsverktøyet. Alle postve tlbakemeldnger tlser at dette er kommet for å bl, stat leder av et opplærngskontor. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 9
Fagenhet vderegående opplærng 8.0 Konklusjon Vser tl St.meld. nr 44 Utdannngslnja, sde 7. Regjerngen dokumenterer gjennom meldngen behovet for å gjennomføre flere forbedrnger I Kunnskapsløftet. Målet med endrngene er å legge bedre tl rette for en mer praktsk og vrkelghetsnær opplærng. For å nå dette målet må eleven dokumentere lærngsaktvtetene fra den opplærngsstuasjonen og de lærngsarenaene han/hun er på. Dette må gjørs for å vse sammenhengen opplærngen, og for å g de som har et overordnet ansvar mulghet tl å holde seg orentert om progresjon faglg utvklng. Fylkesopplærngssjefen Oppland har, etter nnspll fra lærere og bedrfter, satt nn sn årsplan at skolene og lærebedrftene som bruker plattformen vderefører dette arbedet, uavhengg av hva utfallet av forsknngen blr. Elevenes og lærlngenes bdrag har vært en forutsetnng for at v har så gode erfarngen Oppland. De fleste av elevene behersker det elektronske medet godt. Andreårslærlngene som har deltatt utprøvngen, og som har avlagt sn fagprøve, har alle bltt ansatt den bedrften de har vært lærlnger. Lærerne har vært pådrvere for å bevsstgjøre elevene om hvor vktg dokumentasjon er, og hatt ansvaret for å lære elevene å beskrve egen lærngsaktvtet. Partene arbedslvet, og opplærngskontor faga, har vært engasjert og bdratt aktvt planleggngen og gjennomførngen av utprøvngen. De faglge rådenes aktve engasjement, og den gode kontakt og samhandlng underves, har vært tl uvurderlg hjelp hele prosessen. Dette har også gtt de som har vært med utprøvngen bedre kjennskap tl, og dermed også økt kunnskap om roller og ansvar nnen fag- og yrkesopplærngen fra nasjonalt nvå og ned tl den enkelte skole og bedrft. Slk sett har det for mange vært en dokumentasjon på betydnngen av eget arbed. Bedrftene arbeder en hverdag hvor kravet tl dokumentasjon og sporbarhet er en selvfølge. De må etterleve forskjellge lovkrav forhold tl skkerhet, for eksempel helse-mljø-skkerhet (HMS) og Internkontroll (IK). Bedrftene må oppfylle krav tl kvaltet som stlles ulke standarder, og dekke behov for overskt over egen produksjon/aktvtet. En tlsvarende dokumentasjon av opplærngen har fra bedrftenes sde vært etterspurt lenge, og de bedrftene som har deltatt utprøvngen ønsker sterkt at en gjennomgående dokumentasjon nnføres det yrkesfaglge opplærngsløpet. Plattformen som brukes må være webbasert. Dette har også vært et suksesskrterum Oppland. Etter å ha fått passord og brukernavn har eleven klart det meste selv. En lærer uttalte: Jeg er overrasket, etter endt arbedsdag på byggeplassen har mne elever samme kveld skrevet sn praksslogg, stat lærer byggfag. Dokumentasjonen gr en bedre struktur på opplærngen, og dermed oppfølgngen og samhandlngen mellom elev og lærer - lærlng og faglg leder. Det er kke bare lærngsaktvtetene dokumentasjonen vser, den vser også mye om holdnng og respekt for faget, stat prøvenemnd mekanske fag. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 10
Fagenhet vderegående opplærng Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene grunnlag for fagstolthet, trygghet og økt selvtllt. Dokumentasjonen gr den enkelte større eerskap tl egen kunnskap, og godt grunnlag for vdere lærng et lvslangt perspektv. Metoden gr også godt grunnlag for samhandlng mellom den som skal undervse og den som skal lære. Metoden gr faglærer og de som er ansvarlg for lærlngens opplærng bedrft bedre mulghet tl å være gode rollemodeller. Det skjer gjennom den tette kontakten modellen krever ved at lærer/faglge ledere gr tlbakemeldng på elevens/ lærlngens dokumentasjon. Kjennskap gr vennskap og kunnskap. Som det ble nevnt nnlednngsvs rapporten har fylkesopplærngssjefen Oppland over mange år hatt fokus på samhandlng mellom våre to opplærngsarenaer. Dette ble forsterket gjennom Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og speselt faget prosjekt tl fordypnng. En vktg faktor for at v er der v er dag, er det lkeverdge forhold som aktørene fra de to opplærngsarenaene opplever arbedet LUT. Planleggng og gjennomførng av utvklngsarbed fag- og yrkesopplærngen må bygges på et fundament som er skapt over td. Vser tl mål for utprøvngen Kompetansemålene Læreplanverket for Kunnskapsløftet erfares som omfattende og lke konkrete. Dermed blr dokumentasjonen av lærngsaktvteter kjærkommen og dokumentasjonens nytteverd stor. Erfarngsnnhentngen med ulke modeller vser at fagets egenart må være tydelg og konkret. Det er på den måten elever bedre oppnår denttet for stt lærefag. Det må derfor tlrettelegges en nasjonal standard, slk at det er underordnet hvor eleven har gjennomført sn vderegående opplærng. Selv med Kunnskapsløftets ntensjon om lokale tlpasnnger er dette vktg for å vareta rettskkerheten for de som tar utdannng fag- og yrkesopplærng. Det er vdere vktg at sporbarheten varetas gjennom den plattformen som brukes. Norsk arbedslv er stor grad kunnskapsbasert og stller store krav tl omstllng og nnovasjon. Da må v aller først legge tl rette for at alle elever fullfører vderegående opplærng. I Utdannngslnja, sde 6 står det: For at norske bedrfter skal kunne hevde seg, må utdannngssystemet ha evne tl å svare på arbedslvets behov. Tlbakemeldnger tl denne sluttrapporten fra lærebedrfter som deltar utprøvng Oppland, vser at en gjennomgående dokumenterng svarer på arbedslvets behov og har vært ønsket sden nnførngen av Reform 94, jfr. punkt 7.0. 9.0 Økonom Se eget vedlegg Mdler som gjenstår regnskapet for 2011 er ført over på fond og skal brukes 2012 tl vdereførng av arbedet på skoler og lærebedrfter. Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 11
Fagenhet vderegående opplærng Oppland fylkeskommune budsjettåret 2011-2012 Inntekter: Inntekt: Prosjektstøtte 700 000 Fylkeskommunalt bdrag 130 000 Andre nntekter Sum nntekter: 830 000 Utgfter: Utgfter: Prosjektledelse (omfang og kostnader ved frkjøp/engasjement) 130 000 Utvklng av dataverktøy- byggfag 150 000 Kontorteknske utgfter (utskrft, utdelng av dokumentasjon, reseutgfter) 4 000 Opplærng av opplærngskontorer/bedrfter/nstruktører 20 000 Bdrag tl skoler ved nnførng av gjennomgående dokumentasjon 200 000 Bdrag tl bedrfter ved nnførng av gjennomgående dokumentasjon 150 000 Møteutgfter 20 000 Sum utgfter: 674 000 Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen 12