Verden er full av matematikk



Like dokumenter
Verden er full av matematikk

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Retningslinjer for opplæringen. Fagplanen i matematikk:

Hva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring

L06. Verden er full av matematikk. Intensjonene med den nye læreplanen. Mona Røsseland

Korleis skal eg rekne, lærar?

Foreldrene betyr all verden!

Foreldrene betyr all verden

Er det matematikk i spill og lek?

Språk og «matematikkundervisning»

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

GLITRE BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE BJØRNEBARNA

Skal vi leke matematikk i dag?

Halvårsplan matematikk 1.trinn haust 2018 Læreverk: Multi Lærar: Evy Hildre Hellebust

Matematisk samtale og undersøkelseslandskap i matematikk

Foreldrene betyr all verden

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Kompetanse i matematikk

Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI

FRA ELDST TIL YNGST MATEMATIKKPLAN FOR FØRSKOLEBARN OG ELEVER I FØRSTE KLASSE

Velkommen til presentasjon av Multi!

Den gode matematikkundervisning

Gje meg eit tresifra. Hvordan skal jeg regne, lærer? 1. Arbeide både praktisk og teoretisk. Retningslinjer for undervisningen

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Grunnleggende ferdigheter 34

Kreativt og skapende arbeid med form og tall «Ute hele dagen» Mars

Foreldrene betyr all verden

Begynneropplæring i matematikk Geometri og måling

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Matematikk i 1. klasse

0, 1, 2, 3,4, 5,6,7,8, Innhold. Tallenes historie. Posisjonssystemet. Posisjonssystemet - i historisk perspektiv.

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Progresjonsplan: 3.7 antall, rom og form (januar 2011)

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Læreplanene for Kunnskapsløftet

MATEMATIKK I BARNEHAGEN? Hvorfor? Hvordan? Av Vibeke Mostad

På vei til skolen. - et pedagogisk opplegg for våre Edderkopper ved Øverland Barnehage. E-POSTADRESSE TIL EDDERKOPPGRUPPA: edderkoppgruppa@gmail.

MATEMATIKK. September

Lærebok: Tusen millioner, Gjerdrum og Skovdal Barn lærer matematikk gjennom spill, lek, utforsking og aktiv samhandling. Språkets betydning er veldig

ÅRSPLAN Laudal skole

Den gode matematikkundervisning

Matematikk for de yngste barna i barnehagen

Gjett tre kort Mastermind Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn Utstyr En kortstokk

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Språk og kommunikasjon

Nye læreplaner, nye utfordringer!

Generelt for alle emner: Muntlig og skriftlig tilbakemelding og fremovermelding på arbeid i bøkene.

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

Hovedområde: Tall. Kompetansemål etter 2. trinn 1. trinn 2. trinn Forslag til metoder / materiell

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Årsplan i matematikk - 1. klasse

Gjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE

Overgangen barnehage skole i matematikk

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter

Dagsoversikt. Matematikkundervisningen har forandret seg. Hvordan bidra til at dine elever får større ferdigheter i matematikk?

Fra hverdagsspråk til fagspråk. Steinkjer, 1. desember 2014 Anne Hj. Nakken

Årsplan Matematikk Skoleåret 2015/2016

910 Pyramiden et arbeid med målestokk, areal og volum

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

All læring i barnehagealder må knyttes til lek og allsidighet. Viktig blir det også å gripe tak i barnas interesser og gi barna et matematisk språk.

Årsplan i matematikk 2. klasse

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

MATTEGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Forfatterne bak Multi!

Innledning. ved Elin Reikerås

Tall: Hovedområdet tall og algebra handler om å utvikle tallforståing og innsikt i hvordan tall og tallbehandling inngår i

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

Du betyr en forskjell!

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Årsplan i matematikk 2. klasse

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Årsplan i matematikk 2. klasse

få innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter.

PEDAGOGISK FOKUS LØVET MAI 2016 «LES EN GANG TIL»

Vurderingskriterier kjennetegn på måloppnåelse

Hvordan skal jeg regne, lærer?

Forfatterne bak Multi:

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

BALO GJENGEN FØRSKOLEKLUBBEN

ÅRSPLAN Laudal skole

FØRSKOLEPLAN FOR ROLLAG KOMMUNALE BARNEHAGE

Regionalt nettverk for barnehagar Aurland Solbjørg Urnes Johnson

Årsplan i matematikk 2. klasse

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 1. trinn 2015/2016

Praktisk oppgave i gymsalen.

Med mattebriller ute. 3. samling 20. april Kari Seljenes Indrøy 2009

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Nye læreplaner, nye utfordringer! Gi meg et tresifret. Oversikt. Intensjoner med den nye læreplanen. Hva er ulikt fra L97? 4.

DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK

Sortering G: Rød farge (1.1) Regnefortelling

Regn i hodet: Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette?

Transkript:

Verden er full av matematikk Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Leder i Lamis (Landslaget i matematikk i skolen) Lærebokforfatter; MULTI 19-Nov-06 Ny rammeplan for barnehagen; Antall, rom og form Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god stimulering. Fra dagliglivets erfaringer, lek og eksperimentering bygges det opp og videreutvikles begreper og legger grunnlag for et matematikkfagspråk. I denne brobyggingen mellom elevenes verden og språk over til fagspråket har den voksne en helt vesentlig rolle. Samtale og ettertanke blir derfor svært viktig. Hvorfor blir det slik tror dere? Hva om vi gjorde slik da? 19-Nov-06 2 Grunnlaget Hvilken matematisk kompetanse kan vi forvente at barn har før de begynner på skolen? 19-Nov-06 3 1

Grunnlaget: kjenne igjen tall og geometriske former i omgivelsene sine. bruke tall og telling i hverdagslige sammenhenger og blant annet stille spørsmål om antall tilknyttet dagligdagse aktiviteter og løse oppgaver med små tall (opp til 5) knyttet til praktiske situasjoner hvor mengder skal kombineres, fordeles eller sammenlignes. bruke ulike hjelpemidler for å angi antall opp til 10, som tegninger, tellestreker, fingre, klosser eller andre tellebrikker. telle til 20 muntlig. 19-Nov-06 4 Grunnlaget: sortere materiale etter ulike egenskaper, som farge, form, lengde, tyngde, størrelse med mer og beskrive hva som skiller de ulike kategoriene fra hverandre. sammenligne lengder på uformelle måter, som ved å legge de inntil hverandre. kjenne de mest vanlige geometriske formene, som trekant, firkant, sirkel ( runding ), kule og terning og påvise disse i sine omgivelser. bruke begreper til å beskrive plassering, som over, under, mellom, bak, foran osv. 19-Nov-06 5 Det viktigste for læring er det barnet vet fra før! 19-Nov-06 6 2

Verden er full av matematikk Matematikk blir utviklet gjennom en veksling mellom handling og tenking; gjennom matematisk aktivitet Alan Bishop nemner seks fundamentale matematikkaktivitetar: 19-Nov-06 7 Alan Bishops matematiske aktiviteter 1. Forklaring og argumentasjon 2. Lokalisering 3. Designe 4. Telling 5. Måling 6. Lek og spill 19-Nov-06 8 På barnas premisser Vi må ta utgangspunkt i barna og deres aktiviteter og behov. Vi må finne matematikken i deres lek. Vi synliggjør matematikken ved å gå inn i leken og snakke matematikk. Vi må starte i et språk av 1.orden og stegvis legge inn nye begreper som går fra 2. til 1. orden gjennom leken og samhandlingen. 19-Nov-06 9 3

Barnas lek I følge Vygotsky må ikke kunnskap tas ut av sin naturlige sammenheng og overføres isolert; Den kan bare skape motivasjon dersom den inngår som en del av en helhet som er meningsfull for barna. Han sier videre at det er ikke så interessant hva barnet mestrer alene den aktuelle utviklingssonen, men hva det kan mestre med litt hjelp den proximale utviklingssonen (Vygotskys soneteori) 19-Nov-06 10 Matematiske aktiviteter 1. Forklaring og argumentasjon Begrunnelse og forklaring, resonnement og logiske slutninger. - hvorfor blir det slik eller slik..? 19-Nov-06 11 Begrepsoppbygging Elevene må ha inne en del viktige grunnbegrep. Elevene må ha et meningsinnhold i ordene vi bruker i matematikken. 19-Nov-06 12 4

Viktige begrep Benevninger (f.eks farge, form, størrelse, utseende) Sammenligningsord: Størrelse ( stor, større, størst, liten, mindre, minst) Antall (mange, flere, flest - få, færre, færrest) Kvantitet (volum) (mye, mer, mest lite, mindre, minst) Masse (vekt) (tung, tyngre, tyngst lett, lettere, lettest) Lengde (lang, lengre, lengst kort, kortere, kortest) Høyde (høy, høyere, høyest lav, lavere, lavest) Bredde (bred, bredere, bredest smal, smalere, smalest) Tykkelse (tykk, tykkere, tykkest tynn, tynnere, tynnest) Alder (gammel, eldre, eldst ung, yngre, yngst) Pris (dyr, dyrere, dyrest billig, billigere, billigst) 19-Nov-06 13 Viktige begrep Form og mønster (rund, rettlinjet, buet, firkantet og andre geometriske figurer) Ord som brukes i forbindelse med sammenligning (alle, halvparten, halvparten så mye, dobbelt, dobbelt så mye, ingen, ingenting, knapt, nesten, noen, noenting, drøyt, omtrent, litt mer enn, litt mindre enn, resten, full, tom) Plass (Hvor?) (i, på, under, først, sist, føre, i midten, etter, midt på,nedenfor, bakom, innenfor, ovenfor, mellom, høyest oppe, lengst nede, nær, nærmest, til venstre, til høyre osv) Tid (Når?)(nå, i dag, i går, snart, da, i morgen, i forgårs, før, i overmorgen, i fjor, siden, alltid, stadig, om en stund, straks, aldri, sjelden, for en stund siden, ofte, i blant, lenge siden, oftest, innimellom, hver dag) 19-Nov-06 14 Bruk gjerne litteratur 19-Nov-06 15 5

Resonnere og bruke logisk tenkning Matte er gøy - BINGO 19-Nov-06 16 Gjeteren David og alle sauene 19-Nov-06 17 Matematiske aktiviteter 2. Lokalisering Finne frem, orientere seg i rommet, lokalisering og plassering: Over, under, mellom, framfor, til venstre, til høgre 19-Nov-06 18 6

Matematiske aktiviteter 3. Designe Former og figurer, mønster og symmetri, arkitektur og kunst 19-Nov-06 19 Matematiske aktiviteter 4. Telling Telling, antallsord, tellesystem, tallsystem og regning 19-Nov-06 20 Trekk ved barns utvikling av tallbegrep Hva er et godt tallbegrep? Mengdebegrep; forstå at fem er like mye som fem enheter. Tallrekka; tallenes plassering i forhold til hverandre. Ordinaltallsbegrep og kardinaltallbegrep, sett i sammenheng. Generalisering; kunne overføre kunnskapene om tallstørrelser fra en kontekst til en annen. 19-Nov-06 21 7

Trekk ved barns utvikling av tallbegrep Barn motiveres av lyttende, observerende og positivt interesserte voksne. Barn trenger stillaser, og de trenger å være i den proximale sonen. 19-Nov-06 22 Telling og statistikk 19-Nov-06 23 Hvor mange stavelser i navnet? 19-Nov-06 24 8

Mengdelære og tallsymboler Elevene må få prøve å løse oppgaver på mange ulike måter. 19-Nov-06 25 Konkret nivå Elevene må få sin første opplæring på et konkret nivå Telleobjekt Måleband Vekt Geometriske figurer 19-Nov-06 26 Hvor mange passasjerer? En dag står det to passasjerer på hver holdeplass. hvor mange folk vil det være ombord i bussen etter 3 stopp? Etter 5 stopp då? 19-Nov-06 27 9

Matematiske aktiviteter 5.Måling Sortere materiale etter ulike lengde, tyngde, størrelse. Sammenligne lengder på uformelle måter, som ved å legge de inntil hverandre. Sammenligninger, måleenheter og målesystem, lengde, areal, volum, tid, vekt og penger. 19-Nov-06 28 Hvor lang er foten min? 19-Nov-06 29 Måling og begrepstrening Sorter fra korteste til lengste (på rekke) Sorter fra lettest til tyngst (på rekke) Sorter i fire grupper: etter størrelse (areal) Sorter i fire grupper etter stoff (fra mjukt til hardt) Sorter etter valgfritt kriterie 19-Nov-06 30 10

Matematiske aktiviteter 6. Lek og spill Rollelek, regne- eller tegnefortellinger, strategispill, terningspill. 19-Nov-06 31 Skal vi spille krig? 19-Nov-06 32 Nisse eller tyv? 19-Nov-06 33 11

Fange kritteren 19-Nov-06 34 Klovnespill 19-Nov-06 35 Spill: Sparegris Spill sammen to og to. Hver spiller tegner en stor sparegris på et ark. I sparegrisen legges 43 kr, se myntene over illustrasjonen. Kast to terninger ett tur. Spilleren som kaster skal få så mange kroner som antall øyne på de to terningene til sammen fra den andre. Spill et bestemt antall minutter. Den med mest penger vinner. En spiller vinner også hvis den andre går tom. 19-Nov-06 36 5 5 1 1 1 1 1 1 1 1 1 12

Du har 10 kr. OOOOO OOOOO Hva kan du kjøpe? 4 kr OOOO 2 kr OO 19-Nov-06 37 www.matematikksenteret.no 19-Nov-06 38 http.ncm.gu.se/ncm 19-Nov-06 39 13